Blir gal av uventede middagsgjester…

[Anonym bruker]

Da deler vi på det vi har og lager litt ekstra av et eller annet ved siden av, alt fra å ta opp noen pølser eller rundstykker fra fryseren til å koke litt pasta eller lage en salat ved siden av. Evt lar jeg barna få middagen og tar en skive og en suppepose selv, det går så fint. Det er bare en kort periode, plutselig er barna store og du sitter der i et tomt og stille hus og koker altfor mange poteter mens du hører ekkoet av barnestemmer.

Anonymkode: 7debd...e17

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Da deler vi på det vi har og lager litt ekstra av et eller annet ved siden av, alt fra å ta opp noen pølser eller rundstykker fra fryseren til å koke litt pasta eller lage en salat ved siden av. Evt lar jeg barna få middagen og tar en skive og en suppepose selv, det går så fint. Det er bare en kort periode, plutselig er barna store og du sitter der i et tomt og stille hus og koker altfor mange poteter mens du hører ekkoet av barnestemmer.

Anonymkode: 7debd...e17

Haha! "Ekkoet av barnestemmer..." 😆 Det er altså ikke bare årene med barn som er gode å leve! Etterhvert gleder man seg villt til barnestemmene vokser til og flytter ut, og man kan slenge beina på borde og ha rødvin og sjokolade til middag, i fred og ro fra nabolagets sultne unger!

Anonymkode: d98fb...62b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Haha! "Ekkoet av barnestemmer..." 😆 Det er altså ikke bare årene med barn som er gode å leve! Etterhvert gleder man seg villt til barnestemmene vokser til og flytter ut, og man kan slenge beina på borde og ha rødvin og sjokolade til middag, i fred og ro fra nabolagets sultne unger!

Anonymkode: d98fb...62b

Enig. Et så trist liv skal jeg virkelig ikke ha når barna flytter ut! Skal verken koke for mange poteter, synes synd på meg selv i «et stort og stille hus» eller plages med «ekko av barnestemmer». Er glad jeg ikke har så triste fremtidsutsikter!

Anonymkode: 33614...373

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Haha! "Ekkoet av barnestemmer..." 😆 Det er altså ikke bare årene med barn som er gode å leve! Etterhvert gleder man seg villt til barnestemmene vokser til og flytter ut, og man kan slenge beina på borde og ha rødvin og sjokolade til middag, i fred og ro fra nabolagets sultne unger!

Anonymkode: d98fb...62b

Enig. Livet ER faktisk mer en moderskapet. Jeg var et individ før jeg ble mor og jeg er det fortsatt, og jeg er en like viktig person som barnet. Jeg skal også trives. 

Anonymkode: b9d9b...02f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Nei det handler ikke om å være lite gjestfri, men å sette tydelige grenser. Har foreldrene avtalt på forhånd at barnet skal være der på middag og utover så er det helt greit. Selv synes jeg det var irriterende de få ganger sønnen min kom hjem og sa han hadde spist middag hos venner, her hadde jeg stått å laget middag til oss to også var han ikke sulten lenger. 

Selv opplevde jeg  ofte i oppveksten at man ventet på rommet til den man besøkte hadde spist og det gjorde ingenting. Jeg skulle jo hjem å spise middag, jeg så ikke på det som noe problem. Det at vi fikk være inne hos venner eller hos meg var den gjestfriheten vi trengte. 

Anonymkode: 6f83f...a47

Du har misforstått den grunnleggende sosiale symbolikken i å dele et måltid. Det er jo bare leit.

Anonymkode: 681eb...131

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Enig. Et så trist liv skal jeg virkelig ikke ha når barna flytter ut! Skal verken koke for mange poteter, synes synd på meg selv i «et stort og stille hus» eller plages med «ekko av barnestemmer». Er glad jeg ikke har så triste fremtidsutsikter!

Anonymkode: 33614...373

 

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

Haha! "Ekkoet av barnestemmer..." 😆 Det er altså ikke bare årene med barn som er gode å leve! Etterhvert gleder man seg villt til barnestemmene vokser til og flytter ut, og man kan slenge beina på borde og ha rødvin og sjokolade til middag, i fred og ro fra nabolagets sultne unger!

Anonymkode: d98fb...62b

Hvis det er innstillingen er det jo bedt for barna å komme seg unna også. 

Anonymkode: 681eb...131

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Du har misforstått den grunnleggende sosiale symbolikken i å dele et måltid. Det er jo bare leit.

Anonymkode: 681eb...131

Å dele et måltid betyr ikke at én sitter og ofrer seg ved å spise kneipp og posesuppe, i alle fall. Da lærer man jo bare barna at de er grunnleggende viktigere enn andre. 

Anonymkode: b9d9b...02f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

 

Hvis det er innstillingen er det jo bedt for barna å komme seg unna også. 

Anonymkode: 681eb...131

Ja, alle barn skal en dag bli voksne og slippe mammas klamme hånd på skulderen. 

Anonymkode: b9d9b...02f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

 

Hvis det er innstillingen er det jo bedt for barna å komme seg unna også. 

Anonymkode: 681eb...131

Å? Forklar hvorfor det at jeg ikke planlegger for et miserabelt liv etter at barna har flytta ut innebærer at det er best for barna å komme seg unna. Tenker du at barna mine har det best om de vet at mamma (og pappa?) lever et liv i sorg og savn etter at de har forlatt redet, eller hva er greia?

Venter i spenning!

Anonymkode: 33614...373

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg er ikke enig i at det er null problem. Skal jeg lage middag til hele familien, pluss ubedte gjester, mens jeg spiser brødskiver selv? Jeg vil og ha middag. Kjøtt, grønnsaker, varmmat. Jeg synes faktisk det er en uting at det forventes at barnas gjester til enhver tid skal spise min middag.

Hi. Jeg er kanskje dust, da, men jeg er litt lei, og sier som det er at vi ikke har beregnet ekstra middagsgjester i dag, og at vedkommende må dra hjem til middagstid. Har vi nok mat får de selvsagt være, hvis ikke må de avstå. Jeg ofrer ikke meg selv for unger som kan rusle hjem til egne middager.

Anonymkode: 75878...599

👏👏👏

Anonymkode: d0d51...feb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Haha! "Ekkoet av barnestemmer..." 😆 Det er altså ikke bare årene med barn som er gode å leve! Etterhvert gleder man seg villt til barnestemmene vokser til og flytter ut, og man kan slenge beina på borde og ha rødvin og sjokolade til middag, i fred og ro fra nabolagets sultne unger!

Anonymkode: d98fb...62b

🤣👌👏👏

Anonymkode: d0d51...feb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Haha! "Ekkoet av barnestemmer..." 😆 Det er altså ikke bare årene med barn som er gode å leve! Etterhvert gleder man seg villt til barnestemmene vokser til og flytter ut, og man kan slenge beina på borde og ha rødvin og sjokolade til middag, i fred og ro fra nabolagets sultne unger!

Anonymkode: d98fb...62b

Det var satt litt på spissen da skjønner du. Du høres så negativ og sur ut bare for at ungen din har venner på besøk, hva med å være glad ungen har venner og nyte tida? Så vanskelig er det ikke å spe på med noe ekstra en gang i blant. Jeg sitter selvsagt ikke og spiser suppepose til stadighet selv heller, men kan fint gjøre det en gang for at barna skal ha en fin dag med venn på besøk. 9 av 10 ganger er det nok mat til alle selvom vi blir en ekstra, eller det lar seg gjøre å trikse litt. 

Anonymkode: 7debd...e17

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Haha! "Ekkoet av barnestemmer..." 😆 Det er altså ikke bare årene med barn som er gode å leve! Etterhvert gleder man seg villt til barnestemmene vokser til og flytter ut, og man kan slenge beina på borde og ha rødvin og sjokolade til middag, i fred og ro fra nabolagets sultne unger!

Anonymkode: d98fb...62b

Nei, det gleder ‘man’ seg ikke til. Du får snakke for deg selv, men jeg elsker å ha hjemmeboende barn, noe jeg nå har hatt i 30 år faktisk. Og heldigvis skal ha i minst 10 år til, om alt går som det skal. Både nabolagets sultne unger og rødvin på en onsdag er helt perfekt.  Man trenger ikke avstå fra all kos selv om man har hjemmeboende barn. 

Anonymkode: d9677...443

[Elina]

Lager så å si alltid litt ekstra mat, restene blir enten lunch dagen etter eller spist opp til kvelds. Om det kommer noen spontant til middag så får de alltid tilbud om mat. 

[Anonym bruker]

Ikke hi her, men jeg har svart og har en lignende tråd der jeg skriver for å provosere. 

Men selv om jeg overdriver veldig, så skal jeg være ærlig å si at en reell grunn til at jeg ikke liker å ha middagsbesøk hele tiden er at barna mine er hos far annenhver uke, og uka med barna er noe både jeg og barna setter pris på. Vi liker å sitte å snakke sammen ved middagsbordet, helt uforstyrret.

Eldste kan leke med venner for så å komme hjem fordi hun vil snakke og ha tid sammen med meg. Vi er ikke sammen hver dag året rundt, og det preger jo hvordan vi ønsker å benytte dagene vi har sammen.

Anonymkode: d0d51...feb

[Anonym bruker]

Her har vi 6 barn, og aldri vet jeg helt hvor mange vi blir til bords. Jeg lager middag når det passer seg slik logistikkmessig. Ofte faste retter på omgang i løpet av en mnd tid (alltid taco på fredager og pizza på lørdager). Så noen ganger er vi 8, andre ganger 6, så er vi plutselig 12 og noen ganger på det meste var vi 15 rundt bordet med barns venner. Litt mindre nå etter korona, men allikevel rom for barna sine venner rundt bordet. ALLTID. Jeg kan glatt lage meg noen egg, lage noe annet til oss voksne og la ungene kose seg. Og det tror jeg vi vil få igjen i en stor glede hos våre barn, og ikke minst deres venner. Det er i vårt hus de samler seg, og den rikdommen er større enn kostnaden av den lille ekstra energien gitt. 
Barna våre vokser opp så altfor fort. Vi kan spise kulinariske spesialretter og alt slikt når vi sitter to gamlinger aleine og savner livet og latteren av alle barna med sine venner. 
Gi rom rundt bordet, og ta barna sine venner med i maten. 

Anonymkode: ba6db...677

[Anonym bruker]

Vi inviterer alltid barnas venner med ved bordet, vi deler på det vi har. Det er et privilegium å få være sammen med dem. Punktum. 

Anonymkode: 7bf92...603

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Det var satt litt på spissen da skjønner du. Du høres så negativ og sur ut bare for at ungen din har venner på besøk, hva med å være glad ungen har venner og nyte tida? Så vanskelig er det ikke å spe på med noe ekstra en gang i blant. Jeg sitter selvsagt ikke og spiser suppepose til stadighet selv heller, men kan fint gjøre det en gang for at barna skal ha en fin dag med venn på besøk. 9 av 10 ganger er det nok mat til alle selvom vi blir en ekstra, eller det lar seg gjøre å trikse litt. 

Anonymkode: 7debd...e17

Det å se for et miserabelt liv etter at barna har flyttet ut fremstår som laaangt mer negativt enn å mislike å ha middagsgjester, altså!

Anonymkode: 33614...373

[Anonym bruker]

Jeg har tre skolebarn, og derfor sitter det stadig vekk en liten middagsgjest eller to rundt vårt bord. Her får de alltid tilbud om å spise med oss, og det kan hende jeg setter frem brød og smør i tillegg til matretten dersom vi må «skjøte på litt». Er det koteletter etc. deler jeg dem i litt mindre biter slik at alle får.

Jeg gjør dette egentlig mest for mine egne barna skyld. De skal få lov til å være generøse med vennene sine, ved å kunne invitere dem på middag med familien sin når de er på besøk. Jeg vil gjerne legge til rette for dette, barna skal slippe å be vennen sitte sulten i kjellerstua og vente. Og de er, alle som en, hyggelig selskap rundt bordet, som i tillegg takker pent og setter vekk egen tallerken etter måltider. 
 

Noen ganger takker gjesten høflig nei, det er jo også helt i orden. 

Anonymkode: 39cf7...f9e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har tre skolebarn, og derfor sitter det stadig vekk en liten middagsgjest eller to rundt vårt bord. Her får de alltid tilbud om å spise med oss, og det kan hende jeg setter frem brød og smør i tillegg til matretten dersom vi må «skjøte på litt». Er det koteletter etc. deler jeg dem i litt mindre biter slik at alle får.

Jeg gjør dette egentlig mest for mine egne barna skyld. De skal få lov til å være generøse med vennene sine, ved å kunne invitere dem på middag med familien sin når de er på besøk. Jeg vil gjerne legge til rette for dette, barna skal slippe å be vennen sitte sulten i kjellerstua og vente. Og de er, alle som en, hyggelig selskap rundt bordet, som i tillegg takker pent og setter vekk egen tallerken etter måltider. 
 

Noen ganger takker gjesten høflig nei, det er jo også helt i orden. 

Anonymkode: 39cf7...f9e

Jeg skjønner at jeg framstår som en grinebiter her, men blir det mindre hyggelig om det avtales på forhånd? Det er jo greiere for foreldrene til gjestene også, kanskje de setter pris på å kunne planlegge, selv om ikke du gjør det.

Anonymkode: a291a...ba3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Jeg skjønner at jeg framstår som en grinebiter her, men blir det mindre hyggelig om det avtales på forhånd? Det er jo greiere for foreldrene til gjestene også, kanskje de setter pris på å kunne planlegge, selv om ikke du gjør det.

Anonymkode: a291a...ba3

Dette er vel snakk om de gangene det ikke avtales på forhånd? Hva er dette med at alt må være enten/eller? 

Anonymkode: d9677...443

[Anonym bruker]

Jeg har lært fra foreldre og besteforeldre at det er alltid nok mat til en gjest ekstra. Som flere her skriver så husker barn i hvilke hjem man følte seg velkommen. Jeg husker jeg irriterte meg over at en nabojente alltid skulle være med oss i Tusenfryd. Som voksen forstod jeg at hennes foreldre ikke hadde råd til å ta henne med dit, og at det var derfor mamma inviterte henne ❤️

Anonymkode: 99017...682

[Anonym bruker]

Jeg setter pris på at ungene mine blir sendt hjem til middag. 

Anonymkode: 20f3a...041

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Nei, det gleder ‘man’ seg ikke til. Du får snakke for deg selv, men jeg elsker å ha hjemmeboende barn, noe jeg nå har hatt i 30 år faktisk. Og heldigvis skal ha i minst 10 år til, om alt går som det skal. Både nabolagets sultne unger og rødvin på en onsdag er helt perfekt.  Man trenger ikke avstå fra all kos selv om man har hjemmeboende barn. 

Anonymkode: d9677...443

Men middag, DET må man avstå fra; for de hjemmeboende barnas tilfeldige venner er visst viktigere enn husets eget folk…

Jeg følte på lettelse da min eldste flyttet ut. Det er noe ganske vrengt hvis man ikke unner ungene å bli selvstendige. Sitter du og lengter hjem til da du selv bodde hos mamma eller pappa, liksom? 

Anonymkode: b9d9b...02f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Vi inviterer alltid barnas venner med ved bordet, vi deler på det vi har. Det er et privilegium å få være sammen med dem. Punktum. 

Anonymkode: 7bf92...603

Ikke alle barn er det et privilegium å ha til bords, nei. Like lite som det er et privilegium å ha hvilke som helst voksne på besøk. Noen er faktisk hyggeligere enn andre.

Anonymkode: b9d9b...02f