Jeg sliter med tidvis angst, moderat depresjon og muligens ptsd

[Anonym bruker]

Dette kommer jo sjelden utav det blå, så jeg har stått i _mye_ påkjenninger over uendelige lange tider. Møtt veggen, kærrer meg tilbake sakte men sikkert. 
 

Jeg forstår at jeg tidvis har et økt søvnbehov som følge av at jeg ofte sover 3-4 timer på natta, og at jeg bruker veldig mye energi bare på å gjennomføre ting i hverdagen. Som å dra på butikken. 
 

Jeg lurer snart på om jeg skal fortelle alle om hva jeg sliter med? Fordi jeg får så innmari mye kommentarer hvis jeg en sjeldent (og da mener jeg sjelden) gang sover «lenge», feks til kl 9, for «dagen flyr jo fra deg!!» eller når jeg sovner av utmattelse kl 12 en lørdag og sover i 4 timer «herregud sov du da og??» 
eller når kollegaene mine sier at jeg har så deilige arbeidstider … jeg er redusert sykemeldt fordi jeg på dårlige dager ikke engang kan kle på meg selv. 
 

På dårlige dager trenger jeg ikke kommentarer på hvorfor jeg ikke kan svare NÅ på om jeg skal være sosial om 5 uker. 

Jeg måtte bare klage litt, sorry 

Anonymkode: f9e0b...280

[Anonym bruker]

Masse symp til deg. Jeg synes absolutt du skal fortelle de du er glad i hvordan du har det. Det letter voldsomt på trykket, er vår erfaring etter at min tante som hadde trukket seg mer og mer unna familien, som var og er veldig glad i henne, endelig etter ti år fortalte en liknende historie som din. Vi hadde kanskje ikke kommentert så mye som det du forteller, men vi opplevde jo at hun avviste oss og ikke ønsket kontakt - mens hun prøvde å skjule hva som egentlig var saken. Da hun valgte å fortelle ble det lettere for alle parter, men absolutt mest for henne selv, og det førte til at vi sees mye mer også, fordi ingen har noe problem med at tante av og til må sove i stedet for å bli med på noe fordi hun ikke har sovet den uken. Hun forteller selv at hun også har det mye bedre med sine venner etter hun fortalte, for alle forstår. De kunne bare ikke forstå uten å få vite, så de også opplevde at det var hun som ikke ville ha kontakt, og selv de næreste skjøv hun vekk.

Ønsker deg masse framgang. Har du en god psykolog/apparat rundt deg?

Anonymkode: fb58c...4ed

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Masse symp til deg. Jeg synes absolutt du skal fortelle de du er glad i hvordan du har det. Det letter voldsomt på trykket, er vår erfaring etter at min tante som hadde trukket seg mer og mer unna familien, som var og er veldig glad i henne, endelig etter ti år fortalte en liknende historie som din. Vi hadde kanskje ikke kommentert så mye som det du forteller, men vi opplevde jo at hun avviste oss og ikke ønsket kontakt - mens hun prøvde å skjule hva som egentlig var saken. Da hun valgte å fortelle ble det lettere for alle parter, men absolutt mest for henne selv, og det førte til at vi sees mye mer også, fordi ingen har noe problem med at tante av og til må sove i stedet for å bli med på noe fordi hun ikke har sovet den uken. Hun forteller selv at hun også har det mye bedre med sine venner etter hun fortalte, for alle forstår. De kunne bare ikke forstå uten å få vite, så de også opplevde at det var hun som ikke ville ha kontakt, og selv de næreste skjøv hun vekk.

Ønsker deg masse framgang. Har du en god psykolog/apparat rundt deg?

Anonymkode: fb58c...4ed

Så godt gjort av tanten din! 
 

Kollegaene mine og vennene mine vet jo at jeg har vært sykemeldt lenge, og at jeg jobber kortete dager fordi jeg fortsatt er sykemeldt. Men likevel skal det kommenteres om jeg en sjelden gang sover til kl 9/10, eller er trøtt på jobb «du må jo sove på natta!». Det er nok ikke vondt ment, men det blir en ekstra belastning for meg som allerede sliter med at jeg ikke føler jeg strekker til andre steder 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: f9e0b...280

[Anonym bruker]

Og jeg har ingen psykolog enda, men skal henvises til dps nå 

HI

Anonymkode: f9e0b...280

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det enkleste er å ikle fortelle at du sover lenger eller at det er ting du ikke orker. Å fortelle sannheten får du ikke noe igjen for dessverre. Folk vil dømme deg mer enn de vil støtte deg. Det er et sånt samfunn vi lever i i 2021

Anonymkode: 4b7f9...be7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Jeg tenker at det enkleste er å ikle fortelle at du sover lenger eller at det er ting du ikke orker. Å fortelle sannheten får du ikke noe igjen for dessverre. Folk vil dømme deg mer enn de vil støtte deg. Det er et sånt samfunn vi lever i i 2021

Anonymkode: 4b7f9...be7

Nei jeg gjør jo ikke det i så måte, men idag feks svarte jeg på noen snapper fra senga kl 9:30. «du MÅ stå opp!». Njæ, må jeg egentlig det…?  
eller når vi snakker løst og fast på jobb og jeg får sagt at jeg sov dårlig… 

Jeg må hele tiden finne unnskyldinger fordi «jeg orker ikke» ikke er godtatt. Og det begynner å bli litt slitsomt 

Anonymkode: f9e0b...280

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Jeg tenker at det enkleste er å ikle fortelle at du sover lenger eller at det er ting du ikke orker. Å fortelle sannheten får du ikke noe igjen for dessverre. Folk vil dømme deg mer enn de vil støtte deg. Det er et sånt samfunn vi lever i i 2021

Anonymkode: 4b7f9...be7

Tull og tøys. At du har dårlige erfaringer betyr at du har dårlige erfaringer.

Anonymkode: fb58c...4ed

[Anonym bruker]

Jeg tror for å være helt ærlig at du skal skille mellom ulike grupper her. Fortell dette til folk som står deg nær, som bryr seg om deg, og som trenger å forstå. Ikke til tilfeldige kolleger. Det er begrenset hvor mye empati folk har overfor personer som ikke står dem nær. Og de har ikke noe med hvorfor du sover lenge eller hvordan du innretter livet ditt, så du skylder dem ingen forklaring. Det blir ikke lettere av å gå i detaljer om årsaken.

Anonymkode: c1414...a6e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror for å være helt ærlig at du skal skille mellom ulike grupper her. Fortell dette til folk som står deg nær, som bryr seg om deg, og som trenger å forstå. Ikke til tilfeldige kolleger. Det er begrenset hvor mye empati folk har overfor personer som ikke står dem nær. Og de har ikke noe med hvorfor du sover lenge eller hvordan du innretter livet ditt, så du skylder dem ingen forklaring. Det blir ikke lettere av å gå i detaljer om årsaken.

Anonymkode: c1414...a6e

Jeg er enig i det. Men kollegaene mine er jo de jeg tilbringer hele dagen med. Vi er suoersosiale og snakker om alt mulig. Noen av oss har jo blitt venner og. Jeg svarte hu ene som kommenterte at jeg hadde deilig arbeidstid at «ja jeg syns det er helt nydelig å ikke være i stand til å jobbe 7.5 time, og må sove når jeg kommer hjem fordi jeg er utslitt». Hun tok ikke hintet…

Anonymkode: f9e0b...280

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jeg tror for å være helt ærlig at du skal skille mellom ulike grupper her. Fortell dette til folk som står deg nær, som bryr seg om deg, og som trenger å forstå. Ikke til tilfeldige kolleger. Det er begrenset hvor mye empati folk har overfor personer som ikke står dem nær. Og de har ikke noe med hvorfor du sover lenge eller hvordan du innretter livet ditt, så du skylder dem ingen forklaring. Det blir ikke lettere av å gå i detaljer om årsaken.

Anonymkode: c1414...a6e

Hvis kollegene dine står deg nær, kan du vurdere å fortelle dem litt om hvordan du har det. Ville nok i så fall spart litt på detaljene, og bare gitt en forklaring som gjør det lettere for dem å forstå hovedtrekkene. 

Anonymkode: c1414...a6e

[Anonym bruker]

Jeg tror du vil få det bedre hvis du deler mindre om søvn og slitenhet.

Alle føler seg slitne og trøtte. Det blir sjeldent gode samtaler av det. 

Jeg jobber i helse (noe du også gjør?) og jeg snakker bevisst ikke om det, fordi det er allerede mye kos med misnøye der. 

Det er tungt nok å jobbe med mennesker om ikke kolleger også skal fortelle om sine plager. 

Anonymkode: 09f76...ace

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Jeg tror du vil få det bedre hvis du deler mindre om søvn og slitenhet.

Alle føler seg slitne og trøtte. Det blir sjeldent gode samtaler av det. 

Jeg jobber i helse (noe du også gjør?) og jeg snakker bevisst ikke om det, fordi det er allerede mye kos med misnøye der. 

Det er tungt nok å jobbe med mennesker om ikke kolleger også skal fortelle om sine plager. 

Anonymkode: 09f76...ace

Nå skal det sies at jeg ikke entrer jobb med «ååååå jeg har sovet sååååå dårlig i natt», men de spør fordi jeg ikke alltid er så jævla sprudlende om jeg sover to timer. Jeg er blid og hyggelig altså, men er kanskje ikke så på eller så engasjert. Da får jeg spørsmål «hvorfor er du så sur idag a?» og da kan jeg svare at jeg ikke er sur, men sliten pga lite søvn. 
 

Jeg jobber i helse, administrativt, på en arbeidplass som har så lite å gjøre at det er minst 10 røykepauser hver dag. Så utbrent er dem ikke 😅 de har kanskje for lite å gjøre siden de henger seg opp i alt mulig 

Anonymkode: f9e0b...280

[Anonym bruker]

2 minutes ago, Anonym bruker said:

Nå skal det sies at jeg ikke entrer jobb med «ååååå jeg har sovet sååååå dårlig i natt», men de spør fordi jeg ikke alltid er så jævla sprudlende om jeg sover to timer. Jeg er blid og hyggelig altså, men er kanskje ikke så på eller så engasjert. Da får jeg spørsmål «hvorfor er du så sur idag a?» og da kan jeg svare at jeg ikke er sur, men sliten pga lite søvn. 
 

Jeg jobber i helse, administrativt, på en arbeidplass som har så lite å gjøre at det er minst 10 røykepauser hver dag. Så utbrent er dem ikke 😅 de har kanskje for lite å gjøre siden de henger seg opp i alt mulig 

Anonymkode: f9e0b...280

Da høres det ikke ut som om de er riktige personer til å snakke om dette uansett. 

Gå heller frem som et godt eksempel. "Jeg er ikke sur" også smiler du. 

Å høre om andres trøtthet er så uinteressant i lengden, sorry. 

Anonymkode: 09f76...ace

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Da høres det ikke ut som om de er riktige personer til å snakke om dette uansett. 

Gå heller frem som et godt eksempel. "Jeg er ikke sur" også smiler du. 

Å høre om andres trøtthet er så uinteressant i lengden, sorry. 

Anonymkode: 09f76...ace

Nei åpenbart ikke. Var nå ikke for å snakke om det heller, bare en kommentar. Men skal slutte med det skjønner jeg 

Anonymkode: f9e0b...280

[Anonym bruker]

Dette er et dilemma, HI. Saken er at oppegående folk som bryr seg om deg aksepterer og forstår, eller de gjør det i hvert fall hvis de får vite litt om årsaken. De andre, vel, de vil ikke eller evner ikke å forstå, og vil derfor mest trolig bare fortsette å komme med upassende kommentarer.

Jeg er litt enig i det med å se an hvem du sier hva til, selv om du skriver at kolleger også er delvis venner.

Jeg har selv vært syk i mange år, nå helt ute av jobb. Har en fysisk diagnose, men ser helt frisk ut. Det å slite mye med søvn er en del av sykdommen. Det er nok vanskelig for mange å forstå, i hvert fall de som opplever at det er greit å hente seg inn igjen med å legge seg tidligere.

Siden du er delvis sykemeldt tenker jeg at det kan være greit å si du ikke er sur, men at det jo er en god grunn til at du er sykemeldt, og at du av den grunn bl.a. sliter å få sove, og at du da naturligvis også får dager hvor du blir ekstra sliten. Så kan du heller lære deg å snu samtalene bevisst. Etter å ha sagt noe slikt, ville jeg f.eks. sagt at "...men sur er jeg ikke (og smilt når jeg sa det), men si meg skulle ikke du sånn og sånn i går, hvordan gikk det?" Eller du kan fortsette etter du har sagt at du bare er litt stillere enn normalt fordi du ikke er helt i form, med å si at du i hvert fall synes det er deilig med så fint vær i dag, og spørre om de har noen planer.

Min erfaring er at man i stor grad kan styre slike samtaler bort fra seg selv. Det tar litt øvelse, men til slutt blir du så vant med det at det nesten kommer naturlig i alle situasjoner der det ikke er hensiktsmessig for deg å snakke om din dagsform eller sykdom. Det er lurt å ha tenkt gjennom en del slike vendinger som du kan bruke - etterhvert tar du det på sparket ut fra hvem du snakker med, hvor dere er, hva som skjer, ting du vet om den andre osv.

Men de nærmeste, som du vet du kan stole på og ikke vil si noe til andre, de tenker jeg du kan og bør være ganske åpen med, slik at de vet. På jobb ville jeg vært mer forsiktig med hva jeg sa, for slike miljøer har dessverre en tendens til å begynne å spekulere en del, men du kjenner dem, så du kan tilpasse hva du sier.

På kommentarer om jeg kan komme på noe frem i tid bruker jeg å svare at jeg gjerne ønsker å komme, hvis jeg ønsker det. Er jeg i en dårligere periode når det nærmer seg så avlyser jeg, eller jeg forsøker å tilpasse tiden før/etter med planlegging, hvis det er noe som er viktig å få med seg eller som jeg vet vil være veldig bra for meg tross problemene i etterkant.

Anonymkode: f4748...f4b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Så godt gjort av tanten din! 
 

Kollegaene mine og vennene mine vet jo at jeg har vært sykemeldt lenge, og at jeg jobber kortete dager fordi jeg fortsatt er sykemeldt. Men likevel skal det kommenteres om jeg en sjelden gang sover til kl 9/10, eller er trøtt på jobb «du må jo sove på natta!». Det er nok ikke vondt ment, men det blir en ekstra belastning for meg som allerede sliter med at jeg ikke føler jeg strekker til andre steder 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: f9e0b...280

Men altså - hvorfor vet dine kolleger og mer perifere folk hvor lenge du har sovet? Jeg forteller da ingen at jeg sto opp klokka 10. Har alvorlig insomnia, men klarer innimellom å sove litt mer, så i dag sov jeg en blund fra 10 til 13. Jeg informerer da ingen om det? Hvis de sier «du må sove om natta», svarer jeg da bare «tro meg, jeg prøver!»

Anonymkode: 66649...6f5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg er enig i det. Men kollegaene mine er jo de jeg tilbringer hele dagen med. Vi er suoersosiale og snakker om alt mulig. Noen av oss har jo blitt venner og. Jeg svarte hu ene som kommenterte at jeg hadde deilig arbeidstid at «ja jeg syns det er helt nydelig å ikke være i stand til å jobbe 7.5 time, og må sove når jeg kommer hjem fordi jeg er utslitt». Hun tok ikke hintet…

Anonymkode: f9e0b...280

Hun tok det ikke, fordi svaret ditt var typisk passiv/aggressiv sarkasme. Hva med «det er ikke så deilig, men det er nødvendig. Det skyldes jo at jeg er syk.»

Punktum. Ikke mer dilldall. 

Anonymkode: 66649...6f5