Overrasket over hvor vondt det gjør...

[Anonym bruker]

Å miste i svangerskapet, nesten halvveis. Misforstå meg rett, jeg har forståelse for at andre synes det er vondt osv. Men overrasket over at jeg tar det så tungt, og over hvor vondt det er. Babyen var syk, og ville fått et vondt liv om hun hadde overlevd. Vet vi tok riktig valg ved å avbryte svangerskapet, men det gjør fortsatt så vondt. Vanskelig å prate om, fordi jeg klarer ikke selv sette ord på det. Det er en rar sorg, uten å tenke på det, kan jeg starte å gråte. Blir så overrasket over følelsene mine. Kan gå dager før det kommer ny reaksjon som kan vare i 2-3 dager. 

Har vært igjennom en del i livet til nå, og alltid hatt stort behov for å prate meg igjennom ting. Men dette er Vanskelig å prate om. Vil ikke bry andre, samtidig så er det som sagt Vanskelig å sette ord på. Jeg er tom, trist og innimellom fryktelig lei meg. Men "for hva?" Ja, det er jo pga babyen, tapet av henne og av det jeg trodde jeg skulle få oppleve igjen. Fremtiden. Men likevel er det oftest ikke de tankene som utløser gråten/ triste følelser. Mer følelser som utløser tankene, og ikke alltid det kommer tanker. Bare tristhet. 

Det er en mnd siden vi var inne å avbrøt svangerskapet, med komplikasjoner og det hele. Gjør nesten mer vondt nå enn da det skjedde. Og spesielt om jeg prater om det. Om noen spør hvordan det går osv. Utløser alle følelser. Jeg hater å gråte foran folk. Men jeg er likevel et følelses menneske og klarer ikke holde tilbake tårer som oftest. Liker ikke vise svakhet, selv om jeg ikke dømmer andre som gjør det samme, føler jeg meg så dum i etter tid. 

Blæ. Liten utblåsning fra meg. 

Anonymkode: a2166...35a

[Anonym bruker]

Huff, ikke lett dette. Sender deg en klem. 
Det er ikke rart om du sørger, og du trenger jo ikke forklare deg for noen eller forsvare din sorg. Det du vet her og nå, er at dette var vondt, og sånn er det bare. 

Lykke til videre!

Anonymkode: e763d...c2a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Huff, ikke lett dette. Sender deg en klem. 
Det er ikke rart om du sørger, og du trenger jo ikke forklare deg for noen eller forsvare din sorg. Det du vet her og nå, er at dette var vondt, og sånn er det bare. 

Lykke til videre!

Anonymkode: e763d...c2a

 

❤

Vi mistet såpass sendt at alle visste at vi skulle få en liten en. Så alle spør jo hvordan det går. Vi har 4 barn fra før, og de går alle på skolen og har fortalt alle sine venner, som igjen har fortalt sine foreldre som jeg møter titt og ofte. Som på treninger og kamper. 

Gruer meg mest til selskaper hvor hele familien er samlet. Da vet jeg følelsene vil komme. 2 av barna skal snart feire bursdag. Og jeg gruer meg så mye, samtidig vil jeg være sosial. Men orker ikke alle disse følelsene. 

Anonymkode: a2166...35a

[Anonym bruker]

Jeg har selv hatt to spontanaborter, men begge var før uke 12. Det var helt fryktelig!! Sorgen og tapet over det man skulle fått, skuffelsen og smerten. Jeg synes smerten ved spontanaborter er underkommunisert. Og i din situasjon er det lett å leve seg inn i at det må være enda vondere. Har du fått snakket med en terapeut om dette? 

Når det gjelder sosiale settinger så er vi jo forskjellige. Jeg for min del tror jeg ville vært i forkant. Før samlingen feks opplyse folk om at du har det tøft, og at du helst ikke vil bruke sosiale sammenkomster til å snakke om aborten. Men noen må få slippe inn der, i en annerledes setting. Det tror jeg er sunt, og på ingen måte svakt. 

Sender deg en stor klem ❤️. Det blir bedre!

Anonymkode: d917d...ddf