Gå til innhold

Ble du slått av foreldrene dine da du var barn?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Det flere av dere beskriver er det som vi i dag kaller mishandling i nære relasjoner. Typ vold kombinert med å "bli stengt inne på rommet i mørket når du er mørkredd". Hvilke foreldre er det som gjør sånt? Mild vold i oppdragerøyemed var vanlig på 50-tallet, og selv om det ble mindre vanlig, og etter hvert forbudt ved lov, var det nok betydelig vanligere på 1970-tallet enn det er nå. Men også da var det forskjell på foreldre som gå ungene ris på rompa fordi det var den formen for avstraffelse de hadde lært og foreldre som opptrådte sadistisk og mishandlende (selv om grensen ikke alltid er så klart). Jeg er født tidlig på 80-tallet, og opplevde å bli slått 2-3 ganger av min mor i oppveksten. Alltid i affekt, og hun ba om unnskyldning etterpå, så det var tydelig at hun ikke selv syntes det var greit. Da jeg vokste opp var det allment kjent, også blant barn, at det ikke var lov til å slå. Likevel var det sannsynligvis litt mer vold mot barn enn det er nå. Foreldregenerasjonen da hadde selv vært barn på 50-tallet, og det er ikke så lett å avlære seg vold hvis man selv er flasket opp på det.

Anonymkode: 7d7b6...d58

Vanlig var det ikke på 70-tallet men det skjedde jo, slik det skjer nå. Det er også forskjell på systematisk mishandling og ørefik. Jeg husker mamma klappa til meg en gang. Jeg var 13 år, fortjente det nok, men jeg husker det og der og da mistet jeg respekt for henne. Den har jeg aldri fått tilbake. Vi har et greit forhold og jeg er glad i henne. Likevel så forakter jeg den handlingen. Etter jeg ble mamma selv så irriterer den handlingen meg enda mer. Man slår ikke ungene sine. Pappa gav meg ris på bleierumpa.  Husker det veldig godt, ikke vondt, men veldig ydmykende. Har åpenbart preget meg siden jeg husker det. Sluttet vel med bleier da jeg var 2,5 år. 
Det var nok lettere å slippe unna med en fik i ny og ne tidligere. At det var vanlig tviler jeg sterkt på. 

Anonymkode: 21b5f...847

Pappa var veldig autoritær. Mamma klappa mye til meg. Kløyp meg. Dytta meg. Fikk kjeft for alt. Måten jeg fikk i trappa, mitt nærvær irriterte henne. Husker som 3 åring mamma falt ned fra en stol, jeg kom springende til for å hjelpe. Hun gapa stygge ting til meg, kastet en flaske nesten på meg. 

Under hele oppveksten var jeg alltid snill, overs ill. Gjorde alt for å få litt kjærlighet og nærhet. 

Jeg husker da jeg var 10 år, fikk mensen. Mamma bare lo og kastet ett bind i ansiktet på meg. 

Kom hjem med bare 6'ere på skolen. Mamma ble sur. 

Kom hjem og fortalte om ny jobb. Fikk inn svar. 

I bursdagen hennes i år, klarte hun å si foran alle at jeg var ett barn som peip mye. Klengte. Jeg ble storesøster da jeg var 1 år,12 mnd., Ikke så rart. 

Dette har påvirket meg noe voldsomt. All tillit er jo brutt. Hvem kan elske meg, når jeg føler at ikke mine foreldre gjør det engang. 

Anonymkode: c670d...f4e

Annonse

Jeg fikk faktisk en ørefik av faren min èn gang (helt sikkert i stor frustrasjon over ufordragelig tenåring som kjeftet han opp i ansiktet), og da sa moren min at om det skjedde èn gang til kom hun til å ta med barna og flytte. Far vokste opp med å få juling og var svært opptatt av å ikke gå i foreldrenes fotspor, så den ørefiken husker nok han like godt som meg.

Jeg er født i 1971 og vet ikke om noen i min omgangskrets som fikk juling hjemme. 

Anonymkode: 10cfa...dea

Født på slutten av 60-tallet og har aldri blitt slått eller voldelig eller psykisk mishandlet på noen måte.  Mine foreldre behandlet oss med kjærlighet og respekt. De var - og er kloke, snille, humoristiske mennesker.

Men det var noen nabobarn, og jeg lekte mye med datteren der. Jeg husker at lillebroren hennes ble tatt opp på rommet og rist. Husker at jeg var sjokkert og skremt og kunne høre gråten og skrikene hans der oppe fra. Og en gang jeg var med dem på hytta slo faren hennes henne plutselig fordi han ble sint for noe.
Men ingen andre av vennene mine opplevde slike ting

Selv er jeg i dag en veldig harmonisk og trygg person med gode relasjoner til andre mennesker.

Anonymkode: 15f16...dff

Jeg fikk vel noen klaps på baken på 70 tallet. Men venninnen har fortalt nå i voksen alder at moren brukte børste, krølltang, asjetter, ørefiker og gudene vite hva hun kom over med å være slem mot venninnen min. Hadde vi bare visst det den gangen..... Møkkakjerring og hun har et særdeles dårlig forhold til sin mor i dag.

Jeg ble utsatt for vold fra begge mine foreldre, men så drev og min mor på med psykisk vold, og faren min med grovt seksuelt misbruk. Så selve volden har jeg ikke tatt noe skade av, det er det andre jeg tok skade av.

Men inntrykket mitt er at dette var ikke vanlig. For å overleve, så var jeg alltid på besøk hos venninner, og det var jo helt annerledes hos de.

Anonymkode: 38234...1b9

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Jeg ble utsatt for vold fra begge mine foreldre, men så drev og min mor på med psykisk vold, og faren min med grovt seksuelt misbruk. Så selve volden har jeg ikke tatt noe skade av, det er det andre jeg tok skade av.

Men inntrykket mitt er at dette var ikke vanlig. For å overleve, så var jeg alltid på besøk hos venninner, og det var jo helt annerledes hos de.

Anonymkode: 38234...1b9

Kjenner jeg fikk lyst å gi deg en klem. ❤️

Anonymkode: 21b5f...847

Mamma var bare snill hele tiden. Hun kom fra et hjem der hun var enebarn og sterkt ønsket. Hun ble aldri slått heller. Pappa kom fra en familie der de måtte gå ut og hente bjørkeriset selv for så å få juling med det. Farfaren min bedrev tortur av barn. Jeg måtte ikke hente riset selv, men jeg fikk kjenne det av faren min flere ganger. Og også psykisk ved å si stygge ting til meg. Ikke fordi jeg gjorde noe galt heller, så jeg forstod aldri hvorfor han gjorde det. Det kunne være at jeg var så uheldig at jeg veltet et glass ved matbordet.

Det skjedde aldri mens mamma var hjemme og aldri etter skilsmissen. Da skulle han være superpappa som alle barna ville til, for det var viktig at vi ville bo hos han. Å faktisk få flytte dit var ikke aktuelt. Men at vi ville var veldig viktig. Det var ekstremt psykisk belastende. Har så lite som mulig med han å gjøre nå. 
Født på tidlig 80-tall, og kjenner ingen andre som ble slått

Anonymkode: 38338...16b

Annonse

gale damen skrev (3 timer siden):

Jeg er født på 70-tallet og ja, vi ble fysisk straffet med ris på rumpa, ørefiker etc. Jeg tror ikke det var vanlig, og jeg vet ikke om noen andre som hadde tilsvarende straffesystem. I dag nekter min mor for at vold ble brukt i "oppdragende" effekt hjemme hos oss.

Samme her. Ble også knipset på hånda som litt "småstraff".

Anonymkode: 8c0f6...2a1

Fikk ris en gang. Straff for noe jeg hadde gjort, uten å prate med meg først om hva jeg hadde gjort galt. Glemmer aldri den ydmykende følelsen etter å ha blitt slått hard iræva et par ganger. Mor slo meg  flere ganger, også når jeg var blitt 17 år. Kraftig håndlag over kinnet. Temmelig rød etter slaget. Men hun er crazy. Flyttet fort ut etter jeg var blitt 18. 

 

 

Anonymkode: e5bd4...a73

amandine skrev (5 timer siden):

Nei, det var ikke vanlig på 70-tallet. Ingen i min omgangskrets ble det, ikke jeg heller.

Så hvis du ikke så det, var det ikke vanlig? Det var da ekstremt naivt. 

Jo, HI, dette var atskillig vanligere enn folk liker å innrømme. Faktisk var det ikke engang ulovlig på 1970-tallet, ikke før 1979!

Jeg er født i 1971 og husker at det rammet omtrent alle ungene i bygda. Noen sa at "pappa slår aldri, men mamma både lugger meg og gir ørefiker", mens hos andre var det motsatt - mødrene var snillest mens fedrene kunne slå. Hos oss var det pappa som ikke styrte sinnet sitt og som heller ikke hadde noen gode strategier for å oppdra barn, så han tydde til tyrannisk atferd. Det var ørefik og "marsj i seng". 

Han angret seg ofte etterpå, og gjorde tiltak for å reparere. Men siden han ikke sa det med ord, endte jeg med å ikke stole helt på ham, man kunne liksom aldri vite når en eksplosjon ville komme.

Anonymkode: 061dc...2de

Å slå fast at "dette var ikke vanlig" er jo helt utrolig naivt. Tatt i betrakting så mange tråder det har vært her på BIM med til dels groteske beskrivelser av hvordan unger på 60-, 70-, 80- og 90-tallet har levd. Eller som Inga Marte Torkildsen formulerer det: "Du ser det ikke før du tror det". De som påstår at dette ikke skjedde i deres omgangskrets er nok også offer for den der - at når man ikke tror det selv, så klarer man heller ikke å se det.

Prøv å lese denne, så kanskje noen av minnene blir litt korrigert:

Hva er det verste foreldrene dine har gjort mot deg?👨‍👩‍👧 - Side 2 - Skravle - Foreldreforum (klikk.no)

 

Anonymkode: 061dc...2de

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Så hvis du ikke så det, var det ikke vanlig? Det var da ekstremt naivt. 

Jo, HI, dette var atskillig vanligere enn folk liker å innrømme. Faktisk var det ikke engang ulovlig på 1970-tallet, ikke før 1979!

Jeg er født i 1971 og husker at det rammet omtrent alle ungene i bygda. Noen sa at "pappa slår aldri, men mamma både lugger meg og gir ørefiker", mens hos andre var det motsatt - mødrene var snillest mens fedrene kunne slå. Hos oss var det pappa som ikke styrte sinnet sitt og som heller ikke hadde noen gode strategier for å oppdra barn, så han tydde til tyrannisk atferd. Det var ørefik og "marsj i seng". 

Han angret seg ofte etterpå, og gjorde tiltak for å reparere. Men siden han ikke sa det med ord, endte jeg med å ikke stole helt på ham, man kunne liksom aldri vite når en eksplosjon ville komme.

Anonymkode: 061dc...2de

Så fordi du kjenner til flere tilfeller så mener du at det var vanlig? Er ikke det ekstremt naivt?

Jeg er født i starten på 70 tallet og vet ikke om noen i min krets, som var stor, som fikk juling. Mishandling skjedde jo da som nå, men at det var normalt og ‘stuerent’ er ikke mitt inntrykk. 
 

Jeg ble aldri slått eller tatt hardt i, men far hadde en autoritær oppdragerstil og tålte ikke godt å bli motsagt. Men han var aldri voldelig, og ble sjelden sint.

*Miss Marple* skrev (3 minutter siden):

Så fordi du kjenner til flere tilfeller så mener du at det var vanlig? Er ikke det ekstremt naivt?

Jeg er født i starten på 70 tallet og vet ikke om noen i min krets, som var stor, som fikk juling. Mishandling skjedde jo da som nå, men at det var normalt og ‘stuerent’ er ikke mitt inntrykk. 
 

Jeg ble aldri slått eller tatt hardt i, men far hadde en autoritær oppdragerstil og tålte ikke godt å bli motsagt. Men han var aldri voldelig, og ble sjelden sint.

Ingen sa vel at det var normalt eller stuerent. At noe er vanlig betyr ikke at det er normalt. Heller ikke at det er stuerent. Men når man må lage en lov mot det, så betyr det jo at det har et visst omfang. Hvis alle følte avsky for handlingen ville den heller ikke ha skjedd...

Lover har dessuten en holdningsskapende effekt. Når de kommer, endrer også folkets bevissthet seg. Se bare på røykeloven, en lov som mange av oss husker innføringen av, og som vi kanskje ikke engang hadde tro på før den kom. Selvsagt endrer vi oss underveis som mennesker på individnivå, men også som folk, som helhet. Vi skryter bl a av å være verdens mest likestilte land, men det er ikke lenger siden enn 1986 at barselpermisjonen var på 18 uker, og ti år før der igjen hadde bedrifter lov til å betale kvinner lavere lønn for samme arbeid som menn gjorde.

Så da Norge innskjerpet forbudet mot vold overfor barn (1987), var det fordi det var nødvendig. Volden foregikk fortsatt, den var omtalt i ulne vendinger i loven, og loven skulle i utgangspunktet ikke omfatte forbud mot «lette klaps over hånden eller buksebaken som en spontan reaksjon», «mer lempelige irettesettinger som innebærer en rimelig avpasset bruk av fysisk makt» eller «forsiktige klaps». Mens det da etter 1987 ble slått fast at det eneste som er lov, er "fysisk maktanvendelse for å hindre barnet i å skade seg selv eller andre eller gjenstander".

Anonymkode: 061dc...2de

Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Så hvis du ikke så det, var det ikke vanlig? Det var da ekstremt naivt. 

Jo, HI, dette var atskillig vanligere enn folk liker å innrømme. Faktisk var det ikke engang ulovlig på 1970-tallet, ikke før 1979!

Jeg er født i 1971 og husker at det rammet omtrent alle ungene i bygda. Noen sa at "pappa slår aldri, men mamma både lugger meg og gir ørefiker", mens hos andre var det motsatt - mødrene var snillest mens fedrene kunne slå. Hos oss var det pappa som ikke styrte sinnet sitt og som heller ikke hadde noen gode strategier for å oppdra barn, så han tydde til tyrannisk atferd. Det var ørefik og "marsj i seng". 

Han angret seg ofte etterpå, og gjorde tiltak for å reparere. Men siden han ikke sa det med ord, endte jeg med å ikke stole helt på ham, man kunne liksom aldri vite når en eksplosjon ville komme.

Anonymkode: 061dc...2de

Foreldrenes rett til å slå (refse) barn ble opphevet i 1972, men tolkningen av hva ďet innebar ble ikke egentlig tatt inn i loven før i 1987 de det ble vedtatt et eget punkt i barneloven om at det var forbudt å bruke vold i oppdragelsen.

Hva du sikter til i 1979 vet jeg ikke.

Anonymkode: 4e1ff...a01

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Foreldrenes rett til å slå (refse) barn ble opphevet i 1972, men tolkningen av hva ďet innebar ble ikke egentlig tatt inn i loven før i 1987 de det ble vedtatt et eget punkt i barneloven om at det var forbudt å bruke vold i oppdragelsen.

Hva du sikter til i 1979 vet jeg ikke.

Anonymkode: 4e1ff...a01

Beklager, pølsefingre på mobil!

Anonymkode: 061dc...2de

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...