Har så lyst på hund igjen, men..

[Anonym bruker]

Mannen vil ikke. Både jeg og ungene, som nå er 7, 12 og 14 år har lyst på hund igjen. Vi hadde en hund, men han døde for 4 år siden, 13 år gammel. Så vi vet jo hvordan det er å ha hund. Men han sier bare nei. Er så frustrerende, akkurat som at det er bare han som skal bestemme alle store ting, uansett hva det er. Jeg kjenner jeg savner det å ha en hund.

Noen som har fått overtalt den andre parten? 

Anonymkode: 323de...4c8

[Anonym bruker]

Hvilke argumenter har han mot hund? Om han ønsker at hans nei til hund skal tas på alvor, må han stille med noen argumenter for hvorfor. Da har du mulighet til å komme med evt motargumenter. Som f eks at han kan slippe å gå morgentur før jobb, om det er det som er årsaken. Du er vant med hund og vet hva det innebærer, da syns jeg det er litt tullete at kun en i familien skal kunne bestemme dette. Noe annet hadde vært om det var allergi med i bildet, eller at det var han som ble sittende med ansvar for lufting f eks, da dere hadde hund sist.

Anonymkode: df5fd...c9e

[Anonym bruker]

Det er vel ikke det at han alene skal bestemme, men at alle har sitt å si i en familie. Å skaffe hund som påvirker alle områder av livet deres har man lov til å si nei til. Det er jo ikke sånn at han ikke blir involvert og påvirket av det. Hvordan du skal overtale han, kommer an på argumentene hans. Kanskje du må respektere dem. 

Anonymkode: 209f4...5b0

[Anonym bruker]

Takk for svar dere. Jeg kan selvsagt ikke tvinge han, og det er ikke planen heller. Han luftet hunden om morran sist fordi han kun har seg selv å tenke på mens jeg gjorde klar 3 unger og leverte de, han begynner en time før meg på jobb, men det er ikke grunnen til at han ikke vil nå. Han sier vi har nok med 3 unger og han vil ha frihet uten hund. Jeg skjønner og respekterer det, men jeg og ungene ønsker dette veldig og da er det så synd at det er 1 som bestemmer det. Vi kommer alle til å ta ansvar. 

Hi

Anonymkode: 323de...4c8

[Anonym bruker]

Da må du prøve å legge opp en plan.

Hvem skal passe hunden om dere skal på ferie?

Hvordan blir det om dere bestemmer dere for å dra til byen og spise pizza rett etter jobb, om dere gjør slike ting nå må jo det sluttes med om ikke barna er villige til å gå tur med hunden rett etter skolen så den er ferdig luftet når dere er ferdig på jobb.

Hva når ungene flytter hjemmefra, eldste er 14 år så om 4-5 år flytter han/hun gjerne og en hund lever fort i 12-15 år så det vil etterhvert bli mer og mer ansvar på de gjenværende.

Kan dere ta spontane helgeturer på fjellet nå, og kan en hund evt være med på det?

Turer på stranden, sykkelturer, hva dere nå enn gjør nå som mannen føler dere mister om dere får ansvaret for en hund.

Du må ha en plan for den friheten han mener dere mister.

Vi har fire barn, og hund. Det var en lang periode hvor barna krevde mye av oss som vi valgte å ikke ha hund. Den gamle døde og vi skaffet ikke ny før for 2 år siden. Da var barna 11, 13, 17 og 19 år, de kunne hjelpe til, men egentlig er det mest min hund og mitt ansvar, som jeg kunne ta nå som ungene var blitt såpass store.

Jeg angrer ikke, og selv om mannen var litt kjølig har han blitt veldig glad i hunden  Det er gjerne han som lufter lørdag og søndag morgen, for nå sover ungene så lenge og han er morgenfugl så han elsker å gå en times tid i skogen før ungene står opp.

Det er en kabal, og om mannen føler dere har mer enn nok med ungene og ikke vil miste den lille friheten dere har nå som de vokser til så er det vanskelig. Da må han slippe å ta det ansvaret, dere må ha en plan for hvordan alt skal gjennomføres uten at han trenger anstrenge seg egentlig, for han ønsker det ikke.

Du vet at selv om ungene ønsker en hund så er de ganske flyktige, de blir med venner hjem etter skolen, de er på overnatting osv og det blir bare mer og mer ettersom de vokser til. De vil ikke la venner, idrett og ting som skjer vike fordi de skal hjem og lufte hunden, og da blir det ditt ansvar, mer og mer jo mer ungene vokser til.

Anonymkode: e650d...780

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Da må du prøve å legge opp en plan.

Hvem skal passe hunden om dere skal på ferie?

Hvordan blir det om dere bestemmer dere for å dra til byen og spise pizza rett etter jobb, om dere gjør slike ting nå må jo det sluttes med om ikke barna er villige til å gå tur med hunden rett etter skolen så den er ferdig luftet når dere er ferdig på jobb.

Hva når ungene flytter hjemmefra, eldste er 14 år så om 4-5 år flytter han/hun gjerne og en hund lever fort i 12-15 år så det vil etterhvert bli mer og mer ansvar på de gjenværende.

Kan dere ta spontane helgeturer på fjellet nå, og kan en hund evt være med på det?

Turer på stranden, sykkelturer, hva dere nå enn gjør nå som mannen føler dere mister om dere får ansvaret for en hund.

Du må ha en plan for den friheten han mener dere mister.

Vi har fire barn, og hund. Det var en lang periode hvor barna krevde mye av oss som vi valgte å ikke ha hund. Den gamle døde og vi skaffet ikke ny før for 2 år siden. Da var barna 11, 13, 17 og 19 år, de kunne hjelpe til, men egentlig er det mest min hund og mitt ansvar, som jeg kunne ta nå som ungene var blitt såpass store.

Jeg angrer ikke, og selv om mannen var litt kjølig har han blitt veldig glad i hunden  Det er gjerne han som lufter lørdag og søndag morgen, for nå sover ungene så lenge og han er morgenfugl så han elsker å gå en times tid i skogen før ungene står opp.

Det er en kabal, og om mannen føler dere har mer enn nok med ungene og ikke vil miste den lille friheten dere har nå som de vokser til så er det vanskelig. Da må han slippe å ta det ansvaret, dere må ha en plan for hvordan alt skal gjennomføres uten at han trenger anstrenge seg egentlig, for han ønsker det ikke.

Du vet at selv om ungene ønsker en hund så er de ganske flyktige, de blir med venner hjem etter skolen, de er på overnatting osv og det blir bare mer og mer ettersom de vokser til. De vil ikke la venner, idrett og ting som skjer vike fordi de skal hjem og lufte hunden, og da blir det ditt ansvar, mer og mer jo mer ungene vokser til.

Anonymkode: e650d...780

Takk for svar. Alt dette er vi klar over siden vi har hatt hund i 12 år. Pass har vi hvis det trengs, foreldrene mine som mer enn gjerne vil passe.

Vi har hytte på fjellet og da hadde hunden selvsagt vært med, ser en etter en Beagle som vi har hatt før og mannen er jeger, så han kan bruke den på jakt. Alt dette hadde vi med den forrige hunden med på og uten problemer. Ja, ungene vil vokse til, derfor og fint å ha en liten kamerat til meg🙂 og ja, de sier nå at de kan lufte hunden etter skolen, men vet jo at det kan endre seg fort. Men dette er jeg fullt klar over. Kjenner jeg savner den kosen og tryggheten ved en hund, ja det er mye arbeid mange år frem i tid, men kos og. Vi får uansett se, jeg kan jo ikke tvinge han.

Hi

Anonymkode: 323de...4c8

[ma(G)ma med to små :)]

Dere må selvfølgelig snakke om det, og du kan «kreve» at han lytter til deg og dine ønsker, og at han forklarer hva som gjør at han ikke ønsker hund, slik at dere kan prøve å se om det er mulig å finne en løsning på de problemene.

Men dersom det ikke lar seg gjøre å «løse» de utfordringene mannen din ser mørkt på, på en måte som han kan slå seg til ro med, så må han faktisk ha lov til å si nei.

Det å ha en hund påvirker hele familien, og det er ikke noe som kan påtvinges andre.

 

Vi har samme utfordring i vår familie, bare at her er det jeg som ikke vil ha hund.

Jeg ønsker ikke å bo i et hus med alt griset en hund fører med seg (for jo, det er mye gris, selv om hundeelskere ikke alltid ser det).

Jeg ønsker ikke å bruke tusenvis av kroner i året på hund, når det er mye annet vi kan bruke de pengene på.

Jeg ønsker ikke å ha enda et «kaos-element» i hverdagen, for med to jobber og aktive barn er det allerede nok dager i året som ikke har mange nok timer til alt som må gjøres.

Og mannen kan gjerne si at han skal ta alt merarbeidet med hunden, men vi vet alle at det aldri egentlig blir sånn.

For når mannen må gå tur med hunden før jobb om morgenen, vil det si at jeg står alene med å gjøre klar ungene. 
Når mannen må lufte hunden etter jobb, vil det føre til at han ikke rekker å kjøre en av ungene på trening, så jeg må gjøre det. 
Når vi skal på ferie og hunden må plasseres på kennel eller hos noen som kan passe ham, må dette organiseres. Og mens mannen ordner med det, faller mer av ansvaret for alt annet som skal ordnes på meg.

Så ja, jeg forstår mannen din godt. Og hvis ikke du med hånden på hjertet kan garantere at den tiden du må bruke på hunden KUN går utover din «egentid», og ikke tid du ellers ville ha brukt på felles oppgaver, så kan du ikke si at du tar all jobben.

[Anonym bruker]

Vel, det finnes ting i familien som man absolutt bør bytte på å bestemme, ingen  skal bestemme alt. Men så finnes det noen ting som ingen kan få lov til å bestemme, man må rett og slett være enige, og er man ikke enig, blir det ikke noe av. En av de tingene er å anskaffe en hund. Der må det være full enighet og ingen må føle seg presset til å si ja. En hund er ikke noe man kan skaffe seg og så finne ut at man ikke vil ha likevel, og det er ikke som en sova som bare må støvsuges av og til. Hunden må ha stell og omsorg og den vil kreve sitt av alle i familien. 

Barna bør forresten ikke få noen form for medbestemmelse når det gjelder å få hund i hus. 

Anonymkode: e35ba...028

[Anonym bruker]

Takk for svar dere. Er fullt klar over alt dere skriver, og igjen, jeg kan ikke tvinge han. Ville aldri kjøpt en hund når han ikke vil. Man må bli enig. Syns bare det er trist at jeg ikke får kjøpt en hund igjen fordi han ikke vil. Er noe jeg virkelig ønsker. Nei, barna er ikke med å bestemmer dette, de spør om vi kan kjøpe og har veldig lyst på, men det blir ikke bestemt pga 4 mot 1 akkurat. Jeg får bare drømme videre, men kjenner at det er litt trist.

Hi

Anonymkode: 323de...4c8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Takk for svar dere. Er fullt klar over alt dere skriver, og igjen, jeg kan ikke tvinge han. Ville aldri kjøpt en hund når han ikke vil. Man må bli enig. Syns bare det er trist at jeg ikke får kjøpt en hund igjen fordi han ikke vil. Er noe jeg virkelig ønsker. Nei, barna er ikke med å bestemmer dette, de spør om vi kan kjøpe og har veldig lyst på, men det blir ikke bestemt pga 4 mot 1 akkurat. Jeg får bare drømme videre, men kjenner at det er litt trist.

Hi

Anonymkode: 323de...4c8

Du får gjøre som jeg gjorde da jeg var tenåring og ikke fikk hund av moren min. Jeg jobbet hos en oppdretter, og fikk låne med meg en valp hjem. Dagen etter var hverdag og jeg måtte på skolen. Moren min jobbet ikke den uken, og ble så glad i hunden på den dagen, at vi beholdt den. Lån en valp! 

Anonymkode: 209f4...5b0