Normalt å ha angst pga dette?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Tre barn under 4 år samt en 8-åring er hardt arbeid - uavhengig av om man er en eller to. Men når man har valgt å få så mange barn så tett så har du egentlig ikke så mye valg (med mindre du vil gi fra deg omsorgen for barna). 
 

Jeg tror du vil få det litt lettere hvis du evner å VELGE barna og familielivet og samtidig kanskje får litt mer struktur på hverdagen din. Når man hele tiden fokuserer på hvor slitsomt ting er, at det er tungt og vanskelig, at ungene er vanskelige osv, da BLIR ting ofte tungt og vanskelig. 
 

Du kam jo vurdere å skaffe deg hjelp selv; kjøp rengjøring hver 14.dag. Få barnevakt en kveld i måneden, gjør en avtale med en student eller liknende som kan hente barna en ettermiddag i uka, handle kan du gjøre på nett og få maten levert hjem, sats på enkle middager, ha faste dager hvor du vasker klær osv. 

Og så bør du selvfølgelig se på arbeidssituasjonen din. Å ikke være hjemme før 17:30 hver eneste dag er ikke holdbart i det lange løp. Barna dine trenger mer tid med deg.

Søk avlastning. Ta gjerne kontakt med barnevernet og forklar situasjonen din. Avlastning vil sannsynligvis gagne både deg og barna. De trenger mer oppmerksomhet og aktivitet og du trenger tid for deg selv. 

Anonymkode: 85511...802

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive dette til meg. Det er helt sant at tankene har mye å si. Jeg skal prøve å snu tankegangen. Jobbsituasjonen har jeg innsett at ikke fungerer. Jeg må søke om å gå ned i stilling. Jeg håper det lar seg gjøre. Matvarer kan jeg bestille på nett og hente på vei hjem fra jobb. Takk for tips 

Anonymkode: 84e75...19c

[Anonym bruker]

amandine skrev (4 timer siden):

Din egen feil og din egen feil, det er jo sikkert faktorer som du ikke har kunnet påvirke, og det er helt sikkert også flere du kan påvirke. 

Det hjelper lite å snakke om hvis feil det er, det det uansett kommer tilbake til er at det er ditt ansvar. Det er ditt ansvar at barna dine har det bra. Du får ikke gjort noe med at de har en ubrukelig far, det er det for sent å endre. Da må du sørge for at de ikke får en ubrukelig mor også, det er ditt ansvar.

Du har fått mange tips om hjelp, sett deg ned med noen du kjenner eller med helsesykepleier for eksempel, og legg en plan. 

Jeg må bare få til å gå ned i stilling. Jeg håper det lar seg gjøre. 

Jeg visste jo heller ikke at far og i tillegg vår sønn har autisme. Det var jo ikke med i planen. Men sånn er det.

Vi er jo 2 om ansvaret på papiret, men ikke i virkeligheten 

Anonymkode: 84e75...19c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg må bare få til å gå ned i stilling. Jeg håper det lar seg gjøre. 

Jeg visste jo heller ikke at far og i tillegg vår sønn har autisme. Det var jo ikke med i planen. Men sånn er det.

Vi er jo 2 om ansvaret på papiret, men ikke i virkeligheten 

Anonymkode: 84e75...19c

Men er det nødvendig å gå ned i stilling? Kanskje du kan få jobb enten nærmere eller med bedre arbeidstid. Hvor lang reisevei har du når du kommer hjem så sent? 

Anonymkode: b56de...758

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Men er det nødvendig å gå ned i stilling? Kanskje du kan få jobb enten nærmere eller med bedre arbeidstid. Hvor lang reisevei har du når du kommer hjem så sent? 

Anonymkode: b56de...758

Takk for innspill. Jeg må være på jobb i 8 timer. Jeg har ca 45 minutter reisetid. Stort sett er jeg borte i ca 10 timer hver dag 😔 Jeg tenker at jeg bør ha 1 dag fri for å klare å gjøre nødvendige ærend som å ta barna til helsestasjonen/møter/lege/frisør og forefallende arbeid som syns-undersøkelse/møter/telefoner/oppfølging/innkjøp av både klær og sko til alle. Jeg kan ikke ha barna med på dette. Det er kaos. Da må jeg ha et og et barn med på innkjøp og hårklipp 

Å bytte jobb er vanskelig.. er virkelig ikke lett å få seg jobb.

Anonymkode: 84e75...19c