Jobbintervju. Fortelle at jeg er enke?

[Anonym bruker]

Man får nesten alltid et fortell om deg selv-spørsmål. Jeg er sånn i tvil om jeg da skal si at jeg ble enke. det er nå mange år siden, men jeg ble faktisk alene med tre mindreårige, noe som både var førende for min karriere (hvorfor jeg ikke satser på å bli leder) og fordi det viste meg hva som var viktig i livet, og jeg lærte at jeg takler enorme påkjenninger og  klarer å organsiere en hverdag fra dag til dag og samtidig se langt fremover.

Men kan det liksom gi intervjuerne en støkk og få dem til å synes synd på meg og at jeg er stakkarslig? Det passer seg vel ikke å legge ut om at som jeg skrev over som var "bra" med å bli enke (det var helt jævlig, så selvfølgelig anførselstegn her). så jeg må jo bare nevne det kort i en liten runde om meg selv.

Hva tror dere?

Anonymkode: d6610...51d

[Anonym bruker]

Helt fint å fortelle på den.måten du forteller her, at det er lenge siden og hvordan det påvirket deg til å ta den typen jobb du søker nå.

10 minutter om at det skjedde, med tårer, bør du derimot unngå.

Anonymkode: 5d181...a96

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du burde fortelle det. Det kan få arbeidsgiver til å tenke at de ikke kan regne med deg, siden du ikke har noen å dele omsorgsbyrden og sykt barn-dager med. 

Anonymkode: 674c9...b91

[Anonym bruker]

Står ikke det i CV? Eller er det slutt på slik info? 

Anonymkode: 93174...c63

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok ikke sagt det. Ofte kan man trekke slutninger om at du kan være ustabil arbeidstaker. Arbeidsgivere liker å tro de ansattes kun basert på kvalifikasjoner men de har så mange andre ting de også tenker negativt om. 

Anonymkode: 6f737...a08

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke fortalt det. Som arbeidsgiver ville jeg stilt spørsmål ved noen som fortalte dette på intervju, og særlig på den måten du legger det frem. Selv om det står all mulig respekt av det du har klart, kan det likevel oppfattes som manipulativt å fortelle om tragiske private livserfaringer som skal gi deg et fortrinn i jobbsøkingsprosessen. I tillegg kan det virkeuprofesjonelt, som om du ikke klarer å skille mellom arbeid og privatliv.

Anonymkode: 96282...e2e

[Anonym bruker]

Derimot ville jeg tenke at det er helt fint å fortelle det til kolleger du blir nærmere kjent med, etter at du har fått jobben. Det fremstår ikke som grenseløst på samme måte.

Anonymkode: 96282...e2e

[Anonym bruker]

Tilleggsinfo: Barna er nå store. Yngste er snart 17, og det er på en måte noe som gjør at jeg nå kan satse mye mer på jobb igjen og først nå har mulighet til å innta lederstilling (eller gir det inntrykk av at jeg frem til nå har jobbet lite og vært lite ambisiøs?)

Anonymkode: d6610...51d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ville ikke fortalt det. Som arbeidsgiver ville jeg stilt spørsmål ved noen som fortalte dette på intervju, og særlig på den måten du legger det frem. Selv om det står all mulig respekt av det du har klart, kan det likevel oppfattes som manipulativt å fortelle om tragiske private livserfaringer som skal gi deg et fortrinn i jobbsøkingsprosessen. I tillegg kan det virkeuprofesjonelt, som om du ikke klarer å skille mellom arbeid og privatliv.

Anonymkode: 96282...e2e

Ja, et godt og viktig poeng.

hi

Anonymkode: d6610...51d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Tilleggsinfo: Barna er nå store. Yngste er snart 17, og det er på en måte noe som gjør at jeg nå kan satse mye mer på jobb igjen og først nå har mulighet til å innta lederstilling (eller gir det inntrykk av at jeg frem til nå har jobbet lite og vært lite ambisiøs?)

Anonymkode: d6610...51d

Det er helt greit å si, at nå som barna er store og ikke trenger deg på samme måte lenger er du klar for å bruke mye mer tid på jobb og karriere igjen. Du kan selvfølgelig slenge på en setning om at egen karriere ble satt på vent da du var alene med småbarn, men det er ikke viktig.

Ville ikke sagt at du ble enke og de andre "positive" tingene du ramser opp altså.

Anonymkode: b0e10...76a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Tilleggsinfo: Barna er nå store. Yngste er snart 17, og det er på en måte noe som gjør at jeg nå kan satse mye mer på jobb igjen og først nå har mulighet til å innta lederstilling (eller gir det inntrykk av at jeg frem til nå har jobbet lite og vært lite ambisiøs?)

Anonymkode: d6610...51d

Jeg tror ikke det er noe problem å si det, det er lenge siden og barna dine er store, hvordan skal dette da bli sett på som negativt? Hvis du klarer å snakke om dette uten å brase ut i tårer, så er det en god forklaring på dine valg og ikke minst sier noe om hva du tåler å stå i. At du evner å tilpasse egen kapasitet til situasjonen du er i. Bære stolthet over hva du har taklet. 
 

Får du ett direkte spørsmål hvor det er naturlig å nevne/forklare, ser jeg ikke noe negativt ved det. Skulle man bruke det som unnskyldning, stakkars meg eller gråte uhemmet, er det selvfølgelig noe annet. Har ikke inntrykk av at det er tilfelle her, tvert i mot. 
 

Lykke til 🤗

Anonymkode: 9602d...895

[Anonym bruker]

Altså, blir du spurt direkte om sivilstand så skal du jo ikke lyve. Da sier du at du ble enke for så og så mange år siden. Skal overhodet ikke sette deg i noe dårlig lys det. Skryt så over hvor store barna er og hvor mye ledig tid du har nå. 

Anonymkode: 15c05...617

[Anonym bruker]

Jeg pleier ikke å si noe særlig om familie. 

I ditt tilfelle ville jeg sagt at har tre barn, hvor yngste er 17 og de to andre xx og xx. Så ville jeg gått over til faglig info, jeg har jobbet med Ditten, veldig opptatt av datten.. 

Anonymkode: 71693...a74

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Man får nesten alltid et fortell om deg selv-spørsmål. Jeg er sånn i tvil om jeg da skal si at jeg ble enke. det er nå mange år siden, men jeg ble faktisk alene med tre mindreårige, noe som både var førende for min karriere (hvorfor jeg ikke satser på å bli leder) og fordi det viste meg hva som var viktig i livet, og jeg lærte at jeg takler enorme påkjenninger og  klarer å organsiere en hverdag fra dag til dag og samtidig se langt fremover.

Men kan det liksom gi intervjuerne en støkk og få dem til å synes synd på meg og at jeg er stakkarslig? Det passer seg vel ikke å legge ut om at som jeg skrev over som var "bra" med å bli enke (det var helt jævlig, så selvfølgelig anførselstegn her). så jeg må jo bare nevne det kort i en liten runde om meg selv.

Hva tror dere?

Anonymkode: d6610...51d

Hvis du vinkler det slik du gjør øverst her, så tenker jeg det er bra å trekke frem på intervju

Anonymkode: 020ad...d7f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg ville ikke fortalt det. Som arbeidsgiver ville jeg stilt spørsmål ved noen som fortalte dette på intervju, og særlig på den måten du legger det frem. Selv om det står all mulig respekt av det du har klart, kan det likevel oppfattes som manipulativt å fortelle om tragiske private livserfaringer som skal gi deg et fortrinn i jobbsøkingsprosessen. I tillegg kan det virkeuprofesjonelt, som om du ikke klarer å skille mellom arbeid og privatliv.

Anonymkode: 96282...e2e

Jeg er uenig. Livshendelser kan ha gitt styrke og personlig vekst, og medføre økt personlig egnethet for en stilling. 
 

Men er enig i at hun ikke må utdype rundt dødsfallet eller se ut til å synes syns på seg sel, men rett og slett påpeke hvilken kilde til vekst denne hendelsen også ble. 

Anonymkode: 020ad...d7f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Jeg synes ikke du burde fortelle det. Det kan få arbeidsgiver til å tenke at de ikke kan regne med deg, siden du ikke har noen å dele omsorgsbyrden og sykt barn-dager med. 

Anonymkode: 674c9...b91

Det samme gjelder jo mange skilte foreldre. 

Anonymkode: d5256...415

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det samme gjelder jo mange skilte foreldre. 

Anonymkode: d5256...415

Nei, for i de fleste tilfeller av skilsmisse deler man fremdeles på omsorgen. 

Anonymkode: 674c9...b91

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke se en eneste fordel ved å fortelle at du er enke altså. Det gjør deg verken mer eller mindre kompetent for jobben du skal gjøre. Jeg ville bare sagt at jeg har så og så mange barn på den og den alderen. Hvis de mot formodning spør om sivilstand, hadde jeg nevnt kort at du ble enke for mange år siden. 

Anonymkode: 674c9...b91

[Anonym bruker]

Jeg ville svart på det dersom det ble spurt om, og det var naturlig å komme innpå. 
type: Jeg opplever at du er overkvalifisert til flere av stillingene du har vært i over tid. Hva har gjort at du ikke har utviklet karrieren din mer? 
 

Jeg ville undret meg ved en ansettelse hva det hadde handlet om, der jeg umiddelbart ville trekt konklusjon om at du «ikke er så god som det fremstår». Hadde jeg fått den forklaringen du nå gav, ville jeg heller vektet det som positivt 👍🏻 

Masse lykke til! 

Anonymkode: 439c4...825

[Anonym bruker]

Det var jeg som skrev tidligere at jeg ikke ville fortalt det, fordi det kan fremstå som grenseløst. Etter å ha sett dine tilleggsopplysninger revurderer jeg litt: Hvis det var naturlig ville jeg kanskje nevnt det som en forklaring på hvorfor du er interessert i lederstillinger nå, men ikke har makset karrieren tidligere. Type: Barna er nå store, og det er lenge siden du ble alene med dem, så denne hindringen er ikke til stede lenger. Derimot ville jeg ikke fremhevet det som en kilde til personlig vekst eller en slags kvalifikasjon, det kan lett slå feil.

Anonymkode: 96282...e2e

[Anonym bruker]

Som arbeidsgiver liker jeg å få litt inntrykk av hvem du er på intervju, både faglig og privat. Å være enke, alenemor e.l. blir ikke sett på som negativt. Jeg ville fortalt det dersom det faller seg naturlig.

Anonymkode: dab4b...836