Sjalusi-Guri på ferde igjen

[Anonym bruker]

Jeg har skrevet innlegg her før om kjæresten min som har en veldig nær venninne. Jeg er en veldig u-sjalu person, og kan ikke huske å ha følte sånne ting andre forhold jeg har hatt (er godt voksen og har et langt eksteskap bak meg, blant annet).
Og jeg har ingen mistanke om at det er noe "mer" mellom de to enn ett tett og nært vennskap. Men det vennskapet gjør meg urimelig nok iblant ganske sjalu. Siste skrev jeg om at han hadde sagt til meg at selv om det var bra å diskutere en vanskelig sak med meg, måtte han høre hva hun mente også, "for hun var så klok" (sjalu-Guri: er ikke JEG klok nok for deg?").
Har lagt dette bak meg, det var en bagatell, men så poppet sjalusien opp igjen på nytt.

Da var vi på en middag med mange av hans venner - mange par sammen. Jeg kjente noen, men var egentlig med for første gang i denne gjengen. Venninnen og hennes mann var også der. Da vi skulle gå til bords, var min kjæreste og jeg litt trege med å gå inn, og så måtte han bare på toalett, så jeg kom til bordet alene. Da hadde de fleste satt seg, men det var noen ledige plasser nederst ved langbordet. På den ene siden av bordet satt bestevenninnen hans, med mannen sin ved siden av seg, og tomme plasser nedover på andre siden. På andre siden av bordet satt en annen dame jeg kjente, og som jeg så langt ikke hadde fått pratet med denne dagen (bestevenninnen pratet jeg med ved aperitifen. Da satt jeg mellom henne og min kjæreste, og de satt mye og snakket sammen forbi meg). Hun hadde også sin mann på den ene siden og ledige plasser nedover på den andre. Så jeg satte meg ved siden av sistnevnte. Idet jeg satte meg, tenkte jeg "Å nei, nå kommer kjæresten min til å sette seg sammen med bestevenninnen, så må jeg sitte her "alene" med "ukjente" på min ene side." Men så: "Jaja, det får være en test for å se hvem av oss han velger."  og til slutt: "nei, selvfølgelig setter han seg her. Alle andre sitter ved siden av partneren sin og jeg er med her for første gang".
Så kom han inn, og han ble stående å nøle og se fra meg til bestevenninnen. Hun insisterte på at han måtte sitte med henne, og spurte meg om det var greit at hun fikk låne ham for kvelden. Det må man bare si ja til. Jeg merket jo (eller tolket det som) at han nølte fordi det var det han hadde lyst til, men kanskje følte e plikt til å sitte med meg

Men jeg følte meg ganske paff, og ganske lei meg. Mannen som etter hvert kom og satte seg på min andre side var greit og hyggelig, og jeg hadde en koselig middag alt i alt. Men sjalusien og skuffelsen brant i brystet mitt hele kvelden likevel.

Jeg innser at det er barnslig, og kommer ikke til å innrømme disse følelsene overfor kjæresten, for det er helt urimelig.
Han sier hun er som en søster, og som jeg skrev i andre innlegg: Hun er en super dame, og ikke noen trussel egentlig.

Men jeg føler bare at han er så NÆR henne og jeg kan ikke konkurrere mot alle de årene de har kjent hverandre og alle de gangene de har støttet hverandre gjennom kriser. Men....JEG vil være hans nærmeste og den han helst vender seg mot...

Hva tenker dere? Hvordan skal jeg få sparket ut denne fæle sjalu versjonen av meg selv?

 

 

Anonymkode: 43935...f9a

[Anonym bruker]

Du burde foreslått at dere kunne byttelåne da vet du. Hvorfor skulle hun sitte der med både mannen sin og bestevennen sin?

Jeg skjønner at du reagerer, og jeg syns mannen din virker som en dott. Når du var med han på hans hjemmebane burde han gjort en innsats for at du skulle føle deg vel.

 

Anonymkode: e6465...250

[Anonym bruker]

Hadde vært klar beskjed på vei hjem, om det ikke var greit. Når du er med som ny i tillegg. Hadde tenkt mitt om jeg var en av de andre i selskapet

Anonymkode: 943d2...c97

[Anonym bruker]

Jeg svarte deg i den andre tråden, og tok der opp det at hun bl.a. kjente til hele historien hans med de han da skulle konfrontere.

Men det du forteller her er noe annet. Her tar han deg med til sine venner, du er den ukjente der. Alle andre sitter til bords med sine partnere, han velger å sitte ved sin venninne fremfor deg. Det hadde jeg også reagert på.

Og det er egentlig ikke sjalusi å reagere på dette. Dette har med det at han foran andre velger henne fremfor deg, selv om han vet at du ikke kjenner så mange. Jeg er selv fullt i stand til å være sosial med de fleste og greier meg selv, men ved et slik første møte med hans vennegjeng så tenker jeg det har med respekt for deg å gjøre, at han holder seg sammen med deg, i hvert fall der det er naturlig. Når han istedenfor å gå til deg blir stående og nøle, da tenker jeg han har et problem. Og det samme har hans venninne som setter deg i en situasjon hvor du ikke kan nekte henne å "få låne ham for kvelden" uten å virke sjalu. Her setter både han og hun deg i en vanskelig situasjon.

Dette hadde vært uakseptabelt for meg og jeg hadde sagt veldig klart fra om dette i etterkant. At du er fullt i stand til å ha hyggelige samtaler med andre og sosialisere deg har ikke noe med saken å gjøre.

Jeg ville spurt ham, hva ville han ha følt om du og han skulle på en slik tilstelning sammen med det som i all hovedsak kun var dine venner og venner som han ikke kjente. Der var også din nærmeste venn og barndomskamerat, og da han hadde satt seg til bordet med en ledig plass ved siden av seg - så viste du at du var usikker på hvem du ville sitte sammen med, ham eller bestekompisen din. I tillegg spurte bestekompisen, som du stadig betrodde deg til, om å "få låne" deg for kvelden - og du valgte bestekompisen fremfor kjæresten. Hva ville han ha følt i en slik situasjon?

Og hans bestevenninne, hun mangler tydeligvis noen sosiale antenner, i hvert fall når hun har fått alkohol innenbords.

Hadde dette vært en vennegjeng du også var godt kjent med og bordplasseringen var vilkårlig og ikke parvis, da hadde dette vært noe helt annet. Slik det var, mener jeg det var uakseptabelt. Merkelig respektløst og sårende, og merkeligere at kjæresten din valgte som han gjorde i den situasjonen.

Den forrige situasjonen du skrev tråd om ville jeg ikke reagert på selv. Men denne ville fått meg til å lure på hvor tett dette forholdet egentlig er. Ikke at jeg tror at de har et forhold utover vennskap, men de virker nå såpass avhengige av hverandre at de kanskje ikke innrømmer å ha andre følelser for hverandre, kanskje ikke er klar over det selv en gang. Men det som nå skjedde var lite hensynsfullt mot deg, både fra hans side og hennes side. Dette tror jeg er noe dere må finne ut av før dere blir samboere.

Anonymkode: 8f782...368

[Luksusdyret]

Hadde min mann oppført seg slik, ville jeg ha reist meg og gått derfra. Dette er så langt over grensa for meg som det går an. Enig med anonym 368 - spør ham om hvordan HAN hadde reagert hvis du oppførte deg på akkurat den samme måten. 

[Anonym bruker]

Hun spurte om å «låne han» og du sa det var greit. Han er ikke tankeleser og dere hadde det hyggelig begge to

Anonymkode: c60ee...f3a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg svarte deg i den andre tråden, og tok der opp det at hun bl.a. kjente til hele historien hans med de han da skulle konfrontere.

Men det du forteller her er noe annet. Her tar han deg med til sine venner, du er den ukjente der. Alle andre sitter til bords med sine partnere, han velger å sitte ved sin venninne fremfor deg. Det hadde jeg også reagert på.

Og det er egentlig ikke sjalusi å reagere på dette. Dette har med det at han foran andre velger henne fremfor deg, selv om han vet at du ikke kjenner så mange. Jeg er selv fullt i stand til å være sosial med de fleste og greier meg selv, men ved et slik første møte med hans vennegjeng så tenker jeg det har med respekt for deg å gjøre, at han holder seg sammen med deg, i hvert fall der det er naturlig. Når han istedenfor å gå til deg blir stående og nøle, da tenker jeg han har et problem. Og det samme har hans venninne som setter deg i en situasjon hvor du ikke kan nekte henne å "få låne ham for kvelden" uten å virke sjalu. Her setter både han og hun deg i en vanskelig situasjon.

Dette hadde vært uakseptabelt for meg og jeg hadde sagt veldig klart fra om dette i etterkant. At du er fullt i stand til å ha hyggelige samtaler med andre og sosialisere deg har ikke noe med saken å gjøre.

Jeg ville spurt ham, hva ville han ha følt om du og han skulle på en slik tilstelning sammen med det som i all hovedsak kun var dine venner og venner som han ikke kjente. Der var også din nærmeste venn og barndomskamerat, og da han hadde satt seg til bordet med en ledig plass ved siden av seg - så viste du at du var usikker på hvem du ville sitte sammen med, ham eller bestekompisen din. I tillegg spurte bestekompisen, som du stadig betrodde deg til, om å "få låne" deg for kvelden - og du valgte bestekompisen fremfor kjæresten. Hva ville han ha følt i en slik situasjon?

Og hans bestevenninne, hun mangler tydeligvis noen sosiale antenner, i hvert fall når hun har fått alkohol innenbords.

Hadde dette vært en vennegjeng du også var godt kjent med og bordplasseringen var vilkårlig og ikke parvis, da hadde dette vært noe helt annet. Slik det var, mener jeg det var uakseptabelt. Merkelig respektløst og sårende, og merkeligere at kjæresten din valgte som han gjorde i den situasjonen.

Den forrige situasjonen du skrev tråd om ville jeg ikke reagert på selv. Men denne ville fått meg til å lure på hvor tett dette forholdet egentlig er. Ikke at jeg tror at de har et forhold utover vennskap, men de virker nå såpass avhengige av hverandre at de kanskje ikke innrømmer å ha andre følelser for hverandre, kanskje ikke er klar over det selv en gang. Men det som nå skjedde var lite hensynsfullt mot deg, både fra hans side og hennes side. Dette tror jeg er noe dere må finne ut av før dere blir samboere.

Anonymkode: 8f782...368

Ja, jeg husker deg som svarte meg så klokt i den andre tråden. 

Rett skal være rett: jeg kjente flere av de andre som var der denne kvelden, men det er likevel hans venner som jeg ikke har truffet SÅ mye, og det var også en del som var nye for meg.  Jeg vet at hvis det hadde vært omvendt ville ikke jeg ha latt ham sitte for seg selv når alle de andre satt som par.

Jeg påpekte faktisk på vei hjem at vi hadde vært det eneste paret som ikke satt sammen. Da svarte han at JEG ikke hadde sittet sammen med HAM da vi sist var sammen med MINE venner og han var ny. Men jeg mener det var helt annerledes, for da var vi tre par som var sammen en hel helg, og vi satt alle sammen ved et lite bord der det var én felles samtale rundt bordet. Mens dette var en stor middag med mange par og et bord så stort at man ble prisgitt de man satt ved siden av.

 

hi

Anonymkode: 43935...f9a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hun spurte om å «låne han» og du sa det var greit. Han er ikke tankeleser og dere hadde det hyggelig begge to

Anonymkode: c60ee...f3a

Ja, men det er jo umulig å svare "nei" i sånne tilfeller. 

Anonymkode: 43935...f9a

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Ja, men det er jo umulig å svare "nei" i sånne tilfeller. 

Anonymkode: 43935...f9a

Selvfølgelig. Da fremstår man bare som sjalu og kontrollerende for alle. You can't win.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Hun spurte om å «låne han» og du sa det var greit. Han er ikke tankeleser og dere hadde det hyggelig begge to

Anonymkode: c60ee...f3a

Når mannens bestevenninne spurte foran hele bordet og hele vennegjengen hans så satte hun HI i en umulig situasjon, og det burde denne "bestevenninnen" også forstå. Om HI hadde sagt nei der ville gjengens førsteinntrykk av henne vært at hun var både sjalu og lite selvstendig. I tillegg ville det fått HIs kjæreste til å fremstå som en som ikke har egen vilje. Dette er så opplagt at bestevenninnen burde visst hva hun gjorde, og i dette tilfellet mistenker jeg at hun faktisk visste det.

Det at His kjæreste ikke ser det som en selvfølge å sitte med henne når han har tatt henne med til sin vennegjeng for første gang, det viser i beste fall at han fremdeles bare ikke har vendt seg til å være i et forhold, og at han fremdeles henger fast i tidligere mønster hvor han da ville sittet sammen med bestevenninnen. Nå er han i et forhold, men han velger likevel ikke Hi i en situasjon hvor alle andre satt sammen med sin partner til bords. I beste fall er dette tankeløshet. Men det viser trolig at han fremdeles er mer rettet mot bestevenninnen sin enn kjæresten sin, og det er ikke et godt tegn.

Man gjør bare ikke noe slikt som denne bestevenninnen gjorde, nemlig få en som har en forholdsvis ny kjærest til å velge seg selv fremfor kjæresten, på en slik måte at kjæresten ikke kan si nei uten å virke urimelig!  Bestevenninnen markerte en form for eiendomsforhold til HIs kjæreste når hun gjorde dette på denne måten i denne situasjonen. Hadde det vært en gjeng HI allerede var blitt kjent med, eller om det var senere på kvelden og alle hadde minglet mer, så hadde det vært noe annet. I tillegg spurte bestevenninnen om hun kunne få låne HIs kjæreste "for kvelden", ikke slik man i en minglende situasjon senere gjerne ville spurt "kan jeg låne ham litt". For kvelden er en markering fra hennes side, og hun gjør det foran alle andre, det er ikke normalt.

Her er det både HIs kjæreste og hans bestevenninne som er like urimelige og tankeløse.

Anonymkode: 8f782...368

[Anonym bruker]

Hele kommentaren "låne ham" er merkelig. Det forutsetter jo at dere har en relasjon til ham som er i konkurranse med hverandre, slik at dere ikke begge kan "ha ham" samtidig. 

Anonymkode: 3cc7a...913

[Sommerkroppen 2029]

Sånn i etterpåklokskapens navn, så kunne du fint ha sagt " er det plass til meg også? Jeg kjenner ikke så mange her....." og nøle litt. 

Det virker for øvrig som om hun demonstrerer litt at hun er nr 1 her. 

Endret 11. november 2021 av Sommerkroppen 2029

[sug lut]

Gidder du virkelig å være så liten? 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Hun spurte om å «låne han» og du sa det var greit. Han er ikke tankeleser og dere hadde det hyggelig begge to

Anonymkode: c60ee...f3a

Så du tenker at hun foran alle dem hun ikke kjenner så godt skulle si nei? 

Anonymkode: e6465...250

[Anonym bruker]

sug lut skrev (8 minutter siden):

Gidder du virkelig å være så liten? 

Det er ikke HI som er liten her. Frøken «vil være prinsessa til alle» og dotten er mindre.. 

Jeg har mange kompiser jeg altså, men ville aldri ha oppført meg sånn foran kjæresten deres.. 

Anonymkode: e6465...250

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke HI som er liten her. Frøken «vil være prinsessa til alle» og dotten er mindre.. 

Jeg har mange kompiser jeg altså, men ville aldri ha oppført meg sånn foran kjæresten deres.. 

Anonymkode: e6465...250

Kan tilføye at jeg tenker at det helt sikkert ikke er vondt ment av noen av dem, men bare mangel på antenner.
 

Klart man skal kunne beholde de nære vennene av motsatt kjønn, men noen situasjoner bør man kunne være litt fintfølende for.. 

Anonymkode: e6465...250

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Det er ikke HI som er liten her. Frøken «vil være prinsessa til alle» og dotten er mindre.. 

Jeg har mange kompiser jeg altså, men ville aldri ha oppført meg sånn foran kjæresten deres.. 

Anonymkode: e6465...250

Enig med dette. Sånne "venninner" som hele tiden må posisjonere seg overfor kjæresten til kompisen, er patetiske. Hun posisjonerte seg i tillegg foran alle vennene hans. Noe så flaut...

[Luksusdyret]

sug lut skrev (19 minutter siden):

Gidder du virkelig å være så liten? 

Det er ikke HI som er liten. Man skal ikke finne seg i bullshit fra folk for å være "politisk korrekt" kjæreste.

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (1 minutt siden):

Enig med dette. Sånne "venninner" som hele tiden må posisjonere seg overfor kjæresten til kompisen, er patetiske. Hun posisjonerte seg i tillegg foran alle vennene hans. Noe så flaut...

Eller rett og slett så var hun tankeløs. Ikke alle har en så vanvittig tankegang. 

Anonymkode: f6008...511

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Eller rett og slett så var hun tankeløs. Ikke alle har en så vanvittig tankegang. 

Anonymkode: f6008...511

Om hun var så tankeløs så trengte ikke His kjæreste være like tankeløs.

Det hadde vært den enkleste saken i verden for ham å smile og si at han ville sitte sammen med Hi under middagen.

Anonymkode: 8f782...368

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Om hun var så tankeløs så trengte ikke His kjæreste være like tankeløs.

Det hadde vært den enkleste saken i verden for ham å smile og si at han ville sitte sammen med Hi under middagen.

Anonymkode: 8f782...368

Akkurat. Mange kvinner ser på menn som noen viljeløse skapninger som ikke kan si nei når en dame sier noe. Selv om venninnen spurte om å få låne kjæresten til HI, så er jo ikke kjæresten en gjenstand uten egen mening.

[Anonym bruker]

Hvorfor må man sitte med mannen når det er mange andre å snakke med? 

Anonymkode: e3006...6c4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg har skrevet innlegg her før om kjæresten min som har en veldig nær venninne. Jeg er en veldig u-sjalu person, og kan ikke huske å ha følte sånne ting andre forhold jeg har hatt (er godt voksen og har et langt eksteskap bak meg, blant annet).
Og jeg har ingen mistanke om at det er noe "mer" mellom de to enn ett tett og nært vennskap. Men det vennskapet gjør meg urimelig nok iblant ganske sjalu. Siste skrev jeg om at han hadde sagt til meg at selv om det var bra å diskutere en vanskelig sak med meg, måtte han høre hva hun mente også, "for hun var så klok" (sjalu-Guri: er ikke JEG klok nok for deg?").
Har lagt dette bak meg, det var en bagatell, men så poppet sjalusien opp igjen på nytt.

Da var vi på en middag med mange av hans venner - mange par sammen. Jeg kjente noen, men var egentlig med for første gang i denne gjengen. Venninnen og hennes mann var også der. Da vi skulle gå til bords, var min kjæreste og jeg litt trege med å gå inn, og så måtte han bare på toalett, så jeg kom til bordet alene. Da hadde de fleste satt seg, men det var noen ledige plasser nederst ved langbordet. På den ene siden av bordet satt bestevenninnen hans, med mannen sin ved siden av seg, og tomme plasser nedover på andre siden. På andre siden av bordet satt en annen dame jeg kjente, og som jeg så langt ikke hadde fått pratet med denne dagen (bestevenninnen pratet jeg med ved aperitifen. Da satt jeg mellom henne og min kjæreste, og de satt mye og snakket sammen forbi meg). Hun hadde også sin mann på den ene siden og ledige plasser nedover på den andre. Så jeg satte meg ved siden av sistnevnte. Idet jeg satte meg, tenkte jeg "Å nei, nå kommer kjæresten min til å sette seg sammen med bestevenninnen, så må jeg sitte her "alene" med "ukjente" på min ene side." Men så: "Jaja, det får være en test for å se hvem av oss han velger."  og til slutt: "nei, selvfølgelig setter han seg her. Alle andre sitter ved siden av partneren sin og jeg er med her for første gang".
Så kom han inn, og han ble stående å nøle og se fra meg til bestevenninnen. Hun insisterte på at han måtte sitte med henne, og spurte meg om det var greit at hun fikk låne ham for kvelden. Det må man bare si ja til. Jeg merket jo (eller tolket det som) at han nølte fordi det var det han hadde lyst til, men kanskje følte e plikt til å sitte med meg

Men jeg følte meg ganske paff, og ganske lei meg. Mannen som etter hvert kom og satte seg på min andre side var greit og hyggelig, og jeg hadde en koselig middag alt i alt. Men sjalusien og skuffelsen brant i brystet mitt hele kvelden likevel.

Jeg innser at det er barnslig, og kommer ikke til å innrømme disse følelsene overfor kjæresten, for det er helt urimelig.
Han sier hun er som en søster, og som jeg skrev i andre innlegg: Hun er en super dame, og ikke noen trussel egentlig.

Men jeg føler bare at han er så NÆR henne og jeg kan ikke konkurrere mot alle de årene de har kjent hverandre og alle de gangene de har støttet hverandre gjennom kriser. Men....JEG vil være hans nærmeste og den han helst vender seg mot...

Hva tenker dere? Hvordan skal jeg få sparket ut denne fæle sjalu versjonen av meg selv?

 

 

Anonymkode: 43935...f9a

Som en søster... Men hadde hun vært det hadde det ikke vært naturlig å sette seg ved henne, da heller. Er jo tydelig at han liker henne "best". Men hun er vel gift? De har kanskje bare ikke truffet på at de begge er single samtidig, enda? 

Jeg hadde ikke giddet. Når han er kjæresten min og det er par greier, spesielt om jeg ikke kjenner så mange får han holde ut med meg ved bordet. Synes han det er kjipt bør en vel ikke være sammen?

Jeg tenker at den nærmeste vennen bør være kjærsten. Eller er dere veldig nytt par? Og hvis så, DA bør han hvertfall "foretrekke" deg...

Anonymkode: cd1dd...14c

[Anonym bruker]

sug lut skrev (43 minutter siden):

Gidder du virkelig å være så liten? 

Har du enerett på det mener du? Empati....

Anonymkode: cd1dd...14c

[Anonym bruker]

Jeg prøver å relatere dette til meg selv. Min kjæreste og jeg skal på julebord i hans jobb om noen uker. Han er ny, dvs dette blir første julebordet hans i dette firmaet pga pandemien som har laget pause for sånt til nå. Det er for meg en selvfølge at vi blir sittende sammen altså, i allefall i starten før stemningen blir løsere og vi har kommet i prat skikkelig med noen. Forventer han er like påpasselig som meg i å se til hverandre ila kvelden for om begge har det bra og artig. Det e like selvsagt som å gå hjem sammen. 

Når det gjelder damevenninner skal ikke disse være tettere enn deg. Jeg skal helt ærlig si at jeg har allerede satt ned foten for hvilken type relasjon kjæresten min skal ha til andre damer. Det skal ikke være sånn at partner blir nr 2.

Anonymkode: b7db4...aec