Er det vits å prøve?

[Anonym bruker]

Sliter og har gått i terapi. Hjelper ikke. 
 

Nå har jeg lyst å gi opp. Kommer aldri til å klare å snu ting. Et steg frem og 5 tilbake. 
 

Er det virkelig verdt å prøve? Tenker selv at det gjerne ikke er det. 

Anonymkode: 8b871...070

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Sliter og har gått i terapi. Hjelper ikke. 
 

Nå har jeg lyst å gi opp. Kommer aldri til å klare å snu ting. Et steg frem og 5 tilbake. 
 

Er det virkelig verdt å prøve? Tenker selv at det gjerne ikke er det. 

Anonymkode: 8b871...070

OK. Det betyr jo at du liker bedre å ha det som du har det nå. Ditt valg.

Anonymkode: 14eb2...955

[Anonym bruker]

Bytte terapeut, bytte terapiform? Medisiner? 

Anonymkode: 2cd98...50f

[Den perfekte mor, påan igjen]

Hva er alternativet ditt da?

[Anonym bruker]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (5 timer siden):

Hva er alternativet ditt da?

Takk. Du har rett. Jeg er stuck med meg selv så må vel prøve å gjøre det beste ut av det. Var jo på god vei følte jeg og så ned, men det er kanskje ikke annet å forvente? 

Anonymkode: 8b871...070

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Takk. Du har rett. Jeg er stuck med meg selv så må vel prøve å gjøre det beste ut av det. Var jo på god vei følte jeg og så ned, men det er kanskje ikke annet å forvente? 

Anonymkode: 8b871...070

Det er helt normalt å få "tilbakefall" på veien til å få det bedre, enten det nå er psykiske problemer eller fysiske.

Kunsten ligger i å bare akseptere at nå var det visst en drittdag/-uke/-periode, og så spørre deg selv hva du gjorde da det gikk bedre og fremover, er det noe du har endret, hva kan du nå endre igjen for å få det bedre. Og akseptere at det er en kontinuerlig jobbing, ingen quickfix. Men kontinuerlig jobbing må til for å komme seg videre.

Ser du hva som nå har satt deg litt tilbake ligger det jo stor læring for fremtiden i det også. Har du sovet for lite/mye, spist usunt, ikke vært aktiv nok, vært for mye på skjerm, brukt for mye smertestillende eller alkohol, gjort for lite positivt slik at du grubler for mye, annet? I så fall, bestem deg for å ta bedre og riktigere valg fremover. Hver gang. Og bommer du innimellom, så er det bare å fortsette med å gjøre det du vet er riktig på lang sikt, og ikke forsterke det negative, men holde fokuset på det du kan og må gjøre for å få det bedre. Det er en prosess, det er krevende, du må gjøre bevisste valg stadig vekk. Men det tar deg i riktig retning.

Anonymkode: 7d9ee...2a0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Det er helt normalt å få "tilbakefall" på veien til å få det bedre, enten det nå er psykiske problemer eller fysiske.

Kunsten ligger i å bare akseptere at nå var det visst en drittdag/-uke/-periode, og så spørre deg selv hva du gjorde da det gikk bedre og fremover, er det noe du har endret, hva kan du nå endre igjen for å få det bedre. Og akseptere at det er en kontinuerlig jobbing, ingen quickfix. Men kontinuerlig jobbing må til for å komme seg videre.

Ser du hva som nå har satt deg litt tilbake ligger det jo stor læring for fremtiden i det også. Har du sovet for lite/mye, spist usunt, ikke vært aktiv nok, vært for mye på skjerm, brukt for mye smertestillende eller alkohol, gjort for lite positivt slik at du grubler for mye, annet? I så fall, bestem deg for å ta bedre og riktigere valg fremover. Hver gang. Og bommer du innimellom, så er det bare å fortsette med å gjøre det du vet er riktig på lang sikt, og ikke forsterke det negative, men holde fokuset på det du kan og må gjøre for å få det bedre. Det er en prosess, det er krevende, du må gjøre bevisste valg stadig vekk. Men det tar deg i riktig retning.

Anonymkode: 7d9ee...2a0

Takk for det. Har reflektert litt over hva som har gjort det og ser en del momenter som kan ha påvirket det. Så gjør som du sier nå og prøver å være bevist på det og strarte igjen. Ny uke og nye muligheter. Kjenner her at jeg gjerne har det best i uken. I helgen har jeg hatt fri og ikke hatt noen store planer. Da er det blitt seinere i seng. Hatt mer dødtid og da kommet  inn i en negativ tankekjør når jeg har sittet alene på kveldene. Og ja målt meg med andre og synes synd på meg selv dessverre. 

Anonymkode: 8b871...070

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Takk for det. Har reflektert litt over hva som har gjort det og ser en del momenter som kan ha påvirket det. Så gjør som du sier nå og prøver å være bevist på det og strarte igjen. Ny uke og nye muligheter. Kjenner her at jeg gjerne har det best i uken. I helgen har jeg hatt fri og ikke hatt noen store planer. Da er det blitt seinere i seng. Hatt mer dødtid og da kommet  inn i en negativ tankekjør når jeg har sittet alene på kveldene. Og ja målt meg med andre og synes synd på meg selv dessverre. 

Anonymkode: 8b871...070

Fokuset var på det jeg ikke har og ikke motsatt det jeg har og sette pris på som jeg vet er rett. Og da ble det sutring og gråting. 

Anonymkode: 8b871...070

[Anonym bruker]

Det er aldri bedre å gi opp...

Regner med du har barn siden du er på denne siden, og de trenger mammaen sin.

Kanskje du har fått en psykolog som ikke er den beste for deg? De er bare mennesker de også, og det er ikke alltid man møter den som kan hjelpe på første forsøk. Det finner flere forskjellige terapiformer, og kanskje er formen din psykolog prøver på helt feil?

Et eksempel. Mamma ble bedratt, forholdet tok slutt og hun gikk rett i kjelleren. Spiste ikke, raste ned i vekt, ble skikkelig deprimert. Kom til en psykolog som syntes skikkelig synd på henne (psykologen hadde også blitt bedratt en gang). Stakkars deg liksom, og mamma fikk tømt seg for alt grums og grams og snakket seg svett om hvor sviktet hun følte seg. Psykologen tok imot og støttet og syntes synd på henne, akkurat det mamma trengte.

Men så kom mamma til neste fase, på tide å slutte dyrke sorgen og grave seg opp av hullet. Men det klarte ikke psykologen hjelpe henne med, hun ville bare at mamma skulle fortsette å snakke om hvor fæl denne opplevelsen hadde vært...

Mamma endte med å bytte psykolog, og kom til en som drev med kognitiv terapi. Han var mer sånn at det var noe dritt, så leit, men nå er det på tide å legge det bak seg og gå videre. Hans type terapi mente at dine opplevelser former deg, men fremtiden er bare din og den må du gjøre ditt for at skal bli sånn som du vil ha den, uavhengig av hva du har opplevd før. Akkurat det mamma trengte, et dytt i riktig retning. Ta tilbake livet ditt og lev det sånn som du vil ha det.

Hadde mamma møtt den andre psykologen rett etter bruddet hadde han antagelig brutt henne enda mer ned, men hun trengte akkurat han når den første psykologen ikke klarte hjelpe henne opp av hengemyra.

Jeg vet ikke hvor du er, hva du har opplevd og hva du trenger, men det er ikke sånn at man automatisk får det man trenger bare man kommer i terapi. Man må komme i rett type terapi, og møte den riktige terapauten også.

Men det skal være hjelp å få for alle, det er bare litt tungrodd å komme til det stedet hvor man føler at det faktisk går bedre. Du kan ikke gi opp før alt er prøvd, ihvertfall ikke når du har barn. Barna dine skal ikke oppleve at mamma gav opp, hun var ikke glad nok i oss eller seg selv til å kjempe videre. De skal se og vite at mamma hadde en tøff periode, men hun kjempet seg opp av det. Det er god lærdom å gi barna sine, det er mulig å jobbe seg opp av det.

Anonymkode: 6b452...d76

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er aldri bedre å gi opp...

Regner med du har barn siden du er på denne siden, og de trenger mammaen sin.

Kanskje du har fått en psykolog som ikke er den beste for deg? De er bare mennesker de også, og det er ikke alltid man møter den som kan hjelpe på første forsøk. Det finner flere forskjellige terapiformer, og kanskje er formen din psykolog prøver på helt feil?

Et eksempel. Mamma ble bedratt, forholdet tok slutt og hun gikk rett i kjelleren. Spiste ikke, raste ned i vekt, ble skikkelig deprimert. Kom til en psykolog som syntes skikkelig synd på henne (psykologen hadde også blitt bedratt en gang). Stakkars deg liksom, og mamma fikk tømt seg for alt grums og grams og snakket seg svett om hvor sviktet hun følte seg. Psykologen tok imot og støttet og syntes synd på henne, akkurat det mamma trengte.

Men så kom mamma til neste fase, på tide å slutte dyrke sorgen og grave seg opp av hullet. Men det klarte ikke psykologen hjelpe henne med, hun ville bare at mamma skulle fortsette å snakke om hvor fæl denne opplevelsen hadde vært...

Mamma endte med å bytte psykolog, og kom til en som drev med kognitiv terapi. Han var mer sånn at det var noe dritt, så leit, men nå er det på tide å legge det bak seg og gå videre. Hans type terapi mente at dine opplevelser former deg, men fremtiden er bare din og den må du gjøre ditt for at skal bli sånn som du vil ha den, uavhengig av hva du har opplevd før. Akkurat det mamma trengte, et dytt i riktig retning. Ta tilbake livet ditt og lev det sånn som du vil ha det.

Hadde mamma møtt den andre psykologen rett etter bruddet hadde han antagelig brutt henne enda mer ned, men hun trengte akkurat han når den første psykologen ikke klarte hjelpe henne opp av hengemyra.

Jeg vet ikke hvor du er, hva du har opplevd og hva du trenger, men det er ikke sånn at man automatisk får det man trenger bare man kommer i terapi. Man må komme i rett type terapi, og møte den riktige terapauten også.

Men det skal være hjelp å få for alle, det er bare litt tungrodd å komme til det stedet hvor man føler at det faktisk går bedre. Du kan ikke gi opp før alt er prøvd, ihvertfall ikke når du har barn. Barna dine skal ikke oppleve at mamma gav opp, hun var ikke glad nok i oss eller seg selv til å kjempe videre. De skal se og vite at mamma hadde en tøff periode, men hun kjempet seg opp av det. Det er god lærdom å gi barna sine, det er mulig å jobbe seg opp av det.

Anonymkode: 6b452...d76

Takk for at du deler. Greit å hører hvordan andre har hatt det og hva de har gjort og hva som hjulpet. 
 

jeg har nå prøvd kognitiv behandling. Som det siste din mor hadde og det er helt sikkert rett for meg, men synes ikke det har vært så lett å få det inn i hverdagen. Så har en jobb å gjøre der. Nettop hatt oppfrisking så ligger i minnet og har troen på behandlingen sånn. Det er jeg som må gjøre jobben nå for har verktøyene, men ikke så lett å bryte svarte mønstre vi eller jeg er innøvd med i åresvis. 
 

Så må bare fortsette og håp at nedturene blir sjeldnere og sjeldnere. 
 

Ja, har barn og enig med at det fortjenes en mor som ikke gir opp. 

Anonymkode: 8b871...070