Bortskjemt og priviligert stedatter..

[Anonym bruker]

Har vært sammen med en mann i 2 år nå, datteren hans var 10 når vi møttes og er nå 12. Selv har jeg to stk på ungdomsskole. Jeg er kjempeglad i jenta og vi kommer utrolig godt overens. Men hun er rett og slett veldig vanskelig å ha med å gjøre. 

Det bunner til slutt i at faren lar seg overkjøre og er alt for snill. Han slipper alt han har i hendene hver gang hun vil gjøre noe. Og det er ikke rent sjelden at hun kommer i stua og konstaterer at hun kjeeeeder seg! Jeg har gitt beskjed at jeg gidder faktisk ikke underholde en 12 åring flere ganger om dagen, hun kan fint lære seg å finne på ting selv. Mine unger og jeg kan finne på å se film, spille brettspill eller bare sitte å skravle, men de er oppdratt til å være selvstendige og at jeg ikke øyeblikkelig kommer løpende når det er noe.

Hun er hele tiden sur og nebbete med faren, og han aksepterer dette. Bare han spør om ting blir hun sur og roper tilbake. Jeg har forsøkt å bryte inn å snakke med henne og han på tomannshånd. Men til syvende og sist tenker jeg at det der får han faktisk takle selv. Hun tør ikke gjøre det med meg, men hun vet hun får lov med pappa så da er det jo greit da....

Hun oppfører seg ekstremt priviligert, hun har liksom alltid en rett å få det som hun vil og forventer at alle rundt henne er med på dette. "Det er ikke min jobb å passe tiden når jeg spiller, du er faren min å skal gjøre det!!!" Er et eksempel. Eller så kan hun bli sur fordi vi spiste en middag hun likte når hun valgte å spise borte, da forventer hun at vi skal vente til hun kommer tilbake ellers er hun sur og grinete.

Altså jeg har prøvd å snakke med faren om disse tingene, men han har dårlig samvittighet fordi han jobber mye, og han er en sånn far som surrer rundt ungen sin hele tida å passer på at hun aldri har det vondt eller skader seg, også videre. Kall meg stygg, men jeg er litt der at jeg mener ungene skal faktisk ikke tro at de er viktigst her i verden. De skal vite at de har trygghet, kjærlighet, får hjelp når de trenger det og kan snakke med meg om alt når de har lyst. Jeg tilbringer kvalitetstid med dem, men jeg trenger egentid også for å kunne ha overskudd til dem. Hvordan skal jeg takle dette forholdet med en far som er så overbeskyttende og overdedikert??

Anonymkode: 3fd78...13e

[Pobie]

Han behandler sitt eget barn slik han mener er best. Dette er ikke ditt problem. Du sier jo hun ikke oppfører seg sånn med deg, så du må bare lære deg å overse oppførselen og godta at faren liker ting slik de er. 

[Anonym bruker]

Tror jeg ville spurt ham om han ville blitt sammen med en voksen dame som oppførte seg slik han lar sin datter oppføre seg - og hvordan han mener hun skal lære seg å oppføre seg og respektere andre og tilpasse seg der hun må samt ta ansvar for egne handlinger, når han ikke tar jobben med å sette grenser for henne, tillater at hun får snakke stygt til ham, og i det hele tatt lar henne få bestemme? Kan han med hånden på hjertet si at han ønsket å dele livet med en voksen kvinne som oppførte seg slik, selv en moderat utgave av dette? Og hvis ikke, hva kan dere gjøre, hva kan far gjøre?

Og så ville jeg snakket med ham og fått ham til å skrive ned viktige grenser og hva som skal tillates og ikke.

Anonymkode: 1db1e...8d0

[Anonym bruker]

Når dine barn kjeder seg så setter du deg bed med dem og ser film, spiller brettspill eller skravler, som de liker. Når  hun kjeder seg, så er hun bortskjemt når far gjør noe sammen med henne? 

Aksepter eller gjør det slutt 

Anonymkode: c72b0...c86

[Anonym bruker]

Dere kommer utrolig godt overens, men hun er veldig vanskelig å ha med å gjøre? 
 

Så lenge hun oppfører seg bra mot deg har du ingen rett til å blande deg inn i far/datter forholdet. Han er hennes pappa og er selvsagt det viktigste for han. Ditt behov for egentid er ikke tolvåringens ansvar.  

Anonymkode: 739f4...a14

[Anonym bruker]

Sånn er det med bruktfamilier…

Anonymkode: 773a1...dfb

[Anonym bruker]

HI, du får aldri noen støtte på DIB for at stebarn skal måtte oppføre seg ordentlig. Men jeg skjønner hvordan du har det, tro meg… si til mannen at han får slutte å jobbe så mye, heller. Å kompensere for sin dårlige samvittighet gjennom å forsømme oppdragelsen, er jo en tap/tap-løsning. 
 

Gud så glad jeg er for at jeg er skilt fra ham som drev på sånn… begge barna hans er i dag sterkt overvektige og dessuten fulle av nevroser - som man jo blir hvis de såkalt ansvarlige voksne driter i å ta det ansvaret, og heller kompenserer med godteri i stedet for omsorg. 

Anonymkode: 94830...a52

[Anonym bruker]

Nei, jeg hadde ikke orket slik oppførsel. Det går jo utover hele familien. 
Her må dere ta grep og snakke sammen. Her har vi mine/dine og våre barn. Vi «korrigerer» hverandres barn og oppdrar de sammen. Fungerer når alle respekterer hverandre.

Anonymkode: 8588a...4cb

[Anonym bruker]

Synes ikke du skal legge deg i hvordan kjæresten er med eget barn. Å oppdra voksne folk er unødvendig. Så synes jeg du skal tenke over at hun er pubertal og lever i to hjem. 
Enig i at slik oppførsel er uspiselig, det er likevel ikke din sak så lenge hun oppfører seg ovenfor deg. 
Litt forvirret angående at du med egne barn faktisk aktiviserer innimellom men ikke henne. 
Til syvende og sist, det kan være noen tøffe år fremfor dere, hun er så og si tenåring. Åpenbart vil det bli noen tak. Du må velge om du vil stå i dette sammen med kjæresten din. Han må selvsagt velge eget barn fremfor deg. 
Til slutt så synes jeg det skinner rimelig godt gjennom at du er negativ til dette barnet og dine barn er flinke små prinser og prinsesser. Kanskje det er dette stedatter reagerer på, at du åpenbart synes dine barn er bedre enn henne?

Anonymkode: 819bf...892

[Anonym bruker]

Hvis dere skal bo sammrn med to sett barn synes jeg dere må bli enige om en del felles regler slik at ungdomene føler de blir behandlet likt og retfdrdig. Det betyr nok at du og kjæresten må bli enige om regler som er litt strengere enn hans datter er vant med, med litt slakkere enn dine er vant med. Det innebærer også at kjæresten din må få si fra om hva som irriterer ham med dine barn. Det er sikkert også noe. Dere må nok endre oppdragerstil litt begge to.

Anonymkode: 71aa5...235