Anonym bruker Skrevet 25. november 2021 #1 Skrevet 25. november 2021 Og det virker som om de er en litt sånn utilnærmelig duo. Begge føler seg litt på utsiden, og det gjør st de tar avstand fra de andre - selvoppfyllende profeti. Hun begynte på ungdomsskolen i høst og har ikke blitt kjent med noen nye. Har mistet kontakt med vennene hun hadde fra barneskolen. Hun virker glad og tilfreds, og det sier lærer også. Men jeg bekymrer meg for at det er så sårbart dersom det skjærer seg med den ene hun har. Og at det at de nå isolerer seg fra de andre gjør at de får en sånn evigvarende outsider-rolle.. Ville dere vært bekymret? Anonymkode: 934ef...e8b
Anonym bruker Skrevet 25. november 2021 #2 Skrevet 25. november 2021 Hadde en sånn duo i klassen min. De var bestevenner fra barnehagen og til midten av 8. klasse. Da skar det seg mellom dem. De fikk begge andre venner på hver sin side rimelig fort Anonymkode: 669c9...afd
Anonym bruker Skrevet 25. november 2021 #3 Skrevet 25. november 2021 Anonym bruker skrev (3 minutter siden): Hadde en sånn duo i klassen min. De var bestevenner fra barnehagen og til midten av 8. klasse. Da skar det seg mellom dem. De fikk begge andre venner på hver sin side rimelig fort Anonymkode: 669c9...afd Kanskje det ville gått seg til. Men det er ikke det at hun ikke vil bli kjent med andre. Hun vil gjerne ha mange venner, men hun syns det er vanskelig. De dagene venninnen ikke er på skolen så snakker hun ikke med noen. Det er på det nivået at hun deler med meg at: «I dag snakket jeg med en jente i klassen» Da kan man tenke seg hvor lite hun prater med de andre.. HI Anonymkode: 934ef...e8b
Anonym bruker Skrevet 25. november 2021 #4 Skrevet 25. november 2021 Jeg har ei som går i 10. klasse nå. Hun har alltid hatt få venninner. Hun var en duo med ei på barneskolen, selv om hun også hadde noen flere. Da hun begynte på u. skolen kom hun i klasse med hun som hun var duo med på barneskolen, men hun var fast bestemt på å finne andre også. Så klikket hun veldig med en annen jente, men de ble desverre også en duo. Og det var fint så lenge det varte. De ble uvenner, og hun er nå tilbake til hun fra barneskolen. Hun har noen fler hun snakker med, men ingen av de er spesielt nære. Dette høres veldig likt ut som min datter, og min erfaring er at det ikke er sunt. Min datter sliter med å finne plassen sin og trives ikke veldig godt sosialt. De andre har sine fra før. Håper det blir bedre på videregående. Anonymkode: 2fb03...19f
Anonym bruker Skrevet 25. november 2021 #5 Skrevet 25. november 2021 Anonym bruker skrev (13 minutter siden): Jeg har ei som går i 10. klasse nå. Hun har alltid hatt få venninner. Hun var en duo med ei på barneskolen, selv om hun også hadde noen flere. Da hun begynte på u. skolen kom hun i klasse med hun som hun var duo med på barneskolen, men hun var fast bestemt på å finne andre også. Så klikket hun veldig med en annen jente, men de ble desverre også en duo. Og det var fint så lenge det varte. De ble uvenner, og hun er nå tilbake til hun fra barneskolen. Hun har noen fler hun snakker med, men ingen av de er spesielt nære. Dette høres veldig likt ut som min datter, og min erfaring er at det ikke er sunt. Min datter sliter med å finne plassen sin og trives ikke veldig godt sosialt. De andre har sine fra før. Håper det blir bedre på videregående. Anonymkode: 2fb03...19f Det høres veldig likt ut, ja.. Har dere gjort noe for at det skal endre seg? Eller gjør man ikke det på ungdomsskolen? De er kanskje så gamle at man ikke kan gjøre annet enn å støtte og trygge på at de er gode nok.. Syns det virker så trist å være så mye alene etter skoletid også. Men jeg var en sånn unge/ungdom som var sammen med venner hele tiden, og hadde et ukomplisert forhold til det å få venner. Så jeg må passe på å ikke legge egne preferanser inn i hennes personlighet HI Anonymkode: 934ef...e8b
Anonym bruker Skrevet 25. november 2021 #6 Skrevet 25. november 2021 Anonym bruker skrev (28 minutter siden): Det høres veldig likt ut, ja.. Har dere gjort noe for at det skal endre seg? Eller gjør man ikke det på ungdomsskolen? De er kanskje så gamle at man ikke kan gjøre annet enn å støtte og trygge på at de er gode nok.. Syns det virker så trist å være så mye alene etter skoletid også. Men jeg var en sånn unge/ungdom som var sammen med venner hele tiden, og hadde et ukomplisert forhold til det å få venner. Så jeg må passe på å ikke legge egne preferanser inn i hennes personlighet HI Anonymkode: 934ef...e8b Jeg prøvde å hjelpe henne da hun gikk på barneskolen. La til rette for masse besøk, hadde åpent hus. Oppmuntret også til å invitere litt forskjellige. Men, det klaffet liksom aldri ordentlig med noen. Håpet på at det skulle endre seg da hun begynte på u. skolen og hun fikk flere å spille på. Men, det ble ikke slik der heller. Hun trakk seg unna med den ene venninna tidlig, og da mistet hun liksom litt muligheten til å få innpass hos noen andre. Har ikke lagt meg så mye oppi det etter at hun begynte på u. skolen, men jeg har vært ærlig med henne og sagt at at det blir veldig sårbart med så få. Og oppmuntret henne litt innimellom til å ta kontakt med andre. Har blitt litt bedre i 10. klasse Anonymkode: 2fb03...19f
Anonym bruker Skrevet 25. november 2021 #7 Skrevet 25. november 2021 Min datter har en bestevenninne. Denne venninnen har få andre og er veldig avhengig av datteren min. Min datter er veldig populær, men hun velger som oftes bort andre. Jeg bekymrer meg for at en dag slutter invitasjonene å komme. Det er for sårbart å være to. Anonymkode: 5aa7a...cb3
Anonym bruker Skrevet 25. november 2021 #8 Skrevet 25. november 2021 Anonym bruker skrev (3 timer siden): Jeg prøvde å hjelpe henne da hun gikk på barneskolen. La til rette for masse besøk, hadde åpent hus. Oppmuntret også til å invitere litt forskjellige. Men, det klaffet liksom aldri ordentlig med noen. Håpet på at det skulle endre seg da hun begynte på u. skolen og hun fikk flere å spille på. Men, det ble ikke slik der heller. Hun trakk seg unna med den ene venninna tidlig, og da mistet hun liksom litt muligheten til å få innpass hos noen andre. Har ikke lagt meg så mye oppi det etter at hun begynte på u. skolen, men jeg har vært ærlig med henne og sagt at at det blir veldig sårbart med så få. Og oppmuntret henne litt innimellom til å ta kontakt med andre. Har blitt litt bedre i 10. klasse Anonymkode: 2fb03...19f Dette er virkelig slik at jeg kunne skrevet det ❤️ HI Anonymkode: 934ef...e8b
Anonym bruker Skrevet 27. november 2021 #9 Skrevet 27. november 2021 Evigvarende blir det vel neppe. Anonymkode: 09750...0be
Anonym bruker Skrevet 27. november 2021 #10 Skrevet 27. november 2021 Anonym bruker skrev (9 timer siden): Evigvarende blir det vel neppe. Anonymkode: 09750...0be Hva mener du? At det er sannsynlig at hun etterhvert får flere venner? Eller at relasjonen til den ene neppe er evigvarende? Jeg bekymrer meg faktisk en del over dette. Barndommen og ungdommen er jo tiden da men skal oppleve masse, lære gjennom nye opplevelser og nye impulser. Jeg lurer på om dette vil få konsekvenser for henne når hun blir voksen. Hva gjør en ensom barndom med folk? Og er hun ensom? Jeg når liksom ikke inn - alt er greit, ingen problem. Men i noen små glimt kommer fortvilelsen over å ikke være inkludert, og å ikke ha venner.. HI Anonymkode: 934ef...e8b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå