Dere som skriker "oppdragelse!" hele tiden...

[Anonym bruker]

Før jeg skriver videre må jeg presisere at jeg har intet mindre enn fire tenåringer selv akkurat nå, så jeg vet godt hva det innebærer å ha en tenåring i hus.

Altså, jeg skriver dette fordi jeg blir oppgitt og frustrert over hvordan noen svarer i tråder som handler om større barn og tenåringer som ikke er helt eksemplariske. "Ta bort internett og mobil!", "oppdra ungen og send henne på rommet!", "si fra at sånn oppførsel tåler vi ikke og gi husarrest!". Denne typen kommentarer, rett og slett. 

Ungdommer skal selvsagt ha grenser. De skal selvsagt få beskjed om hva som er ok oppførsel og ikke, og innimellom må de til og med få konsekvenser/straff hvis de gjør noe veldig galt. Jeg tror ikke noen er uenige i dette, men, og det er et gigantisk MEN her, man må ikke la det bli sånn at det blir en maktkamp der foreldrene skal vinne bare for å vise at de er sjefen og bestemmer. Ungdommer er full i hormoner, relativt selvsentrerte pga. dette og de er langt i fra ferdig utviklet mentalt. De trenger faktisk ganske mye veiledning, og de trenger å bli sett og lyttet til.

Jeg ser nemlig også den andre siden. Som lærer i VGS gjennom over 15 år, har jeg hatt svært mange samtaler med ungdommer. Under utviklingssamtaler spør jeg dem også alltid om hvordan de har det, og hvordan de har det hjemme. Og her kommer de store forskjellene fram, for det merkes hvem som har foreldre som er opptatt av å bestemme og bare "oppdra", og hvem som faktisk har foreldre som ser dem. De fleste er heldigvis i siste gruppen. De forteller om mamma/pappa som de er trygge på, som lytter og hjelper og støtter. Dessverre har jeg også sittet med mange ungdommer som forteller at de ikke egentlig snakker med foreldrene sine.

For å ta et eksempel for noen år siden der en jente var blitt frosset ut av en jentegruppe i 9. og 10. klasse, og nå kom i klasse med noen av dem og spurte meg pent om å få slippe gruppearbeid med disse. Jeg spurte hva foreldrene sa til dette, da trakk hun bare på skuldrene og sa at de ikke brydde seg. Etter litt videre samtale kom det fram at de faktisk ikke visste noe om dette. Da jeg lurte på hvorfor ikke, sa hun "de kjefter bare uansett hva jeg gjør, så det er ikke vits i". Jeg gravde litt videre, og hun innrømmet at hun var mye lei seg og frustrert og kanskje smelte litt med dørene "og sånn" hjemme, så det var kanskje derfor de kjeftet. Så der satt jeg altså med en ulykkelig 16-åring som var blitt mobbet i over 2 år, viste frustrasjonen sin hjemme, men kun ble møtt med kjeft og "oppdragelse" og aldri et skikkelig spørsmål om hvordan hun hadde det.

Dette eksempelet er på ingen måte unikt eller spesielt, dessverre, men jeg håper at det kan gi et bilde av at tenåringer som oppfører seg "ufordraglig" hjemme kanskje oppfører seg slik fordi de ikke har andre verktøy enda for hvordan de skal uttrykke det vonde inni seg. At man først og fremst bør møte en sur og trassig ungdom med interesse, vennlighet og spørsmål framfor kjeft, restriksjoner og inndragning av goder. I det minste begynne der først. Man kan så klart oppdra ungdommer til bedre reaksjoner, men man kan ikke kjefte og oppdra dem ut av vanskelige følelser og hormoner. Der må det dialog og tålmodighet til. 

Anonymkode: 771af...bc6

[Anonym bruker]

Det er vel kanskje fordi at de fleste gangene er "Ta bort internett og mobil!", "oppdra ungen og send henne på rommet!", "si fra at sånn oppførsel tåler vi ikke og gi husarrest det riktige å gjøre. 

Anonymkode: 3aa8c...edd

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig i det du skriver, og har reagert på måten noen svarer på og hva de råder andre til. Jeg antar at det er usikre foreldre som ikke helt vet hvordan de skal takle ting, som har harde virkemidler. De er så livredde for å miste kontrollen, og så glemmer de helt at barna har en psyke også. Er man trygg i rollen som forelder, så er man mye romsligere og tydelig på en helt annen måte. Den tydeligheten går på omsorg og derav konsekvenser. Ikke konsekvenser på grunn av "dårlig oppførsel" Disse foreldrene er tydelige på at å kommunisere er viktig, og at de er tilstede for barna. 

Anonymkode: 0bb79...4a5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Det er vel kanskje fordi at de fleste gangene er "Ta bort internett og mobil!", "oppdra ungen og send henne på rommet!", "si fra at sånn oppførsel tåler vi ikke og gi husarrest det riktige å gjøre. 

Anonymkode: 3aa8c...edd

De må forstå konsekvenser. Hvis internett og telefon ikke har noe med forseelsen å gjøre, så vil det være straff, ikke konsekvens, å ta det bort. De må gjøre opp for seg på en måte som har sammenheng med det gale de har gjort. Jeg har en tenåring som med vilje ødela lillesøsters leke. Jeg fant ut hva leken kostet på nett og ga beskjed om at storesøster må selge en av sine ting og erstatte leken. Det er konsekvens. Hvis jeg hadde tatt vekk internett i en dag, ville hun bare ha blitt forbanna og lært ingenting. 

Anonymkode: eb631...979

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Det er vel kanskje fordi at de fleste gangene er "Ta bort internett og mobil!", "oppdra ungen og send henne på rommet!", "si fra at sånn oppførsel tåler vi ikke og gi husarrest det riktige å gjøre. 

Anonymkode: 3aa8c...edd

Jeg er fundamentalt uenig med deg. Av og til kan det kanskje være det riktige, men ikke de fleste gangene. Jeg har veldig stor tro på en samtale først, jeg da.

HI

Anonymkode: 771af...bc6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

De må forstå konsekvenser. Hvis internett og telefon ikke har noe med forseelsen å gjøre, så vil det være straff, ikke konsekvens, å ta det bort. De må gjøre opp for seg på en måte som har sammenheng med det gale de har gjort. Jeg har en tenåring som med vilje ødela lillesøsters leke. Jeg fant ut hva leken kostet på nett og ga beskjed om at storesøster må selge en av sine ting og erstatte leken. Det er konsekvens. Hvis jeg hadde tatt vekk internett i en dag, ville hun bare ha blitt forbanna og lært ingenting. 

Anonymkode: eb631...979

Ikke lært noen ting er vel å ta i? Da er tenåringen usedvanlig dum. 
Jeg er uansett enig med deg hi. Kjenn barnet ditt og vær der. Samtidig er jeg en som ikke aksepterer at tenåringen ødelegger stemningen for alle. Helt greit å ha en dårlig dag men å forsure stemningen for alle og møte opp til middag for å lage kvalm er ikke greit. Jeg har et godt forhold til mine barn. Jeg er ikke feilfri og kan bli forbanna. Ungene vet at det er lov å ha dårlig dag, de vet også at de da kan si de vil være i fred og så får de det. 
Det er nok ikke så enkelt som du skisserer her. Den tråden som utløste dette så har hi akseptert at tenåringen kommer til middag for å lage bråk. Da må man faktisk ta affære. Middagstid er en tid uten krangel og uvennskap. Den som ikke respekterer det må forlate bordet. Jeg har aldri trengt å sende bort mine men hadde ikke nølt et sekund med å gjøre det. Mine kan spørre om de kan få spise på rommet innimellom, og det får de. 

Anonymkode: f4fc3...25b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Ikke lært noen ting er vel å ta i? Da er tenåringen usedvanlig dum. 
Jeg er uansett enig med deg hi. Kjenn barnet ditt og vær der. Samtidig er jeg en som ikke aksepterer at tenåringen ødelegger stemningen for alle. Helt greit å ha en dårlig dag men å forsure stemningen for alle og møte opp til middag for å lage kvalm er ikke greit. Jeg har et godt forhold til mine barn. Jeg er ikke feilfri og kan bli forbanna. Ungene vet at det er lov å ha dårlig dag, de vet også at de da kan si de vil være i fred og så får de det. 
Det er nok ikke så enkelt som du skisserer her. Den tråden som utløste dette så har hi akseptert at tenåringen kommer til middag for å lage bråk. Da må man faktisk ta affære. Middagstid er en tid uten krangel og uvennskap. Den som ikke respekterer det må forlate bordet. Jeg har aldri trengt å sende bort mine men hadde ikke nølt et sekund med å gjøre det. Mine kan spørre om de kan få spise på rommet innimellom, og det får de. 

Anonymkode: f4fc3...25b

Joda, jeg skjønner at det er sammensatt og noen ganger bare er en dårlig dag. Og det var heller ikke bare denne tråden jeg tenkte på, men utløste nok skrivetrangen min akkurat i dag. Det er en del av de som svarte på tråden og liknende tråder jeg blir oppgitt over. Og selv dårlige dager og uker har ofte en bakgrunn, selv om den kan framstå som triviell for oss voksne. Om en setter seg sur til bords, ville jeg nok tatt meg en samtale med ungdommen etterpå og innledet med noe sånt som "jeg ser at du ikke har det helt godt i dag, har det skjedd noe?". Det er jo som regel noe, og spesielt hvis det er en negativ atferd over tid.

HI

Anonymkode: 771af...bc6

[Anonym bruker]

Min erfaring er at de uten barn er definitiv flinkest i barneoppdragelse. Og det er ingen tvil om at de med små barn har størst kunnskap i oppdragelse av tenåringer 🤷‍♀️

Anonymkode: 5cde8...64b

[amandine]

Jeg må innrømme at jeg tenker litt som hun over her, de som brøler høyest om oppdragelse av tenåringer er kanskje de med små barn. Og bare for å ha sagt det, siden det ble nevnt oppe i tråden her, husarrest mener jeg bestemt burde ha blitt igjen i 1950-årene. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Min erfaring er at de uten barn er definitiv flinkest i barneoppdragelse. Og det er ingen tvil om at de med små barn har størst kunnskap i oppdragelse av tenåringer 🤷‍♀️

Anonymkode: 5cde8...64b

 

amandine skrev (Akkurat nå):

Jeg må innrømme at jeg tenker litt som hun over her, de som brøler høyest om oppdragelse av tenåringer er kanskje de med små barn. Og bare for å ha sagt det, siden det ble nevnt oppe i tråden her, husarrest mener jeg bestemt burde ha blitt igjen i 1950-årene. 

Ja, det er godt mulig det er de som ikke selv har tenåringer som svarer sånn. Dessverre har jeg sett litt i yrket mitt at slike tanker nok ikke er helt uvanlig også for tenåringsforeldre. 

HI

Anonymkode: 771af...bc6

[Anonym bruker]

Jeg tenker at de barna som tør å gjøre litt opprør er de som er trygge på foreldrene sine. De trenger ikke fortelles alt som skal gjøres eller hvordan de skal gjøre det. De hører ikke på det uansett. Selv om de sier de forstår. De forstår det forresten når de er i 20-årene. De som mener alt av opprør fra barn er mangel på oppdragelse, har ikke forstått noe som helst

Anonymkode: a059d...344

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Min erfaring er at de uten barn er definitiv flinkest i barneoppdragelse. Og det er ingen tvil om at de med små barn har størst kunnskap i oppdragelse av tenåringer 🤷‍♀️

Anonymkode: 5cde8...64b

Ha ha, enig i dette. I teorien er allting greit. I praksis derimot - du « straffer» ikke 19 åringen din med å bytte passord på wifi liksom. Han har nok av 4G å ta av 😉 - samt at det er mer fruktbart å snakke seg gjennom problemet å la ungdommen få argumentere for sitt syn. Kanskje har de noe vettugt å komme med som forklarer adferden til og med!

Anonymkode: aa01c...2d5

[Anonym bruker]

Å forstå og å ha dialog er ikke i motsats til å også oppdra.

Anonymkode: eccf8...ef2

[Anonym bruker]

Når jeg leser her, er det ikke rart det finnes så mange ufordragelige unger.

Anonymkode: 3aa8c...edd