Ble du slått av foreldrene dine da du var barn?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Beklager, pølsefingre på mobil!

Anonymkode: 061dc...2de

😊👍

Anonymkode: 4e1ff...a01

[Anonym bruker]

Født i -76. Fikk smekk på rumpa en gang, fordi jeg bannet ved middagsbordet. Glemmer det aldri. Så nei, å slå var ikke en del av barneoppdragelsen på den tiden. 

Anonymkode: 08c18...dd7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Å slå fast at "dette var ikke vanlig" er jo helt utrolig naivt. Tatt i betrakting så mange tråder det har vært her på BIM med til dels groteske beskrivelser av hvordan unger på 60-, 70-, 80- og 90-tallet har levd. Eller som Inga Marte Torkildsen formulerer det: "Du ser det ikke før du tror det". De som påstår at dette ikke skjedde i deres omgangskrets er nok også offer for den der - at når man ikke tror det selv, så klarer man heller ikke å se det.

Prøv å lese denne, så kanskje noen av minnene blir litt korrigert:

Hva er det verste foreldrene dine har gjort mot deg?👨‍👩‍👧 - Side 2 - Skravle - Foreldreforum (klikk.no)

 

Anonymkode: 061dc...2de

Enig i dette. Dette var ikke noe man nødvendigvis diskuterte med venner eller andre. Barn er generelt svært lojale mot foreldrene sine. Jeg fortalte ingen at jeg ble slått hjemme. Jeg var attpåklatt, og var over 40 første gang jeg snakket om det med mine søsken (de flyttet ut da jeg var tre år, og trodde av en eller annen grunn at pappa hadde sluttet å slå, og at volden ikke gikk ut over meg). 

Anonymkode: 1845d...8f8

[Anonym bruker]

Jeg er født midt på 70-tallet.

Faren min kunne klaske oss hardt på baken eller gi oss en ørefik, men han brukte heller som regel stemmen sin. Han har en svært høy og mørk stemme som skremte vettet av meg. Antakelig fordi han bodde langt unna, og jeg så ham kun et par ganger i året. 

Moren min hadde stort sett ett stemmrleie - skriking med trusler. Hun smekket oss i fjeset, dasket rumpe, dro øret, vridde øreflipp, klasket oss i bakhodet, holt et svært hardt grep i nakke eller arm og hun kløp. Hun kalte meg drottsekk, purke, mehe, hurpe og hore. En gang tok jeg igjen og kalte henne hore (gikk i 4. klasse), da fikk jeg hilse på knyttneven i fjeset.

Som sug lut sier, så var vel dette de minste problemene i husholdningen, dessverre. Før var det beklagelig vanlig å tie om ting man visste. Alle i familien visste, skolen og naboer. Ingen sa noe. Vi burde helt klart ikke vokse opp der vi gjorde. 

Anonymkode: 1ccd9...88a

[Anonym bruker]

Født i 1979. Aldri opplevd fysisk avstraffelse/vold eller hørt om venner som har opplevd det. 
Men jeg fikk litt kjeft av og til, vel fortjent og alt annet enn skadelig. 

Anonymkode: 9925e...c5b

[Anonym bruker]

Det er ingen som har tatt skade av det. Tvert i mot har folk tydeligvis lært seg å respektere foreldrene sine.

Aldri så vondt at det ikke er godt for noe.

Anonymkode: 50ed3...0be

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det er ingen som har tatt skade av det. Tvert i mot har folk tydeligvis lært seg å respektere foreldrene sine.

Aldri så vondt at det ikke er godt for noe.

Anonymkode: 50ed3...0be

Så rart da at vi er 4 søsken som ble slått i min familie,å tre av de har slitet veldig pyskisk med blant annet veldig angst og depresjon. Tilfeldig? Neppe!

Anonymkode: 0b7e0...6da

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det er ingen som har tatt skade av det. Tvert i mot har folk tydeligvis lært seg å respektere foreldrene sine.

Aldri så vondt at det ikke er godt for noe.

Anonymkode: 50ed3...0be

Å respekt for noen personer som er så tilbakestående at de må slå små barn og spille på konstant frykt?? Nei jeg har null respekt for foreldrene og hadde det heller ikke som barn! Barna blir lydig i konstant frykt for å bli banket opp,å det må ikke forveksles med respekt!!

Anonymkode: 0b7e0...6da

[Anonym bruker]

Nei, det ble heller ikke mine foreldre. 
Nabojenta fikk ris å rompa forran oss venner. Det kom som ett sjokk, for den familien hadde jeg aldri kunne tenke meg gjorde slik, skjønner det fortsatt ikke. 

Anonymkode: 140b0...7cb

[Anonym bruker]

Jeg ble ikke, men venninnen min og hennes søster fikk ris på rumpa og da gjerne når vi venninner var på besøk. Utrolig ydmykende for de!

Anonymkode: 96661...940

[Anonym bruker]

Merker jeg blir utrolig trist av å lese om dere som har blitt utsatt for vold og omsorgssvikt. 

Det jeg har opplevd kan overhodet ikke sammenlignes, men min mor slo meg en del ganger med flat hånd i ansiktet, sparket meg en gang i magen. Håndterte også ganske dårlig meg som tenåring, svarte "Jeg hater deg også", hvis jeg sa det, og sa ofte (sørgmodig, manipulerende) "hva har jeg gjort galt?" (Siden jeg var som jeg har. En ganske normal tenåring). Skrek og kjeftet og sa rett ut at hun og pappa var mer glad i hverandre enn oss barna. 

Jeg er født i 1981. 

Anonymkode: 0628c...3bf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Det er ingen som har tatt skade av det. Tvert i mot har folk tydeligvis lært seg å respektere foreldrene sine.

Aldri så vondt at det ikke er godt for noe.

Anonymkode: 50ed3...0be

Du blander sammen frykt og respekt. 

Anonymkode: 1845d...8f8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Du blander sammen frykt og respekt. 

Anonymkode: 1845d...8f8

Nettopp! Godt det er noen som har skjønt det!

Anonymkode: 0b7e0...6da

[Anonym bruker]

Nope. Aldri. Men vet at fattern fikk seg noen klaps. Han er født i 64.

Anonymkode: f29d8...36d

[Anonym bruker]

Jeg er født i 1974 og har aldri blitt fysisk straffet av mine foreldre, kan ikke huske å ha observert det heller hørt venner fortelle om det i oppveksten. Min mamma kunne drive litt sånn taus straff om hun ikke likte det vi gjorde i ungdommen. Som pedagog nå kan jeg se at min pappa var autoritativ lenge før jeg visste hva det betydde. Høy på varme og høy på krav, vi visste hvor grensene gikk men også at han brydde seg mye. 

Anonymkode: 02489...b3f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Det er ingen som har tatt skade av det. Tvert i mot har folk tydeligvis lært seg å respektere foreldrene sine.

Aldri så vondt at det ikke er godt for noe.

Anonymkode: 50ed3...0be

Jeg respekterer IKKE mine foreldre. Jeg har i dag 0 kontakt med dem. 

Anonymkode: 1ccd9...88a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Det er ingen som har tatt skade av det. Tvert i mot har folk tydeligvis lært seg å respektere foreldrene sine.

Aldri så vondt at det ikke er godt for noe.

Anonymkode: 50ed3...0be

Idioti å si noe sånt. Å skade barn er skadelig for barn! 

Anonymkode: 061dc...2de

[Anonym bruker]

Født på 80-tallet, fikk ris på bare stumpen om jeg gjorde noe galt. Husker pappa og kunne ta tak i kjeven på meg å klipe til om han syns jeg var rappkjefta. Fikk trusler om at han skulle vaske munnen min med grønnsåpe, noe som funket helt til jeg ble så stor at jeg sa "bare gjør det" fordi jeg skjønte det var tomme trusler. Da ble det stopp på det 😛 føler på ingen måte jeg har tatt skade av dette, de få gangene jeg husker disse episodene hadde jeg "fortjent" det å visste det godt selv 😅 vokste opp med masse kjærlighet ellers

Anonymkode: 92d6e...d6a

[Anonym bruker]

Jeg husker mamma skulle gi meg ris en gang, med grytelokk. Det var anerkjent å gjøre dette med barna, men heldigvis lå det ikke i henne, for det endte med at vi satt på hvert vårt rom og gråt i timesvis og ble kun den ene gangen. 
 

Min pappa er det minst voldelige menneske jeg kjenner og har aldri slått eller skreket høyt. Jeg var en håndfull i tenårene med mye dårlig innflytelse fra vennegjengen og selv da var han helt rolig. Jeg har enorm respekt for mine foreldre. 
 

Flere av mine venner fikk «juling», ble stengt ute på trappa som små, stengt på rommet. Ingen av mine venner praktiserer noe av dette. Min beste venninne vokste opp i ett dysfunksjonelt hjem, fysisk og psykisk terror. Hun har snudd dette og barna hennes vokser opp i ett veldig stabilt og godt hjem. Fy søren jeg er så stolt av henne, for jeg vet hun sliter med traumer fra egen oppvekst. 
 

Jeg blir så forbanna på alle de innleggene om hva som er galt med dagens foreldre og ungdom. Det er helt sikkert noen dysfunksjonelle innimellom, men det er mye som går i riktig retning. 

Anonymkode: a920c...fbc

[Anonym bruker]

Jeg fikk ris, og det fikk alle vennene mine også. Om det var vanlig eller ikke var nok forskjellig i forskjellige miljøer. Husker mamma og pappa og en del andre voksne satt og snakket om denne nye loven og lo av at noen trodde de kunne bestemme hvordan de skulle oppdra sine egne barn.

Jeg var egentlig fornøyd med foreldrene mine, for jeg fikk tross alt aldri husarrest. Det fikk de fleste av vennene mine. Og én fikk ris mens han hadde venner på besøk, da ble vi andre ganske sjokkert husker jeg. Ikke fordi han fikk ris, men fordi faren ikke ventet til vi hadde gått.

Anonymkode: 857c4...e55

[Anonym bruker]

Her er det mange som har vokst opp i subben.

Anonymkode: f1820...1f0

[Anonym bruker]

Født på begynnelsen av 80-tallet. Mor slo meg par ganger i fullt sinne veldig hardt på baken, den ene gangen skjedde det på julaften da jeg var 7 år.

Stefar hadde uvanen meg å klype med neglene så jeg hadde ofte blåmerker på overarmene og lårene. I tillegg var han ivrig på å dytte hardt og sikkelig eksplosjonkjefte og drive med psykisk terror. Han rev meg ut av senga en gang jeg lå helt stille og leste blad og smalt meg ned i gulvet. Hvorfor aner jeg ikke, han kom inn som en tordensky og kjefta som besatt. Den psykiske terroren drev han med helt til jeg var 22 år, da satte jeg han så på plass og siden har han ikke plaget meg. Viste seg at den mannen har psykiske problemer som ble holdt skjult for oss barna.

Folk sier nå at de visste eller hadde mistanke, men ingen gjorde noe som helst. Til og med min egen far sier det. Jeg skulle så ønske noen av de voksne var modige nok den gangen. 

Anonymkode: a5fd6...577

[Anonym bruker]

Jeg er født midt på 80 tallet, og fikk ris på rompa, ørefiker og dratt/ ristet i armen. Om det var vanlig aner jeg ikke noe om. Fortalte ingen om det, så ingen som kunne vite det. Tok aldri skade av det. 

Anonymkode: d8c8e...630

[Anonym bruker]

On 11/30/2021 at 7:11 AM, Anonym bruker said:

Jeg ble født på 70 tallet, og juling var endel av oppdragelsen. 
Ris på rumpa, med og uten bukse, ble slått i ansiktet flere  ganger, og pappa skrudde ut lyspærene på rommet mitt, fordi jeg var mørkeredd om natten. Og tok av døren når jeg ikke hørte, så jeg ikke kunne lukke døren til rommet mitt.
Da dro jeg ut madrassen på badet og sov i døråpningen der, fordi jeg var livredd for mørket og monstre.

Tror jeg husker hvert eneste slag, men jeg gjør sikkert ikke det. Mamma og pappa vokste selv opp i dysfunksjonelle familier, med enormt mange søsken, juling av både sine søsken og foreldre. Og det var vel mer vanlig å slå ungene sine på den tiden.

Jeg har slitt psykisk hele livet, men vet ikke om det er pga det, eller andre ting.

Jeg har allikevel klart meg bra, men ble veldig sent voksen og moden. Først når jeg var 35 modnet jeg, det kan jeg se i dag, 13 år senere.

Jeg ha god kontakt med foreldrene mine, men når jeg har spurt dem om barndommen og hvorfor de slo, gikk teppet ned, og de husket ikke det, det var bare noe jeg innbilte meg. Vet ikke om de virkelig mener det, men jeg vet at jeg ble slått, er ikke noe jeg drømte akkurat. Broren min ble også banket og slått, har han fortalt meg.

Hva med dere? Var det vanlig i deres omgangskrets å bli slått og behandlet dårlig?

Anonymkode: a66c0...1e5

Ris på rompa ja, men aldri noe annet

Anonymkode: 76ddf...2d4