Ble du slått av foreldrene dine da du var barn?

[Anonym bruker]

Jeg ble født på 70 tallet, og juling var endel av oppdragelsen. 
Ris på rumpa, med og uten bukse, ble slått i ansiktet flere  ganger, og pappa skrudde ut lyspærene på rommet mitt, fordi jeg var mørkeredd om natten. Og tok av døren når jeg ikke hørte, så jeg ikke kunne lukke døren til rommet mitt.
Da dro jeg ut madrassen på badet og sov i døråpningen der, fordi jeg var livredd for mørket og monstre.

Tror jeg husker hvert eneste slag, men jeg gjør sikkert ikke det. Mamma og pappa vokste selv opp i dysfunksjonelle familier, med enormt mange søsken, juling av både sine søsken og foreldre. Og det var vel mer vanlig å slå ungene sine på den tiden.

Jeg har slitt psykisk hele livet, men vet ikke om det er pga det, eller andre ting.

Jeg har allikevel klart meg bra, men ble veldig sent voksen og moden. Først når jeg var 35 modnet jeg, det kan jeg se i dag, 13 år senere.

Jeg ha god kontakt med foreldrene mine, men når jeg har spurt dem om barndommen og hvorfor de slo, gikk teppet ned, og de husket ikke det, det var bare noe jeg innbilte meg. Vet ikke om de virkelig mener det, men jeg vet at jeg ble slått, er ikke noe jeg drømte akkurat. Broren min ble også banket og slått, har han fortalt meg.

Hva med dere? Var det vanlig i deres omgangskrets å bli slått og behandlet dårlig?

Anonymkode: a66c0...1e5

[amandine]

Nei, det var ikke vanlig på 70-tallet. Ingen i min omgangskrets ble det, ikke jeg heller.

[Anonym bruker]

Ja. Også født på 70-tallet. Husker jeg ble skikkelig overrasket da jeg så en plakat på helsestasjonen om at det var forbudt å slå barn. 

Anonymkode: 1845d...8f8

[Anonym bruker]

Ble dratt i nakkehårene og i ørene, fikk også ris en gang. Det var vanlig på 80-tallet.

Anonymkode: 91dc4...e9a

[Anonym bruker]

Ja, jeg ble slått av min mor. Både i affekt og som mer planlagt straff. Født på tidlig åttitall. 

Har ikke inntrykk av at det var vanlig i omgangskretsen. Jeg vet at en på skolen også ble slått, men han hadde alkoholikerforeldre og et synlig dysfunksjonelt hjem. 

Jeg tok absolutt skade av volden, men minst like mye av raseriet og utskjellingen som de gangene det ble fysisk. 

Anonymkode: df46c...35a

[sug lut]

Nei, det var virkelig ikke vanlig på 70-tallet. Kun 1 jeg kjenner som fikk juling, og i den familien var vel egentlig akkurat det det minste av problemene. Jeg har aldri blitt slått.

[Kira]

amandine skrev (20 minutter siden):

Nei, det var ikke vanlig på 70-tallet. Ingen i min omgangskrets ble det, ikke jeg heller.

Samme som hos Amandine.

[amandine]

Det blir feil å si at det var vanlig i den forstand at det skjedde over alt, om det er det noen mener. Det var en samfunnsdebatt om det, så det var omsnakket, og fysisk avstraffelse av barn ble forbudt ved lov i 1972. Ingen som fulgte med i samfunnet da kan vel si uten å lyve at de ikke visste. 

[Anonym bruker]

Jeg er født i -75, og nei jeg ble ikke slått, og det var heller ikke vanlig den gangen.

Anonymkode: e405d...50c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Jeg ble født på 70 tallet, og juling var endel av oppdragelsen. 
Ris på rumpa, med og uten bukse, ble slått i ansiktet flere  ganger, og pappa skrudde ut lyspærene på rommet mitt, fordi jeg var mørkeredd om natten. Og tok av døren når jeg ikke hørte, så jeg ikke kunne lukke døren til rommet mitt.
Da dro jeg ut madrassen på badet og sov i døråpningen der, fordi jeg var livredd for mørket og monstre.

Tror jeg husker hvert eneste slag, men jeg gjør sikkert ikke det. Mamma og pappa vokste selv opp i dysfunksjonelle familier, med enormt mange søsken, juling av både sine søsken og foreldre. Og det var vel mer vanlig å slå ungene sine på den tiden.

Jeg har slitt psykisk hele livet, men vet ikke om det er pga det, eller andre ting.

Jeg har allikevel klart meg bra, men ble veldig sent voksen og moden. Først når jeg var 35 modnet jeg, det kan jeg se i dag, 13 år senere.

Jeg ha god kontakt med foreldrene mine, men når jeg har spurt dem om barndommen og hvorfor de slo, gikk teppet ned, og de husket ikke det, det var bare noe jeg innbilte meg. Vet ikke om de virkelig mener det, men jeg vet at jeg ble slått, er ikke noe jeg drømte akkurat. Broren min ble også banket og slått, har han fortalt meg.

Hva med dere? Var det vanlig i deres omgangskrets å bli slått og behandlet dårlig?

Anonymkode: a66c0...1e5

Huff det der var skikkelig vondt å høre. IKKE normalt, hverken på 70-tallet eller noen annen gang. Det du ble utsatt for er vold. Og det at du sliter psykisk har mest sannsynlig mye med det å gjøre. Anbefaler deg å finne en god psykolog. Det er definitivt verdt det.

Foreldrene dine virker som de kanskje har en personlighetsforstyrrelse. De husker nok, men vil ikke innrømme det. Det er dårlig gjort ovenfor deg, men de sliter nok selv.

Du fortjente ikke det som skjedde da du var liten. Sånt skal ingen barn måtte oppleve. Men med hjelp kan du få det bedre. Stor klem til deg ❤️

Anonymkode: b63bc...2bd

[gale damen]

Jeg er født på 70-tallet og ja, vi ble fysisk straffet med ris på rumpa, ørefiker etc. Jeg tror ikke det var vanlig, og jeg vet ikke om noen andre som hadde tilsvarende straffesystem. I dag nekter min mor for at vold ble brukt i "oppdragende" effekt hjemme hos oss.

[gale damen]

.

Endret 30. november 2021 av gale damen

[Anonym bruker]

Jeg er født midt på åttitallet og fikk kanskje 2-3 ørefiker av moren min. Hun kjeftet og ropte mye og kalte meg stygge ting. Sa hun angret på å ha fått meg, og at jeg var helt lik faren min (som hun mente var en psykopat og vi ikke hadde noen kontakt med). Så jeg ble sint og ropte noen ganget tilbake. Da kom ørefikene, eller at hun slamret med døra eller annet.

Det er den psykiske volden som har preget meg, og ikke de få ørefikene. 

Anonymkode: b63bc...2bd

[Anonym bruker]

De fleste med oppegående normale foreldre ble ikke utsatt for vold hjemme, hverken på 70-tallet, 50-tallet eller 1800-tallet. Greit nok kunne det hende man fikk et irettesettende klaps, som IKKE ble gitt i affekt eller sinne, men vold gjort i affekt eller utskjelling, har aldri hørt hjemme hos normale mennesker uten personlighetsforstyrrelser

Anonymkode: b63bc...2bd

[Anonym bruker]

På engelsk har de et ordtak: "spare the rod, spoil the child".

Anonymkode: 50ed3...0be

[sug lut]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

På engelsk har de et ordtak: "spare the rod, spoil the child".

Anonymkode: 50ed3...0be

Salomo: "Den som sparer riset hater sin sønn". Ellers på norsk heter det gjerne "den man elsker tukter man". Hverken bibel eller munnhell gjør det riktigere.

Endret 30. november 2021 av sug lut

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (48 minutter siden):

Ble dratt i nakkehårene og i ørene, fikk også ris en gang. Det var vanlig på 80-tallet.

Anonymkode: 91dc4...e9a

Nei, det var absolutt ikke vanlig på 80 tallet!! 

Har aldri blitt slått eller fått ris. Ingen i min omgangskrets har blitt det heller. Jeg er født i 82!

Anonymkode: 3c5cd...671

[frk Nilsen]

Født på midten av 70-tallet, ble aldri slått, knipset eller klappet til. 

[ma(G)ma med to små :)]

Nei, absolutt aldri. Av mine venner vet jeg bare om en som av og til fikk ris på rompa som en slags form for oppdragelse, men der var det en del annet som ikke fungerte også.

Det som allikevel var ganske vanlig da jeg vokste opp, men som mine foreldre heldigvis hadde vett til å ikke gjøre, var for eksempel å knipse barn på fingrene hvis de rørte noe de ikke fikk lov til, eller å «daske» på rompa (hva nå enn det liksom skulle være godt for🤦🏻‍♀️).

Det var også en måte å snakke til barn på i mange hjem da jeg vokste opp, som slett ikke var grei. Type «har du med deg hund?» sagt på en spydig måte dersom man glemte å lukke døra.

Det husker jeg at jeg reagerte på som barn, for sånn var jeg ikke vant med å bli snakket til.

Vi ble behandlet med en større respekt hjemme enn det jeg opplevde i mange andre hjem, og følelsene våre ble tatt på alvor på en helt annen måte enn hva som var vanlig på 80 tallet der jeg vokste opp. Vi ble for eksempel oppfordret til å argumentere og diskutere helt fra vi var små, mens de fleste vennene mine ble oppdratt til å være lydige og ikke stille spørsmål/diskutere på regler.

 

Jeg er som voksen veldig takknemlig for at jeg hadde så kloke foreldre♥️♥️♥️

[Kira]

Jeg blir litt sjokkert over at så mange av dere sier at dere fikk ørefik, ris på rumpa og andre ting. Trodde det virkelig ikke var så vanlig på 70- og 80-tallet. 

 

[Luksusdyret]

Født helt på slutten av 70-tallet, og har opplevd en del vold fra foreldrene, både psykisk, emosjonelt og fysisk. Ble dratt etter håret, slått med flat hånd, skreket til i det uendelige, kalt stygge og nedsettende ting, nektet kontakt med jevnaldrende, nektet alenetid og så videre. På grunn av dette har jeg i dag ingen nære venner og vet ikke hvordan man bygger vennskapsrelasjoner. Jeg kan ikke si at jeg sliter tungt på grunn av den fysiske volden, men den var med på å kjølne min kjærlighet til foreldrene. 

[Anonym bruker]

Født i 85 og fikk stadigvekk juling. Fikk ris på rompa for alt mellom himmel og jord, sammen med husarrest, ikke lov å gå noe sted, osv. Jeg ser at det var mangel på kjærlighet og omsorg som gjorde meg umulig, og mamma hadde ingen forutsetning for å «lese» meg og gi meg det jeg egentlig ba om der jeg sto å skreik. Jeg har blitt overlatt til meg selv mange ganger som straff. Men siste gang mamma banka meg opp var jeg 16 år. Da dro jeg hjemmefra og anmeldte henne for vold. Tok kontakt med barnevernet og fikk dispensasjon til å leie hybel innad i familien som BV betalte. Men det ble aldri fulgt opp på noe vis. 
 

Jeg hater mamma for ikke å ha ivaretatt meg godt nok da jeg var liten. Den fysiske volden tåler jeg, den psykiske påkjenninga kommer til å sitte i for alltid 

Anonymkode: 0b0f4...e3e

[Anonym bruker]

Nei, jeg ble aldri, men husker en venninne fikk ris på blanke messingen en gang jeg var der. Og at kusina mi nesten fikk øret revet av av onkelen min som dro henne etter øret når hun ikke hørte. Aldri vold hjemme hos oss, men litt dysfunksjonell og skyldbasert kjeft var det nok litt av. 

Anonymkode: 4e458...55f

[Anonym bruker]

Ja, mamma var helt forferdelig i perioder. Hun vil heller ikke vedkjenne seg oppførselen sin, og nekter for at hun har lagt hånd på meg/oss. Jeg er født i -89. Som noen andre nevner var det kanskje ikke volden i seg selv som satte spor, men raseriet og alle de vonde ordene. Som voksen synes jeg det er vanskelig å tro på at noen kan være glad i meg, etter å ha blitt fortalt hvor udugelig og uelskelig jeg var hele oppveksten.

Anonymkode: 0c091...94a

[Anonym bruker]

Jeg er født på 60-tallet og fikk ris tre ganger. Ble aldri slått i affekt.  Det var ikke så mye, og ikke så hardt at det egentlig var veldig vondt , men jeg husker faktisk at jeg hørte på radioen at det skulle bli forbudt å slå barn i oppdragelsen. Etter det fikk jeg aldri ris igjenn.

Anonymkode: 4e1ff...a01