Når ingen vet…

[Anonym bruker]

Alt virker bra på utsiden, ingen vet kampen jeg kjemper på innsiden. Kampen for å overleve i det hele tatt, kampen som kun er verdt å vinne pga barna - de flotteste.

Ingen vet, at hvert måltid er en kamp. For barna er jeg normalvektig, men det er konstant dårlig samvittighet, sulter meg når ingen ser, konstant press som jeg selv ikke forstår, en kamp jeg ikke forstår men som ikke forsvinner. 
En kamp jeg ikke klarer å dele med andre, fordi jeg ikke ønsker at andre skal føle at de må passe på meg. 
 

måtte bare lufte tankene en vanskelig kveld.

Anonymkode: 7afde...3d3

[Anonym bruker]

Be om hjelp, kjære deg ❤️

En slektning av meg hadde det som deg også etter hun hadde fått barn. Til slutt fant hun ut at hvis hun ikke ba om hjelp så risikerte hun å både bli alvorlig fysisk/psykisk syk, og også at hun overførte sitt problematiske forhold til mat til sine barn. Hun trodde at hun hadde skjult sine problemer for alle i alle år, men alle som stod rundt hadde jo fått det med seg hennes ekstremt anstrengte forhold til mat og at hun innimellom ikke spiste. Da innså hun at hun risikerte å overføre samme mønster til ungene sine, det mønsteret som hun trodde ingen visste om og som hun derfor trodde barna ikke om til å oppdage. En venninne av meg vokste opp med en mor som også trodde hun skjulte for alle sin spiseforstyrrelse, det har gjort at min venninne som voksen selv innså at hun trengte hjelp for å få et normalt forhold til mat, noe hun ikke hadde selv om hun ikke hadde en spiseforstyrrelse (men anstrengt forhold til mat, skyldfølelse m.m.). Hun sier at hun gikk rundt og stadig var bekymret for moren, og at hun skulle ønske moren hennes hadde bedt om hjelp mens hun og søsknene var små.

Når du ikke greier å snu dette selv, noe du sier du ikke gjør, så er det eneste logiske å gjøre å søke hjelp. Om legen din har muligheten for timebestillinger på nett, gå inn her og nå og bestill en time. Synes du det er vanskelig å si det til legen - vis ham eller henne det du har skrevet i hovedinnlegget ditt her.

Tenk på barna dine - hva ville du rådet dem til å gjøre om det var de som stod i din situasjon?

Husk at det ikke er noe som helst skam i det å ha en slik spiseforstyrrelse. Det er alltid en årsak til at man har det som man har det, og da er det viktig å ta tak i det. Det er hjelp å få. Om du ikke gjør det for deg selv, gjør det for dine barn, for de vil merke det, og det vil påvirke dem negativt. Derfor tror jeg også at du finner styrke i deg til å søke hjelp. Bestill deg en legetime nå

Anonymkode: 3af5e...dcb

[Anonym bruker]

Hold ut! For barna er du ALT! Den viktigste i hele verden, faktisk! Om du ikke klarer å søke hjelp for din egen skyld, så gjør det for dem. 

Sender deg en klem ❤️

Anonymkode: de678...e0c