Anonym bruker Skrevet 1. februar 2022 #1 Skrevet 1. februar 2022 Da var jeg 23 år. Jeg elsker han fremdeles og drømmer om han. Jeg våkner stresset etter at jeg har drømt om han.. vi var ung, bodde ikke sammen, var bare kjærester. Har ikke barn. Hvor normalt er egentlig dette? Har aldri vært så forelsket verken før eller etter... ofte tenker jeg på at han har kysset andre og da merker jeg hvor uvell jeg blir. Anonymkode: 88ce0...c36
TinaK 1990 Skrevet 1. februar 2022 #2 Skrevet 1. februar 2022 Du bærer på en sorg og det er naturlig! Du var forelsket og fikk aldri svar på hvordan dere kunne utfylle hverandre og skape et Liv sammen. Tenker det er helt naturlig at dette er en sorg eller et savn du må lære deg å leve med❤️
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2022 #3 Skrevet 1. februar 2022 Om han døde brått og uventet så kan det være det var et traume for deg som du ikke helt har greid å bearbeide? I så fall kan du kanskje få hjelp av å prate meg en fagperson. Selv prøver jeg å tenke at det å ha elsket er en gave i seg selv. Selv om det ikke varte, så var det en gave å få oppleve et så nært forhold til en annen person. Så jeg forsøker å ta med alt positivt videre, det hjelper meg. Anonymkode: 2aff2...7e1
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2022 #4 Skrevet 1. februar 2022 Anonym bruker skrev (14 minutter siden): Om han døde brått og uventet så kan det være det var et traume for deg som du ikke helt har greid å bearbeide? I så fall kan du kanskje få hjelp av å prate meg en fagperson. Selv prøver jeg å tenke at det å ha elsket er en gave i seg selv. Selv om det ikke varte, så var det en gave å få oppleve et så nært forhold til en annen person. Så jeg forsøker å ta med alt positivt videre, det hjelper meg. Anonymkode: 2aff2...7e1 Nei, føler ikke at det er traume.. bare at han føltes uoppnåelig og helt nydelig. En evig kamp for å holde på han. Og jeg drømmer om han enda. Han var så fantastisk sexy og tiltrekkende. Helt unik. Men jeg hadde virkelig elsket han uansett om han måtte bli multi handikapet eller hva som helst Anonymkode: 88ce0...c36
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2022 #5 Skrevet 1. februar 2022 Anonym bruker skrev (56 minutter siden): Nei, føler ikke at det er traume.. bare at han føltes uoppnåelig og helt nydelig. En evig kamp for å holde på han. Og jeg drømmer om han enda. Han var så fantastisk sexy og tiltrekkende. Helt unik. Men jeg hadde virkelig elsket han uansett om han måtte bli multi handikapet eller hva som helst Anonymkode: 88ce0...c36 Da virker det som om du tviholder på drømmen om ham. Gjør du det? I så fall lever du jo ikke ditt eget liv. Snu om på situasjonen - hva hvis det var han som levde videre... hadde du ønsket at han skulle leve sitt liv fullt og helt, eller at han skulle drømme bort livet sitt om tanker om hvordan du hadde vært og hvordan ting kunne vært om du hadde fortsatt å leve? Jeg tenker at det å elske også betyr å gi slipp når det er nødvendig. Det kan være tøft, men det er gjerne nødvendig hvis man selv skal kunne få det godt. Anonymkode: 2aff2...7e1
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2022 #6 Skrevet 1. februar 2022 Anonym bruker skrev (1 time siden): Nei, føler ikke at det er traume.. bare at han føltes uoppnåelig og helt nydelig. En evig kamp for å holde på han. Og jeg drømmer om han enda. Han var så fantastisk sexy og tiltrekkende. Helt unik. Men jeg hadde virkelig elsket han uansett om han måtte bli multi handikapet eller hva som helst Anonymkode: 88ce0...c36 Du har mistet din store kjærlighet (og kanskje du dyrket ham litt mer enn det som sunt var) og det har satt spor. Jeg vet ikke om det er så utrolig vanlig, men sorg følger ikke en regelbok. Jeg har gjort og tenkt mange sprø ting etter at mannen min døde, jeg også. Jeg gikk rundt og snakket høyt til ham. Noen ganger følte jeg at jeg kunne "se" ham. Det har dabbet av etter hvert, men innimellom er det tilbake likevel. Jeg mistet ham for 5 år siden. Anonymkode: 9f41c...bc0
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2022 #7 Skrevet 2. februar 2022 Anonym bruker skrev (6 timer siden): Du har mistet din store kjærlighet (og kanskje du dyrket ham litt mer enn det som sunt var) og det har satt spor. Jeg vet ikke om det er så utrolig vanlig, men sorg følger ikke en regelbok. Jeg har gjort og tenkt mange sprø ting etter at mannen min døde, jeg også. Jeg gikk rundt og snakket høyt til ham. Noen ganger følte jeg at jeg kunne "se" ham. Det har dabbet av etter hvert, men innimellom er det tilbake likevel. Jeg mistet ham for 5 år siden. Anonymkode: 9f41c...bc0 Så trist å høre ❤ Klem til deg Anonymkode: 88ce0...c36
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå