Du som hadde sosial angst i ungdomstida

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 16.11.2021 den 9.15):

Alt dette er normale ting man faktisk bør oppfordre folk til. Den der "angsten" din er så opphauset. Man kan påberope seg angsten, men avvise det som i praksisk er eksponeringsterapi? Fantastisk, kjæle med angsten er lekkert.

Anonymkode: fb870...13c

Håper det en vakker dag er ditt barn som er så syk at hun ikke klarer å gå inn i et rom der det er andre mennesker uten at hun brister i krampegråt og får skjelvetokter, hjertebank eller kaster opp. Du kan jo kalle det å "kjæle" med angsten når du skjønner at det ikke vil hjelpe å bære henne inn der?

Sånne mennesker som deg bør i alle fall ikke ha kontakt med barn og unge.

Anonymkode: ec3e9...901

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 19.11.2021 den 17.36):

Håper det en vakker dag er ditt barn som er så syk at hun ikke klarer å gå inn i et rom der det er andre mennesker uten at hun brister i krampegråt og får skjelvetokter, hjertebank eller kaster opp. Du kan jo kalle det å "kjæle" med angsten når du skjønner at det ikke vil hjelpe å bære henne inn der?

Sånne mennesker som deg bør i alle fall ikke ha kontakt med barn og unge.

Anonymkode: ec3e9...901

Prøv å ikke bry deg om de stygge svarene du får her. Det er utrolig hva enkelte får seg til å skrive når de kan være anonyme. Og det er så mange som ikke forstår angst. Ja, det er vanskelig å forstå. Men man kan da i det minste ha litt medfølelse!!

Anonymkode: 6d3ee...995

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 16.11.2021 den 9.03):

Latt være å kreve ting som var helt umulige for meg, da spesielt på skolen. Som å være muntlig aktiv i timene, holde foredrag, dusje sammen med en haug av folk jeg var livredd for. Jeg var mye "syk" på vgs, var så vidt jeg fikk karakterer. Lå egentlig langt over fraværsgrensa, men fikk ta ekstra prøver for å få karaktergrunnlag ettersom jeg var faglig sterk.

Noen kunne også med fordel latt være å uttale seg om ting de ikke kan noe om. Type "Du må prøve å være litt sammen med de andre, det er jo bare å gå bort til noen og ta kontakt."

Anonymkode: d0ee2...c53

Takk for at du deler. Jeg er ikke trådstarter, men vi er nok i samme situasjon. Det er i hvert fall god hjelp for meg som har ett barn med både angst og depresjon etter det psykologen beskriver som ett traume. Kjenner det helt i ryggmargen at jeg ikke kan presse på mer, da er det godt å få bekreftet at jeg ikke er helt på ville veier i en verden med andre foreldre som har en mening om alt. 
 

Det er lett å mene noe når det ikke er en selv som sitter oppe natt etter natt i redsel for at barnet skal skade seg selv eller noe enda verre. Man er litt ferdig frynsete mens man sitter på foreldremøtet og noen ønsker å ta opp hvor stort problem det er at enkelte ikke dusjer sammen med resten etter gym, for å ta ett eksempel. 

Anonymkode: cfcd0...722

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Takk for at du deler. Jeg er ikke trådstarter, men vi er nok i samme situasjon. Det er i hvert fall god hjelp for meg som har ett barn med både angst og depresjon etter det psykologen beskriver som ett traume. Kjenner det helt i ryggmargen at jeg ikke kan presse på mer, da er det godt å få bekreftet at jeg ikke er helt på ville veier i en verden med andre foreldre som har en mening om alt. 
 

Det er lett å mene noe når det ikke er en selv som sitter oppe natt etter natt i redsel for at barnet skal skade seg selv eller noe enda verre. Man er litt ferdig frynsete mens man sitter på foreldremøtet og noen ønsker å ta opp hvor stort problem det er at enkelte ikke dusjer sammen med resten etter gym, for å ta ett eksempel. 

Anonymkode: cfcd0...722

Det skjønner jeg godt at er vanskelig. Jeg husker jeg gikk på vei til skolen og spekulerte på måter jeg kunne ta livet av meg på for å slippe unna alt jeg ble presset til å gjøre som jeg ikke klarte. Og fordi jeg følte meg håpløs og verdiløs som ikke klarte helt normale ting (som den andre personen som svarte meg ganske riktig påpekte). Til slutt snudde jeg og gikk hjem, oppløst i tårer, og konkluderte med at det var viktigere å overleve enn å gå på skolen.

Anonymkode: d0ee2...c53

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Det skjønner jeg godt at er vanskelig. Jeg husker jeg gikk på vei til skolen og spekulerte på måter jeg kunne ta livet av meg på for å slippe unna alt jeg ble presset til å gjøre som jeg ikke klarte. Og fordi jeg følte meg håpløs og verdiløs som ikke klarte helt normale ting (som den andre personen som svarte meg ganske riktig påpekte). Til slutt snudde jeg og gikk hjem, oppløst i tårer, og konkluderte med at det var viktigere å overleve enn å gå på skolen.

Anonymkode: d0ee2...c53

Takk for din historie. 
Ja, jeg tenker - på vegne av mitt barn, da - at det er viktigere å ha det godt enn å gå på skolen. Så nå prøver vi å holde hodet over vannet og se hva hen kan bli med på som føles greit. 

Anonymkode: ec3e9...901

[Anonym bruker]

Flere tips? 

Anonymkode: ec3e9...901