Utredning autisme på «stort» barn.

[Anonym bruker]

Vi har fanget opp tegnene litt sent. Barnet har alltid hatt venner og klart seg sosialt, men begynner å «dette ut» nå selv om det fortsatt er en populær venn på skolen. Har klart seg fint på skolen, gjør det bra i alle fag og gjør det fortsatt bra. 
Hva er deres erfaringer med å komme sent i gang?

Anonymkode: 1f04a...9a1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Vi har fanget opp tegnene litt sent. Barnet har alltid hatt venner og klart seg sosialt, men begynner å «dette ut» nå selv om det fortsatt er en populær venn på skolen. Har klart seg fint på skolen, gjør det bra i alle fag og gjør det fortsatt bra. 
Hva er deres erfaringer med å komme sent i gang?

Anonymkode: 1f04a...9a1

Her var det mye slit med skole og han var langt etter i mange fag. Diagnose dysleksi. Jeg var aldri enig i den diagnosen siden han leste veldig bra når det var noe som interesserte han. Ulempen var også at barnet var så stort at han strittet imot utredning. Så stor at han ikke ville være annerledes. Kjente på mye vonde følelser fordi han mente han var dum og mindre verdt. Ikke fått diagnose men i samtaler med psykolog er han enig med meg at asperger er en sterk kandidat. Han har landet litt nå i at en diagnose er noe som gjør at han kan få god tilrettelegging på skole men at han ikke er dum for det. Han har også masse venner forresten men han forstår ikke alt som foregår mellom vennene ved feks uenigheter osv. Ofte står han som et spørsmålstegn fordi han ikke skjønner hvorfor noen er sure. Han har også endel jentevenner da disse er litt roligere og mer følsomme. Det er jo endel drama med jentene også, der blir han også veldig forvirret av spillet. -Hun sier hun ikke liker han men hun blir så rar hver gang han sier noe til henne. 😂 Han skjønner ikke vitsen med å si ting man ikke mener og late som. Hvis jeg liker noen så sier jeg det mamma, hvorfor kan ikke alle gjøre det? Det er jo mye enklere. 
 

Anonymkode: cce09...c9a

[Anonym bruker]

Her er han veldig flink på skolen, på nasjonale prøver fikk han 3, 3 og 2, så det har aldri vært et problem. Han har vært ekstremt regelrytter fra dag en på skolen og tatt skolen veldig alvorlig. Han sliter med å skrive forståelig skrift, og får stadig høre at han må delta mer muntlig for å få en god vurdering i fagene. Han snakker masse hjemme, men vet ikke bår han skal stoppe. Hvis jeg er i en telefonsamtale, så er det naturlig for han å bryte inn i denne om han har noe å si. Han kjenner ikke så mye på smerte. Han gråt ikke da han brakk kragebeinet, men sa at det var litt vondt, så det har bare vært flaks at vi har «funnet» skadene han har hatt opp igjennom. Han er veldig aktiv i fotball. Og veldig god i sport generelt. Men slåball, svømming og sykling er vanskelig. Han får til å svømme, og han får til å sykle, men «kaver» så fælt at det er vanskelig for han. Hvis han gjør noe galt og jeg snakker til han for det, så ser han vettskremt ut, og han blir frustrert og forlater rommet om noen andre får kjeft. 
Han har venner på skolen, men er ikke opptatt av å pleie vennskapet utenfor skolen. Hvis bestevennen hans er sammen med andre på fritiden, så blir han ikke lei seg eller vil være med på det. Hvis han får melding om at gutta er på banen en lørdag, ser han ikke poenget med å være med dem. De så hverandre jo på skolen i går. 
Lærer og jeg snakket om dette foran han på utviklingssamtale og han merket det ikke. Har snakket med han om det, og han trekker på skuldrene og sier at det ikke spiller noen rolle om han utredes eller ikke. 
Han lager en masse lyder jeg Jar tatt som dårlige vaner, kan ikke spise med bestikk (kan det jo, men kløner). Han elsker rutiner. Hvis noe er ute av rutine, så stresser han. Han merker ikke at han er sulten heller, ikke før han er skikkelig skikkelig sulten, så jeg må passe på at han får i seg mat etter skolen. Hvis ikke spiser han ikke før middag 6 timer etter siste måltid. Han har også oppheng i enkelte ord og uttrykk og skjønner ikke at det ikke er morsomt lenger 10 min senere når han har sagt feks «go go go!» hvert 30 sekund i lang tid. Skjønner ikke når han kan tulle og ikke tulle. Feks i dag før skolen, så spurte jeg om han hadde husket å legge matpakke og drikkeflaske i sekken. Vi hadde litt dårlig tid, og var stresset. Han svarte «nei» og jeg sa «da må vi løpe på kjøkkenet og hente det!» da jeg stod på kjøkkenet og spurte hvor det var, så sa han «du gikk 5 på! Det ligger i sekken!».

Jeg har helt ærlig ikke tenkt på autisme før de siste to-tre mnd. Skolen er helt enig med meg, og skal lage en vurdering jeg kan ta med til fastlegen for henvisning, men er litt redd det blir vanskeligere når han er så stor (snart 12 år), og fungerer bra på skolen og delvis bra sosialt

Anonymkode: 1f04a...9a1

[Anonym bruker]

Jeg vet om flere som ikke har fått diagnosen sin før på ungdomsskolen.

Det er ganske vanlig at barn med mildere autistiske diagnoser ikke får problemer før puberteten. Men når vennene endres pga hormonene klarer de ikke helt henge med sosialt, de skjønner ikke lenger kodene de har lært seg

 

Anonymkode: 568c6...a65

[Kaffekjerring]

Vi har en gutt på 13 år, han fikk komme inn på 2. runde hos BUP nå i vår. Var inne første gang for noe vi trodde kanskje var tungsinn/og eller andre årsaker. Han var mye sint og hadde det vanskelig sosialt. Nå viste det seg under første runde at han hadde en cyste på hjernen som kunne forklare en del av personlighetsforandringene osv. Men det har lissom alltid "vært noe" med gutten vår. En periode i starten av barneskolen trodde vi at det kanskje var vi som gjorde ting galt og ba skolen innstendig om å jobbe med det sosiale for det fungerte ikke. 

Nå har han begynt på ungdomsskolen og komme seg inn hos BUP igjen, som nevnt over. Vi har svart på et spørreskjema vedr. autisme og et adhd. Skal først gå videre med autismedelen nå og skal testes av to psykologer for å bli klokere. Så får vi se hva det blir til, men han blir tatt på alvor og de ser definitivt utfordringene. Det er nok isåfall en mildere variant. 

Anonym bruker skrev (48 minutter siden):

Her er han veldig flink på skolen, på nasjonale prøver fikk han 3, 3 og 2, så det har aldri vært et problem. Han har vært ekstremt regelrytter fra dag en på skolen og tatt skolen veldig alvorlig. Han sliter med å skrive forståelig skrift, og får stadig høre at han må delta mer muntlig for å få en god vurdering i fagene. Han snakker masse hjemme, men vet ikke bår han skal stoppe. Hvis jeg er i en telefonsamtale, så er det naturlig for han å bryte inn i denne om han har noe å si. Han kjenner ikke så mye på smerte. Han gråt ikke da han brakk kragebeinet, men sa at det var litt vondt, så det har bare vært flaks at vi har «funnet» skadene han har hatt opp igjennom. Han er veldig aktiv i fotball. Og veldig god i sport generelt. Men slåball, svømming og sykling er vanskelig. Han får til å svømme, og han får til å sykle, men «kaver» så fælt at det er vanskelig for han. Hvis han gjør noe galt og jeg snakker til han for det, så ser han vettskremt ut, og han blir frustrert og forlater rommet om noen andre får kjeft. 
Han har venner på skolen, men er ikke opptatt av å pleie vennskapet utenfor skolen. Hvis bestevennen hans er sammen med andre på fritiden, så blir han ikke lei seg eller vil være med på det. Hvis han får melding om at gutta er på banen en lørdag, ser han ikke poenget med å være med dem. De så hverandre jo på skolen i går. 
Lærer og jeg snakket om dette foran han på utviklingssamtale og han merket det ikke. Har snakket med han om det, og han trekker på skuldrene og sier at det ikke spiller noen rolle om han utredes eller ikke. 
Han lager en masse lyder jeg Jar tatt som dårlige vaner, kan ikke spise med bestikk (kan det jo, men kløner). Han elsker rutiner. Hvis noe er ute av rutine, så stresser han. Han merker ikke at han er sulten heller, ikke før han er skikkelig skikkelig sulten, så jeg må passe på at han får i seg mat etter skolen. Hvis ikke spiser han ikke før middag 6 timer etter siste måltid. Han har også oppheng i enkelte ord og uttrykk og skjønner ikke at det ikke er morsomt lenger 10 min senere når han har sagt feks «go go go!» hvert 30 sekund i lang tid. Skjønner ikke når han kan tulle og ikke tulle. Feks i dag før skolen, så spurte jeg om han hadde husket å legge matpakke og drikkeflaske i sekken. Vi hadde litt dårlig tid, og var stresset. Han svarte «nei» og jeg sa «da må vi løpe på kjøkkenet og hente det!» da jeg stod på kjøkkenet og spurte hvor det var, så sa han «du gikk 5 på! Det ligger i sekken!».

Jeg har helt ærlig ikke tenkt på autisme før de siste to-tre mnd. Skolen er helt enig med meg, og skal lage en vurdering jeg kan ta med til fastlegen for henvisning, men er litt redd det blir vanskeligere når han er så stor (snart 12 år), og fungerer bra på skolen og delvis bra sosialt

Anonymkode: 1f04a...9a1

Dette her høres ut som vår. Og det gikk litt kaldt nedover ryggen når du nevner bestikkbruk, for det har jeg ikke hørt så mange andre nevne. Men her hjemme kåles det noe veldig med bestikket. Ikke bare det, men. Min er også veldig skoleflink og ligger på topp i klassen, men får det ikke til å fungere sosial og "bryr seg ikke". Jeg bryr meg jo tusen ganger mer enn det han min har gjort lissom. 

Nå sitter vi midt i det selv, men jeg ville definitivt ha jobbet for utredning. En autismediagnose kan man jo ikke behandle på samme måte som feks. adhd, men det kan være en god knagg å ha for både barn og forelder. Det kan forklare endel for alle og gjøre det lettere å slå seg til ro med. Og i tillegg så møtes vi med en større forståelse nå mot tidligere fordi vi, med all sannsynlighet, har med en nevroutviklingsforstyrrelse å gjøre😊

[Anonym bruker]

Kaffekjerring skrev (36 minutter siden):

Vi har en gutt på 13 år, han fikk komme inn på 2. runde hos BUP nå i vår. Var inne første gang for noe vi trodde kanskje var tungsinn/og eller andre årsaker. Han var mye sint og hadde det vanskelig sosialt. Nå viste det seg under første runde at han hadde en cyste på hjernen som kunne forklare en del av personlighetsforandringene osv. Men det har lissom alltid "vært noe" med gutten vår. En periode i starten av barneskolen trodde vi at det kanskje var vi som gjorde ting galt og ba skolen innstendig om å jobbe med det sosiale for det fungerte ikke. 

Nå har han begynt på ungdomsskolen og komme seg inn hos BUP igjen, som nevnt over. Vi har svart på et spørreskjema vedr. autisme og et adhd. Skal først gå videre med autismedelen nå og skal testes av to psykologer for å bli klokere. Så får vi se hva det blir til, men han blir tatt på alvor og de ser definitivt utfordringene. Det er nok isåfall en mildere variant. 

Dette her høres ut som vår. Og det gikk litt kaldt nedover ryggen når du nevner bestikkbruk, for det har jeg ikke hørt så mange andre nevne. Men her hjemme kåles det noe veldig med bestikket. Ikke bare det, men. Min er også veldig skoleflink og ligger på topp i klassen, men får det ikke til å fungere sosial og "bryr seg ikke". Jeg bryr meg jo tusen ganger mer enn det han min har gjort lissom. 

Nå sitter vi midt i det selv, men jeg ville definitivt ha jobbet for utredning. En autismediagnose kan man jo ikke behandle på samme måte som feks. adhd, men det kan være en god knagg å ha for både barn og forelder. Det kan forklare endel for alle og gjøre det lettere å slå seg til ro med. Og i tillegg så møtes vi med en større forståelse nå mot tidligere fordi vi, med all sannsynlighet, har med en nevroutviklingsforstyrrelse å gjøre😊

Og man kan få den oppfølgingen man trenger. Spesielt at muntlig kanskje betyr litt mindre. Sønnen min svarer kun så kort som mulig og sier «pass» (som de har lov til) om han blir spurt i plenum. Jeg foreslo at de kunne «høre» han muntlig i mindre grupper med noen han er trygg på. De skal gjøre det inntil videre 

Anonymkode: 1f04a...9a1

[Anonym bruker]

Jeg har en på 10 år som vi venter på time hos BUP nå. Han har mange av de samme tingene dere nevner ovenfor. 

Anonymkode: eb167...c72

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har en på 10 år som vi venter på time hos BUP nå. Han har mange av de samme tingene dere nevner ovenfor. 

Anonymkode: eb167...c72

Hvor lenge har dere ventet, og tror dere dere blir tatt alvorlig?

Anonymkode: 1f04a...9a1

[Anonym bruker]

Vi er inne på utredning på hos BUP. Det begynte med at det er noe slm ikke stemmer angående glemme ting og uoppmerksom. Etter noen uker og vi skulle få vite om det var adhd eller ei så ville de utrede mer i autismespekteret. Han er 10 år, sliter i sosiale settinger. Har ikke mange venner for han får ikke med seg alt som skjer mellom de. Takler dårlig ting som klør eller klær som ikke er mye. Han sliter veldig mye i norsk, der er han på kritisk grense. Han har fått dysleksi, men tror ikke det er det. For han leser plutselig flytende og så er alt glemt igjen. 
 

jeg fikk sjokk da de sa mulig autisme, men Er veldig takknemlig for at de tar det så seriøst. 

Anonymkode: b7870...899

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Vi er inne på utredning på hos BUP. Det begynte med at det er noe slm ikke stemmer angående glemme ting og uoppmerksom. Etter noen uker og vi skulle få vite om det var adhd eller ei så ville de utrede mer i autismespekteret. Han er 10 år, sliter i sosiale settinger. Har ikke mange venner for han får ikke med seg alt som skjer mellom de. Takler dårlig ting som klør eller klær som ikke er mye. Han sliter veldig mye i norsk, der er han på kritisk grense. Han har fått dysleksi, men tror ikke det er det. For han leser plutselig flytende og så er alt glemt igjen. 
 

jeg fikk sjokk da de sa mulig autisme, men Er veldig takknemlig for at de tar det så seriøst. 

Anonymkode: b7870...899

Hvor lang tid tok det å komme inn? Har en følelse av at de som fungerer bra på skole ikke kommer inn like lett

Anonymkode: 1f04a...9a1

[Anonym bruker]

Spesielt jenter begynner gjerne ikke å slite før 11-12 årsalderen. Jeg var over 40 da jeg fikk en ASD-diagnose, og ingen har noensinne plukket opp at jeg kunne ha det, tidligere. Jeg skjønte det raskt sjøl da jeg kom over en artikkel om en voksen dame som hadde fått diagnosen, og ba om utredning. Det var ganske soleklart at jeg har Aspergers, og «alt» i livet mitt har fått en logisk forklaring i lys av diagnosen. Jeg ville nok vært bedre stilt i dag mtp jobb og det sosiale, dersom jeg hadde fått diagnosen i den alderen barnet ditt er. Det er en kjempefordel å kunne forstå seg selv fra så ung alder, og evt få tilrettelegging og forståelse. Samtidig å ikke sykeliggjøre, en evt autismediagnose betyr jo i bunn og grunn at hjernen fungerer litt annerledes (ikke dårligere).

Anonymkode: 45df5...2b6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hvor lang tid tok det å komme inn? Har en følelse av at de som fungerer bra på skole ikke kommer inn like lett

Anonymkode: 1f04a...9a1

Vi fikk avslag på den lokale bup selv om det står i sakkyndig vurdering at bup burde vurderes. Men fra den nåværende mottok søknad så tok det 2 uker før vi hadde time. Skrev og da et langt brev med hele historien hans fra han var liten til idag. Men han klarer seg relativt greit på skolen, men har en test som viser at han tendenserer mot angst og depresjon - spesielt selvverd som er dårlig. Derfor anbefalte ppt bup. Men har også en veldig god fastlege som står På sammen med meg. 

Anonymkode: b7870...899