Vaske, rydde hjelp

[Anonym bruker]

frustrertfrue33 skrev (7 timer siden):

Og en siste ting, synest at der er merkelig at dere her inne synest at det er greit å betale slike summer uansett om man  er gammel/ syk når kommunene ikke synest at det er greit! Snakket senest med min saksbehandler sist uke og det er ikke de som bestemmer satsene men politikerene. Så når ei gammle dame trenger hjelp med minstepensjon og det fleste ryker til hjelp og de har ikke mye penger til strøm og mat.. ja da sier det jo seg sitt. Jeg er rett og slett øvide! Og nei ingen familier er like, noen klarer seg og andre må ha mer hjelp. Og sitte der å skrive at dere er uføre og det går fint så betyr det ikke at dere er i samme situasjon som andre! Skjerp dere! Dere lever ikke i andres sko og har kanskje familiemedlemmer som kan hjelpe, andre har det ikke. 

Minstepensjonister ville fått lavere takst. 

Ja, man betaler skatt, men det er viktigere at de pengene går til skole, sykehus, gamlehjem og infrastruktur enn vaskehjelp, spesielt der det finnes både barn og en annen voksen som kan og bør bidra. 

Jeg er en av de uføre som ikke forventer hjelp. Da har det seg slik at det ikke er hver uke gulvet blir vasket. Klærne flyter og oppvasken hender må stå en dag eller to ekstra. Vi prioriterer ut i fra min form, mannens arbeidsmengde og ungenes aktiviteter. For oss er det å følge opp barna mer viktig enn å ha et strøkent hjem... 

Hvorfor kan ikke dine barn bidra mer? Hvorfor er de ikke mer hos far hvis du ikke har mulighet til å følge de opp? Hvorfor skal ikke din samboer klare det aleneforsørgere må klare? 

Jeg synes faktisk du er for kravstor, spesielt fordi du forventer at slik hjelp skal være tilnærmet gratis. 

Anonymkode: a73e7...188

[Anonym bruker]

Oi her var det mange frekke kommentarer mot hi 😲

Jeg forstår hva du mener hi, håper du finner noen andre som passer deres familie mer, og som hjelper der dere trenger mest bistand. 
Kommunale tjenester er ikke det beste alltid, da det er veldig enkle tiltak og koster mer enn det smaker. Har jobbet selv i helsevesenet og ser hvor lite som blir gjort. Hos enkelte brukere gjorde jeg litt ekstra da jeg så det trengtes selv om vi ikke skulle gjør den delen. 

 

 

Anonymkode: 3cb69...b1f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Er «øvide» et ord? Hva betyr det egentlig?

Du er ufør skriver du jo. Merkelig å argumentere med at du bidrar til staten med skatt, når det er andres skattepenger du lever , og betaler skatt, av🙈

For all del, selvsagt skal man få uføretrygd når man ikke har helse til å jobbe. 
Og selvsagt skal man få tjenester man har behov for innen rimelighetens grenser. 

Heldigvis har vi økonomiske støtteordninger for både den gamle damen du viser til, og de fleste andre, når levekostnadene (inkludert kostnader for renhold) blir så høye at man ikke har penger til strøm og mat.

Litt mer takknemlighet for at du får disse ytelsene og litt mindre kravstort, utakknemlig oppgulp hadde gjort seg bedre. Og positivt pågangsmot og løsningsorientert innstilling hadde gjort seg.  Du hadde kanskje fått mindre motstand og mer forståelse i denne tråden også.

Og hvis du kjøper en tjeneste, uansett om du kjøper av kommunen eller et privat firma, og ikke er fornøyd med står du helt fritt til å si opp avtalen.

Anonymkode: 8ca7b...e9b

Det er nok forkorting av ordet «øvegidde» altså overgitt/oppgitt. «Jeg er oppgitt over dette». «Eg e øvegidde øve dette» Har aldri sett det skrevet sånn, øvide. Men de sier det vel omtrent sånn i Sandnesområdet.
 

Men den summen HI nevner er vel omtrent minstetakst for hjemmehjelp? Hjemmesykepleie er gratis, men hjemmehjelp må man betale for uansett. 

Anonymkode: 8217c...e0c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 timer siden):

Oi her var det mange frekke kommentarer mot hi 😲

Jeg forstår hva du mener hi, håper du finner noen andre som passer deres familie mer, og som hjelper der dere trenger mest bistand. 
Kommunale tjenester er ikke det beste alltid, da det er veldig enkle tiltak og koster mer enn det smaker. Har jobbet selv i helsevesenet og ser hvor lite som blir gjort. Hos enkelte brukere gjorde jeg litt ekstra da jeg så det trengtes selv om vi ikke skulle gjør den delen. 

 

 

Anonymkode: 3cb69...b1f

Er det virkelig frekt å mene at familien skal avlaste den som er syk? Er det slik at det er det offentliges ansvar å drifte alle familier med litt utfordringer, slik at resterende familiemedlemmer ikke skal ta vare på noe annet enn seg selv? 

Jeg kjenner ei som bodde hjemme på respirator. Det eneste hun kunne var å blunke. Selvsagt hadde hun hjemmesykepleie 24/7. Det måtte hun ha. Denne dama kunne ikke følge opp mann, barn eller hus. Denne familien mottok allikevel ikke vaske og ryddehjelp fra kommunen. Dette gjorde de andre i familien. 

Når enslige med 3 barn klarer å drifte hus, aktiviteter og full jobb, er det vel da ikke urimelig å tenke at samboeren til Hi burde klare dette sammen med barna?! 

Anonymkode: a73e7...188

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Er det virkelig frekt å mene at familien skal avlaste den som er syk? Er det slik at det er det offentliges ansvar å drifte alle familier med litt utfordringer, slik at resterende familiemedlemmer ikke skal ta vare på noe annet enn seg selv? 

Jeg kjenner ei som bodde hjemme på respirator. Det eneste hun kunne var å blunke. Selvsagt hadde hun hjemmesykepleie 24/7. Det måtte hun ha. Denne dama kunne ikke følge opp mann, barn eller hus. Denne familien mottok allikevel ikke vaske og ryddehjelp fra kommunen. Dette gjorde de andre i familien. 

Når enslige med 3 barn klarer å drifte hus, aktiviteter og full jobb, er det vel da ikke urimelig å tenke at samboeren til Hi burde klare dette sammen med barna?! 

Anonymkode: a73e7...188

Du kan ikke sammenligne en enslig med det å bo sammen med en som er alvorlig syk. En enslig kan leve et vanlig liv med seg og barna der de alle har normalt med overskudd. En som bor sammen med en alvorlig syk har en stor psykisk belastning i tillegg. Den syke kan ta sykdommen tungt, barna kan ta det tungt og selv om man selv føler at man takler det greit personlig kan det gå mye krefter bort i å prøve å løfte de andre psykisk. Bekymringer for fremtiden kan være ganske tyngende. Det er tungt å se en man elsker ha det vondt og gjerne bli gradvis dårligere uten at man kan gjøre noe med det. I tillegg kan en følelse av å aldri strekke til være ganske tyngende. I tillegg til å ha jobb, hus og barn 100% alene er man kanskje bortimot alene om å prøve å finne måter å gi den syke gode opplevelser.  

Er man alene med barna kan man finne sin egen rytme på familielivet og husarbeidet. En som bor med en alvorlig syk kan ikke det. Det går mye tid med til tilrettelegging/forsøk på tilrettelegging for at personen skal ha mulighet til å delta litt i familielivet. Det er ikke sikkert man kan ta husarbeidet når man selv har overskuddet til det fordi da vil det ødelegge den andres mulighet til å være til stedet på et eller annet med barna noen dager senere. Når man selv har full jobb og er den neste som kan følge opp barna sier det seg selv at det kan bli vanskelig om man ikke alltid kan bruke av tiden man har til rådighet utover dette til husarbeid. Man får aldri være alene hjemme, skru musikken på full guffe og ta et godt tak med husarbeidet fordi den som er syk er hjemme hele tiden og kanskje ikke tåler denne typen aktivitet. Noen bor kanskje i hus av en viss størrelse og klarer det kanskje på den måten, mens andre bor tetter. I tillegg skal man gjerne pleie den syke og være med på kontroller til diverse leger. Dette tar også tid. Kanskje går en del tid med til å se om det finnes andre behandlinger (Norge ligger ofte etter). 

Selvsagt er det slitsomt å ha barna 100% alene, men det kan dessverre ikke sammenlignes med det å bo med noen som er alvorlig syk der fremtiden er høyst usikker. Det at familien du kjenner med en som bodde hjemme med respirator (ALS kanskje?) ikke mottok hjelp fra kommunen betyr ikke at de ikke ønsket det. Og om de ikke ønsket det - kanskje var det å få enda flere inn i hjemmet en større belastning (og risiko i disse tider). Det betyr ikke at andre ikke har behov for det. 

Slik Norge er lagt opp nå er det mye arbeid som faller på pårørende. I de senere årene har det vært mer fokus på dette ulønnede arbeidet pårørende gjør og hvor mange pårørende det er som sliter seg ut og som går i bakken med overbelastning. Kanskje burde det vært enklere å få hjelp. Kanskje kan disse timene i uken gjøre at mannen til HI kan stå i jobb uten å bli utbrent. Det er kanskje ikke mye hjelp som skal til for å løfte mange bekymringer for folks skuldre. Norge som land er tjent med at pårørende ikke brenner seg ut og havner på trygdeytelser, men flere gjør det slik det er nå. 

Så er selvsagt spørsmålet hvor mye man burde betale for dette. Bør man ordne dette selv eller burde offentlige tjenester være tilgjengelig med lavere satser og større fleksibilitet enn det er i dag? Jeg mener det burde være lettere tilgjengelig, men behovsprøvd hva det koster utifra familiens økonomi. Jeg tror Norge AS kunne spart en del på å tilrettelegge for de med en ekstra stor omsorgsbyrde slik at de kan klare å stå i jobb selv og klarer å ta vare på barna. 

Anonymkode: e2103...10e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 31.10.2021 den 23.39):

Du kan ikke sammenligne en enslig med det å bo sammen med en som er alvorlig syk. En enslig kan leve et vanlig liv med seg og barna der de alle har normalt med overskudd. En som bor sammen med en alvorlig syk har en stor psykisk belastning i tillegg. Den syke kan ta sykdommen tungt, barna kan ta det tungt og selv om man selv føler at man takler det greit personlig kan det gå mye krefter bort i å prøve å løfte de andre psykisk. Bekymringer for fremtiden kan være ganske tyngende. Det er tungt å se en man elsker ha det vondt og gjerne bli gradvis dårligere uten at man kan gjøre noe med det. I tillegg kan en følelse av å aldri strekke til være ganske tyngende. I tillegg til å ha jobb, hus og barn 100% alene er man kanskje bortimot alene om å prøve å finne måter å gi den syke gode opplevelser.  

Er man alene med barna kan man finne sin egen rytme på familielivet og husarbeidet. En som bor med en alvorlig syk kan ikke det. Det går mye tid med til tilrettelegging/forsøk på tilrettelegging for at personen skal ha mulighet til å delta litt i familielivet. Det er ikke sikkert man kan ta husarbeidet når man selv har overskuddet til det fordi da vil det ødelegge den andres mulighet til å være til stedet på et eller annet med barna noen dager senere. Når man selv har full jobb og er den neste som kan følge opp barna sier det seg selv at det kan bli vanskelig om man ikke alltid kan bruke av tiden man har til rådighet utover dette til husarbeid. Man får aldri være alene hjemme, skru musikken på full guffe og ta et godt tak med husarbeidet fordi den som er syk er hjemme hele tiden og kanskje ikke tåler denne typen aktivitet. Noen bor kanskje i hus av en viss størrelse og klarer det kanskje på den måten, mens andre bor tetter. I tillegg skal man gjerne pleie den syke og være med på kontroller til diverse leger. Dette tar også tid. Kanskje går en del tid med til å se om det finnes andre behandlinger (Norge ligger ofte etter). 

Selvsagt er det slitsomt å ha barna 100% alene, men det kan dessverre ikke sammenlignes med det å bo med noen som er alvorlig syk der fremtiden er høyst usikker. Det at familien du kjenner med en som bodde hjemme med respirator (ALS kanskje?) ikke mottok hjelp fra kommunen betyr ikke at de ikke ønsket det. Og om de ikke ønsket det - kanskje var det å få enda flere inn i hjemmet en større belastning (og risiko i disse tider). Det betyr ikke at andre ikke har behov for det. 

Slik Norge er lagt opp nå er det mye arbeid som faller på pårørende. I de senere årene har det vært mer fokus på dette ulønnede arbeidet pårørende gjør og hvor mange pårørende det er som sliter seg ut og som går i bakken med overbelastning. Kanskje burde det vært enklere å få hjelp. Kanskje kan disse timene i uken gjøre at mannen til HI kan stå i jobb uten å bli utbrent. Det er kanskje ikke mye hjelp som skal til for å løfte mange bekymringer for folks skuldre. Norge som land er tjent med at pårørende ikke brenner seg ut og havner på trygdeytelser, men flere gjør det slik det er nå. 

Så er selvsagt spørsmålet hvor mye man burde betale for dette. Bør man ordne dette selv eller burde offentlige tjenester være tilgjengelig med lavere satser og større fleksibilitet enn det er i dag? Jeg mener det burde være lettere tilgjengelig, men behovsprøvd hva det koster utifra familiens økonomi. Jeg tror Norge AS kunne spart en del på å tilrettelegge for de med en ekstra stor omsorgsbyrde slik at de kan klare å stå i jobb selv og klarer å ta vare på barna. 

Anonymkode: e2103...10e

Enig i at det kan være en psykisk belastning å leve sammen med en partner som er syk, og å selv være den syke partneren. Men hvis alle langvarige, psykiske belastninger skulle utløst renholdstjenester fra kommunen måtte man mangedoblet antallet ansatte, og brukt svært mange penger på renholdstjenester.

Vi har ikke ubegrenset med midler på statsbudsjett og kommunebudsjetter. Det er MANGE saker som kommer foran renhold i privathusholdninger på prioriteringslista. Helsevesenet er underbemannet, barnevernet er underbemannet, eldre er både feilernært og underernært. Skolene våre har ikke tilstrekkelig ansatte til å gi barn med spesielle behov et godt nok tilbud, for å nevne et par ting fra en lang liste.

Jeg er ikke enig i at vi skal sponse private husstander med vaskehjelp i større grad enn det som gjøres i dag. Behovsprøvd og betaling ihht familiens økonomi er jo allerede dagens ordning. Men å gjøre det ennå billigere, og gi tilbud til flere enn i dag og mer omfattende renhold enn i dag, tenker jeg er en ufornuftig måte å bruke fellesskapets goder på. 

Anonymkode: 8ca7b...e9b