Jeg har ikke lyst til noen ting

[Anonym bruker]

Ikke vil jeg dra til venner, ikke vil jeg ut og handle, ikke vil jeg på julebord, ikke vil jeg på jobb.
Jeg vil kun være hjemme. Hvorfor er jeg sånn? Jeg er lei av å grue meg til alt. Det blir bare verre og verre med årene. Hvorfor?

Anonymkode: 9fc44...b68

[Anonym bruker]

Er du sliten, deprimert? Jeg har det også sånn. Tror det er fordi min datter har slitt så lenge med psyken sin, at jeg selv har blitt litt deprimert. Jeg er konstant redd for henne. Går med en evig gnagende frykt i meg hele tiden. 

Har mer en nok med meg selv og henne, så det er liksom ikke plass til så mye annet nå kjenner jeg. 

Vil helt vrenge meg når venner ringer for å snakke om sine problemer, det orker jeg rett og slett ikke. 

Vet ikke heller hva eller hvorfor det er slik, men tungt er det. Henger meg på tråden her for å se om det kan dukke opp noen råd.

Klem til deg ❤️

Anonymkode: 9a67d...017

[Syngensang]

Eg og er litt sånn for tida. Men eg er sliten fordi eg vanlegvis har veldig lyst til det meste og tar på meg altfor mykje... 

Men eg har eit inntrykk av at dei som gruar seg til ting som dei eigentleg har lyst å gjere (er det slik? Likar du å vere med venner feks viss du pressar deg sjølv til å oppsøke dei? ) har utbytte av å faktisk presse seg til å gjere dette. 

[Anonym bruker]

Syngensang skrev (18 minutter siden):

Eg og er litt sånn for tida. Men eg er sliten fordi eg vanlegvis har veldig lyst til det meste og tar på meg altfor mykje... 

Men eg har eit inntrykk av at dei som gruar seg til ting som dei eigentleg har lyst å gjere (er det slik? Likar du å vere med venner feks viss du pressar deg sjølv til å oppsøke dei? ) har utbytte av å faktisk presse seg til å gjere dette. 

Nja. Nei, egentlig ikke. Dersom jeg presser meg til å gjennomføre en venninnekveld f.eks, tenker jeg dagen etter at det ikke var verdt det. Hytteturen med to venninner forrige måned var helt okei, den, men jeg følte det var bortkastet tid som jeg heller kunne tilbrakt hjemme med familien. 
I dag har jeg en etterlengtet avspaseringsdag, og den har søsteren min tinget for å dra på kafé i Oslo. Det vil ta halve dagen, masse styr, når jeg egentlig burde fikset ting hjemme. 
Jeg bare har ikke lyst, og slik har det vært i minst fem, seks år. Føler meg ikke deprimert, men kan jeg være det uten å være klar over det?

Hi

Anonymkode: 9fc44...b68

[Anonym bruker]

Jeg har det også sånn. Jeg vil helst være i fred, til nød sammen med familien min. Venner får svært begrenset tid og oppmerksomhet, derfor har jeg heller ikke så mange. Og november er verst av alle mnd. Da vil jeg ingenting. Føler meg som en trassig femåring. Jeg vet ikke hva jeg vil, men jeg vet hva jeg ikke vil. 

Anonymkode: 04d52...4c2

[Syngensang]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Nja. Nei, egentlig ikke. Dersom jeg presser meg til å gjennomføre en venninnekveld f.eks, tenker jeg dagen etter at det ikke var verdt det. Hytteturen med to venninner forrige måned var helt okei, den, men jeg følte det var bortkastet tid som jeg heller kunne tilbrakt hjemme med familien. 
I dag har jeg en etterlengtet avspaseringsdag, og den har søsteren min tinget for å dra på kafé i Oslo. Det vil ta halve dagen, masse styr, når jeg egentlig burde fikset ting hjemme. 
Jeg bare har ikke lyst, og slik har det vært i minst fem, seks år. Føler meg ikke deprimert, men kan jeg være det uten å være klar over det?

Hi

Anonymkode: 9fc44...b68

Hmm, det er jo lov å vere asosial og like seg heime? Men sidan du spør om dette her reknar eg med at du ser på dette som eit slags problem? Eller treng du berre bekrefting på at det er ok å heldt ville vere heime? 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ikke vil jeg dra til venner, ikke vil jeg ut og handle, ikke vil jeg på julebord, ikke vil jeg på jobb.
Jeg vil kun være hjemme. Hvorfor er jeg sånn? Jeg er lei av å grue meg til alt. Det blir bare verre og verre med årene. Hvorfor?

Anonymkode: 9fc44...b68

Sånn har jeg det òg, men det er bare å bite tennene sammen. 

Anonymkode: 76381...4f1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Ikke vil jeg dra til venner, ikke vil jeg ut og handle, ikke vil jeg på julebord, ikke vil jeg på jobb.
Jeg vil kun være hjemme. Hvorfor er jeg sånn? Jeg er lei av å grue meg til alt. Det blir bare verre og verre med årene. Hvorfor?

Anonymkode: 9fc44...b68

Sosial angst?

Anonymkode: 3d5f7...4ba

[Anonym bruker]

Jeg har vært sånn de siste 15-20 årene. Jeg er introvert og mister energi av å være sammen med andre. Jeg foretrekker å være hjemme og pusle og hater å være ute blant folk 

Anonymkode: fd6ee...047

[Anonym bruker]

Syngensang skrev (19 timer siden):

Hmm, det er jo lov å vere asosial og like seg heime? Men sidan du spør om dette her reknar eg med at du ser på dette som eit slags problem? Eller treng du berre bekrefting på at det er ok å heldt ville vere heime? 

Nei, altså, jeg vet ikke. Det er jo et problem når det blir så slitsomt. Hele tiden føler jeg at jeg må noe, og det er aldri for meg sjøl. Alt jeg gjør er for andre, selv om folk inviterer meg for å inkludere. De vil meg bare godt. 
Jeg vet ikke. Mulig jeg bare er veldig introvert. 
HI

Anonymkode: 9fc44...b68