Hvor mye «tvinger» dere barna til å gå på fritidsaktiviteter?

[Anonym bruker]

Har to gutter på 7 og 9 som elsker å være hjemme å leke. Det er selvfølgelig kos at de er så selvgående, og jeg trenger skjeldent få dem i gang med noe da de finner på ting selv. Men jeg er redd for at det blir mye stillesitting. Særlig på den eldste, som leker med lego, leser bøker og også har kamerater som liker å sitte mye stille. Jeg har prøvd å få dem med på noen fritidsaktiviteter (fotball, turn, sykling) for jeg vil så gjerne at de skal få bevegelsesglede, men de vil ofte ikke gå på treninger, så jeg må motivere veldig mye for å få de med. Hvor mye motiverer dere for å få barna på trening? Er det noen som sier at barna må, eller er det helt opp til barna selv? 

Anonymkode: 533a3...80e

[mamma til adhd gutt<3]

Her er regelen at hvis du er påmeldt så stiller du med mindre du ikke er syk . Du er også med hele sesongen . De har aldri fått være hjemme fra aktivitet kun fordi de ville være hjemme. 

[Anonym bruker]

Vi har samme "problemet" med minste på 8 år. Han vil absolutt ingenting! Han må være med på en aktivitet har vi sagt. Han er en veldig forsiktig fyr, og han hadde valgt bort det meste her i livet om vi ikke dytter litt på. Jeg er alltid i tvil om hvor mye dytting og aktiviteter som er optimalt, men er redd han går glipp av både sosial læring, aktivitet og nye venner om han kun sitter hjemme.

Med eldste har vi motsatt "problem"; hun vil være med på alt! Så det blir veldig aldri rett.

Anonymkode: f9876...fff

[Anonym bruker]

Her må de. Men de har selv fått velge hva de vil da. Blitt en del prøveordninger gjennom årene. En har vært innom kor, dans, teater, basket og ballett før valget endre på Røde Kors. En annen var innom turn og håndball før valget endte på håndball og den siste har elsket fotball fra dag en. Eldste drev med noe fra hun var 4, mellomste fra hun var 7 og minste fra han var 5. 

Anonymkode: 9c37d...112

[Anonym bruker]

Jeg tvinger ikke, og det har ikke vært nødvendig heller da de liker fritidsaktivitetene sine og gjerne går. En sjelden gang har de ikke hatt lyst/ork og hoppet over 1 gang og det tenker jeg må være greit, det er lov å være sliten eller ikke helt i form en gang i blant for barn også. 

Om barn i det hele tatt må gå på fritidsaktiviteter er opp til hver og en tenker jeg. Barn er forskjellige og foreldre er forskjellige. Noen barn har god fantasi, mange venner og gode uteområder og klarer seg helt fint uten organisert aktivitet på fritiden, mens andre kjeder seg og blir inaktive uten. Hvis de har foreldre som er aktive, deler noen interesser og er flinke til å ta med barna på tur eller andre aktiviteter så er det ikke nødvendigvis sikkert at de har behov for å gå på faste fritidsaktiviter. Hovedsaken er at barna får dekket behovet for lek, bevegelse og sosialt samvær tenker jeg. 

Anonymkode: 5a518...0be

[Anonym bruker]

Eneste jeg forlanger er aktivitet.

De har selv ønsket å gå på organiserte idretter ihvertfall frem til ungdomsskolen, og jeg sier også at melder de seg på en lagidrett så stiller de. Man svikter ikke laget fordi man ikke gidder å trene.

Jeg har fire barn, og eldste sluttet med organisert idrett etter 7.klasse, nest eldste etter 10.klasse, nr tre går nå i 9.klasse og trener organisert 4 timer i uka og yngste er 12 år og trener organisert bare 1 time i uka.

Jeg forventer da at de tar ansvar for egen kropp og helse og forstår at de må være i aktivitet fordi det er sunt og bra for oss. Det har aldri vært noe problem, de sykler, de går tur med hunden, de hopper på trampolina, de aker, de leker med ball osv osv. 

De to eldste trener nå på helsestudio og trening, lek og aktivitet har alltid vært en del av hverdagen for de alle fire.

Jeg tenker at du må sette noen krav til aktivitet, de kan gå en tur om ikke annet, men de kan ikke bare sitte. Menneskekroppen er laget for aktivitet, og vi må være i aktivitet hver dag for å holde oss sterke, sunne og friske. Det forstår de fra de går i barnehagen altså. Trenger overhodet ikke være streng, drive med tvang og lage et usunt kroppshysteri for det. 

Bare lære de fra de er små at vi må ta vare på kroppen vår for å være sterk og frisk, riktig "bensin" (altså sunn mat) og aktivitet. Latsabbdager og usunn mat er helt greit det, men ikke hele tiden.

Anonymkode: 581a2...b9e

[Anonym bruker]

Tvinger ikke barna til å være med på noe organisert. De er hjemmefra og sammen med andre sju timer hver dag, så de siste timene disponerer de fritt etter middag og lekser. Dagene er forskjellig, men i løpet av ettermiddagen er det stort sett spilling av instrument/synging, holde på med dyr, trening, gaming, lego, tegning eller utelek. De har selvfølgelig besøk av og til også. Alle ungene (fra 5 til 25) spiller og synger, så vi har et rom med mange strenginstrumenter, keyboard, forsterkere, mikrofon og trommer. Vi har treningsutstyr de disponerer fritt, og vi bor på gård med skogen som nærmeste nabo, så fysisk aktivitet er ikke noe vi må mase om. 

Anonymkode: c7751...440

[Anonym bruker]

Takk for svar dere. Den yngste er jeg som sagt ikke så redd for, han løper ut og inn hos venner i gaten, og hopper på trampoline og er en gutt som liker å bevege seg. Mens den eldste sitter gjerne å perler, tegner, leker med lego, løser matteoppgaver, spiller kort eller brettspill, osv. Han er en skjønn gutt altså, men han må røre litt på seg også ☺️

Anonymkode: 533a3...80e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Eneste jeg forlanger er aktivitet.

De har selv ønsket å gå på organiserte idretter ihvertfall frem til ungdomsskolen, og jeg sier også at melder de seg på en lagidrett så stiller de. Man svikter ikke laget fordi man ikke gidder å trene.

Jeg har fire barn, og eldste sluttet med organisert idrett etter 7.klasse, nest eldste etter 10.klasse, nr tre går nå i 9.klasse og trener organisert 4 timer i uka og yngste er 12 år og trener organisert bare 1 time i uka.

Jeg forventer da at de tar ansvar for egen kropp og helse og forstår at de må være i aktivitet fordi det er sunt og bra for oss. Det har aldri vært noe problem, de sykler, de går tur med hunden, de hopper på trampolina, de aker, de leker med ball osv osv. 

De to eldste trener nå på helsestudio og trening, lek og aktivitet har alltid vært en del av hverdagen for de alle fire.

Jeg tenker at du må sette noen krav til aktivitet, de kan gå en tur om ikke annet, men de kan ikke bare sitte. Menneskekroppen er laget for aktivitet, og vi må være i aktivitet hver dag for å holde oss sterke, sunne og friske. Det forstår de fra de går i barnehagen altså. Trenger overhodet ikke være streng, drive med tvang og lage et usunt kroppshysteri for det. 

Bare lære de fra de er små at vi må ta vare på kroppen vår for å være sterk og frisk, riktig "bensin" (altså sunn mat) og aktivitet. Latsabbdager og usunn mat er helt greit det, men ikke hele tiden.

Anonymkode: 581a2...b9e

Du vet at noen barn er av natur mer tenkere enn fysiske. Å være lat kan like godt være et tegn på høy intelligens som kun tiltaksløshet. Noen barn ser faktisk ikke noe poeng i å hoppe på trampoline og støy, og ikke er det så givende for individualister å løpe etter en ball for å sparke den til hverandre heller. Sport kan være alt for mye støy og voldsomheter for mange. Barn er nok aktive nok veldig ofte da de sikkert går til og fra skolen og har flere friminutt. Det er fint hvis de er litt mer aktive enn det, men alt du ramser opp ble jeg nesten sliten av å bare lese om. Jeg var slik som barn også. Det var turer i skogen og ved vannet og bøker som var min verden. Sport er noe forferdelig kjas! 

Anonymkode: a2a53...a5d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Har to gutter på 7 og 9 som elsker å være hjemme å leke. Det er selvfølgelig kos at de er så selvgående, og jeg trenger skjeldent få dem i gang med noe da de finner på ting selv. Men jeg er redd for at det blir mye stillesitting. Særlig på den eldste, som leker med lego, leser bøker og også har kamerater som liker å sitte mye stille. Jeg har prøvd å få dem med på noen fritidsaktiviteter (fotball, turn, sykling) for jeg vil så gjerne at de skal få bevegelsesglede, men de vil ofte ikke gå på treninger, så jeg må motivere veldig mye for å få de med. Hvor mye motiverer dere for å få barna på trening? Er det noen som sier at barna må, eller er det helt opp til barna selv? 

Anonymkode: 533a3...80e

La barn få være som de er. Det du kan gjøre er å prøve og få de interessert i natur sånn at de kommer seg litt ut.

Anonymkode: a2a53...a5d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Takk for svar dere. Den yngste er jeg som sagt ikke så redd for, han løper ut og inn hos venner i gaten, og hopper på trampoline og er en gutt som liker å bevege seg. Mens den eldste sitter gjerne å perler, tegner, leker med lego, løser matteoppgaver, spiller kort eller brettspill, osv. Han er en skjønn gutt altså, men han må røre litt på seg også ☺️

Anonymkode: 533a3...80e

Men kanskje han er mye aktiv på skolen? På vår skole har de uteskole på mandag, gym på tirsdag, svømming på onsdag, fysisk aktivitet på torsdag, i tillegg til 40 minutters friminutt fyllt av utelek hver dag.

Anonymkode: c7751...440

[Anonym bruker]

Vi har egentlig aldri måtte tvinge dem med på noe for de har selv ønsket å drive med idrett alle tre. Fotball var valget for to av dem og de startet alle tre i første klasse...de på fotball fordi "alle andre" gikk der. Vi merket fort at de som ikke deltok på fotballen falt litt utenfor sosialt for det var fotball etter skolen og i helger osv. Ene sluttet da han begynte på videregående og yngste er med enda på høyt nivå. Hun får være hjemme fra trening om hun er sliten eller har mye lekser dersom hun spør om det, men de har 5 treninger i uken så det er ikke krise å stå over en trening. Eldste er på landslag i sin idrett men hun har flyttet hjemmefra grunnet studier så henne følger vi ikke med. Jeg hadde oppfordret til noe organisert da de lærer helt andre ting der enn å sitte hjemme med lego og alle barn har godt av bevegelse utenom den ene timen gym i uka.

Anonymkode: 67477...101

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Du vet at noen barn er av natur mer tenkere enn fysiske. Å være lat kan like godt være et tegn på høy intelligens som kun tiltaksløshet. Noen barn ser faktisk ikke noe poeng i å hoppe på trampoline og støy, og ikke er det så givende for individualister å løpe etter en ball for å sparke den til hverandre heller. Sport kan være alt for mye støy og voldsomheter for mange. Barn er nok aktive nok veldig ofte da de sikkert går til og fra skolen og har flere friminutt. Det er fint hvis de er litt mer aktive enn det, men alt du ramser opp ble jeg nesten sliten av å bare lese om. Jeg var slik som barn også. Det var turer i skogen og ved vannet og bøker som var min verden. Sport er noe forferdelig kjas! 

Anonymkode: a2a53...a5d

Men alle kropper er skapt for å være i bevegelse. Den blir syk om vi ikke gjør det...

Anonymkode: 3ab23...b55

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Takk for svar dere. Den yngste er jeg som sagt ikke så redd for, han løper ut og inn hos venner i gaten, og hopper på trampoline og er en gutt som liker å bevege seg. Mens den eldste sitter gjerne å perler, tegner, leker med lego, løser matteoppgaver, spiller kort eller brettspill, osv. Han er en skjønn gutt altså, men han må røre litt på seg også ☺️

Anonymkode: 533a3...80e

Hva med speider? Det er både aktivt og rolig samtidig. 

Anonymkode: 9c37d...112

[Anonym bruker]

Vi har ikke tvunget dem når de har vært så små, men vi har oppfordret til å være med og prøve forskjellige ting.

Nå tvinger vi tenåringen til å trene to ganger per uke, ellers hadde han ikke beveget seg i det hele tatt. Vi sier at om han skal game så mye som han gjør, så må han faktisk trene litt også. 

Anonymkode: be85c...819

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Du vet at noen barn er av natur mer tenkere enn fysiske. Å være lat kan like godt være et tegn på høy intelligens som kun tiltaksløshet. Noen barn ser faktisk ikke noe poeng i å hoppe på trampoline og støy, og ikke er det så givende for individualister å løpe etter en ball for å sparke den til hverandre heller. Sport kan være alt for mye støy og voldsomheter for mange. Barn er nok aktive nok veldig ofte da de sikkert går til og fra skolen og har flere friminutt. Det er fint hvis de er litt mer aktive enn det, men alt du ramser opp ble jeg nesten sliten av å bare lese om. Jeg var slik som barn også. Det var turer i skogen og ved vannet og bøker som var min verden. Sport er noe forferdelig kjas! 

Anonymkode: a2a53...a5d

Takk! Jeg var akkurat et slikt barn. Organisert lagidrett ligger ikke for alle. Dersom man er i bevegelse på andre måter, som å gå/sykle til skolen, gå tur i naturen, danse alene til musikk, hoppe på trampoline, synes jeg det kan holde.  

Anonymkode: 17549...615

[Anonym bruker]

Min er som din eldste, han er 8 år. Er en introvert type som får nok sosialisering på skolen. Går på klatring én gang i uka. Har også vært i speider'n ett år (da var jeg leder) og prøvd teater, turn og kor. Typiske lagidretter er ikke noe for han og han liker absolutt ikke noe med ball. Også er han sosial i gaming. 

Han er en gutt som elsker fysikk, kjemi, matematikk, koding, konstruksjon, formingsaktiviteter og naturfag. Digger også kulturelle ting som teater, museum, historie. Så han holder på med masse annet enn idrett. 

Vi er ute i helgene og i svømmehallen én gang i uka. I tillegg er han hos pappaen sin annenhver helg og de er mye ute i båt, fiske o.l. 

Anonymkode: 42837...7ac

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Du vet at noen barn er av natur mer tenkere enn fysiske. Å være lat kan like godt være et tegn på høy intelligens som kun tiltaksløshet. Noen barn ser faktisk ikke noe poeng i å hoppe på trampoline og støy, og ikke er det så givende for individualister å løpe etter en ball for å sparke den til hverandre heller. Sport kan være alt for mye støy og voldsomheter for mange. Barn er nok aktive nok veldig ofte da de sikkert går til og fra skolen og har flere friminutt. Det er fint hvis de er litt mer aktive enn det, men alt du ramser opp ble jeg nesten sliten av å bare lese om. Jeg var slik som barn også. Det var turer i skogen og ved vannet og bøker som var min verden. Sport er noe forferdelig kjas! 

Anonymkode: a2a53...a5d

Ja, jeg vet det, og som sagt går ene datteren min på noe organisert 1 time i uka.

Det er helt greit, jeg pusher og tvinger ingen til å være med på idrett. Men som sagt mener jeg at alle kropper trenger frisk luft og aktivitet, så det barnet går ofte tur med hunden. Rusler alene (hun vil ikke ha selskap) enten med musikk på øret eller bare for å høre fuglekvitter og tenke.

Det er helt greit, hun trenger ikke drive med ballidrett fordi jeg sier det altså

Helt greit at hun av person er mye roligere enn sine søsken, elsker å perle, tegne og drive med sånne puslerier. Det er fint det, men hun må bevege seg littegranne, og det gjør hun, på måter hun synes er greit.

Når jeg hører om barn som bare sitter foran skjerm, dag ut og dag inn, får mer og er poser under øynene og blir bleke i huden. Gardinene trekt for så ikke sollyset skal skinne på skjermen osv. Da tenker jeg at de ødelegger kroppen sin.

Så man må ha luft, bevegelse osv, men man å ikke gå på fotball

 

Anonymkode: 581a2...b9e

[Anonym bruker]

Husker selv da ungene var små, at jeg stresset litt med å få dem med på aktiviteter. De prøvde ut forskjellige, men det var kun den ene som fant sin gren hun drev på med i noen år.  Den andre gjorde ikke det. Det stod liksom aldri på meg eller faren heller. Vi oppmuntret og la veldig til rette for dem. Likevel ble det aldri helt treff. Vi ga oss med å mase, og slo oss til ro med at det nok ville gå fint med dem likevel. 

Nå som de er voksne har det jo gått bra med dem 🙂 Og jeg tenker at man ikke må kave så veldig med å få barna med på all verdens. Unger er forskjellige, og de har forskjellige behov for aktiviteter. Noen er introverte, andre veldig utadvendte. Jeg tror man lager stressede og overstimulerte barn ved å kjøre på med alt mulig. Og man må også tenke etter om man virkelig ønsker et racerløp med kjøring til x-antall treninger i uken, samt booke hver helg til kamper. Det kan bli drepen for enhver familie. 

Anonymkode: 5ba12...6ce

[Anonym bruker]

On 2/2/2022 at 11:37 AM, Anonym bruker said:

Har to gutter på 7 og 9 som elsker å være hjemme å leke. Det er selvfølgelig kos at de er så selvgående, og jeg trenger skjeldent få dem i gang med noe da de finner på ting selv. Men jeg er redd for at det blir mye stillesitting. Særlig på den eldste, som leker med lego, leser bøker og også har kamerater som liker å sitte mye stille. Jeg har prøvd å få dem med på noen fritidsaktiviteter (fotball, turn, sykling) for jeg vil så gjerne at de skal få bevegelsesglede, men de vil ofte ikke gå på treninger, så jeg må motivere veldig mye for å få de med. Hvor mye motiverer dere for å få barna på trening? Er det noen som sier at barna må, eller er det helt opp til barna selv? 

Anonymkode: 533a3...80e

min er 9 og trener 2 ganger i uka, han vil ikke noen ganger,men han må, og han koser seg alltid ❤️

Anonymkode: 2beea...bf1

[Anonym bruker]

Kommer litt ann på. Har han besøk som han veldig sjeldent har,så kunne han lett å få droppet fritidsaktivitet den dagen. Men en dag i uken går han på svømming å det får han ikke slippe unna. Han er veldig redd i vann,er 10 år og kan ikke svømme. Så svømmetreningen går foran alt. Han ville nok ikke la vær å gå uansett ettersom jeg bestikker han for hver gang han er på svømmekurset.

Anonymkode: fdf87...ae0

[ma(G)ma med to små :)]

Vi bedriver mild tvang😅

Vi gir dem ikke valget selv, men sier at de skal trene minst to ganger i uken, og at fram til vi ser at de er strukturerte nok til at egentrening er aktuelt/realistisk, må de være med på noe organisert.

Begge to har klagd litt innimellom, og noen perioder har vært ganske kjipe, men stort sett er de fornøyde.

Dersom de hadde mistrivdes over lang tid, hadde de selvfølgelig fått lov til å slutte, men det sier vi ikke så de hører det😉

 

Jeg tenker at i det samfunnet vi nå lever i, hvor vi tilbringer mye tid på skjerm og kjører bil nesten uansett hvor vi skal, så er trening helt nødvendig for å opprettholde en god helse.

Og jeg tror ikke det er så mye verre å bli «tvunget» til å trene enn det er å bli «tvunget» til å pusse tenner, gjøre lekser, rydde rommet og andre ting vi tenker at det er helt stuereint å «tvinge» barn til.

 

Jeg har i tunge perioder vært usikker på om vi har gjort det riktige med å ikke la ungene slutte på trening, men vips så har den tunge tiden gått over, og treningsgleden er tilbake, og jeg er glad for at valgte å «stå han av».

Så langt har vi ett barn som har blitt veldig glad i trening, og ett barn som synes det er greit nok. Men begge trener 3-6 ganger i uka, og er i god fysisk form, og det er jeg ikke i tvil om at skyldes at vi ikke har latt de slutte de gangene de egentlig kunne ha tenkt seg det♥️