Gå til innhold

Teit spørsmål om legning


Anbefalte innlegg

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Evnen til å se at noe er vakkert?

Anonymkode: d8025...50e

De ser jo mennesker som vakre eller stygge også. Basert på personlighet i stedet for personlighet OG kjønn og/eller utseende. 
Hun har egentlig ikke en egen stil når det kommer til klær. Tror hun tenker praktisk og behagelig mer enn fint. Kunst liker hun ikke fordi det ikke fremkaller noen følelser i henne. Hvis kunsten er forklart kan hun like den. Men det tror jeg mer er hennes personlighet enn generelt. 
Utseende på mennesker og klær eller kunst er uansett ikke det samme. Man ser ikke en potensiell partner i et maleri eller en genser

Anonymkode: ed530...069

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg skal ta et eksempel:

En kvinne blir kontaktet av en mann. Han har ingen bilder hun får se. Hun aner ikke hvordan han ser ut i det hele tatt. Men hun forelsker seg i han og de innleder et forhold basert på meldinger og telefonsamtaler. Etter et år bestemmer de seg for å møtes, og så er han, i denne kvinnens øyne uendelig stygg når det kommer til utseende, og hun skjønner hvorfor han ikke har sendt bilder. Hun ville ikke hatt han i det hele tatt om de hadde blitt vist i første samtale. Hun klarer ikke tenne på utseendet hans uansett hvor mye hun prøver. Hennes dilemma nå blir jo om hun klarer å se forbi det stygge utseendet. Hun klarer ikke ha sex med han, se han i øynene eller ha fysisk kontakt med han. Hun er ikke panfil

Samme situasjon med en annen kvinne. Hun ser ikke noe utseende, hun ser bare den mannen hun har forelsket seg i og går lykkelig videre med forholdet uten noen dilemma. Hun er panfil

Anonymkode: ed530...069

Dette eksemplet er jo veldig overfladisk av deg, men det sier ikke noe om de kvinnene i eksemplene dine.

Her virker du å ta for gitt at alle som skriver sammen med en person i et år er 100 % oppriktig og ærlig om hvem de er, at de greier å formidle hvem de er. Det forutsetter at begge to er svært modne, bevisste og har en veldig god formidlingsevne i tillegg til at de har god selvinnsikt, også om sine dårlige sider og hvordan disse formidles og hvordan de forholder seg til disse selv og overfor andre mennesker. For all del, man kan bli godt kjent på den måten, og noen vil greie det. Men det er også en stor fare i slike "forhold" at en eller begge lager seg sin egen forestilling om den andre, basert på det den andre faktisk skriver, det som står mellom linjene, og det man selv fyller inn fordi det passer egne holdninger og verdier, det man selv kanskje trenger og ønsker seg. Men uten å faktisk vite hvordan personen er i virkeligheten, så kan man ikke vite sikkert hvordan og hvem personen faktisk er. En slik kontakt som du beskriver vil aldri kunne vise fullt ut hvem en annen er.

For å gi deg et konkret eksempel: For 20 år siden skrev jeg med en mann en god stund på nett. Ingen bilder ble utvekslet. Jo mer vi skrev sammen, jo bedre inntrykk fikk jeg av ham, alt han skrev om seg selv syntes å være sympatisk, ga inntrykk av gode og jordnære verdier, tilsynelatende lett å prate med (via tekst) og jeg trodde at dette var en mann som jeg godt kunne forelske meg i og en mann man kunne leve godt med. Alt han formidlet over tid tilsa at dette var en mann med en virkelig god personlighet og gode verdier. Så skulle vi endelig møtes. Kort sagt, han var mer enn kjekk nok utseendemessig. Det han ikke hadde formidlet til meg var hvor ekstremt opptatt han var av materielle ting, hvor skruppelløs han var jobbmessig hvor han syntes det var helt ok å utnytte andre, operere helt på kanten av loven (om enn alltid innenfor). Han hadde hatt flaks på et område, men det tok han all ære for selv. Han var pga. alt dette god for flere hundre millioner kroner, og han hadde funnet ut at han kunne tjene vanvittig mye penger resten av livet, nesten uten å jobbe. Akkurat det tenkte jeg var å være i en utrolig priveligert stilling, og lurte på hva han da hadde tenkt å bruke livet sitt til. Jo, det skulle han bruke til å reise store deler av året, stå på ski, feste, reise til de mest utilgjengelige stedene i verden, menge seg med andre som også hadde råd til samme livsstil. Dette var en mann som hadde gitt uttrykk tidligere at han var svært jordnær, ønsket seg familie, barn, hadde understreket hvor viktig det var å følge opp barna, gjøre noe viktig med livet sitt. Jeg lurte på hvordan han så for seg familieliv i fremtiden, og det mente han ikke var en hindring for at han store deler av året kunne fortsette å reise og gjøre det han selv ville, bare han valgte en god nok og fornuftig nok og selvstendig nok mor til sine barn som ville ta seg av barna når han var ute på reiser mer enn halve året. Og igjen, merk at det da ikke var snakk om jobbreiser, kun ferie og dyrking av egne interesser. Jeg sa på en fin måte at jeg vi nok var litt for forskjellig og ønsket ham lykke til videre. Da reagerte han med sinne, for jeg kunne da ikke avvise en så rik mann som han.

En annen mann på nett flere år senere - han hadde jeg riktignok sett bilder av, som var helt greie. Han var veldig god på å formidle seg skriftlig. Gjorde et veldig godt inntrykk, og jeg hadde gode håp om at dette var han, ut fra måten han skrev på, formidlet sin personlighet og sine verdier og holdninger. Vi skrev lenge med hverandre, og hadde også etterhvert lange telefonsamtaler. Bodde langt fra hverandre. Så møttes vi, to dager på rad (ikke kyssing eller sex, ikke overnatting sammen). Dette var en mann som var flottere i virkeligheten enn på bildene. Det han ikke hadde formidlet, det var at han også var psykopat. Før vi møttes var han opptatt av meg, mine tanker og fremtidsplaner, meg som person. Den andre dagen vi møttes kom det frem at han hadde planlagt i detalj vårt liv sammen. Dvs. han hadde planlagt mitt liv i detalj - jeg skulle flytte dit han bodde, jeg skulle jobbe der og der, han hadde tenkt grundig gjennom folk han kjente, eller som han så fordeler med å bli bedre kjent med, og funnet ut hvem jeg kunne få ha som venninner, venner av motsatt kjønn var uaktuelt så lenge det ikke var hans venner og han var sammen med meg, han hadde planlagt min garderobe, hvilke klær og smykker jeg skulle bruke. Jeg kuttet all kontakt med ham også.

Hvis jeg ikke hadde vært såpass voksen og moden da jeg hadde disse erfaringene, så er jeg rimelig sikker på at jeg kunne sagt jeg hadde forelsket meg før jeg møtte disse mennene. Men pga. livserfaring så visste jeg at det inntrykket noen velger å gi andre i en gitt setting, det trenger ikke stemme med virkeligheten. Så jeg hadde store forventninger til begge disse, men var samtidig realistisk. Hadde jeg vært ung, mer umoden og uerfaren, da kunne jeg nok ha vært et lett bytte for disse mennene. Den første ville nok bare blitt en uheldig erfaring, den andre kunne potensielt blitt farlig og svært ødeleggende.

Alt dette har jeg da fortalt for å vise deg at det som formidles via skrift (enten man har et bilde på personen eller ikke), det trenger ikke å stemme. Det betyr ikke at den som da avviser en som er annerledes (enten det er utseende eller væremåte) trenger å ha noen spesiell "fil", eller være overfladisk på noen som helst måte.

Videre ser dine eksempler over her helt bort fra det at selv om inntrykket man får gjennom nettet, slik du beskriver, skulle stemme, så er det likevel ikke sikkert at egen og den andres personlighet passer sammen i virkeligheten.

Videre ser du også helt bort fra det at helt uavhengig av hvilke utseendemessige preferanser man ev. tror man har, så har alle en fysisk kropp som også viser hvem vi er. Man kan ikke skille kropp og person så totalt som det virker som om du ønsker å overbevise om at man kan. Og igjen, da snakker jeg ikke om attraktivitet, men om levd liv og hvordan dette formidles gjennom kroppen vi har. Kroppen, kroppsholdning og bevegelsesmønster sier også mye om personlighet. F.eks. er øyekontakt viktig for de fleste, for å tolke hva den andre sier, om den andre er oppriktig, hvilke følelser som formidles. Måten man beveger seg på kan si mye av det samme. Det sier ikke alt, og med det jeg skriver her tenker jeg ikke på "pen" eller "stygg", men det at vi via kroppen formidler hvem vi er. Du og ev. panfile kan benekte det så mye dere vil, men  kroppen (uavhengig av kjønn, såkalt attraktivitet eller størrelse o.l.) er en av måtene vi formidler hvem vi er. Er det misforhold mellom den noen har gitt uttrykk for at de er skriftlig og den de gir uttrykk for å være i virkeligheten, da bør man være skeptisk. Og det kan igjen påvirke om man passer sammen med helhetsinntrykket man får av personligheten til den andre.

Ikke bare her, men også i andre svar ser du dessuten helt bort fra det at vi er mennesker med en viss biologi. Vi er skapt på en bestemt måte, vår biokjemi, fysiologi, anatomi fungerer på bestemte måter som vi ikke styrer særlig over. Tradisjonelt sett er vi skapt til å ikke like lukten av en potensiell partner som har for likt immunforsvar som oss selv, og også til å bli ekstra tiltrukket av personer med et immunforsvar som er såpass ulikt fra vårt eget til at ev. barn vil få et sterkere immunforsvar enn vi selv har. I den moderne verden, hvor de fleste kvinner går på hormonpreparater for å unngå graviditet, så påvirker disse tilførte hormonene kvinner til å tiltrekkes av partner med likt immunforsvar som vårt eget. Poenget med dette er for å vise deg at i dine tenkte eksempler, så trenger ikke "fil" ha noe som helst med saken å gjøre - men at årsaken kan være så enkel og komplisert at kvinnen i første eksempel ikke greier tanken på å ha sex med ham, greier ikke å tenne på ham, kun er biologi og kjemi, at hun og han bare ikke er fysiologisk kompatible mtp. å få friske barn. Det andre paret kan være en perfekt match for å få friskere barn. Det trenger ikke ha noe som helst med overfladiskhet å gjøre eller utseendemessige preferanser eller "fil".

Personer som er modne velger en partner som passer dem, og der er utseende bare én av flere faktorer som må stemme. Og jada, det vil alltid være noen som kun går etter overfladiske verdier som et ytre utseende og materielle verdier og status, men jeg tenker at det ikke er disse vi egentlig diskuterer i denne tråden, for det har mer med overfladiske preferanser å gjøre, ikke med personlighet eller "fil" å gjøre. Men for personer som er trygge på seg selv, modne nok til å vite både hvem de selv er og hva de trenger i et forhold, de ser på helheten i møte med en potensiell partner.

Måten du synes å avskrive alt som har med kropp og fysisk tiltrekning å gjøre gjør at du nærmest beskriver panfile som aseksuelle personer, fordi du sier de overhodet ikke tiltrekkes av kjønn eller kropp, kun personlighet. Aner ikke om det er det inntrykket du ønsker å gi, men det er du synes å formidle i flere av svarene dine.

Du har også en del generaliseringer ellers, som blir merkelig for meg. Du sier at alle partnere du har vært tiltrukket av har hatt ulike personligheter, fordi du tiltrekkes av noe annet enn det du har forsøkt tidligere, og bruker dette for å styrke forsvaret for panfile som visstnok kun tiltrekkes av personlighet. Du sier selv at du tiltrekkes av det ytre først og fremst (og så personligheter som er helt ulike de du har vært i forhold til tidligere). Det er få som sier at de ikke synes et flott utseende kan være attraktivt eller tiltrekkende. Men det er lang vei derfra til å tenne på og ev. ønske et forhold til en pen person. Fordi utseendet bare er én faktor blant mange andre, minst like viktige. Og ikke minst, hvis man virkelig liker en person på andre måter, da blir den personen gjerne også pen for den som liker den. Og stemmer i tillegg det kjemiske mellom dem også, da tenner man også på hverandre.

Ser jeg på meg selv så har det alltid vært en rød tråd, lignende faktorer hos alle de mennene jeg har vært forelsket i og tent på. Jeg tiltrekkes av visse typer personligheter hos menn, men tross dette har det jo vært en utvikling i hvem jeg tiltrekkes av. Da jeg var mer umoden og erfaren som ung hadde jeg de samme grunnpreferansene som i dag, men jeg hadde nok også noen faktorer som jeg den gang anså som viktige, som erfaring har vist meg ikke er viktige, og motsatt at faktorer som jeg ikke var oppmerksom på den gangen, eller anså som mindre viktig, de har jeg innsett er svært viktige for den jeg er i dag om jeg skal ha det godt i et forhold og kunne tenne på mannen og være forelsket. Man bør være i utvikling som menneske.

Du sier at din datter kun er interessert i personlighet, kun forelsker seg i personlighet, ingenting annet. Likevel har du jo samtidig skrevet at hun stort sett har forelsket seg i personer som - i motsetning til henne - er moden for alderen, like gammel eller yngre enn henne selv. For all del, når man er ung mener jeg det er best å ha forhold til noen som er noenlunde samme alder som en selv. Men samtidig er det jo en preferanse hos henne, alder og modenhet. Han hun er sammen med i dag, han har garantert en kroppskjemi som er god match med hennes egen (dvs. har et immunforsvar som er ulikt nok hennes selv til å kunne gi friskere barn), dvs. han har en kroppslukt som hun - enten bevisst eller ubevisst - tiltrekkes i. For hun er ikke adskilt fra sin kropp, så dette er ting også hun påvirkes av, selv om det nok ikke passer til den "filen" hun føler passer best for henne. Hadde kjæresten hun nå har hatt en kroppskjemi som overhodet ikke passet til hennes, da hadde hun funnet lukten av ham frastøtende, og da hadde hun ikke greid å tenne på ham og ha et seksuelt forhold til ham, uansett hvor mye hun likte personligheten hans.

Det jeg synes er veldig flott, det er at du tydeligvis har en åpen dialog med din datter, og at du forsøker å forstå henne slik hun er!

 

Vi to blir nok aldri helt enige når det kommer til dette, men min mening er at det egentlig ikke er flere "filer" enn heterofile, bifile og homofile eller lesbiske. Alle de andre kategoriene som nå popper opp er egentlig bare underkategorier av bifili eller homofili. Om man tiltrekkes av begge kjønn, enten dette er personer som holder seg til de tradisjonelle kjønnene, eller om man også er åpen for de som endrer kjønn eller lever som motsatt kjønn enn de biologisk er, så ligger den største forskjellen egentlig i hvordan man personlig definerer kjønn og om man har preferanser mer mot det ene enn det andre. Noen bifile er jo mer tiltrukket av et kjønn enn det andre, for andre er de likestilte, da blir såkalt de alternative kjønnsbetegnelsene som er kommet de siste årene kun grader av dette. Men bortsett fra det at bifile tiltrekkes av personer fra begge kjønn, så er det ikke noen forskjell på disse og heterofile eller homofile/lesbiske som tiltrekkes av motsatt eller samme kjønn - alle, om man ser bort fra ren seksuell interesse eller overfladiske ønsker, tiltrekkes av personlighet og mennesket den potensielle partneren har og er. Panfili blir dermed, etter min mening, bare en undergruppe av bifili, en undergruppe som tiltrekkes like mye av menn som kvinner, i en slik grad at kjønn blir lite viktig og hvor personligheten er avgjørende for tiltrekning. Akkurat som hos alle andre, bare at man forelsker seg i begge kjønn (eller alle, om man ønsker å påstå at det er mange kjønn), så er personlighet det viktigste.

Anonymkode: 61abc...041

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

De ser jo mennesker som vakre eller stygge også. Basert på personlighet i stedet for personlighet OG kjønn og/eller utseende. 
Hun har egentlig ikke en egen stil når det kommer til klær. Tror hun tenker praktisk og behagelig mer enn fint. Kunst liker hun ikke fordi det ikke fremkaller noen følelser i henne. Hvis kunsten er forklart kan hun like den. Men det tror jeg mer er hennes personlighet enn generelt. 
Utseende på mennesker og klær eller kunst er uansett ikke det samme. Man ser ikke en potensiell partner i et maleri eller en genser

Anonymkode: ed530...069

Man ser jo ikke en potensiell partner i dem man eventuelt kommenterer er pene eller vakkre ellers heller. Det har minimal sammenheng for de fleste.  Jeg synes for eksempel at min niese på 14, og Øde Nerderum er pene, men jeg har da ikke noe ønske om å få et seksult forhold eller å få mpen av dem som partner av den grunn.

Anonymkode: 471f0...e3c

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Fordi hun ikke kan ha en ons. Når hun liker personligheten godt nok, så kan hun ha sex, men da er det også følelser inne i bildet, og hun selv mener at det er respektløst mot seg selv å ha en ons med en hun liker så godt. 

Anonymkode: ed530...069

Akkurat det samme gjelder jo for veldig mange heterofile, bifile, homofile og lesbiske også, det er på ingen måte enestående for såkalt panfile. Veldig mange av heterofile, bifile, homofile og lesbiske greier ikke ha ons, fordi de må kjenne personen de har sex med og ha følelser for personen. Det gjør dem ikke panfile av den grunn!

Nok et eksempel på at såkalt panfili er en undergruppe av bifili, men at disse personene kanskje er ekstra opptatt av det å kjenne en person godt og ha følelser for personen før man har sex med ham/henne, og fordi de kan tenne på begge kjønn, så blir det mindre viktig hvilket kjønn de tiltrekkes av. Det at noen biologisk er styrt til å tenne på ett kjønn gjør ikke at de er mindre tiltrukket av personlighet og riktige følelser, de er bare skapt slik at tiltrekningen tilfeldigvis går kun mot ett kjønn, istedenfor hos bifile og undergrupper av bifile, mot begge (ev. alle) kjønn.

Anonymkode: 61abc...041

Skrevet
Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Dette eksemplet er jo veldig overfladisk av deg, men det sier ikke noe om de kvinnene i eksemplene dine.

Her virker du å ta for gitt at alle som skriver sammen med en person i et år er 100 % oppriktig og ærlig om hvem de er, at de greier å formidle hvem de er. Det forutsetter at begge to er svært modne, bevisste og har en veldig god formidlingsevne i tillegg til at de har god selvinnsikt, også om sine dårlige sider og hvordan disse formidles og hvordan de forholder seg til disse selv og overfor andre mennesker. For all del, man kan bli godt kjent på den måten, og noen vil greie det. Men det er også en stor fare i slike "forhold" at en eller begge lager seg sin egen forestilling om den andre, basert på det den andre faktisk skriver, det som står mellom linjene, og det man selv fyller inn fordi det passer egne holdninger og verdier, det man selv kanskje trenger og ønsker seg. Men uten å faktisk vite hvordan personen er i virkeligheten, så kan man ikke vite sikkert hvordan og hvem personen faktisk er. En slik kontakt som du beskriver vil aldri kunne vise fullt ut hvem en annen er.

For å gi deg et konkret eksempel: For 20 år siden skrev jeg med en mann en god stund på nett. Ingen bilder ble utvekslet. Jo mer vi skrev sammen, jo bedre inntrykk fikk jeg av ham, alt han skrev om seg selv syntes å være sympatisk, ga inntrykk av gode og jordnære verdier, tilsynelatende lett å prate med (via tekst) og jeg trodde at dette var en mann som jeg godt kunne forelske meg i og en mann man kunne leve godt med. Alt han formidlet over tid tilsa at dette var en mann med en virkelig god personlighet og gode verdier. Så skulle vi endelig møtes. Kort sagt, han var mer enn kjekk nok utseendemessig. Det han ikke hadde formidlet til meg var hvor ekstremt opptatt han var av materielle ting, hvor skruppelløs han var jobbmessig hvor han syntes det var helt ok å utnytte andre, operere helt på kanten av loven (om enn alltid innenfor). Han hadde hatt flaks på et område, men det tok han all ære for selv. Han var pga. alt dette god for flere hundre millioner kroner, og han hadde funnet ut at han kunne tjene vanvittig mye penger resten av livet, nesten uten å jobbe. Akkurat det tenkte jeg var å være i en utrolig priveligert stilling, og lurte på hva han da hadde tenkt å bruke livet sitt til. Jo, det skulle han bruke til å reise store deler av året, stå på ski, feste, reise til de mest utilgjengelige stedene i verden, menge seg med andre som også hadde råd til samme livsstil. Dette var en mann som hadde gitt uttrykk tidligere at han var svært jordnær, ønsket seg familie, barn, hadde understreket hvor viktig det var å følge opp barna, gjøre noe viktig med livet sitt. Jeg lurte på hvordan han så for seg familieliv i fremtiden, og det mente han ikke var en hindring for at han store deler av året kunne fortsette å reise og gjøre det han selv ville, bare han valgte en god nok og fornuftig nok og selvstendig nok mor til sine barn som ville ta seg av barna når han var ute på reiser mer enn halve året. Og igjen, merk at det da ikke var snakk om jobbreiser, kun ferie og dyrking av egne interesser. Jeg sa på en fin måte at jeg vi nok var litt for forskjellig og ønsket ham lykke til videre. Da reagerte han med sinne, for jeg kunne da ikke avvise en så rik mann som han.

En annen mann på nett flere år senere - han hadde jeg riktignok sett bilder av, som var helt greie. Han var veldig god på å formidle seg skriftlig. Gjorde et veldig godt inntrykk, og jeg hadde gode håp om at dette var han, ut fra måten han skrev på, formidlet sin personlighet og sine verdier og holdninger. Vi skrev lenge med hverandre, og hadde også etterhvert lange telefonsamtaler. Bodde langt fra hverandre. Så møttes vi, to dager på rad (ikke kyssing eller sex, ikke overnatting sammen). Dette var en mann som var flottere i virkeligheten enn på bildene. Det han ikke hadde formidlet, det var at han også var psykopat. Før vi møttes var han opptatt av meg, mine tanker og fremtidsplaner, meg som person. Den andre dagen vi møttes kom det frem at han hadde planlagt i detalj vårt liv sammen. Dvs. han hadde planlagt mitt liv i detalj - jeg skulle flytte dit han bodde, jeg skulle jobbe der og der, han hadde tenkt grundig gjennom folk han kjente, eller som han så fordeler med å bli bedre kjent med, og funnet ut hvem jeg kunne få ha som venninner, venner av motsatt kjønn var uaktuelt så lenge det ikke var hans venner og han var sammen med meg, han hadde planlagt min garderobe, hvilke klær og smykker jeg skulle bruke. Jeg kuttet all kontakt med ham også.

Hvis jeg ikke hadde vært såpass voksen og moden da jeg hadde disse erfaringene, så er jeg rimelig sikker på at jeg kunne sagt jeg hadde forelsket meg før jeg møtte disse mennene. Men pga. livserfaring så visste jeg at det inntrykket noen velger å gi andre i en gitt setting, det trenger ikke stemme med virkeligheten. Så jeg hadde store forventninger til begge disse, men var samtidig realistisk. Hadde jeg vært ung, mer umoden og uerfaren, da kunne jeg nok ha vært et lett bytte for disse mennene. Den første ville nok bare blitt en uheldig erfaring, den andre kunne potensielt blitt farlig og svært ødeleggende.

Alt dette har jeg da fortalt for å vise deg at det som formidles via skrift (enten man har et bilde på personen eller ikke), det trenger ikke å stemme. Det betyr ikke at den som da avviser en som er annerledes (enten det er utseende eller væremåte) trenger å ha noen spesiell "fil", eller være overfladisk på noen som helst måte.

Videre ser dine eksempler over her helt bort fra det at selv om inntrykket man får gjennom nettet, slik du beskriver, skulle stemme, så er det likevel ikke sikkert at egen og den andres personlighet passer sammen i virkeligheten.

Videre ser du også helt bort fra det at helt uavhengig av hvilke utseendemessige preferanser man ev. tror man har, så har alle en fysisk kropp som også viser hvem vi er. Man kan ikke skille kropp og person så totalt som det virker som om du ønsker å overbevise om at man kan. Og igjen, da snakker jeg ikke om attraktivitet, men om levd liv og hvordan dette formidles gjennom kroppen vi har. Kroppen, kroppsholdning og bevegelsesmønster sier også mye om personlighet. F.eks. er øyekontakt viktig for de fleste, for å tolke hva den andre sier, om den andre er oppriktig, hvilke følelser som formidles. Måten man beveger seg på kan si mye av det samme. Det sier ikke alt, og med det jeg skriver her tenker jeg ikke på "pen" eller "stygg", men det at vi via kroppen formidler hvem vi er. Du og ev. panfile kan benekte det så mye dere vil, men  kroppen (uavhengig av kjønn, såkalt attraktivitet eller størrelse o.l.) er en av måtene vi formidler hvem vi er. Er det misforhold mellom den noen har gitt uttrykk for at de er skriftlig og den de gir uttrykk for å være i virkeligheten, da bør man være skeptisk. Og det kan igjen påvirke om man passer sammen med helhetsinntrykket man får av personligheten til den andre.

Ikke bare her, men også i andre svar ser du dessuten helt bort fra det at vi er mennesker med en viss biologi. Vi er skapt på en bestemt måte, vår biokjemi, fysiologi, anatomi fungerer på bestemte måter som vi ikke styrer særlig over. Tradisjonelt sett er vi skapt til å ikke like lukten av en potensiell partner som har for likt immunforsvar som oss selv, og også til å bli ekstra tiltrukket av personer med et immunforsvar som er såpass ulikt fra vårt eget til at ev. barn vil få et sterkere immunforsvar enn vi selv har. I den moderne verden, hvor de fleste kvinner går på hormonpreparater for å unngå graviditet, så påvirker disse tilførte hormonene kvinner til å tiltrekkes av partner med likt immunforsvar som vårt eget. Poenget med dette er for å vise deg at i dine tenkte eksempler, så trenger ikke "fil" ha noe som helst med saken å gjøre - men at årsaken kan være så enkel og komplisert at kvinnen i første eksempel ikke greier tanken på å ha sex med ham, greier ikke å tenne på ham, kun er biologi og kjemi, at hun og han bare ikke er fysiologisk kompatible mtp. å få friske barn. Det andre paret kan være en perfekt match for å få friskere barn. Det trenger ikke ha noe som helst med overfladiskhet å gjøre eller utseendemessige preferanser eller "fil".

Personer som er modne velger en partner som passer dem, og der er utseende bare én av flere faktorer som må stemme. Og jada, det vil alltid være noen som kun går etter overfladiske verdier som et ytre utseende og materielle verdier og status, men jeg tenker at det ikke er disse vi egentlig diskuterer i denne tråden, for det har mer med overfladiske preferanser å gjøre, ikke med personlighet eller "fil" å gjøre. Men for personer som er trygge på seg selv, modne nok til å vite både hvem de selv er og hva de trenger i et forhold, de ser på helheten i møte med en potensiell partner.

Måten du synes å avskrive alt som har med kropp og fysisk tiltrekning å gjøre gjør at du nærmest beskriver panfile som aseksuelle personer, fordi du sier de overhodet ikke tiltrekkes av kjønn eller kropp, kun personlighet. Aner ikke om det er det inntrykket du ønsker å gi, men det er du synes å formidle i flere av svarene dine.

Du har også en del generaliseringer ellers, som blir merkelig for meg. Du sier at alle partnere du har vært tiltrukket av har hatt ulike personligheter, fordi du tiltrekkes av noe annet enn det du har forsøkt tidligere, og bruker dette for å styrke forsvaret for panfile som visstnok kun tiltrekkes av personlighet. Du sier selv at du tiltrekkes av det ytre først og fremst (og så personligheter som er helt ulike de du har vært i forhold til tidligere). Det er få som sier at de ikke synes et flott utseende kan være attraktivt eller tiltrekkende. Men det er lang vei derfra til å tenne på og ev. ønske et forhold til en pen person. Fordi utseendet bare er én faktor blant mange andre, minst like viktige. Og ikke minst, hvis man virkelig liker en person på andre måter, da blir den personen gjerne også pen for den som liker den. Og stemmer i tillegg det kjemiske mellom dem også, da tenner man også på hverandre.

Ser jeg på meg selv så har det alltid vært en rød tråd, lignende faktorer hos alle de mennene jeg har vært forelsket i og tent på. Jeg tiltrekkes av visse typer personligheter hos menn, men tross dette har det jo vært en utvikling i hvem jeg tiltrekkes av. Da jeg var mer umoden og erfaren som ung hadde jeg de samme grunnpreferansene som i dag, men jeg hadde nok også noen faktorer som jeg den gang anså som viktige, som erfaring har vist meg ikke er viktige, og motsatt at faktorer som jeg ikke var oppmerksom på den gangen, eller anså som mindre viktig, de har jeg innsett er svært viktige for den jeg er i dag om jeg skal ha det godt i et forhold og kunne tenne på mannen og være forelsket. Man bør være i utvikling som menneske.

Du sier at din datter kun er interessert i personlighet, kun forelsker seg i personlighet, ingenting annet. Likevel har du jo samtidig skrevet at hun stort sett har forelsket seg i personer som - i motsetning til henne - er moden for alderen, like gammel eller yngre enn henne selv. For all del, når man er ung mener jeg det er best å ha forhold til noen som er noenlunde samme alder som en selv. Men samtidig er det jo en preferanse hos henne, alder og modenhet. Han hun er sammen med i dag, han har garantert en kroppskjemi som er god match med hennes egen (dvs. har et immunforsvar som er ulikt nok hennes selv til å kunne gi friskere barn), dvs. han har en kroppslukt som hun - enten bevisst eller ubevisst - tiltrekkes i. For hun er ikke adskilt fra sin kropp, så dette er ting også hun påvirkes av, selv om det nok ikke passer til den "filen" hun føler passer best for henne. Hadde kjæresten hun nå har hatt en kroppskjemi som overhodet ikke passet til hennes, da hadde hun funnet lukten av ham frastøtende, og da hadde hun ikke greid å tenne på ham og ha et seksuelt forhold til ham, uansett hvor mye hun likte personligheten hans.

Det jeg synes er veldig flott, det er at du tydeligvis har en åpen dialog med din datter, og at du forsøker å forstå henne slik hun er!

 

Vi to blir nok aldri helt enige når det kommer til dette, men min mening er at det egentlig ikke er flere "filer" enn heterofile, bifile og homofile eller lesbiske. Alle de andre kategoriene som nå popper opp er egentlig bare underkategorier av bifili eller homofili. Om man tiltrekkes av begge kjønn, enten dette er personer som holder seg til de tradisjonelle kjønnene, eller om man også er åpen for de som endrer kjønn eller lever som motsatt kjønn enn de biologisk er, så ligger den største forskjellen egentlig i hvordan man personlig definerer kjønn og om man har preferanser mer mot det ene enn det andre. Noen bifile er jo mer tiltrukket av et kjønn enn det andre, for andre er de likestilte, da blir såkalt de alternative kjønnsbetegnelsene som er kommet de siste årene kun grader av dette. Men bortsett fra det at bifile tiltrekkes av personer fra begge kjønn, så er det ikke noen forskjell på disse og heterofile eller homofile/lesbiske som tiltrekkes av motsatt eller samme kjønn - alle, om man ser bort fra ren seksuell interesse eller overfladiske ønsker, tiltrekkes av personlighet og mennesket den potensielle partneren har og er. Panfili blir dermed, etter min mening, bare en undergruppe av bifili, en undergruppe som tiltrekkes like mye av menn som kvinner, i en slik grad at kjønn blir lite viktig og hvor personligheten er avgjørende for tiltrekning. Akkurat som hos alle andre, bare at man forelsker seg i begge kjønn (eller alle, om man ønsker å påstå at det er mange kjønn), så er personlighet det viktigste.

Anonymkode: 61abc...041

Å du store tid. 
eksempelet var ikke ment å illustrere om folk på nett er falske eller ikke. Det var for å illustrere hvordan tiltrekningen fungerer. 
Utseende og kjønn tiltrekker fortsatt ikke panfile uansett hva du mener. Kroppsspråk er noe helt annet enn et utseende. 
Hadde du lagt frem alt dette for barnet ditt om det kom hjem og fortalte deg at det var panfil? Ville du virkelig forsøkt å fortelle barnet ditt at den legningen de identifiserer seg med ikke eksisterer? Eller ville du akseptert og forstått? 

Anonymkode: ed530...069

Skrevet
Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Man ser jo ikke en potensiell partner i dem man eventuelt kommenterer er pene eller vakkre ellers heller. Det har minimal sammenheng for de fleste.  Jeg synes for eksempel at min niese på 14, og Øde Nerderum er pene, men jeg har da ikke noe ønske om å få et seksult forhold eller å få mpen av dem som partner av den grunn.

Anonymkode: 471f0...e3c

Nei, men man har en tiltrekning til dem. Hvis ikke ville man vel ikke kommentert? 
 

 

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Akkurat det samme gjelder jo for veldig mange heterofile, bifile, homofile og lesbiske også, det er på ingen måte enestående for såkalt panfile. Veldig mange av heterofile, bifile, homofile og lesbiske greier ikke ha ons, fordi de må kjenne personen de har sex med og ha følelser for personen. Det gjør dem ikke panfile av den grunn!

Nok et eksempel på at såkalt panfili er en undergruppe av bifili, men at disse personene kanskje er ekstra opptatt av det å kjenne en person godt og ha følelser for personen før man har sex med ham/henne, og fordi de kan tenne på begge kjønn, så blir det mindre viktig hvilket kjønn de tiltrekkes av. Det at noen biologisk er styrt til å tenne på ett kjønn gjør ikke at de er mindre tiltrukket av personlighet og riktige følelser, de er bare skapt slik at tiltrekningen tilfeldigvis går kun mot ett kjønn, istedenfor hos bifile og undergrupper av bifile, mot begge (ev. alle) kjønn.

Anonymkode: 61abc...041

Spiller det noen rolle om det er en undergruppe av noe eller hva der er? Er det virkelig ikke nok at de definerer seg som noe, og så aksepterer man det uten å forsøke å fortelle dem at det er feil? De er i utgangspunktet bifile, ja, men de som er bifile faller for personlighet og utseende sammen, det gjør ikke den panfile. 
De er heller ikke ekstra opptatt av å bli kjent med noen først. Det er en ren nødvendighet for å kunne forelske seg i noen.

Anonymkode: ed530...069

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Nei, men man har en tiltrekning til dem. Hvis ikke ville man vel ikke kommentert? 

Anonymkode: ed530...069

Nei, ikke nodvendig vis. Niesen min liker jeg veldig hodt, men ikke bedre enn søsteren som har et mer ordinært utseende. Øde synes jeg virker ganske ekkel, selv om han er pen. Jeg har ikke noe ønske om å treffe ham.

Anonymkode: 471f0...e3c

Skrevet
Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Nei, ikke nodvendig vis. Niesen min liker jeg veldig hodt, men ikke bedre enn søsteren som har et mer ordinært utseende. Øde synes jeg virker ganske ekkel, selv om han er pen. Jeg har ikke noe ønske om å treffe ham.

Anonymkode: 471f0...e3c

Men du kan se at noen er penere enn andre

Anonymkode: ed530...069

Skrevet
Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Å du store tid. 
eksempelet var ikke ment å illustrere om folk på nett er falske eller ikke. Det var for å illustrere hvordan tiltrekningen fungerer. 
Utseende og kjønn tiltrekker fortsatt ikke panfile uansett hva du mener. Kroppsspråk er noe helt annet enn et utseende. 
Hadde du lagt frem alt dette for barnet ditt om det kom hjem og fortalte deg at det var panfil? Ville du virkelig forsøkt å fortelle barnet ditt at den legningen de identifiserer seg med ikke eksisterer? Eller ville du akseptert og forstått? 

Anonymkode: ed530...069

Selvsagt eksisterer den ikke! Det er noe man kommer med fordi man ønsker oppmerksomhet. 

Anonymkode: d8025...50e

Skrevet
Anonym bruker skrev (49 minutter siden):

Men du kan se at noen er penere enn andre

Anonymkode: ed530...069

Selvfølgelig og det forundrer meg om om folk av en spesiel legning ikke skulle kunne det.

Anonymkode: 471f0...e3c

Skrevet
Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Selvsagt eksisterer den ikke! Det er noe man kommer med fordi man ønsker oppmerksomhet. 

Anonymkode: d8025...50e

Min datter har aldri søkt oppmerksomhet. Men du kan jo ikle hende noe ikke eksisterer fordi du ikke har opplevd det. Det er jo ikke opp til deg å bestemme

Anonymkode: ed530...069

Skrevet
Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Selvfølgelig og det forundrer meg om om folk av en spesiel legning ikke skulle kunne det.

Anonymkode: 471f0...e3c

Rart er det for meg også. Men jeg kan jo ikke bestemme om det er reelt eller ikke. For henne er det reelt, og jeg aner jo ikke, så da må jeg bare tro det hun sier. Hvis jeg ser en film med henne og sier «han er så kjekk» om en skuespiller, så ser hun bare rart på meg og skjønner ikke helt hva jeg mener. Hun klarer å se at det er forskjell på utseendet til folk. Men hun ser store forskjeller i personligheter. Ofte ting jeg ikke legger merke til

Anonymkode: ed530...069

Skrevet
Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Rart er det for meg også. Men jeg kan jo ikke bestemme om det er reelt eller ikke. For henne er det reelt, og jeg aner jo ikke, så da må jeg bare tro det hun sier. Hvis jeg ser en film med henne og sier «han er så kjekk» om en skuespiller, så ser hun bare rart på meg og skjønner ikke helt hva jeg mener. Hun klarer å se at det er forskjell på utseendet til folk. Men hun ser store forskjeller i personligheter. Ofte ting jeg ikke legger merke til

Anonymkode: ed530...069

Pynter hun seg aldri, bruker ingen sminke, farger ikke håret og bryr seg ikke om håret er fett eller flisete?

Anonymkode: 471f0...e3c

Skrevet
Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Pynter hun seg aldri, bruker ingen sminke, farger ikke håret og bryr seg ikke om håret er fett eller flisete?

Anonymkode: 471f0...e3c

Pynter seg vel fordi det er forventet, ikke fordi hun liker det. Men hun er veldig glad i farger, og har en følelse knyttet til hver farge. Jeg vet alltid hvilket humør hun er i på grunn av det. I går hadde hun på gult. Det betyr at hun er glad. Farger håret gjør hun også. Men mest striper i knalle farger for å vise følelser. Sveisen er hun ikke så nøye på. Blir hun lei av langt hår klippes det kort. Normal hygiene har hun. Men det går mest i å uttrykke seg etter farger. Det bruker hun sminke til. 

Anonymkode: ed530...069

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Pynter seg vel fordi det er forventet, ikke fordi hun liker det. Men hun er veldig glad i farger, og har en følelse knyttet til hver farge. Jeg vet alltid hvilket humør hun er i på grunn av det. I går hadde hun på gult. Det betyr at hun er glad. Farger håret gjør hun også. Men mest striper i knalle farger for å vise følelser. Sveisen er hun ikke så nøye på. Blir hun lei av langt hår klippes det kort. Normal hygiene har hun. Men det går mest i å uttrykke seg etter farger. Det bruker hun sminke til. 

Anonymkode: ed530...069

Det vil si at hun uttrykker seg med eget utseendet men påstår at hun ikke "ser" hvordan andre ser ut. Du må da være enig i at det høres feil ut ut?

Anonymkode: 471f0...e3c

Skrevet
Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Det vil si at hun uttrykker seg med eget utseendet men påstår at hun ikke "ser" hvordan andre ser ut. Du må da være enig i at det høres feil ut ut?

Anonymkode: 471f0...e3c

Jeg har ikke sagt noe om hvordan det høres rart eler feil ut eller hva. Men jeg aksepterer hennes oppfatning og jeg lytter til den med åpent sinn. 
Hun bruker ikke denne sminken eller klærne for å oppnå noe. Ikke for å bli penere, ikke for å bli styggere, ikke for å vise noe spesielt for andre eller seg selv. Bare for å uttrykke følelsen hun har med de midlene som er tilgjengelig. Og jeg aksepterer det hun definerer seg som 100% uten å stille spørsmål om noe. Hun kan definere seg som den filen hun vil. Det viktigste er at hun finner en partner som er god mot henne og som hun er god mot. Det er hennes greie å definere seg som noe, og det er min greie å akseptere, forstå og lære at ikke alle tenker som meg. Det samme er det for deg. Det er ikke din oppgave å stille spørsmål ved hva noen definerer seg som, men det er din oppgave å akseptere 

Anonymkode: ed530...069

Skrevet
Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har ikke sagt noe om hvordan det høres rart eler feil ut eller hva. Men jeg aksepterer hennes oppfatning og jeg lytter til den med åpent sinn. 
Hun bruker ikke denne sminken eller klærne for å oppnå noe. Ikke for å bli penere, ikke for å bli styggere, ikke for å vise noe spesielt for andre eller seg selv. Bare for å uttrykke følelsen hun har med de midlene som er tilgjengelig. Og jeg aksepterer det hun definerer seg som 100% uten å stille spørsmål om noe. Hun kan definere seg som den filen hun vil. Det viktigste er at hun finner en partner som er god mot henne og som hun er god mot. Det er hennes greie å definere seg som noe, og det er min greie å akseptere, forstå og lære at ikke alle tenker som meg. Det samme er det for deg. Det er ikke din oppgave å stille spørsmål ved hva noen definerer seg som, men det er din oppgave å akseptere 

Anonymkode: ed530...069

At du godtar henne for den hun er og at hovedsaken er at hun har det bra, med eller uten partner tar jeg som en selvfølge, men jeg tror mange ungdomer har godt av å få høre at de er helt normale. De er ikke så spesielle og rare som de selv kanskje tror.  De er Per og Kari. De er mennesker som vi er glade i fordi de er dem de er. Ingen er helt like, menstort sett er vi utstyrt med de samme følelsene. Vi skal få elske hvem vi vil og om vi er heldige vil noen av dem vi elsker elske oss tilbake.

Anonymkode: 471f0...e3c

Skrevet
Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

At du godtar henne for den hun er og at hovedsaken er at hun har det bra, med eller uten partner tar jeg som en selvfølge, men jeg tror mange ungdomer har godt av å få høre at de er helt normale. De er ikke så spesielle og rare som de selv kanskje tror.  De er Per og Kari. De er mennesker som vi er glade i fordi de er dem de er. Ingen er helt like, menstort sett er vi utstyrt med de samme følelsene. Vi skal få elske hvem vi vil og om vi er heldige vil noen av dem vi elsker elske oss tilbake.

Anonymkode: 471f0...e3c

Selvsagt er det hovedsaken. Men om man begynner å diskutere en legning barna definerer seg som, eller at de kler seg i farger etter følelser, så viser man det motsatte. Da hun kom hjem, gruet seg veldig og fortalte meg at hun var panfil (noe jeg aldri hadde hørt om da) så spurte jeg hva det var. Hun forklarte. Jeg svarte «ok». Hun spurte om jeg ikke hadde noe mer å si til det, og så spurte jeg «du er fortsatt deg er du ikke?» hun svarte at det var hun. Så sa jeg at da var det ikke noe mer jeg hadde å si om det annet enn at det «made sense» At hun kledde seg etter følelser visste jeg allerede. Det har hun gjort siden hun var ganske liten. Husker jeg stresset rundt for å finne grønne klær, blå klær, gule klær osv da hun var 2-3 år. 
Hun er jo ikke spesiell på noen måte. Hun er akkurat den samme. Spesiell for meg så klart da. Og hun presenterer seg ikke som «Line - panfil» på samme måte som jeg ikke presenterer meg som hetrofil. Hun er en helt normal jente på alle måter, og hun tror ikke hun er så spesiell heller. Men… jeg ser at nå som hun har de som aksepterer identiteten hennes og bare de i livet sitt, så har selvtilliten hennes blitt mye bedre. De siste to årene har vært en oppoverbakke for hennes selvtillit. Det å endelig kunne si det og få aksept for at det er normalt hos oss har vært bra for henne. Hun har til og med tatt opp studier og endelig fått færre angstanfall

Anonymkode: ed530...069

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har ikke sagt noe om hvordan det høres rart eler feil ut eller hva. Men jeg aksepterer hennes oppfatning og jeg lytter til den med åpent sinn. 
Hun bruker ikke denne sminken eller klærne for å oppnå noe. Ikke for å bli penere, ikke for å bli styggere, ikke for å vise noe spesielt for andre eller seg selv. Bare for å uttrykke følelsen hun har med de midlene som er tilgjengelig. Og jeg aksepterer det hun definerer seg som 100% uten å stille spørsmål om noe. Hun kan definere seg som den filen hun vil. Det viktigste er at hun finner en partner som er god mot henne og som hun er god mot. Det er hennes greie å definere seg som noe, og det er min greie å akseptere, forstå og lære at ikke alle tenker som meg. Det samme er det for deg. Det er ikke din oppgave å stille spørsmål ved hva noen definerer seg som, men det er din oppgave å akseptere 

Anonymkode: ed530...069

Her ropes det jo så himmelhøyt om oppmerksomhet at det er helt utrolig at du ikke ser det?! Hva er det jenta trenger som gjør at hun må ‘rope’ så høyt for at dere skal se henne?

Anonymkode: d8025...50e

Skrevet
Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Her ropes det jo så himmelhøyt om oppmerksomhet at det er helt utrolig at du ikke ser det?! Hva er det jenta trenger som gjør at hun må ‘rope’ så høyt for at dere skal se henne?

Anonymkode: d8025...50e

Hun roper ikke om oppmerksomhet inder hele tatt. Det er noe du innbiller deg fordi hun ikke er som du forventer at hun burde være. 

Anonymkode: ed530...069

Skrevet

Denne tråden har visst sporet helt av, og blitt til en tråd om noens panfile datter. Men - til det HI spurte om: Det er nok en forskjell mellom bifil og biseksuell (selv om ordene glir over i hverandre i dagligtale). Jeg er ikke så glad i merkelapper, men må jeg definere meg som noe, antar jeg at jeg er bifil. Jeg tiltrekkes romantisk og seksuelt av både menn og kvinner (i egenskap av henholdsvis menn og kvinner). Når jeg forelsker meg i ei dame, blir jeg tiltrukket av hennes spesielle måte å være kvinne på. Det handler altså en god del om kjønn, og jeg har en tiltrekning til kvinnekroppen som jeg tror ikke skiller seg så veldig (sikkert litt) fra hva en heterofil mann kan oppleve. Jeg synes det er veldig annerledes å ha sex med kvinner enn menn, og min rolle blir også en helt annen enn med en mann. Jeg har vært forelsket i flere kvinner enn menn i mitt liv, men er gift med en mann. Da jeg var yngre kom jeg borti noen jenter som var biseksuelle, i den forstand at deres romantiske interesse var menn, men de ble tiltrukket av og ville gjerne eksperimentere seksuelt med kvinner. Det er noe helt annet, og lite kompatibelt med det jeg snakker om (bortsett fra evt. i senga). Et typisk eksempel er kvinner som "har lyst til å prøve jentesex". Jeg for min del kunne nok like gjerne ha vært gift med en dame. Jeg kan ikke tenke meg noe eklere enn en trekant med en annen kvinne og en mann. Skal jeg ha en kvinne, er det fordi jeg er tiltrukket av henne både romantisk og seksuelt, og da skal jeg ha henne for meg selv. (Rent bortsett fra at det blir lite på meg siden jeg er gift og trofast, selv om det siste er litt krevende).

Anonymkode: 963d0...cb3

Skrevet

Gikk inn her for å lese og svare, så viser det seg at tråden har endt i en diskusjon om en anonym sin panfile datter, synd, da er det bare å gå ut igjen. Kjedelig når tråder kupper fullstendig.

Anonymkode: bff64...bfc

Skrevet
Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Å du store tid. 
eksempelet var ikke ment å illustrere om folk på nett er falske eller ikke. Det var for å illustrere hvordan tiltrekningen fungerer. 
Utseende og kjønn tiltrekker fortsatt ikke panfile uansett hva du mener. Kroppsspråk er noe helt annet enn et utseende. 
Hadde du lagt frem alt dette for barnet ditt om det kom hjem og fortalte deg at det var panfil? Ville du virkelig forsøkt å fortelle barnet ditt at den legningen de identifiserer seg med ikke eksisterer? Eller ville du akseptert og forstått? 

Anonymkode: ed530...069

Nettopp, hvordan tiltrekning fungerer. Du velger å hoppe bukk over at alle - uansett kjønn, hva de selvdefinerer seg for av kjønn og hvilken seksuell legning eller "fil" de har - er personer i kropper, med utseende, men også kropper som fungerer på visse måter som vi ikke styrer selv, men som følger av hvilken biokjemi vi har, bl.a. hvordan man lukter. Svært mange har et helt ubevisst forhold til akkurat dette, men selv de påvirkes av det.

Og jo kroppsspråk er en del av vårt uttrykk, hvilket inntrykk andre får av oss. Det viser mye personlighet, det forteller mye om hvilke liv vi lever, hvordan vi forholder oss til andre, og kan også vise verdier.

Jeg ville akseptert, men samtidig hatt gode samtaler. Jeg har større tro på at det er langt bedre at man innser at man ikke er så veldig forskjellig fra de fleste andre, at man har langt mer felles med andre enn det motsatte, og at som panfil er man egentlig bare vanlig bifil, som ikke er interessert i tilfeldig sex, men som kun ønsker å ha sex med den personen man liker best som person, med alt det innebærer av personlighet, væremåte, holdninger osv. Ikke særlig annerledes egentlig enn alle andre "filer", som som regel også velger etter det samme når man ønsker seg et varig forhold.

Jeg tror ikke man gjør dagens unge noen tjeneste med å lage flere og flere båser de kan putte seg selv i. Det er langt bedre å vise dem at de båsene vi har i dag, som er naturlige skiller og forståelig for de fleste, at de også kan romme langt flere enn hva multibåstenkningen tillater.

Anonymkode: 61abc...041

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...