Deres tanker rundt død?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg mistet det nyfødte barnet mitt for 3.5 år siden. Det fikk meg til å se hvor skjørt livet er. Tenkte sjelden på døden før det.

Anonymkode: 0fdaa...7f5

❤️

Anonymkode: 4e8d4...fb1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Jeg mistet det nyfødte barnet mitt for 3.5 år siden. Det fikk meg til å se hvor skjørt livet er. Tenkte sjelden på døden før det.

Anonymkode: 0fdaa...7f5

❤️

Anonymkode: d9434...719

[Anonym bruker]

Min mamma, hun ble 45 år gammel. 
Mitt søskenbarn som tok sitt eget liv bare såvidt over 30. En god venninne, døde brått i sykdom 25 år.

Har vært i mange triste begravelser, også unge mennesker etter selvmord, drap og sykdom - men er takknemlig for at jeg aldri har måttet gå i noen barnebegravelse. 

Anonymkode: cd024...7df

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Min mamma, hun ble 45 år gammel. 
Mitt søskenbarn som tok sitt eget liv bare såvidt over 30. En god venninne, døde brått i sykdom 25 år.

Har vært i mange triste begravelser, også unge mennesker etter selvmord, drap og sykdom - men er takknemlig for at jeg aldri har måttet gå i noen barnebegravelse. 

Anonymkode: cd024...7df

❤️

Anonymkode: d9434...719

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd mye død og brå død rundt meg. Unge menneskers død. Uventet død i nærmeste familie. 

Min mann døde brått for 4 år siden. Jeg tenker på døden hver dag, men jeg gjør det med et positivt fortegn. Alle disse unge døde har gjort meg glad for livet og takknemlig for hver dag. Jeg er lykkelig fordi jeg vet jeg skal dø - der er nemlig ingen alternativer. Jeg kan jo ikke være sur, da kaster jeg jo bort den bittelille, korte tida jeg har her på kloden! Og siden jeg ikke tror på et liv etter døden, blir det enda mer presserende å nyte dagen i dag!

Anonymkode: 56ce7...ae8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Mine foreldre døde da jeg var 21 og 23. Har en bestefar igjen, men han nærmer seg 100 år. (Bokstavelig talt) 

Faren til sønnen min er død, og svogeren min er død.

Jeg er nest eldst på mamma sin side, og jeg er 38 år gammel.

Desverre blir man mer og mer tykkhudet ift død. Sorgen som kommer er lettere å håndtere, og jeg knuses ikke i en million biter (som jeg gjorde før) Det er trist at dødsfall og organisering er noe man blir litt drillet i, men sånn blir det jo.

Heldigvis har jeg mange andre rundt meg, både mann, barn, svigerfamilie og venner.

Jeg frykter ikke selve døden, men vil IKKE dø. Jeg orker ikke tanken på at barna mine skal gå igjennom den sorgen det er å bære når man mister en forelder. 

 

Anonymkode: 166c2...b9f

Har du kontakt med han bestefaren på snart 100?
Hvis begge dine foreldre er døde, så har jo han mistet et barn?

Anonymkode: 56ce7...ae8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Jeg har opplevd mye død og brå død rundt meg. Unge menneskers død. Uventet død i nærmeste familie. 

Min mann døde brått for 4 år siden. Jeg tenker på døden hver dag, men jeg gjør det med et positivt fortegn. Alle disse unge døde har gjort meg glad for livet og takknemlig for hver dag. Jeg er lykkelig fordi jeg vet jeg skal dø - der er nemlig ingen alternativer. Jeg kan jo ikke være sur, da kaster jeg jo bort den bittelille, korte tida jeg har her på kloden! Og siden jeg ikke tror på et liv etter døden, blir det enda mer presserende å nyte dagen i dag!

Anonymkode: 56ce7...ae8

❤️

Anonymkode: d9434...719