Har du evnen til å glede deg over det du har?

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Goddag mann økseskaft…

Hva ved innlegget mitt er du egentlig uenig i, sånn konkret?

Anonymkode: 76d05...1e8

Jeg er uenig i det at positiv mental innstilling er kun det å tenke positivt . Det handler om mye mye mer. 

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (21 minutter siden):

Jeg er uenig i det at positiv mental innstilling er kun det å tenke positivt . Det handler om mye mye mer. 

Det har jeg heller aldri sagt at jeg er uenig i. Var det noe annet du var uenig i med svarer mitt?

Anonymkode: 76d05...1e8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Jeg håper du forstår at dette ikke nødvendigvis bare er noe en kan bestemme seg for? At det faktisk handler om biologi og gener i stor grad. 

Anonymkode: 4e8f4...4ca

Man har alltid et valg. Man kan velge gørra eller gleden.

Anonymkode: 2f3cc...f94

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 21.12.2021 den 0.03):

Tenker på om du er lykkelig og fornøyd med hvordan ting er blitt for deg i livet? 

Anonymkode: e725f...4fd

Ja, så absolutt. Ikke fordi alt har blitt som man trodde, eller ønsket, men fordi det er fint der man er uansett, om man velger å se det.

Anonymkode: 2f3cc...f94

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp i et hjem med lite penger i et pengesterke miljø og mye misunnelse fra mamma sin side.
Jeg blir alltid fortalt at jeg er veldig lik mamma, men ikke når det gjelder dette. 

Jeg er veldig flink til å sette pris på det jeg har. Jeg gleder meg over morgenens kaffekopp, og muligheten til å lage fersk og sunn mat til barna mine. Jeg er takknemlig for at jeg har tak over hodet, fyr i ovnen og arveklær til barna.  
Jeg elsker lyden av en nyspisset blyant mot papir i en ubrukt skrivebok. 

Min eldste datter er mer lik min mor igjen. Hun ønsker seg alt hun ikke har, blir kjempelei seg når hun ikke får det hun ønsker seg og jeg håper jeg klarer å smitte henne med litt mer glede og takknemlighet etter hvert... 

Anonymkode: 6d61c...9e2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Det handler også om å være ydmyk nok til å innse at det er lettere å være takknemlig og ha en positiv innstilling jo mer man har og jo mindre motgang man har. Litt det samme som at det er enklere å være økonomisk om man har god råd i utgangspunktet.

Anonymkode: 76d05...1e8

Det tror jeg ikke nødvendigvis stemmer alltid. Har man mye kan man bli bortskjemt, og mye vil ha mer. Selv har jeg f.eks. aldri savnet de tingene jeg ikke har eller har råd til å skaffe meg, eller ferier jeg ikke kan dra på osv. Fordi de har aldri vært en del av min verden, heller ikke i oppveksten. Jeg er takknemlig for at jeg slipper å velge mellom å kjøpe mat og å betale regninger. Det tror jeg ikke er like vanlig blant de som har mest. 😛

Anonymkode: f84f4...7da

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det tror jeg ikke nødvendigvis stemmer alltid. Har man mye kan man bli bortskjemt, og mye vil ha mer. Selv har jeg f.eks. aldri savnet de tingene jeg ikke har eller har råd til å skaffe meg, eller ferier jeg ikke kan dra på osv. Fordi de har aldri vært en del av min verden, heller ikke i oppveksten. Jeg er takknemlig for at jeg slipper å velge mellom å kjøpe mat og å betale regninger. Det tror jeg ikke er like vanlig blant de som har mest. 😛

Anonymkode: f84f4...7da

Men så lenge man har det man trenger, så er det lettere å være takknemlig og positiv enn hvis man hele tiden sliter med å få endene til å møtes, helt klart. Men at dette øker jo mer man har er jeg ikke like sikker på.

Anonymkode: f84f4...7da

[Anonym bruker]

Er glad for at jeg har tak over hodet og klarer meg så vidt det er. Men jeg gleder meg ikke over å aldri kunne gi barna noe annet enn det mest nødvendige 

Anonymkode: a48c1...bb0

[Anonym bruker]

On 12/21/2021 at 12:03 AM, Anonym bruker said:

Tenker på om du er lykkelig og fornøyd med hvordan ting er blitt for deg i livet? 

Anonymkode: e725f...4fd

Ja jeg er veldig lykkelig i det livet jeg har, eneste jeg kunne forandet var at barnet hadde begge foreldrene sine,men det går ikke dessverre,ellers har jeg det fint, og jeg stortrives med livet mitt

Anonymkode: 6db05...7bc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Takk for nok en lang utredning fra ditt eget liv.

Poenget mitt er at andre har andre erfaringer, andre utfordringer og et helt annet utgangspunkt enn deg. Og meg.

For eksempel at man ikke har vokst opp med en mamma med denne evnen som din mor hadde, men tvert imot en mamma som har bukket under og overlatt voksenansvaret til barna sine. Det finnes mange ulike skjebner, og i min verden blir det litt arrogant å påstå at «det er bare å tenke positivt». Det blir litt som å som å si til en fattig: det er jo bare å legge av litt penger hver måned, så har du plutselig mye penger på bok! I bunn og grunn handler det om å være bittelitt ydmyk for andres liv og erfaringer.

Anonymkode: 76d05...1e8

Ingen skal i alle fall beskylde DEG for å bruke dyrebar tid på sånne bortkastede ting som positive tanker… 😂 Snakker om å være gjennomgående sur - du er til og med så sur at du må ironisere over Mamma til adhd gutts fortelling fra virkeligheten! Plager det deg så sterkt at hun delte sine minner, altså? Kan du ikke ta dem som inspirasjon i stedet for å svare som om det var en anklage? 

Anonymkode: 092a4...19f

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Ingen skal i alle fall beskylde DEG for å bruke dyrebar tid på sånne bortkastede ting som positive tanker… 😂 Snakker om å være gjennomgående sur - du er til og med så sur at du må ironisere over Mamma til adhd gutts fortelling fra virkeligheten! Plager det deg så sterkt at hun delte sine minner, altså? Kan du ikke ta dem som inspirasjon i stedet for å svare som om det var en anklage? 

Anonymkode: 092a4...19f

Problemet er at hennes virkelighet er irrelevant for mennesker som virkelig har opplevd motgang i livet. Det er lett å sitte der godt gift med to feite lønninger, ordnede forhold og god helse og være fornøyd med eget liv. Jeg er også fornøyd med eget liv. Men jeg forstår at mennesker som har store traumer fra barndommen, har mistet jobbene sine under pandemien og ikke har råd til strøm, kronisk syke med store smerter osv ikke klarer å sprette rundt og tenke positivt døgnet rundt og glede seg over livet sitt. Perspektiv.

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (9 minutter siden):

Problemet er at hennes virkelighet er irrelevant for mennesker som virkelig har opplevd motgang i livet. Det er lett å sitte der godt gift med to feite lønninger, ordnede forhold og god helse og være fornøyd med eget liv. Jeg er også fornøyd med eget liv. Men jeg forstår at mennesker som har store traumer fra barndommen, har mistet jobbene sine under pandemien og ikke har råd til strøm, kronisk syke med store smerter osv ikke klarer å sprette rundt og tenke positivt døgnet rundt og glede seg over livet sitt. Perspektiv.

Jeg er en av dem med store traumer fra barndommen, yrkesforbud under pandemien og følgelig ingen inntekt, syke barn og død mann. Likevel - eller DERFOR - er jeg glad i livet og takknemlig hver dag. 

Og du latterliggjør MITT perspektiv ved å kalle det «sprette rundt og tenke positivt døgnet rundt». Du syns visst vi er overflatiske som ikke dyrker elendigheten og kjenner på sorgen tilstrekkelig mye? 
Jeg tenker vel tvert om. Ingen ting er lettere enn å la seg vaie med i strømmen som et sivblad, være glad når det går bra og sur når det går dårlig. Det krever ingen modning, refleksjon, innsikt eller personlige valg.  Å velge lykken er en dyptgående filosofi hos meg; det er nesten en religion - og har ikke noe som helst berøringspunkt med den parodien du prøver å gjøre det til;  «sprette rundt og tenke positivt døgnet rundt».

Jeg syns synd på deg. Ikke for de tunge tingene du opplever; for det gjør vi ALLE. Men for at du har bestemt deg for å avvise det ene verktøyet som kunne ha hjulpet deg. 

Anonymkode: 092a4...19f

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Jeg er en av dem med store traumer fra barndommen, yrkesforbud under pandemien og følgelig ingen inntekt, syke barn og død mann. Likevel - eller DERFOR - er jeg glad i livet og takknemlig hver dag. 

Og du latterliggjør MITT perspektiv ved å kalle det «sprette rundt og tenke positivt døgnet rundt». Du syns visst vi er overflatiske som ikke dyrker elendigheten og kjenner på sorgen tilstrekkelig mye? 
Jeg tenker vel tvert om. Ingen ting er lettere enn å la seg vaie med i strømmen som et sivblad, være glad når det går bra og sur når det går dårlig. Det krever ingen modning, refleksjon, innsikt eller personlige valg.  Å velge lykken er en dyptgående filosofi hos meg; det er nesten en religion - og har ikke noe som helst berøringspunkt med den parodien du prøver å gjøre det til;  «sprette rundt og tenke positivt døgnet rundt».

Jeg syns synd på deg. Ikke for de tunge tingene du opplever; for det gjør vi ALLE. Men for at du har bestemt deg for å avvise det ene verktøyet som kunne ha hjulpet deg. 

Anonymkode: 092a4...19f

Hvor i mitt innlegg leser du at jeg opplever tunge ting? Jeg skriver faktisk at livet mitt er fint. Jeg opplever ikke noe motgang nå, og har ikke opplevd det på en lang stund. Hvorfor skriver du det du skriver? 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Jeg er en av dem med store traumer fra barndommen, yrkesforbud under pandemien og følgelig ingen inntekt, syke barn og død mann. Likevel - eller DERFOR - er jeg glad i livet og takknemlig hver dag. 

Og du latterliggjør MITT perspektiv ved å kalle det «sprette rundt og tenke positivt døgnet rundt». Du syns visst vi er overflatiske som ikke dyrker elendigheten og kjenner på sorgen tilstrekkelig mye? 
Jeg tenker vel tvert om. Ingen ting er lettere enn å la seg vaie med i strømmen som et sivblad, være glad når det går bra og sur når det går dårlig. Det krever ingen modning, refleksjon, innsikt eller personlige valg.  Å velge lykken er en dyptgående filosofi hos meg; det er nesten en religion - og har ikke noe som helst berøringspunkt med den parodien du prøver å gjøre det til;  «sprette rundt og tenke positivt døgnet rundt».

Jeg syns synd på deg. Ikke for de tunge tingene du opplever; for det gjør vi ALLE. Men for at du har bestemt deg for å avvise det ene verktøyet som kunne ha hjulpet deg. 

Anonymkode: 092a4...19f

Jeg er ikke uenig med deg, men bildet er mer nyansert enn hva både du og de i motsatt ende av skalaen skriver, etter min mening.

Hvordan man takler ting har mye med sårbarhet å gjøre, hvor mange slike utfordringer man har hatt gjennom hele livet, helt fra barn, ungdomstilværelsen, ung voksen og voksen. Det kan f.eks. være stor forskjell på å ha hatt en stabil barndom med tilstedeværende foreldre som selv hadde et godt forhold til hverandre og noenlunde ok økonomi, ikke nevneverdig økonomiproblemer, helseproblemer, har greid seg ok på skole og med venner osv. - for så å oppleve større traumer som voksen, når man kanskje sitter i en ok økonomi, egen bolig, godt nettverk rundt seg, jobb osv.... og på de som kanskje har vokst opp med ustabile voksenpersoner, dårlig økonomi, mobbing, skoleproblemer, dårlig helse, få eller ingen venner, som så opplever traume som voksen, kanskje ikke har kunnet ta utdanning, har en svært lavtlønt jobb eller ingen jobb, er alene, lite nettverk, leier bolig, få å støtte seg til. Den første av disse vil mest trolig takle sine senere traumer langt bedre enn den andre, fordi den er langt mindre sårbar i utgangspunktet, både praktisk og ofte personlig. Det vil trolig være enklere for den første å greie å snu om og tenke positivt, enn det er for den andre. Den andre må i tillegg slite med ganske grunnleggende usikkerhet i livet, som sted å bo (midlertidig og dyrt), hvordan greie seg økonomisk, ingen eller få som støtter den i en vanskelig tid. Grunnleggende usikkerhet gjør de fleste mer sårbare. Den andre vil her mer eller mindre ligge på nederste nivå i Maslows behovspyramide og har nok med å "overleve" praktisk, en første ligger kanskje på øverste nivå. Da vil det være enorm forskjell på hva man har tilovers av energi til å snu om eget tankesett. Fremdeles ikke umulig, absolutt ikke. Men langt mer krevende og utfordrende, fordi man på daglig basis vil slite med de mest grunnleggende tingene man må ha for å overleve.

Men dette er ingen konkurranse i hvem som har det best og dårligst, hvem som takler traumer riktig og galt eller bedre og mindre bra. Poenget er at det er ikke enten eller, det kan være mange ulike varianter. Trolig kommer arv inn i bildet også, jfr. oppvekst og gener. Men også der vil man alltid kunne finne eksempler på såkalte løvetannbarn som takler hva som helst og likevel greier seg bra. Nyere forskning viser også at man kan påvirkes av foreldres stress før en selv blir født, og at langvarig eget stress kan endre hjernen, og at langvarig stress også kobles til epigenetikk. https://www.nrk.no/skole/epigenetikk-og-forskning-pa-arvematerialet-vart-1.15356185

Det som er veldig viktig å huske når det kommer til arv, miljø, langvarig stress og epigenetikk, det er at det er mulig å få til positive endringer for alle. Gener kan slås både på og av om man får endret stressbelastninger i livet og i en selv. (Som en kuriositet der, ang. asparges og aspargeslukt på urin. Jeg var flere og 30 år før jeg hørte at noen kunne få aspargeslukt av urinen om de spiste asparges, hadde aldri hørt om det, og hadde aldri kjent en slik lukt selv. Noen år senere ble jeg svært syk over lang tid, og etter noen år med sykdom begynte det plutselig å lukte asparges av min urin når jeg tisset. Og slik var det i mange år, helt konsekvent hver gang jeg fikk i meg litt asparges. Nå er jeg omsider i noe bedring med helsen, og det morsomme nå er at jeg veksler, hvor noen ganger lukter det asparges av urinen etter at jeg har spist asparges, slik det nå har gjort noen år, andre ganger er det ingen slik lukt overhodet. Så det er tydelig at min andre sykdom har trigget noe epigenetisk i min kropp, og at det nå faktisk er i ferd med å endre seg tilbake til det som i utgangspunktet var normaliteten for min kropp.)

Mitt egentlige poeng er at jeg tror begge ytterpunktene som har svart i denne tråden har mye rett. Det man imidlertid skal være forsiktig med, det er hvordan man ordlegger seg (dette er ikke myntet direkte på deg, 19f, men generelt til alle som svarer i slike tråder). For for de som sliter mest og er mest sårbare i tillegg, så kan det bli en ytterligere belastning å få høre "det er bare å ta seg sammen". Det er jo helt sant, skal man komme seg opp og få det bedre, uansett hva utgangspunktet er, så må man snu om tankene, finne øyeblikk av gleder slik livssituasjonen er, uansett hvordan den er. Samtidig er det mange som trenger ekstra hjelp for å greie den snuprosessen. Kanskje trenger de litt mer forutsigbarhet i livet sitt, kanskje trenger de behandling for f.eks. depresjon, kanskje trenger de å utvide nettverket sitt, eller bli mer aktive og spise sunnere og få bedre søvnhygiene. Kanskje trenger de noen å prate med, noen å dele tanker og opplevelser med. Hva den enkelte trenger er individuelt. Derfor blir det like feil å si at det nærmest er umulig å tenke positivt og snu om tankene sine, som å si at det bare er å tenke positivt og snu om tankene sine! Det å endre innarbeidede tankemønster (som mange har med seg fra oppveksten eller tidligere traumer), det er en prosess, og for de fleste vil det være en prosess som går litt fremover, litt tilbake, så fremover igjen, frem og tilbake i rykk og napp, inntil man har lært hjernen og seg selv å nærmest automatisere de mer hensiktsmessige og positive tankemåtene og handlingsmåtene. Noen greier å snu om raskere, noen trenger lenger tid. Ingen av delene er feil eller rett, den enkelte må finne den måten som den greier det på. Og de som har vanskeligst for å snu om tankene sine på dette området, der er ofte de som trenger mest hjelp for å greie det, eller kanskje trenger lenger tid.

Jeg tror det er viktig å være ydmyk i møte med folk som sliter, og tenke litt over hvordan man ordlegger seg, ikke være så bastant i noen retning, men heller oppmuntre personer som sliter med å finne ting som for dem er realistisk, overkommelig og oppnåelig, og gjerne søke hjelp, utvide nettverk osv., fremfor å si at det bare er å snu om, slik noen gjør.

 

(19f, trist å høre alt du har opplevd, du har greid å finne en veldig fin livsinnstilning!)

Anonymkode: a58af...76e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Ingen skal i alle fall beskylde DEG for å bruke dyrebar tid på sånne bortkastede ting som positive tanker… 😂 Snakker om å være gjennomgående sur - du er til og med så sur at du må ironisere over Mamma til adhd gutts fortelling fra virkeligheten! Plager det deg så sterkt at hun delte sine minner, altså? Kan du ikke ta dem som inspirasjon i stedet for å svare som om det var en anklage? 

Anonymkode: 092a4...19f

Hjelpes meg for en sytpeis du var da! Jeg etterlyser ydmykhet for at ulike mennesker har ulik bagasje, ulike utfordringer og ulike utgangspungt, og du anklager MEG for å være sur? Hiv oppkastet ditt over noen andre, jeg diskuterer ikke med folk som ikke har noe annet enn personangrep å komme med. Jeg er ikke alltid enig med mamma til ADHD-gutt, men i motsetning til deg har hun langt mer å bidra med enn tamme, patetiske personangrep.

For øvrig vet du ingenting om min innstilling til livet annet enn at jeg åpenbart etterlyser ydmykhet ovenfor de som har et annet utgangspunkt enn en selv. Men sånne som deg trenger jo ikke å vite, du koser deg best i dine intenst negative antagelser. Er du alltid like negativt innstilt?

Anonymkode: 76d05...1e8

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (4 timer siden):

Hvor i mitt innlegg leser du at jeg opplever tunge ting? Jeg skriver faktisk at livet mitt er fint. Jeg opplever ikke noe motgang nå, og har ikke opplevd det på en lang stund. Hvorfor skriver du det du skriver? 

Beklager; jeg kom bare til å huske dine tidligere innlegg, der du syter og klager i et banka kjør. Jeg skal ikke blande det inn i denne tråden, så det ber jeg om unnskyldning for. 

Anonymkode: 092a4...19f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hjelpes meg for en sytpeis du var da! Jeg etterlyser ydmykhet for at ulike mennesker har ulik bagasje, ulike utfordringer og ulike utgangspungt, og du anklager MEG for å være sur? Hiv oppkastet ditt over noen andre, jeg diskuterer ikke med folk som ikke har noe annet enn personangrep å komme med. Jeg er ikke alltid enig med mamma til ADHD-gutt, men i motsetning til deg har hun langt mer å bidra med enn tamme, patetiske personangrep.

For øvrig vet du ingenting om min innstilling til livet annet enn at jeg åpenbart etterlyser ydmykhet ovenfor de som har et annet utgangspunkt enn en selv. Men sånne som deg trenger jo ikke å vite, du koser deg best i dine intenst negative antagelser. Er du alltid like negativt innstilt?

Anonymkode: 76d05...1e8

Var det «ydmyk» du kalte deg selv?

Og du mente at JEG kom med personangrep…? 

Anonymkode: 092a4...19f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

For for de som sliter mest og er mest sårbare i tillegg, så kan det bli en ytterligere belastning å få høre "det er bare å ta seg sammen".

Men har du sett den oppfordringen noe som helst sted her i tråden? Du er jo den første som ytrer de ordene. 

Anonymkode: 092a4...19f

[mamma til adhd gutt<3]

Milfy Way skrev (5 timer siden):

Problemet er at hennes virkelighet er irrelevant for mennesker som virkelig har opplevd motgang i livet. Det er lett å sitte der godt gift med to feite lønninger, ordnede forhold og god helse og være fornøyd med eget liv. Jeg er også fornøyd med eget liv. Men jeg forstår at mennesker som har store traumer fra barndommen, har mistet jobbene sine under pandemien og ikke har råd til strøm, kronisk syke med store smerter osv ikke klarer å sprette rundt og tenke positivt døgnet rundt og glede seg over livet sitt. Perspektiv.

Du og andre her inne må huske på at det man forteller om livet sitt her inne er gjerne en brøkdel av det totale bildet . Jeg lever og ånder for min positive mentale innstilling og velger da å ta fokuset vekk fra de tingene som KUNNE trukket meg ned. Jeg har heller ingen interesse av å dvele med fortiden eller med ting jeg ikke får gjort noe med.

Jeg kunne fokuset På at jeg har en kronisk sykdom som bare blir verre hvis jeg ikke tar godt vare pp kroppen min. Jeg velger å snu det til at jeg har det godt med meg selv når jeg holder meg i form . Jeg kunne holdt fokuset ved at jeg selv har vært dødssyk , men hva gir det meg? Eller ved at vi nå går inn i den første julen uten en av være aller nærmeste ? I stedet velger jeg å minnes alt hun var og holde fast på at hun selv var takknemlig over å slippe . Jeg kunne holdt fokuset ved en oppvekst med svært lite penger, at jeg og mamma feiret jul på krisesenter et år når jeg var liten. Jeg husker den julen som spesiell , men også som varm. Alle de flotte menneskene som møttes og stod rundt oss. Poenget mitt er at vi vet ikke noen som helst ting om hverandre . 
 

Det å ha en positiv mental innstilling er for meg en rettesnor , nesten som religion som ei lenger opp i tråden sa. Det handler om så uendelig mye mer enn evnen til å ta seg sammen. Det er selvsagt ikke lett å bare plutselig skulle tenke positivt . Noen ganger kan det være svært vanskelig å finne noe som helst positivt i livet, men det er alltid noe. Selv om det kun er det at sola skinner den dagen . 

[Anonym bruker]

Min «evne» til å glede meg henger ofte sammen med hvordan det står til på innsiden, ikke utsiden. Jeg har vært lykkelig som fattig og ulykkelig som «rik». 

Jeg tror ikke det er en evne, men ett resultat av helt andre ting, som nivå av serotonin for å ta ett eksempel. 

Anonymkode: e7911...f1c

[Admin]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Admin

[Anonym bruker]

Livet kunne vært veldig anderledes og bedre om jeg hadde tatt andre valg i liver når jeg var ung. 

Men samtidig så setter jeg pris det jeg har og er egentlig ganske fornøyd. 

Anonymkode: b9afd...abb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Men har du sett den oppfordringen noe som helst sted her i tråden? Du er jo den første som ytrer de ordene. 

Anonymkode: 092a4...19f

En bruker sier "Man kan velge gørra eller gleden."

Du selv "Å velge lykken er en dyptgående filosofi hos meg; det er nesten en religion..." Og litt senere skriver du til MW "...du har bestemt deg for å avvise det ene verktøyet som kunne ha hjulpet deg."

Det finnes flere slike kommentarer i tråden. Men når slike kommentarer kommer som "råd" helt uten noen som helst kommentarer rundt om hvordan de som virkelig sliter kan "velge" eller hvilke "verktøy" man kan bruke, helt uten å ta høyde for at mange av de som sliter mest også er de som kan trenge ekstern hjelp i tillegg til jobben de selv må gjøre, da er det å bagatellisere problemene til de som ikke greier å snu like lett. Hvordan fant du din "dyptgående filosofi, hvordan greide du å "velge lykken" til den grad at det nesten ble en religion? Nå mener ikke jeg at du trenger å skrive noe om din prosess, men det er for enkelt å slenge ut at det bare er et valg å være lykkelig. Hadde det vært så enkelt ville vi f.eks. ikke hatt så mange psykisk syke i samfunnet, trolig ikke så mange fattige heller.

Men nå skal jeg på graven og tenne lys, så ønsker god jul til alle.

Anonymkode: a58af...76e

[Anonym bruker]

For å svare på overskriften din, ja jeg har evnen til å glede meg over det jeg har. 

I morgen er det julaften, jeg skal være alene. Det er helt i orden. Jeg skal kose meg, lage god middag som alle andre, kose meg med hjemmelaget riskrem og julekaker. Risengryns grøten koker jeg imorgen tidlig i 6-7 tiden, så tilsettes fløten litt utpå dagen, og tipper det blir riskrem til lunch. Riskrem er bare så godt, og hele den store skålen jeg lager, blir spist opp i løpet av 1. juledag.

Jeg må jo lage en fin og koselig julaften for meg selv. Jeg kler meg i fin kjole også. Men, må innrømme, julen var best når min far og søster levde. Jeg har mistet begge i kreft, og savner de veldig. 

Anonymkode: e0803...ae1

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

En bruker sier "Man kan velge gørra eller gleden."

Du selv "Å velge lykken er en dyptgående filosofi hos meg; det er nesten en religion..." Og litt senere skriver du til MW "...du har bestemt deg for å avvise det ene verktøyet som kunne ha hjulpet deg."

Det finnes flere slike kommentarer i tråden. Men når slike kommentarer kommer som "råd" helt uten noen som helst kommentarer rundt om hvordan de som virkelig sliter kan "velge" eller hvilke "verktøy" man kan bruke, helt uten å ta høyde for at mange av de som sliter mest også er de som kan trenge ekstern hjelp i tillegg til jobben de selv må gjøre, da er det å bagatellisere problemene til de som ikke greier å snu like lett. Hvordan fant du din "dyptgående filosofi, hvordan greide du å "velge lykken" til den grad at det nesten ble en religion? Nå mener ikke jeg at du trenger å skrive noe om din prosess, men det er for enkelt å slenge ut at det bare er et valg å være lykkelig. Hadde det vært så enkelt ville vi f.eks. ikke hatt så mange psykisk syke i samfunnet, trolig ikke så mange fattige heller.

Men nå skal jeg på graven og tenne lys, så ønsker god jul til alle.

Anonymkode: a58af...76e

Ingen har sagt at valget er enkelt .