Andre med veldig enkle tenåringer?

[Anonym bruker]

Da barna mine var små, var det mye styr med dem. De kranglet, trasset og bråkte for alt mulig, og jeg og mannen brukte mye tid på oppdragelse,  empatitrening osv. Om jeg "klaget" fikk jeg stadig høre "Ha! Bare vent til de blir tenåringer, du!" som om det var hundre ganger verre. 

Vel, nå er de tenåringer. Faktisk har jeg hele fire tenåringer i hus på 13, 15, 17 og 19 år, og det er virkelig null problem! Selvfølgelig hender det innimellom at det blir litt kniving med en eller to, litt tramping i trappen, men det er ytterst sjeldent. Og de kan være late og rotete innimellom. Likevel, stort sett er de blide, høflige og hjelpsomme. De krangler aldri med verken oss eller hverandre. De legger seg til passe tider uten at vi må si noe som helst. De kommer hjem når de skal, og eldstemann kjører oss gjerne hvis vi voksne skal noe. Det er mye latter og de kan godt tilbringe litt tid med oss, selv om de selvsagt bruker mest tid med venner og på rommene sine. Det er rett og slett en drøm å ha disse tenåringene i hus, og jeg storkoser meg med det.

Det føles faktisk litt som om vi fikk alt av opprør, trass og oppdragelse da de var små, så nå er de liksom ferdig med det. Flere som har det sånn?

Anonymkode: c754b...2a8

[Anonym bruker]

Mine er 12, 14, 17 og 20 år, og vi har ikke hatt noen problemer så langt.

Ingen skriking, hyling, smelling med dører og allverdens ting som andre klager over.

Anonymkode: d6ea5...d48

[Anonym bruker]

Vi fikk også mye å jobbe med da eldste var liten. Aldri dårlig oppførsel, riktignok, men en usannsynlig sterk selvstendighetstrang, og diskusjoner om hver eneste bitte lille ting🙉

Etter at hun fylte 10 år har imidlertid alt gått på skinner💁🏻‍♀️
Det virker rett og slett som at den jobben vi gjorde fra 5-10 årsalderen på en måte var «nok» 😅

Anonymkode: 56779...ebd

[Anonym bruker]

Jenten min er virkelig eksemplarisk ❤ 16 år. Så det er mulig ja

Anonymkode: 8fe41...893

[Anonym bruker]

Jeg har fått litt av begge. Eldste har levd i sin egen verden bestandig. Var et veldig enkelt barn, litt opprørsk rundt 8-10 år, hadde noen merkelige episoder da hun var 14-15 år og fikk diagnose ADD da hun var 16. levde fortsatt i en boble. Er nå 20 og lever i en boble fortsatt. Mellomste blir lett frustrert, har smelt med døren en gang. Var et uvanlig rolig barn, så tar vel igjen litt nå. Er 13 nå. Minste har autisme og er veldig enkel på de fleste områder. Han diskuterer aldri og blir aldri høylytt. Han gjør det han får beskjed om alltid. Er umulig å kjefte eller snakke strengt til han også, for de få gangene det har skjedd, så fryser han og begynner å holde seg for ørene. Han er litt mer opprørsk mot faren da. Men tror det kommer mest av at han ikke helt takler det å bytte hjem for så kort tid som en helg, og at han ikke klarer å tilpasse seg det at faren ikke har evne til å være alene med barna og dermed støtt har besøk av venner, også etter barna er i seng. Da tør han ikke stå opp og gå på do, så han har tisset i sengen i stedet for

Anonymkode: 5fc2f...f6a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Vi fikk også mye å jobbe med da eldste var liten. Aldri dårlig oppførsel, riktignok, men en usannsynlig sterk selvstendighetstrang, og diskusjoner om hver eneste bitte lille ting🙉

Etter at hun fylte 10 år har imidlertid alt gått på skinner💁🏻‍♀️
Det virker rett og slett som at den jobben vi gjorde fra 5-10 årsalderen på en måte var «nok» 😅

Anonymkode: 56779...ebd

Ja, det er litt samme følelse her. At all innsatsen vi la ned i oppdragelsen da de var små var nok. Nå er det mer veiledning, støtte og trøst, men ikke kamper og oppdragelse.

At de er enkle betyr jo selvfølgelig ikke at vi ikke har noen utfordringer i det hele tatt, to av dem har adhd og angst knyttet til dette, men det er likevel ikke trass, sinne, krangling el., mer at de trenger litt ekstra hjelp og støtte.

HI 

Anonymkode: c754b...2a8

[Anonym bruker]

Er 16 og 12 her. De var begge et helvete frem til åtte. Og eldste hadde et siste rykk er halvår før mens (da tenkte jeg at dette blir et helvete når hun blir 15) men nå er begge bare helt fantastisk greie. Hjemmet er bare harmoni. Husker ikke sist det var kniving. De kan slenge litt med leppa men aldri noe tramping i trapper og smelling med dører. De kan fint være alene hjemme en kveld og eldste er omsorgsfull og snill med lillesøster. De sover også sammen i senga til eldste innimellom. De koser seg sammen. Minste vil gjerne henge med eldste og hennes venner men der setter hun ned foten. Det hender hun og venninner tar med småsøsken på kino eller filmkveld da. Er egentlig imponert over hele vennegjengen. Så fornuftige, omsorgsfulle og engasjerte ungdommer. 

Anonymkode: 2c13e...ef7

[Anonym bruker]

Ja mine er ikke tenåringer enda. Men eldste er det snart. De er 10 og 12. Merker at ting har roet seg veldig for eldste mann. Hører på beskjeder, og lite problemer der. Det gjorde han nemlig ikke alltid før. Han er også veldig empatisk, og forståelsesfull. 

10 åringen er midt opp i begynnelsen av purteten og hun er full av hormoner. Hender det går en kule varmt. Men hun er fremdeles lettere i dag enn når hun var 3-4 år. Så merker at hun har blitt lettere med å ha og gjøre. Og hun har blitt veldig pliktoppfyllende og selvstendig.  Når de verste hormonene har roet seg ned og hun har blitt vant til det, så tror jeg hun blir en veldig enkel tenåring. 

Har vært et styr når de var mindre. Med krangling, selvstendighetsalder (kalt trass) osv. Så mye er jobbet med. Og ting blir lettere og lettere. 

Anonymkode: e765c...303