Ahh, dramaqueen av en mann altså!

[Anonym bruker]

Barnet er 1,5 år. Han er ikke alltid helt oppslukt i telefonen, men periodevis har han noe mer heng enn ellers. Heller ikke da ille. Og poenget var strengt tatt ikke at han ikke skulle bruke telefonen, men at det var bedre at han faktisk ikke var der enn at det så ut som at han var der. 
I dag var de ute, og det så for meg ut som at ungen gikk mot veien, mens han ikke registrerte det fordi han så på mobilen. Det var ingen stor fare fordi jeg så han, og fordi det fortsatt var 2-3 meter før han nådde veien. Men reaksjonen da jeg åpnet døra for å gjøre han oppmerksom på hva som skjedde liker jeg ikke. For det første så var det ingen fare, han fulgte med. Og det kan jo være selv om det ikke så slik ut. Og så skulle han ordne noe med en dør som vi har snakket om i noen måneder. At det ikke hastet akkurat da var ikke noe argument visst, for hvis det ble utsatt så gjorde det seg jo ikke selv. Dernest hadde ikke jeg noe med å diktere hva han skulle og ikke.

Og jeg sier ikke at jeg er perfekt selv, men jeg tar gjerne imot tilbakemeldinger om det hadde vært motsatt. At han ikke har oppfattet min mobilbruk som et problem har jeg tolket som at det ikke er et problem.

 

Dette har vært et tema tidligere, før vi fikk barn. At han ble oppslukt og ikke var tilstede. Heller ikke de gangene har han tatt tilbakemeldingene som konstruktiv kritikk, men gått rett i forsvar, og benektet omfanget.

 

Anonymkode: 86ec7...245

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Barnet er 1,5 år. Han er ikke alltid helt oppslukt i telefonen, men periodevis har han noe mer heng enn ellers. Heller ikke da ille. Og poenget var strengt tatt ikke at han ikke skulle bruke telefonen, men at det var bedre at han faktisk ikke var der enn at det så ut som at han var der. 
I dag var de ute, og det så for meg ut som at ungen gikk mot veien, mens han ikke registrerte det fordi han så på mobilen. Det var ingen stor fare fordi jeg så han, og fordi det fortsatt var 2-3 meter før han nådde veien. Men reaksjonen da jeg åpnet døra for å gjøre han oppmerksom på hva som skjedde liker jeg ikke. For det første så var det ingen fare, han fulgte med. Og det kan jo være selv om det ikke så slik ut. Og så skulle han ordne noe med en dør som vi har snakket om i noen måneder. At det ikke hastet akkurat da var ikke noe argument visst, for hvis det ble utsatt så gjorde det seg jo ikke selv. Dernest hadde ikke jeg noe med å diktere hva han skulle og ikke.

Og jeg sier ikke at jeg er perfekt selv, men jeg tar gjerne imot tilbakemeldinger om det hadde vært motsatt. At han ikke har oppfattet min mobilbruk som et problem har jeg tolket som at det ikke er et problem.

 

Dette har vært et tema tidligere, før vi fikk barn. At han ble oppslukt og ikke var tilstede. Heller ikke de gangene har han tatt tilbakemeldingene som konstruktiv kritikk, men gått rett i forsvar, og benektet omfanget.

 

Anonymkode: 86ec7...245

Hvorfor valgte du da å få barn med ham? Typisk eksempel på folk som tror at barn løser alle problemer i et forhold, selv om det hovedsakelig er stikk motsatt.

Anonymkode: d8f46...f8d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

... for hvis barnet er mer enn tre år, så har du undergravet og ydmyket ham foran barnet og burde ha tatt det opp senere. 

Anonymkode: fdee4...930

Dette er noe far tydeligvis har hatt som vane over tid. Det er skadelig for barnet. Far ydmyker barnet på jevnlig basis på den måten, og han viser barnet konsekvent i disse situasjonene at barnet er mindre viktig enn skjermen. At far ev. føler seg ydmyket over berettiget kritikk/oppmerksomhetsgjøring, det er faktisk mindre viktig i denne sammenhengen. Siden far er blitt gjort oppmerksom på dette flere ganger tidligere, så er det faktisk viktig at barnet får støtte fra mor i at det er urimelig av far å ignorere barnets gjentatte henvendelser.

Hi og far bør snakke ordentlig og saklig sammen, uten kritikk, finne felles kjøreregler og far (og mor) bør lese seg opp på hva de gjør mot barnet når de velger skjerm foran barn.

Når han er blitt far så må han sette barnet foran egne egoistiske behov, som ikke en gang er et behov, bare en bortprioritering av barnet til fordel for egen skjermavhengighet. Far reagerer som en umoden fjott, da bør mor kunne si fra slik at barnet opplever støtte. Hadde dette vært første gang det skjedde, da ville det vært noe annet. Når dette er et mønster fra fars side, da må han tåle å bli gjort oppmerksom på det. En oppegående forelder ville ha beklaget og unnskyldt seg, lagt bort mobilen og gitt barnet sin fulle oppmerksomhet etter å ha blitt gjort oppmerksom på egen skadelige adferd.

Anonymkode: 1d1b7...937

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Hvorfor valgte du da å få barn med ham? Typisk eksempel på folk som tror at barn løser alle problemer i et forhold, selv om det hovedsakelig er stikk motsatt.

Anonymkode: d8f46...f8d

Som sagt så er ikke dette noe som er mest vanlig, men det har skjedd før, og det gjentar seg nå. Utover det er han en veldig god mann og far, som setter barnet høyt og er god til å leke med og underholde barnet. 

Anonymkode: 86ec7...245

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (51 minutter siden):

Som sagt så er ikke dette noe som er mest vanlig, men det har skjedd før, og det gjentar seg nå. Utover det er han en veldig god mann og far, som setter barnet høyt og er god til å leke med og underholde barnet. 

Anonymkode: 86ec7...245

.... bortsett fra alle de gangene han viser barnet at skjerm er langt viktigere enn barnet, at far har rett til å ignorere barnet fullstendig når far ønsker dette og heller vil prioritere skjerm...

Nå er han plutselig en veldig god mann og superfar - selv om du selv erfarte hvor vanskelig hans ignorering og prioritering av skjerm var for deg tidligere, og du senest i går fikk atter en påminnelse at han, tross at dere har snakket om dette gjentatte ganger, velger skjermen foran barnet (og deg). Og ikke bare det, når du påpeker det så reagerer han med sinne. Hva har du tenkt å gjøre med dette, Hi?

Anonymkode: 1d1b7...937

[Anonym bruker]

Kanskje du skal filme han einong så han blir obs på kor oppslukt han blir. Eg hadde rett nok blitt rasande om mannen min hadde gjort slikt med meg, men om det var noko han gjentekne gongar hadde sagt til meg uten at eg trudde han, så kan det hende det hadde fått meg til opne augene...

Anonymkode: ef103...4da

[Anonym bruker]

Han følte seg vel truffet av kritikken, da. Det er jo ekstra vondt når man ser at kritikken er berettiget.

Anonymkode: c1530...992

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

En oppegående forelder ville ha beklaget og unnskyldt seg, lagt bort mobilen og gitt barnet sin fulle oppmerksomhet etter å ha blitt gjort oppmerksom på egen skadelige adferd.

Anonymkode: 1d1b7...937

Dette.

Anonymkode: c1530...992

[Anonym bruker]

13 hours ago, Anonym bruker said:

Det er uhøflig og dårlig fokkeskikk å sitte på mobilen ved bordet, så da er man jo et dårlig forbilde. Er man med folk der det foregår en samtale man er eller sannsynligvis blir involvert i, så legger man faktisk bort mobilen. 

Anonymkode: 03c02...34e

helt uenig i den... barn tar 0 skade at foreldrene sitter på tlf, da hadde alle barn i hele norge vert ødelagt, de fleste foreldre sitter på tlf idag

Anonymkode: f282f...0f0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

helt uenig i den... barn tar 0 skade at foreldrene sitter på tlf, da hadde alle barn i hele norge vert ødelagt, de fleste foreldre sitter på tlf idag

Anonymkode: f282f...0f0

Så bra du rettferdiggjør din egen oppførsel. 👍🙈

Anonymkode: ebd3d...45d

[Pobie]

Du prater jo som om du er moren hans når du gir han beskjed om å sette seg på stua med mobilen. Du trengte vel ikke å si noe akkurat da hvis dette er et vanlig problem? Jeg ville pratet med han etter barna har lagt seg og hatt en voksen samtale med han om dette med mobilbruk og blitt enig om noen regler, f eks ikke skjerm ved middagsbordet. 

Forøvrig skjønner jo barn at man av og til driver med noe annet og de må vente litt før de får oppmerksomhet. Siden barnet prater og ser på tv med dere regner jeg med det er gammelt nok til å kunne vente til det blir deres tur. Det er jo ikke noe annerledes enn hvis jeg et midt i en samtale og de ikke får lov til å avbryte, eller jeg står med våte hender på kjøkkenet og de vil noe og får beskjed om at nå må de vente noen minutter. Det er da ikke skadelig. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (54 minutter siden):

helt uenig i den... barn tar 0 skade at foreldrene sitter på tlf, da hadde alle barn i hele norge vert ødelagt, de fleste foreldre sitter på tlf idag

Anonymkode: f282f...0f0

Det er ganske mange "øydelagde" born i Noreg i dag. Berre spør ein lærar om korleis delen av born med atferdsproblem har endra seg dei siste ti åra. Det klaffar svært godt med smartetelefonutviklinga. Jordmødre og sykepleiarar reagerer på at nybakte mødre ser på tlf istadenfor babyen sin, dette er skadeleg for tilknytinga og borna tek skade av det. Men, heldigvis er det veldig mange foreldre som legg vekk telefonen akkurat når dei sit med bordet ilag med borna sine. 

Anonymkode: ef103...4da

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

helt uenig i den... barn tar 0 skade at foreldrene sitter på tlf, da hadde alle barn i hele norge vert ødelagt, de fleste foreldre sitter på tlf idag

Anonymkode: f282f...0f0

Og det er ødelagte barn rundt. Barn som ikke har kontaktstyrke fordi de ikke er vant til å ha kontakt. Barn med dårlig språk. Barn med adferdsproblemer og konsentrasjonsvansker. Barn som har blitt gitt brett og telefon å leke med i stedet for å få respons og blir snakket med og lest for. Barn som på tur i vogn aldri har sett annet enn mor med øyne i telefonen. Barn som har blitt ødelagt og aldri vil bli annet enn annenklasses.

Anonymkode: 4d881...1ed

[Anonym bruker]

2 hours ago, Anonym bruker said:

Så bra du rettferdiggjør din egen oppførsel. 👍🙈

Anonymkode: ebd3d...45d

min har ikke noe skader av det og dessuten, legger jeg bort når vi har besøk, tar ikke med i bursdager, jul, og er like på den i ferier,  barnet er selv opptatt med tven eller ipad, så ser ikke noe problemer med og sitte på tlf virkelig, men når barnet trenger min oppmerksomhet får hn det 100%..

Anonymkode: f282f...0f0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

min har ikke noe skader av det og dessuten, legger jeg bort når vi har besøk, tar ikke med i bursdager, jul, og er like på den i ferier,  barnet er selv opptatt med tven eller ipad, så ser ikke noe problemer med og sitte på tlf virkelig, men når barnet trenger min oppmerksomhet får hn det 100%..

Anonymkode: f282f...0f0

Og barnet til hi trengte oppmerksomheten til far, men det var altså helt ok at han heller valgte telefonen?

Anonymkode: db2d6...b22

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

min har ikke noe skader av det og dessuten, legger jeg bort når vi har besøk, tar ikke med i bursdager, jul, og er like på den i ferier,  barnet er selv opptatt med tven eller ipad, så ser ikke noe problemer med og sitte på tlf virkelig, men når barnet trenger min oppmerksomhet får hn det 100%..

Anonymkode: f282f...0f0

Men da bruker du telefonen din på en annen måte enn far i hi. Det håper jeg du ser.

Anonymkode: ebd3d...45d

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Jeg synes det er mange rare relasjoner her. I ett normalt sunt samliv skal det gå an å gi en bemerkning ment i beste mening og det skal gå an at mottakeren forstår det, tar det til seg og endrer på det.

Om jeg formidler ett problem til min partner, snakker vi rolig om det, ser det fra begge sider... Enten ser partner at det er ett problem og endrer det. Eller så møtes vi på halvveien om vi er litt uenige. Eller det kan hende jeg endrer mening etter å ha hørt hans ståsted. Slik er det også motsatt vei.

Det er ett fett hva dette handlet om. Reaksjonen hans er barnslig og umoden. Hi burde forøvrig tatt det opp med partner uten barnet tilstede, så slik sett gjorde hun også feil.

Problemet her er dårlige kommunikasjonsevner fra begge parter.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

helt uenig i den... barn tar 0 skade at foreldrene sitter på tlf, da hadde alle barn i hele norge vert ødelagt, de fleste foreldre sitter på tlf idag

Anonymkode: f282f...0f0

Jeg skrev ikke at det var skadelig, men dårlig folkeskikk. Siden du åpenbart følte deg truffet, bør du kanskje ta det til deg?

Anonymkode: 03c02...34e

[Anonym bruker]

Pobie skrev (5 timer siden):

Du prater jo som om du er moren hans når du gir han beskjed om å sette seg på stua med mobilen. Du trengte vel ikke å si noe akkurat da hvis dette er et vanlig problem? Jeg ville pratet med han etter barna har lagt seg og hatt en voksen samtale med han om dette med mobilbruk og blitt enig om noen regler, f eks ikke skjerm ved middagsbordet. 

Forøvrig skjønner jo barn at man av og til driver med noe annet og de må vente litt før de får oppmerksomhet. Siden barnet prater og ser på tv med dere regner jeg med det er gammelt nok til å kunne vente til det blir deres tur. Det er jo ikke noe annerledes enn hvis jeg et midt i en samtale og de ikke får lov til å avbryte, eller jeg står med våte hender på kjøkkenet og de vil noe og får beskjed om at nå må de vente noen minutter. Det er da ikke skadelig. 

Jeg ga han ikke beskjed om å sette seg i stua, jeg foreslo det, og sa samtidig at det var bedre for oss at det ikke så ut som om han var der når han ikke var der. Jeg refererte til min opplevelse og observasjoner kvelden i forveien, men han var uenig i min opplevelse, han oppfattet ikke problemet. Han observerte jo heller ikke at barnets forsøk på kontakt før det endelig oppnådde det, og det er jo der kjernen av problemet er. Jeg var overhodet ikke kommanderende i tonen, for jeg unner han absolutt fritid med telefon, det var hvor han valgte å bruke den jeg prøvde å si noe om.

 

Barnet er bare 1,5, og må selvsagt vente på oppmerksomhet av og til. Men da får han beskjed om å vente, og også gjerne hvorfor. Mamma må på do først, pappa må spise ferdig først, osv. Han skjønner ikke at telefonen også er noe han må vente på, og han får heller ikke beskjed om det, han blir jo bare oversett/ignorert.  Og når barnet leker med andre ting, ser på tv eller generelt holder på med noe, så er det i mitt hode helt innafor at foreldre også holder på med sitt. Men i måltidssituasjoner, hvor barnet ikke har noe annet enn oss, så blir det veldig kjedelig for han å sitte alene mens vi er oppslukt av telefonen under hele måltidet. Å lese avis, strikke eller se på tv for den saks skyld, er ikke like altoppslukende, og man klarer ofte å få med seg hva som skjer rundt en likevel.

 

 

Anonymkode: 86ec7...245

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Det er uhøflig og dårlig fokkeskikk å sitte på mobilen ved bordet, så da er man jo et dårlig forbilde. Er man med folk der det foregår en samtale man er eller sannsynligvis blir involvert i, så legger man faktisk bort mobilen. 

Anonymkode: 03c02...34e

Dette er jo ikke tilfelle. Han er hjemme i sitt eget hus. 

Anonymkode: e5447...76e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

helt uenig i den... barn tar 0 skade at foreldrene sitter på tlf, da hadde alle barn i hele norge vert ødelagt, de fleste foreldre sitter på tlf idag

Anonymkode: f282f...0f0

Dette

Anonymkode: e5447...76e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Dette er jo ikke tilfelle. Han er hjemme i sitt eget hus. 

Anonymkode: e5447...76e

Det er da like uhøflig og dårlig folkeskikk å sitte med mobilen ved bordet hjemme i eget hus sammen med egen familie, som hos andre. Eller ikke legge den bort hvis noen initierer en samtale med deg/prøver å få kontakt med deg, sånn uansett hvor du er. Sitter dere virkelig og glor på en skjerm når dere sitter ved bordet sammen? 

Anonymkode: 03c02...34e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Dette er jo ikke tilfelle. Han er hjemme i sitt eget hus. 

Anonymkode: e5447...76e

Jeg har aldri skjønt den der - at folk ønsker å vise de man påstår å elske, de man velger å leve med, mindre respekt, høflighet og omtanke enn man viser helt andre personer utenfor eget hjem. Nettopp hjemme er det jo ekstra viktig å vise respekt og omtanke til de man er glad i - i hvert fall om man ønsker dem det beste...

All forskning viser at barn som blir ignorert av sine foreldre har ekstremt høy risiko for å utvikle varige relasjonsproblemer/tilknytningsproblemer. At du og hun du svarte over her mener noe annet, det er egentlig helt irrelevant, for dere tar helt feil. Men siden du ikke har fått dette med deg, så er det kanskje på tide å følge litt bedre med. Det å få barn krever også at man holder seg noenlunde oppdatert om det som er viktig for barna.

Anonymkode: 1d1b7...937

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

helt uenig i den... barn tar 0 skade at foreldrene sitter på tlf, da hadde alle barn i hele norge vert ødelagt, de fleste foreldre sitter på tlf idag

Anonymkode: f282f...0f0

 

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Dette

Anonymkode: e5447...76e

Hvis dere googler mobilbruk og foreldre, finner dere ganske mange artikler som omtaler at forskere er uenig med dere. Det er vanskelig å ikke tenke at dere føler dere truffet fordi dere selv sitter og stirrer for mye ned i mobilen i stedet for å være tilstede, og derfor prøver å bortforklare den dårlige oppførselen med at det ikke er farlig. Tja, det kan det være. Her er lenke til bare én av de mange sakene som handler om temaet. https://forskning.no/mobiltelefon-norges-forskningsrad-partner/forskere-frykter-at-barn-far-atferdsproblemer-pa-grunn-av-foreldrenes-mobilbruk/1229555

Anonymkode: 03c02...34e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 28.10.2021 den 18.23):

Barnet er 1,5 år. Han er ikke alltid helt oppslukt i telefonen, men periodevis har han noe mer heng enn ellers. Heller ikke da ille. Og poenget var strengt tatt ikke at han ikke skulle bruke telefonen, men at det var bedre at han faktisk ikke var der enn at det så ut som at han var der. 
I dag var de ute, og det så for meg ut som at ungen gikk mot veien, mens han ikke registrerte det fordi han så på mobilen. Det var ingen stor fare fordi jeg så han, og fordi det fortsatt var 2-3 meter før han nådde veien. Men reaksjonen da jeg åpnet døra for å gjøre han oppmerksom på hva som skjedde liker jeg ikke. For det første så var det ingen fare, han fulgte med. Og det kan jo være selv om det ikke så slik ut. Og så skulle han ordne noe med en dør som vi har snakket om i noen måneder. At det ikke hastet akkurat da var ikke noe argument visst, for hvis det ble utsatt så gjorde det seg jo ikke selv. Dernest hadde ikke jeg noe med å diktere hva han skulle og ikke.

Og jeg sier ikke at jeg er perfekt selv, men jeg tar gjerne imot tilbakemeldinger om det hadde vært motsatt. At han ikke har oppfattet min mobilbruk som et problem har jeg tolket som at det ikke er et problem.

 

Dette har vært et tema tidligere, før vi fikk barn. At han ble oppslukt og ikke var tilstede. Heller ikke de gangene har han tatt tilbakemeldingene som konstruktiv kritikk, men gått rett i forsvar, og benektet omfanget.

 

Anonymkode: 86ec7...245

Hadde ikke syntes det var okay at en som passer en ettåring går med nesa i mobilen!!! Da hadde JEG blitt ganske drama queen! 

Anonymkode: c1530...992