Husker alle barndommen sin?

[Anonym bruker]

Jeg har lenge slitt med dårlig hukommelse. Jeg tror jeg husker ting, så viser det seg at jeg har totalt glemt noe, og det virker som den tingen er helt ny for meg. Noe jeg har snakket med min mann om feks. Jeg husker lite og omtrent ingenting fra min barndom eller tidligere år. Dette har jeg slitt med så lenge jeg kan huske🙈 husker ting fra barnas liv, men detaljer og årstall osv husker jeg ikke så lett. Nå fikk jeg vite at det var litt sånn når jeg var liten også. Selv om jeg da tenker mer på at det er sånn barn er, men vi hadde gjort på ting eller et på tur, og når de spurte meg om det i ettertid sa jeg at jeg ikke husker. Har jo i de senere år lurt på om det er noe galt med meg. Sliter nå med angst og depresjon, det gjør det jo ikke noe lettere i forhold til hukommelse. Men er jeg alene? Husker alle andre hele livet? Eller har andre store tomme rom som meg? Har tenkt på ta det opp meg legen og høre hva hun tenker. 

Anonymkode: e5062...e1f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har lenge slitt med dårlig hukommelse. Jeg tror jeg husker ting, så viser det seg at jeg har totalt glemt noe, og det virker som den tingen er helt ny for meg. Noe jeg har snakket med min mann om feks. Jeg husker lite og omtrent ingenting fra min barndom eller tidligere år. Dette har jeg slitt med så lenge jeg kan huske🙈 husker ting fra barnas liv, men detaljer og årstall osv husker jeg ikke så lett. Nå fikk jeg vite at det var litt sånn når jeg var liten også. Selv om jeg da tenker mer på at det er sånn barn er, men vi hadde gjort på ting eller et på tur, og når de spurte meg om det i ettertid sa jeg at jeg ikke husker. Har jo i de senere år lurt på om det er noe galt med meg. Sliter nå med angst og depresjon, det gjør det jo ikke noe lettere i forhold til hukommelse. Men er jeg alene? Husker alle andre hele livet? Eller har andre store tomme rom som meg? Har tenkt på ta det opp meg legen og høre hva hun tenker. 

Anonymkode: e5062...e1f

Jeg er helt lik som deg, dette innlegget kunne jeg ha skrevet selv 🙈

Anonymkode: 11b4d...289

[Anonym bruker]

Jeg husker barndommen min veldig detaljert.  Jeg husker helt dagligdagse ting, som middager eller lek. 

 

Anonymkode: ff12b...ec3

[Anonym bruker]

Husker bruddstykker her og der, men ikke så mye mer enn det. Hadde en del traumer som har gjort at jeg glemt mye. Noen ganger tror jeg at jeg husker, men så husker jeg ikke likevel. Jeg husker bare det jeg er blitt fortalt, men ikke mer. 

Anonymkode: 2107f...537

[Anonym bruker]

Jeg husker nesten ikke noe fra barndommen, enda mindre fra ungdomstiden. Venninner kan fortelle meg om opplevelser jeg har vært på og folk jeg har møtt, og jeg husker ingenting. Har faktisk lurt på om det er noe galt med hjernen min.

Anonymkode: a0bc3...1df

[Anonym bruker]

Jeg har 2 barn, ene i dag voksen, andre tenåring. Den voksne husker nesten ingenting fra barndommen, eller ferier. Tenåringen husker det utroligste fra barndommen og feriene. 

Og jeg er midt mellom de to.

Anonymkode: 8f06d...ad9

[Anonym bruker]

Jeg diskuterte dette med en venninne en gang, og hun er omtrent sånn som deg. Hun husker lite fra barndommen og absolutt ingenting fra før hun var 7-8 år. Jeg er litt tvert i mot og husker ting så langt tilbake at folk ikke tror på meg, f.eks. små, lynkjappe glimt fra da jeg må ha vært ca 1 år gammel og veldig mye fra jeg var rundt 3-4 år gammel. 

Anonymkode: 70041...150

[Anonym bruker]

Har det på samme vis som deg. Husker veldig lite fra barn og ungdomstiden.

Anonymkode: e7cf4...db7

[Anonym bruker]

Vi er forskjellige, det viser seg også på slike ting.
Jeg har en unge som husker alt som har skjedd, hvor ting ligger og har igrunn stålkontroll på ting hu ikke bruker energi på å huske. Hu andre har ikke peil når jeg spør hun om noe fra barndom, forrige uke eller hvor ditten eller datten er. Men hun kan ta ett raskt overblikk på kartet før vi skal kjøre ett sted og husker alle kryss, avkjøringer osv, da har hun ikke studert kartet heller. Så ulike ting fester seg på minnet hos de. 

Anonymkode: a5e17...700

[Anonym bruker]

Jeg husker detaljert og klart tilbake til 3-årsalderen. Vet hvilket år det var hver gang vi f eks flytta, husker barnehagen og unger jeg lekte med fra jeg var 3-4 fram til jeg gikk ut av skolen. Husker tante som døde da jeg var 3. 

Anonymkode: 6349e...579

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg diskuterte dette med en venninne en gang, og hun er omtrent sånn som deg. Hun husker lite fra barndommen og absolutt ingenting fra før hun var 7-8 år. Jeg er litt tvert i mot og husker ting så langt tilbake at folk ikke tror på meg, f.eks. små, lynkjappe glimt fra da jeg må ha vært ca 1 år gammel og veldig mye fra jeg var rundt 3-4 år gammel. 

Anonymkode: 70041...150

Har også noen lynkjappe glimt fra forhistorisk tid. Mamma sier at det ikke er mulig og at jeg «må ha sett bilder av det». Men hun måtte gi seg på enkelte ting da vi hadde saumfart alle album og ikke funnet et eneste bilde av det jeg nevnte. 

Anonymkode: 6349e...579

[Anonym bruker]

Jeg husker ekstremt godt fra jeg var rundt tre år, men også noen ting før det også. Når jeg treffer barndomsvenninner så skjønner de ikke hvordan jeg kan huske så mye for de er mer som deg. Jeg tror jeg er den mest unormale. Jeg husker dikt jeg pugget til sommeravslutningen i fjerde klasse osv. egentlig husker jeg vanvittig mye som jeg pugget til feks prøver. Kan sitere veldig mye ordrett fortsatt. 
Har litt klisterhjerne åpenbart. 

Anonymkode: f6608...6d5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Jeg diskuterte dette med en venninne en gang, og hun er omtrent sånn som deg. Hun husker lite fra barndommen og absolutt ingenting fra før hun var 7-8 år. Jeg er litt tvert i mot og husker ting så langt tilbake at folk ikke tror på meg, f.eks. små, lynkjappe glimt fra da jeg må ha vært ca 1 år gammel og veldig mye fra jeg var rundt 3-4 år gammel. 

Anonymkode: 70041...150

Jeg også husker én hendelse fra jeg var ett år. Jeg fikk en kjempefin bamse til jul som jeg ble så glad for. Hvit og stor. Jeg husker når jeg så hodet komme frem fra papiret, komplett lykke. Husker jo ikke tanker jeg hadde, husker følelsen over at livet var perfekt. 😂

Anonymkode: f6608...6d5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg også husker én hendelse fra jeg var ett år. Jeg fikk en kjempefin bamse til jul som jeg ble så glad for. Hvit og stor. Jeg husker når jeg så hodet komme frem fra papiret, komplett lykke. Husker jo ikke tanker jeg hadde, husker følelsen over at livet var perfekt. 😂

Anonymkode: f6608...6d5

Jeg også! Har alltid fått høre at det er umulig, men det er ingen tvil.

Mitt første minne er fra jeg var ni måneder gammel. Utrolig detaljert, selv om minnet er helt annerledes enn alle senere minner. Jeg husker detaljer i rommet, hvem som var tilstede, hvor de var i rommet. Jeg satt på fanget til min oldefar, og kunne beskrive ting ved ham som vi ikke har bilder av, men som jeg har fått bekreftet stemmer. Husker hendene hans i detalj og også hva han lot meg leke med. Husker ingen ord eller samtaler, bare synsinntrykkene og følelsen av trygghet og være elsket av han jeg satt på fanget til. Min oldefar døde kort tid etter dette, og jeg er så glad for at jeg har dette minnet. Neste minne er fra jeg var et år og ni måneder. Og fra tre år husker jeg enormt mye.

Mitt inntrykk er at mange varianter er normale når det kommer til å huske egen barndom. Det er varierende blant mine venner, hvor mye de husker.

Kjenner også to som ikke hadde noen minner fra barndommen. Ene viste seg å ha blitt utsatt for overgrep de årene hun ikke husket, den andre gikk sent i tenårene inn i et forhold som ble veldig voldelig både fysisk og psykisk, men som hun forsøkte å skjulte for andre. Da mistet hun sine barndomsminner. Begge disse har faktisk fått tilbake noen barndomsminner, selv om det er veldig mange år etterpå. Og de minnene de får opp er for det meste gode minner. Så hjernen fungerer på merkelige vis.

Anonymkode: c748a...e43

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Har også noen lynkjappe glimt fra forhistorisk tid. Mamma sier at det ikke er mulig og at jeg «må ha sett bilder av det». Men hun måtte gi seg på enkelte ting da vi hadde saumfart alle album og ikke funnet et eneste bilde av det jeg nevnte. 

Anonymkode: 6349e...579

Ja, samme her. Jeg opplever å ikke bli trodd, at folk mener jeg har sett bilder eller fått fortalt historien, men det første minnet jeg har kan faktisk ikke forklares på den måten. Jeg visste ikke en gang at det var mitt første minne eller hvor gammel jeg var, for det var visst eneste gang jeg var på en bestemt plass. Det finnes ikke bilder, og de som var tilstede har jeg ikke hatt kontakt med siden jeg var 3 år (far, bestemor og en tante), så ingen har fortalt meg det heller. Det var først da jeg delte minnet med mamma at hun kunne tidsfeste og stedfeste det, rett og slett fordi hun har vært samme sted selv tidligere og vet hvordan det så ut der, og at hun husket helgen som spesiell fordi pappa fortalte at jeg tok mine første skritt da. Jeg var 9 mnd gammel. Jeg husker bare korte glimt og følelser, ikke mer, men det jeg husker er mine egne minner. 

Anonymkode: 70041...150