Hvem er urimelig? Ang sykt barn

[Anonym bruker]

I flere år nå (7 år) har jeg tatt meg av alt som har med barna å gjøre. Har vært hjemme med de når de har vært syk og fulgt de til tannlege/helsestasjonen osv. Min samboer fikk gå på jobb hver dag, jobbet skift, overtid, vært med kollegaer. Jeg syns det har vært en selvfølge at jeg tok meg av barna når jeg likevel var hjemme (permisjon, sykemelding og dagpenger).

Nå er rollene byttet. Jeg er så glad jeg har fått meg et vikariat med mulighet for forlengelse. Og han er sykemeldt. Han mener jeg bør være hjemme med barna når de er syk! Han er jo sykemeldt for en grunn sier han.... jeg mener han er urimelig. Er jeg som fremdeles må følge opp barna alene! Hvis jeg spør han så blir han rasende! Han har vært sykemeldt i mange mnd pga depresjon. Jeg syns det er dumt å være mye borte fra jobben når jeg er helt ny. Er det jeg som er urimelig? 

Anonymkode: 3964f...807

[Anonym bruker]

Nei. Jeg er enig med deg. Nå må han ta sin del. Det er også bra for ham å ta litt ansvar. 

Anonymkode: 4a8ad...eb7

[Anonym bruker]

Det spørs jo også hva slags far han klarer å være når han er deprimert? 
 

Om han kan være en god omsorgsperson kan han selvsagt ha barnet hjemme, men sykemeldt partner gjør det helt greit å bruke sykt barn dag. 

Anonymkode: c6535...8cf

[Anonym bruker]

Her er jeg faktisk veldig delt. Det er riktig som mannen din sier at det er en grunn til at man blir sykmeldt. Men, jeg er enig at dette er noe som i hverdagen skal deles på. At du derimot har valgt å la mannen slippe tidligere selv på tross av din helse er ikke noe han skal straffes for nå. 

Anonymkode: dfd00...6d9

[Anonym bruker]

Han hadde jeg gått fra. 

Anonymkode: 02d15...df1

[Anonym bruker]

Hva slags omsorgsperson er han om han er så deprimert at han er sykemeldt da? Vet ikke om det er riktig å utsette ungene for det altså...

Anonymkode: 9fa28...047

[Anonym bruker]

Hi her igjen.

Han ble forresten rasende om ikke jeg stilte opp før også!  Han mente at jeg var jo hjemme likevel...

Er dere enig i at det er dumt å være mye borte fra jobben man er helt ny i? Ungene har vært en del syk i høst 😔😔 familien min har stilt mye opp da samboer ikke ønsker 

Anonymkode: 3964f...807

[Anonym bruker]

Enig med deg! dritt mann !

Anonymkode: 14c97...619

[Anonym bruker]

Kjenner jeg lurer på hvor mye far han er ellers også jeg. Klasker meg i panna over slike udugelige unnasluntrere. Min sønns far var noe lik og tilslutt slo det meg at han var statist i livet vårt og det trengte jeg ikke, så forlot ham. Sier ikke du skal det altså, men det er litt sånn at hvor mye engasjerer han seg utover å følge de til helsetimer og være med de på sykedager. 

Anonymkode: 0a123...c61

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Hi her igjen.

Han ble forresten rasende om ikke jeg stilte opp før også!  Han mente at jeg var jo hjemme likevel...

Er dere enig i at det er dumt å være mye borte fra jobben man er helt ny i? Ungene har vært en del syk i høst 😔😔 familien min har stilt mye opp da samboer ikke ønsker 

Anonymkode: 3964f...807

Hvordan forklarer han at det er andre regler for han da? 

Anonymkode: c6535...8cf

[Anonym bruker]

Orker du virkelig å leve sammen med en slik mann?

Anonymkode: 6a8a2...e01

[Syngensang]

Kjem jo an på om han faktisk er i stand til å ta vare på born når han er sjukmeldt. Men når eg les at han vart s rasande før då du var heime pga sjukdom så mista han all sympati. Mogleg han ikkje er i stand til å ta vare på born no. Men han høyrest no uansett ikkje ut som nokon du skal fortsette å strekke deg langt for.. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Hvordan forklarer han at det er andre regler for han da? 

Anonymkode: c6535...8cf

Jeg er ikke HI, men jeg kjenner en som er lik på dette med perspektiv. Det er to oppgaver som ingen liker (A og B ), men som det rulleres på. I tillegg er det to oppgaver til der C er en behagelig daffeoppgave, mens oppgave D er mer jobb. Når vedkommende må utføre oppgave A er det ikke måte på hvor tung og vanskelig denne og hvor mye mer krevende denne er enn oppgave B slik at han må få oppgave C etterpå. Nå vedkommende har fått oppgave B er det ikke måte på hvor mye verre denne er enn A slik at han må få oppgave C etterpå. 

Det verste er at dette er ikke spill for å få oppgave C. Vedkommende mener det oppriktig. Når han blir utfordret på det har han mange grunner til at A akkurat denne dagen var mer krevende (ingen dem holder vann, det er veldig små variasjoner fra gang til gang). Den eneste som tror på forklaringene er han selv. Selv om situasjonen skulle være helt lik så er den i hans øyne aldri det. Han må alltid jobbe hardest og oppgaven han har er alltid vanskeligst. Vedkommende har alltid eget perspektiv. Han blir oppriktig sur om noen ikke er enig med ham. 

Anonymkode: 0479e...e93

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvordan forklarer han at det er andre regler for han da? 

Anonymkode: c6535...8cf

Han har ingen forklaring. Han har null selvinnsikt 

Anonymkode: 3964f...807

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Orker du virkelig å leve sammen med en slik mann?

Anonymkode: 6a8a2...e01

Nei, egentlig ikke 

Anonymkode: 3964f...807

[Anonym bruker]

Syngensang skrev (1 time siden):

Kjem jo an på om han faktisk er i stand til å ta vare på born når han er sjukmeldt. Men når eg les at han vart s rasande før då du var heime pga sjukdom så mista han all sympati. Mogleg han ikkje er i stand til å ta vare på born no. Men han høyrest no uansett ikkje ut som nokon du skal fortsette å strekke deg langt for.. 

Det verste er at jeg strekker meg langt og får Mye dritt tilbake. Forfedelig slitsomt 

Anonymkode: 3964f...807

[Anonym bruker]

Å måle sykdom opp mot hverandre og hvordan to personer reagerer på sykdom, det er vanskelig, siden graden kan variere mye og ulike personer har ulik toleranse og overskudd i en slik situasjon. Så å sammenligne med din tidligere sykdom, HI, det er vanskelig, og det tror jeg du også skal være litt forsiktig med å gjøre.

Det sagt, det virker som om det er større problemer med mannen din enn det at han nå er sykemeldt. Det virker som om han nå er der psykisk at jeg ikke hadde ønsket å overlate barna alene med ham en hel dag, for kan han bli så rasende på deg, så tenker jeg at han også kan bli ustabil med ungene.

Jeg tror jeg ville vært hjemme med barna selv, av hensyn til barna.

Og selv om mannen din nå er deprimert, så ville jeg bedt ham bli med i parterapi, for det er helt tydelig at det er mer som er galt i det forholdet deres, og mannen din trenger å bli gjort oppmerksom av andre hva man generelt forventer av foreldre, og det å dele på ansvar i et forhold, stille opp for hverandre osv. Slik det er nå er det du som drar både familien og forholdet, og det er tydeligvis noe han tar for gitt. Tenk litt gjennom hvordan du ønsker fremtiden din også før dere går i parterapi. Hadde han ikke blitt med i parterapi så ville jeg gått på egen hånd og diskutert hele forholdet, for slik du beskriver det virker det egentlig som om du er veldig alene i forholdet, i hvert fall når det kommer til å ta ansvar. Om han er deprimert eller ikke spiller ingen rolle, hans raseri når du spør om han kan passe sine egne barn er helt urimelig, og siden han hadde det slik før han nå ble sykemeldt, så har det nok mer med ham som person å gjøre enn depresjonen.

Jeg ville snakket med sjefen der du jobber, forklart litt at mannen din nå er for syk til å takle å ha ungene alene, og ellers gjøre en god jobb når du er på jobb, slik at du får vist at du er et positivt tilskudd for arbeidsgiver, tross fraværet pga. ungene i høst (det er jo varslet at denne høsten og vinteren ville kunne bli hard fordi det har vært så lite vanlig smitte i samfunnet siste halvannet året, og det er vel også verdt å nevne i en sammenheng på jobb).

 

Anonymkode: 02307...14f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Å måle sykdom opp mot hverandre og hvordan to personer reagerer på sykdom, det er vanskelig, siden graden kan variere mye og ulike personer har ulik toleranse og overskudd i en slik situasjon. Så å sammenligne med din tidligere sykdom, HI, det er vanskelig, og det tror jeg du også skal være litt forsiktig med å gjøre.

Det sagt, det virker som om det er større problemer med mannen din enn det at han nå er sykemeldt. Det virker som om han nå er der psykisk at jeg ikke hadde ønsket å overlate barna alene med ham en hel dag, for kan han bli så rasende på deg, så tenker jeg at han også kan bli ustabil med ungene.

Jeg tror jeg ville vært hjemme med barna selv, av hensyn til barna.

Og selv om mannen din nå er deprimert, så ville jeg bedt ham bli med i parterapi, for det er helt tydelig at det er mer som er galt i det forholdet deres, og mannen din trenger å bli gjort oppmerksom av andre hva man generelt forventer av foreldre, og det å dele på ansvar i et forhold, stille opp for hverandre osv. Slik det er nå er det du som drar både familien og forholdet, og det er tydeligvis noe han tar for gitt. Tenk litt gjennom hvordan du ønsker fremtiden din også før dere går i parterapi. Hadde han ikke blitt med i parterapi så ville jeg gått på egen hånd og diskutert hele forholdet, for slik du beskriver det virker det egentlig som om du er veldig alene i forholdet, i hvert fall når det kommer til å ta ansvar. Om han er deprimert eller ikke spiller ingen rolle, hans raseri når du spør om han kan passe sine egne barn er helt urimelig, og siden han hadde det slik før han nå ble sykemeldt, så har det nok mer med ham som person å gjøre enn depresjonen.

Jeg ville snakket med sjefen der du jobber, forklart litt at mannen din nå er for syk til å takle å ha ungene alene, og ellers gjøre en god jobb når du er på jobb, slik at du får vist at du er et positivt tilskudd for arbeidsgiver, tross fraværet pga. ungene i høst (det er jo varslet at denne høsten og vinteren ville kunne bli hard fordi det har vært så lite vanlig smitte i samfunnet siste halvannet året, og det er vel også verdt å nevne i en sammenheng på jobb).

 

Anonymkode: 02307...14f

Vi har gått i terapi, han forsto ikke noe mer da dessverre 😔

Anonymkode: 3964f...807

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Vi har gått i terapi, han forsto ikke noe mer da dessverre 😔

Anonymkode: 3964f...807

Da tenker jeg at du har forsøkt det du kan. Da er det helt nyttesløst å håpe at han skal være mottakelig nå som han i tillegg er deprimert.

Jeg hadde nok gått i samme situasjon, tror jeg, for du kan ikke endre ham når han hverken forstår at han er urimelig og heller ikke har noe ønske om å endre seg. Når han også før depresjonen i årevis ble urimelig sint mot deg, og nå blir rasende om det blir spørsmål om han kan ta ansvar for sine egne barn, da ville det vært slutten for min del. Du kan ikke endre ham. Du må kjenne på hva du greier fremover. Hvis du skulle gå fra ham, da ville jeg tatt en telefon til hans fastlege og informert legen om at du kommer til å gå fra mannen, at han har hatt raseriutbrudd i årevis når han blir bedt om å ta ansvar for egne barn eller gjøre andre ting alle voksne må gjøre, at det er umulig å leve med og at legen bør være informert om årsaken bak og at han nå blir alene. Det er nesten så jeg ville gjort det uansett, om jeg var deg, for da kan det være han får bedre hjelp, eller at det blir lettere for de i helsevesenet som skal hjelpe ham å faktisk hjelpe ham. Da blir det trolig lettere for deg å sette grenser overfor ham også, hvis du ender med å gå.

I prinsipp har du mer eller mindre vært alenemor i årevis. Hvis du ender med å ville gå fra ham, da tror jeg det er lurt av deg å snakke med andre rundt deg, siden mannen din både er deprimert og har raseriutbrudd selv på det som egentlig burde være bagateller i hverdagen. Brudd kan være den farligste tiden, når man går fra en mann som har problemer med sinne og impulskontroll. Så sørg i så fall for å gjøre ting på en slik måte at du ikke setter deg selv i fare. Forhåpentligvis gjør han ikke deg noe, men forhold deg som om det er en teoretisk mulighet for at noe kan skje (uten å gå og være redd for det), da tar du litt smartere valg i overgangsfasen som gjør at du ikke setter deg selv i situasjoner som potensielt kan provosere ham for mye. Tenk forebygging.

Anonymkode: 02307...14f

[Anonym bruker]

Han høres ut som dødvekt i livet.

Anonymkode: e8cb2...b30

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Da tenker jeg at du har forsøkt det du kan. Da er det helt nyttesløst å håpe at han skal være mottakelig nå som han i tillegg er deprimert.

Jeg hadde nok gått i samme situasjon, tror jeg, for du kan ikke endre ham når han hverken forstår at han er urimelig og heller ikke har noe ønske om å endre seg. Når han også før depresjonen i årevis ble urimelig sint mot deg, og nå blir rasende om det blir spørsmål om han kan ta ansvar for sine egne barn, da ville det vært slutten for min del. Du kan ikke endre ham. Du må kjenne på hva du greier fremover. Hvis du skulle gå fra ham, da ville jeg tatt en telefon til hans fastlege og informert legen om at du kommer til å gå fra mannen, at han har hatt raseriutbrudd i årevis når han blir bedt om å ta ansvar for egne barn eller gjøre andre ting alle voksne må gjøre, at det er umulig å leve med og at legen bør være informert om årsaken bak og at han nå blir alene. Det er nesten så jeg ville gjort det uansett, om jeg var deg, for da kan det være han får bedre hjelp, eller at det blir lettere for de i helsevesenet som skal hjelpe ham å faktisk hjelpe ham. Da blir det trolig lettere for deg å sette grenser overfor ham også, hvis du ender med å gå.

I prinsipp har du mer eller mindre vært alenemor i årevis. Hvis du ender med å ville gå fra ham, da tror jeg det er lurt av deg å snakke med andre rundt deg, siden mannen din både er deprimert og har raseriutbrudd selv på det som egentlig burde være bagateller i hverdagen. Brudd kan være den farligste tiden, når man går fra en mann som har problemer med sinne og impulskontroll. Så sørg i så fall for å gjøre ting på en slik måte at du ikke setter deg selv i fare. Forhåpentligvis gjør han ikke deg noe, men forhold deg som om det er en teoretisk mulighet for at noe kan skje (uten å gå og være redd for det), da tar du litt smartere valg i overgangsfasen som gjør at du ikke setter deg selv i situasjoner som potensielt kan provosere ham for mye. Tenk forebygging.

Anonymkode: 02307...14f

Jeg har tenkt tanken selv, om å ta kontakt med fastlegen hans. Fastlegen aner nok ikke helt hvordan ståa er. Og ja, vurderer å gå. Tusen takk for gode råd ❤ setter veldig pris på det 

Anonymkode: 3964f...807

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Han høres ut som dødvekt i livet.

Anonymkode: e8cb2...b30

Ja, dessverre 

Anonymkode: 3964f...807

[Anonym bruker]

Hvordan er funksjonsnivået hans ellers da? Hvilken grad av depresjon snakker vi? 

Anonymkode: aba6b...836

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har tenkt tanken selv, om å ta kontakt med fastlegen hans. Fastlegen aner nok ikke helt hvordan ståa er. Og ja, vurderer å gå. Tusen takk for gode råd ❤ setter veldig pris på det 

Anonymkode: 3964f...807

Snakk med fastlegen hans. Du kan fortelle fastlegen at du ønsker at det du forteller ikke journalføres fordi du er redd for mannens reaksjon på det, men at fastlegen bør vite om hvor dårlig mannen faktisk fungerer i hverdagen, at han ikke er i stand til å ta seg av ungene alene, at han i flere år før depresjonen har hatt sinneproblemer osv. Tror det kan være lurt, for det virker ikke som om mannen din er typen som greier å formidle hvordan han faktisk har det og de andre tingene han tydeligvis også sliter mer.

Og for din del, snakk med en du kan stole på, en du kan være helt ærlig med om hvordan du har det, enten det er en god venninne eller en fagperson. Lykke til ❤️

Anonymkode: 02307...14f

[Anonym bruker]

Nå aner jeg ikke hvor syk mannen din er, men tenker man bør kunne klare å være hjemme med sykt barn eller ta de med til lege om man er sykemeldt selv. Er han så syk at han ikke klarer overhode så er jo det en annen sak.

Jeg har også hatt perioder i livet der jeg har vært sykemeldt pga psykisk helse, har alikevell klart å ha barna hjemme når de er syke, vært hos lege med de, hente i bhg osv. Men vanskelig å si så mye om når man ikke vet mer om mannen din sin helse. 

Anonymkode: 30dd5...85c