Lekser

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Hos oss har ungene 20 minutter lesing 4 dager i uka + matte, engelsk og av og til Naturfag. 

De bruker også læringsbrett, og reglene fra skolen sier man ikke skal spise og drikke i nærheten av det.

Jeg seriøst hater lekser. Skolen burde ta ansvaret selv i stedet for å lempe det over på foreldrene.

Anonymkode: e0a21...7d4

Det er fortsatt foreldrene som har ansvaret for at barnet får opplæring. Skolen tar seg av det tekniske, men det er fortsatt foreldrene som skal følge med og passe på å skaffe barnet ekstra oppfølging ved behov, følge opp skolegangen og sørge for at barnet får den utdanningen som barnet har rett til og lærer det som er nødvendig for å fungere som voksen. Mange foreldre misforstår og tror at de har null ansvar for barnas læring. Dette er ikke riktig.

[Anonym bruker]

Jeg ga opp lekser. Da de ikke ville ha hjelp lenger, rundt 4-5 klasse, lot jeg de styre det selv og heller be om hjelp. Lekser ble ofte tatt opp på foreldresamraler og det var mer effektivt enn vårt mas. Så det har vært en del som ikke har blitt gjort, men ved å selv la de erfare at skolearbeid bør gjøres legger det et mye bedre grunnlag for arbeidslyst til de årene hvor lekser og oppgaver virkelig er viktig.

Nå er de på slutten av barneskolen/ungdomsskolen og får bare ros og er blant de beste i klassen....selv med dysleksi.

Anonymkode: 65f99...913

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (1 time siden):

Og dette vil lære barna at de kan slippe alt de synes er ubehagelig. Ikke akkurat nyttig læring for voksenlivet.

Jeg er litt delt på den der. Hvis lekser har en nytte, kjennes det greit. Dessverre er mye lekser bare for syns skyld og gir hverken mestring eller læring. Varierer veldig fra lærer til lærer. Vet ikke om det er så positivt for voksenlivet å lære å gjøre ting bare for å gjøre det. Da mister vi de innovative som stopper opp og tenker, hei, kan vi gjøre dette på en bedre måte? Det er slik vi får effektivisering, som ikke går på bekostning av trivsel og arbeidsmiljø. Aner ikke hvor mange av de jeg har møtt på i arbeidslivet. Sånn har vi alltid gjort det, så slik skal det være. De er flaskehalser til tider, tviholder på ineffektive metoder fordi det er kjent. 

Anonymkode: 7273a...011

[Anonym bruker]

Min hadde lekser i 1 - 2 klasse men fra 3 og oppover har han fått leksefri (har diagnose). Får noen ganger venner på besøk rett etter skolen og de setter seg ned og gjør leksene sine før de begynner å leke.  Der har de hatt rutine på at lekser skal gjøres rett etter skolen, før de får noen goder. Det har jo tydelig fungert. 

Anonymkode: 459ea...3e4

[Anonym bruker]

Må bare legge til at lærerne har vært veldig flink til å lage tilpassede lekser til de enkelte i klassen. Prøvde det med min også, men det fungerte ikke så han har ikke lekser mot at han jobber godt på skolen med eget opplegg. Han har spesialundervisning.

Anonymkode: 459ea...3e4

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Jeg er litt delt på den der. Hvis lekser har en nytte, kjennes det greit. Dessverre er mye lekser bare for syns skyld og gir hverken mestring eller læring. Varierer veldig fra lærer til lærer. Vet ikke om det er så positivt for voksenlivet å lære å gjøre ting bare for å gjøre det. Da mister vi de innovative som stopper opp og tenker, hei, kan vi gjøre dette på en bedre måte? Det er slik vi får effektivisering, som ikke går på bekostning av trivsel og arbeidsmiljø. Aner ikke hvor mange av de jeg har møtt på i arbeidslivet. Sånn har vi alltid gjort det, så slik skal det være. De er flaskehalser til tider, tviholder på ineffektive metoder fordi det er kjent. 

Anonymkode: 7273a...011

Men det er fortsatt ikke du som forelder som skal vurdere hva som er nytte eller ikke. Det er lærer og opplæringsmyndigheter som skal vurdere det. Hvis hver forelder skal foreta en vurdering av utdanningsopplegget, vil det bli vill vest. Selv om jeg har to høyere utdanninger, er jeg ikke noen pedagog. Jeg er derfor ikke kompetent til å vurdere hvilke lekser som gjør hvilken nytte. Du kan heller ikke sammenligne dette med voksenlivet og jobb, for man blir jo ikke ansatt i en jobb uten kompetanse innen feltet. Ingen av oss har lærerkompetanse, derfor bør vi overlate til lærerne og myndigheter å avgjøre hvordan undervisningen skal foregå.

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (19 minutter siden):

Men det er fortsatt ikke du som forelder som skal vurdere hva som er nytte eller ikke. Det er lærer og opplæringsmyndigheter som skal vurdere det. Hvis hver forelder skal foreta en vurdering av utdanningsopplegget, vil det bli vill vest. Selv om jeg har to høyere utdanninger, er jeg ikke noen pedagog. Jeg er derfor ikke kompetent til å vurdere hvilke lekser som gjør hvilken nytte. Du kan heller ikke sammenligne dette med voksenlivet og jobb, for man blir jo ikke ansatt i en jobb uten kompetanse innen feltet. Ingen av oss har lærerkompetanse, derfor bør vi overlate til lærerne og myndigheter å avgjøre hvordan undervisningen skal foregå.

Om det bare var en jevn kvalitet på lærere. Noen er fantastisk dyktige, andre er så klar for pensjon at hele klassen blir skolelei. Jeg kan riktignok ikke vurdere til enhver tid pedagogisk bak alt de gjør, men samtidig kjenner jeg barna mine best og ser når noe fungerer helt motsatt av forventet. Som sagt er jeg delt, for alt er en balanse og aldri svart/hvitt. Noen ganger må man bare akseptere at en ikke er enig, andre ganger går det såpass utover motivasjon og mestring at en ikke kan la det passere. Litt iQ har vi foreldre også da, så i noen tilfeller trenger man ikke engang være pedagog for å skjønne at læreren bare blåser støv av fjorårets plan. Jeg kommer ikke til å lære ungene mine at de skal gjøre noe bare for å gjøre det, det er en dårlig lærdom å ta med seg videre i jobb og voksenlivet. 

Anonymkode: 7273a...011

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Om det bare var en jevn kvalitet på lærere. Noen er fantastisk dyktige, andre er så klar for pensjon at hele klassen blir skolelei. Jeg kan riktignok ikke vurdere til enhver tid pedagogisk bak alt de gjør, men samtidig kjenner jeg barna mine best og ser når noe fungerer helt motsatt av forventet. Som sagt er jeg delt, for alt er en balanse og aldri svart/hvitt. Noen ganger må man bare akseptere at en ikke er enig, andre ganger går det såpass utover motivasjon og mestring at en ikke kan la det passere. Litt iQ har vi foreldre også da, så i noen tilfeller trenger man ikke engang være pedagog for å skjønne at læreren bare blåser støv av fjorårets plan. Jeg kommer ikke til å lære ungene mine at de skal gjøre noe bare for å gjøre det, det er en dårlig lærdom å ta med seg videre i jobb og voksenlivet. 

Anonymkode: 7273a...011

Det er ikke snakk om IQ og hvor smart man er. Mange tror også at de er smartere enn de er (se bare på kommentarfeltet på Facebook, der folk med "livets harde skole" som utdanning ytrer seg). Poenget er at lærere går 5 år på universitetet for å bli lærere. De setter seg inn i offentlige læreplaner med bakgrunn i sin kompetanse fra studiet, de har faglig miljø der de diskuterer utdanningsspørsmål, og de bruker disse læreplanene i praksis. Det blir på samme måte som at en oversetter med 140 i IQ ikke er egnet til å vurdere byggetekniske spørsmål som ingeniører vurderer. Vi har ikke den kompetansen.

Du kommer ikke til å lære ungene at de skal gjøre noe bare for å gjøre det? Dårlig lærdom å ta med seg videre i jobb og voksenlivet? Det er jo nettopp i jobb og voksenlivet man må gjøre masse ting bare for å gjøre dem. Man må levere dobbelt opp med papirer til NAV hvis disse har mistet dem. Man må utføre arbeidsoppgaver som man selv synes er meningsløse. Man må delta på sammenkomster som foreldremøter og lignende, selv om man ikke ser poenget med dem. Eller er det slik at ungene dine vil si til sjefen sin at de ikke ser vitsen med denne arbeidsoppgaven, derfor gjør de den ikke? 

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Om det bare var en jevn kvalitet på lærere. Noen er fantastisk dyktige, andre er så klar for pensjon at hele klassen blir skolelei. Jeg kan riktignok ikke vurdere til enhver tid pedagogisk bak alt de gjør, men samtidig kjenner jeg barna mine best og ser når noe fungerer helt motsatt av forventet. Som sagt er jeg delt, for alt er en balanse og aldri svart/hvitt. Noen ganger må man bare akseptere at en ikke er enig, andre ganger går det såpass utover motivasjon og mestring at en ikke kan la det passere. Litt iQ har vi foreldre også da, så i noen tilfeller trenger man ikke engang være pedagog for å skjønne at læreren bare blåser støv av fjorårets plan. Jeg kommer ikke til å lære ungene mine at de skal gjøre noe bare for å gjøre det, det er en dårlig lærdom å ta med seg videre i jobb og voksenlivet. 

Anonymkode: 7273a...011

Jeg har sagt til ungene at de skal gjøre det lærer ber om . Selv om oppdraget føles helt bak mål. Som den gangen de fikk i oppgave å skrive stil om påskeferien sin . Oppgaven skulle skrives og leses opp i klassen . Til inspirasjon om alt det morsomme ungene gjorde i ferien. Dette var under corona og alle var hjemme . Man rister selvsagt på hodet av slikt , men likefullt mener jeg at man gjør oppgaven så godt man kan. Senere i livet møter man garantert arbeidsoppgaver man føler er bak mål . Det er god lærdom i å måtte gjøre en oppgave selv om man ikke ser nytteverdien i det . 

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (34 minutter siden):

Det er ikke snakk om IQ og hvor smart man er. Mange tror også at de er smartere enn de er (se bare på kommentarfeltet på Facebook, der folk med "livets harde skole" som utdanning ytrer seg). Poenget er at lærere går 5 år på universitetet for å bli lærere. De setter seg inn i offentlige læreplaner med bakgrunn i sin kompetanse fra studiet, de har faglig miljø der de diskuterer utdanningsspørsmål, og de bruker disse læreplanene i praksis. Det blir på samme måte som at en oversetter med 140 i IQ ikke er egnet til å vurdere byggetekniske spørsmål som ingeniører vurderer. Vi har ikke den kompetansen.

Du kommer ikke til å lære ungene at de skal gjøre noe bare for å gjøre det? Dårlig lærdom å ta med seg videre i jobb og voksenlivet? Det er jo nettopp i jobb og voksenlivet man må gjøre masse ting bare for å gjøre dem. Man må levere dobbelt opp med papirer til NAV hvis disse har mistet dem. Man må utføre arbeidsoppgaver som man selv synes er meningsløse. Man må delta på sammenkomster som foreldremøter og lignende, selv om man ikke ser poenget med dem. Eller er det slik at ungene dine vil si til sjefen sin at de ikke ser vitsen med denne arbeidsoppgaven, derfor gjør de den ikke? 

Du gjør det hele mer svart/hvitt enn hva jeg praktiserer og skriver. Selvfølgelig leverer man papirene en gang til hvis nav har mistet de, grunnen er opplagt. Det handler ikke om å nekte å gjøre ting som er kjedelig, kjedelig er ikke det samme som unyttig og meningsløst. Som sagt delt, som sagt må man av og til akseptere uenigheter, trenger ikke lage prinsippsak ut av alt. Men hvis sjefen sier at du skal sortere papirene alfabetisk før de makuleres eller skannes, håper jeg faktisk på å oppdra til ryggmarg nok at de stopper opp og spør hvorfor. Jeg har møtt min andel av de som ville satt seg ned og kastet bort en hel dag her. 
 

Mest sannsynlig får du få eller ingen slike situasjoner med lærere som er dyktige, de er heldigvis i flertall også. Skulle du, som vi har opplevd, møte på en som gikk av med pensjon to år før jobben var avsluttet, er det helt innafor å stille spørsmål når skolen bare blir oppbevaring som fører til lite læring og mestring. Så sant man ikke er helt evneveik (iQ er ikke bare faglig) klarer nok de fleste å skille mellom bart og snørr her. 

Anonymkode: 7273a...011

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Du gjør det hele mer svart/hvitt enn hva jeg praktiserer og skriver. Selvfølgelig leverer man papirene en gang til hvis nav har mistet de, grunnen er opplagt. Det handler ikke om å nekte å gjøre ting som er kjedelig, kjedelig er ikke det samme som unyttig og meningsløst. Som sagt delt, som sagt må man av og til akseptere uenigheter, trenger ikke lage prinsippsak ut av alt. Men hvis sjefen sier at du skal sortere papirene alfabetisk før de makuleres eller skannes, håper jeg faktisk på å oppdra til ryggmarg nok at de stopper opp og spør hvorfor. Jeg har møtt min andel av de som ville satt seg ned og kastet bort en hel dag her. 
 

Mest sannsynlig får du få eller ingen slike situasjoner med lærere som er dyktige, de er heldigvis i flertall også. Skulle du, som vi har opplevd, møte på en som gikk av med pensjon to år før jobben var avsluttet, er det helt innafor å stille spørsmål når skolen bare blir oppbevaring som fører til lite læring og mestring. Så sant man ikke er helt evneveik (iQ er ikke bare faglig) klarer nok de fleste å skille mellom bart og snørr her. 

Anonymkode: 7273a...011

Ja, man kan spørre. Selvfølgelig. Men får man beskjed at man skal gjøre det, så slutter man å krangle med sjefen og gjør oppgaven. Hvis alle skal gjøre kun det de selv anser som meningsfylt, vil det bli komplett kaos. Jeg har vært borti meningsløse, også feil, lekser. Da tar man telefon til læreren og spør om det virkelig er meningen at de skal gjøre sånn og slik. Men å protestere på at førsteklassingen må lese "Ole sa is, Ole se sel" i stedet for noe med mening, det gjør jeg altså ikke.

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (30 minutter siden):

Ja, man kan spørre. Selvfølgelig. Men får man beskjed at man skal gjøre det, så slutter man å krangle med sjefen og gjør oppgaven. Hvis alle skal gjøre kun det de selv anser som meningsfylt, vil det bli komplett kaos. Jeg har vært borti meningsløse, også feil, lekser. Da tar man telefon til læreren og spør om det virkelig er meningen at de skal gjøre sånn og slik. Men å protestere på at førsteklassingen må lese "Ole sa is, Ole se sel" i stedet for noe med mening, det gjør jeg altså ikke.

Det protesterer ikke jeg heller på, vi bare dropper det. 😛 Han får mye mer lesetrening av å lese i egen bok i 15 minutter enn leseleksa som tar et halvt minutt men som får ham til å hate lekser fordi han var forbi det stadiet for lenge siden.

Det er så åpenbart at jeg ikke ser noe behov for å diskutere det med læreren.

Anonymkode: f102f...360

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (39 minutter siden):

Ja, man kan spørre. Selvfølgelig. Men får man beskjed at man skal gjøre det, så slutter man å krangle med sjefen og gjør oppgaven. Hvis alle skal gjøre kun det de selv anser som meningsfylt, vil det bli komplett kaos. Jeg har vært borti meningsløse, også feil, lekser. Da tar man telefon til læreren og spør om det virkelig er meningen at de skal gjøre sånn og slik. Men å protestere på at førsteklassingen må lese "Ole sa is, Ole se sel" i stedet for noe med mening, det gjør jeg altså ikke.

Nja, stort sett, det meste avhenger av reaksjonen. Er det en tanke bak, pleier det sjelden å komme dit og løser seg lett i så fall.
 

Men noen ganger er det bra å si, hei stopp. Ellers får man saker som nå nylig, hvor leder plutselig får for seg at det er en god ide å kartlegge dopausene til de ansatte. Jeg har ingen plan om å oppdra ungene mine til å akseptere «fordi jeg sier det» som ett fullverdig argument. Å frata unger all glede i læring fordi man ikke gidder å finne nytt pensum, det har jeg ingen planer om å sitte på sidelinjen å se på. Som ei skriver, kommer man ingen vei med lærer da, så dropper man leksene og finner på noe matnyttig selv. 
 

Så sant ikke det er noe galt med oppdragelsen, skal ikke lekser være en kilde til konflikt, frustrasjon, mistrivsel og meltdown hos ungene. Jeg har liten tro på at dyktige lærere anser det som et mål i seg selv. 

Anonymkode: 7273a...011

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Nja, stort sett, det meste avhenger av reaksjonen. Er det en tanke bak, pleier det sjelden å komme dit og løser seg lett i så fall.
 

Men noen ganger er det bra å si, hei stopp. Ellers får man saker som nå nylig, hvor leder plutselig får for seg at det er en god ide å kartlegge dopausene til de ansatte. Jeg har ingen plan om å oppdra ungene mine til å akseptere «fordi jeg sier det» som ett fullverdig argument. Å frata unger all glede i læring fordi man ikke gidder å finne nytt pensum, det har jeg ingen planer om å sitte på sidelinjen å se på. Som ei skriver, kommer man ingen vei med lærer da, så dropper man leksene og finner på noe matnyttig selv. 
 

Så sant ikke det er noe galt med oppdragelsen, skal ikke lekser være en kilde til konflikt, frustrasjon, mistrivsel og meltdown hos ungene. Jeg har liten tro på at dyktige lærere anser det som et mål i seg selv. 

Anonymkode: 7273a...011

Blir det sånn med arbeidsgiver og universitetslærere i fremtiden? At man bare dropper å gjøre det man ikke er enig i? Resultatet blir stryk på studiene og sparken fra arbeidsplassen på grunn av ordrenekt. Du kan virkelig ikke sammenligne lekser med kartlegging av dopauser. Kartlegging av dopauser er ulovlig ikke på grunn av kartleggingen som sådan, men på grunn av hva som kartlegges - private forhold som arbeidsgiver ikke har noe med. Hadde det vært snakk om kartlegging av arbeidstimer brukt på forskjellige oppgaver, ville det ha vært helt OK.

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (4 timer siden):

Men det er fortsatt ikke du som forelder som skal vurdere hva som er nytte eller ikke. Det er lærer og opplæringsmyndigheter som skal vurdere det. Hvis hver forelder skal foreta en vurdering av utdanningsopplegget, vil det bli vill vest. Selv om jeg har to høyere utdanninger, er jeg ikke noen pedagog. Jeg er derfor ikke kompetent til å vurdere hvilke lekser som gjør hvilken nytte. Du kan heller ikke sammenligne dette med voksenlivet og jobb, for man blir jo ikke ansatt i en jobb uten kompetanse innen feltet. Ingen av oss har lærerkompetanse, derfor bør vi overlate til lærerne og myndigheter å avgjøre hvordan undervisningen skal foregå.

Men nå er det jo faktisk absolutt ingenting som støtter påstanden om at lekser er godt for noe som helst. 

Anonymkode: acdaf...fd6

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (5 timer siden):

Blir det sånn med arbeidsgiver og universitetslærere i fremtiden? At man bare dropper å gjøre det man ikke er enig i? Resultatet blir stryk på studiene og sparken fra arbeidsplassen på grunn av ordrenekt. Du kan virkelig ikke sammenligne lekser med kartlegging av dopauser. Kartlegging av dopauser er ulovlig ikke på grunn av kartleggingen som sådan, men på grunn av hva som kartlegges - private forhold som arbeidsgiver ikke har noe med. Hadde det vært snakk om kartlegging av arbeidstimer brukt på forskjellige oppgaver, ville det ha vært helt OK.

Hvis du ikke legger vrangsiden til, så ser du at jeg spesifikt drar frem meningsløst, ikke kjedelig eller uenig. Men ja, hvis du har ett barn som knekte lesekoden for 2 år siden, så er det meningsløst å sitte med Ole ser en sel. Hva lærer du barna da? At du gjør ting kun for å fylle ut en sjekkliste fordi noen sier du skal gjøre det? De lærer å bli ineffektive og stagnere. Og ja, hvis lærer fortsetter å gi lekser som fjerner all motivasjon og glede fordi nivået er helt feil, så blir løsningen å droppe de. 

Anonymkode: 7273a...011

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Hvis du ikke legger vrangsiden til, så ser du at jeg spesifikt drar frem meningsløst, ikke kjedelig eller uenig. Men ja, hvis du har ett barn som knekte lesekoden for 2 år siden, så er det meningsløst å sitte med Ole ser en sel. Hva lærer du barna da? At du gjør ting kun for å fylle ut en sjekkliste fordi noen sier du skal gjøre det? De lærer å bli ineffektive og stagnere. Og ja, hvis lærer fortsetter å gi lekser som fjerner all motivasjon og glede fordi nivået er helt feil, så blir løsningen å droppe de. 

Anonymkode: 7273a...011

Muligens et dumt spørsmål, men har du snakket med læreren om dette? Vi har nylig hatt utviklingssamtale for vår førsteklassing, og vi opplevde at læreren var veldig åpen for tilrettelegging av denne typen, så lenge vi sørget for at grunnlaget var på plass. Leseboka har også graderte tekster, og det er fritt fram for å velge den mest kompliserte varianten.

Anonymkode: a401f...3d0

[Anonym bruker]

her er barnet glad i lekser, Lei av alt denne sutring jeg om dette

Anonymkode: 64f9c...5ee

[Cura]

Sønnen min går på ungdomsskolen og han hater lekser. Det som fungerer for han er at jeg sitter sammen med han og f.eks jobber på min egen pc. Da er jeg tilgjengelig for spørmål. I tillegg liker han at det er sosialt. I naturfag og samfunnsfag trenger han hjelp til å lete fram svarene. Dette bekymret meg i starten, men tydeligvis fungerer det for han. Han har så langt fått mest femmere og noen ganger fire på prøvene. Jeg tror lekser er nødvendig for mengdetrening og repetisjon.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Men nå er det jo faktisk absolutt ingenting som støtter påstanden om at lekser er godt for noe som helst. 

Anonymkode: acdaf...fd6

Jo det er det selvfølgelig.

Anonymkode: 29822...412

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (15 timer siden):

Og dette vil lære barna at de kan slippe alt de synes er ubehagelig. Ikke akkurat nyttig læring for voksenlivet.

Nei. Det vil lære dem at regler er til for å følges. Og det fins ingen lov eller regel i Norge som pålegger barn å bruke fritida til skolearbeid. Det burde skolene vite. 

Anonymkode: bddff...78b

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (12 timer siden):

Ja, man kan spørre. Selvfølgelig. Men får man beskjed at man skal gjøre det, så slutter man å krangle med sjefen og gjør oppgaven. Hvis alle skal gjøre kun det de selv anser som meningsfylt, vil det bli komplett kaos. Jeg har vært borti meningsløse, også feil, lekser. Da tar man telefon til læreren og spør om det virkelig er meningen at de skal gjøre sånn og slik. Men å protestere på at førsteklassingen må lese "Ole sa is, Ole se sel" i stedet for noe med mening, det gjør jeg altså ikke.

Lydighet er det ikke vits i å lære barn - alle fall ikke som erstatning for kritisk tenkning. De farligste samfunnene er de med de lydigste borgerne. 

Anonymkode: bddff...78b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Muligens et dumt spørsmål, men har du snakket med læreren om dette? Vi har nylig hatt utviklingssamtale for vår førsteklassing, og vi opplevde at læreren var veldig åpen for tilrettelegging av denne typen, så lenge vi sørget for at grunnlaget var på plass. Leseboka har også graderte tekster, og det er fritt fram for å velge den mest kompliserte varianten.

Anonymkode: a401f...3d0

Ja, jeg har alltid praktisert dialog først, men her er det stor variasjon på lærerne også. Sjelden det er behov for dialog med dyktige lærere, de ser jo dette selv. Men så har du en og annen utdatert på veien, og der blir som regel disse møtene bare kaffemøter, dessverre. Bortkastet tid.

Rart hvordan ungen med en lærer er skolelei og lærer antyder det er konsentrasjonsvansker, etter lærerbytte havner plutselig ungen på topp faglig. Kan det ha noe med at det oppleves som mål og mening med det de gjør hver dag? Må vi sitte på sidelinjen og akspetere at hver dag blir konfliktfylt «fordi vi alltid har gjort det sånn» 

Jeg jobber tett på grundere, det er gøy det. Vil påstå de er overrepresentert blant de som aldri passet inn i forventningene, men fy søren for noen ressurser de egentlig bærer rundt på. De har hverken råd eller lyst til å bruke tiden på meningsløst. 

Anonymkode: 7273a...011

[Anonym bruker]

Hos noen fungerer det å gjøre lekser rett etter skolen, andre treng litt avkobling først. Men tydelige avtaler er viktig. Besøk/lek med venner er ikke lov før lekser er gjort uten om noen er med hjem fra skulen. 

Anonymkode: 10173...092

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 4.11.2021 den 8.24):

Hos oss har ungene 20 minutter lesing 4 dager i uka + matte, engelsk og av og til Naturfag. 

De bruker også læringsbrett, og reglene fra skolen sier man ikke skal spise og drikke i nærheten av det.

Jeg seriøst hater lekser. Skolen burde ta ansvaret selv i stedet for å lempe det over på foreldrene.

Anonymkode: e0a21...7d4

Oi, er du mindre smart eller? "Lempe over på foreldrene"? Er du så lite interessert i utdannelsen til barna dine? Driter du så mye i skolegangen deres at du helt seriøst ikke vil se eller høre om noe de gjør på skolen, ikke hjelpe dem med å øve til prøver så de kan kjenne på mestring osv? Du vil bare at de skal slippe lekser fordi det er så ubehagelig for DEG? Jeg er nesten målløs...

 

Til dere andre. Dersom det ikke er et alternativ å droppe lekser og sutring over dem er strengt forbudt blir lekser veldig mye mer effektivt. Hvorfor LAR dere barna syte og klage over noe de ikke kan gjøre noe med? Be dem kutte ut og tåle litt, for noen sutreunger dere oppdrar. 

Anonymkode: eb0aa...dd8