Gå til innhold

Datteren min syns ikke jeg er morsom


Anbefalte innlegg

Hei,

 

Jeg er mor til en datter på 14 år som går gjennom sin "ungdomsrebell" fase. Derfor har vi sklidd litt fra hverandre, og hun tilbringer stadig mer tid med vennene sine enn med meg og pappaen sin. I et forsøk om å prøve å komme litt nærmere henne igjen har jeg prøvd å være mest mulig i det humoristiske hjørnet når vi er sammen, men synes det er vanskelig å finne ting som hun synes er morsomme og kan relatere til ettersom jeg er 42 år og ikke er like hip med ungdommen som jeg ønsker jeg var. Forrige uke så tok jeg henne og vennene hennes med på komedieklubb, der jeg overrasket henne med å være stand-up komiker for kvelden. Hun liker showet "Ikke lov å le på hytta", så jeg prøvde meg på en liten roast. Jeg tok med prosjektor og viste bilder av henne og veninnene hennes og kom med litt drøye vitser, som dessverre ikke falt i smak. For noen dager siden så vekket jeg henne opp klokka to om natten utkledd som en klovn, sminket og med innkjøpt kostyme og alt ting, og sang "Gangnam Style". Dette falt heller ikke i smak og hun ble skremt og sint på meg. Jeg skjønner ikke hvorfor. I går så prøvde jeg igjen for siste gang, og prøvde å "pranke" henne ved at jeg møtte opp på ungdomsskolen hennes og latet som jeg var læreren til klassen hennes. Jeg var i dialog med skolen og fikk egentlig ikke lov, og dette førte til at både jeg og henne ble innkalt til møte med rektor. Jeg prøvde igjen å være morsom, i et forsøk om å redde meg inn, som jeg i ettertid angrer på - jeg latet som jeg prøvde å sjekke opp rektor, og spurte om han ville bli med på date, og når han sa nei, spurte jeg om det var fordi jeg hadde en så stygg og tåpelig datter. Dette var ment som ironi, men ledet bare til at jeg har et nytt møte i morgen. Skal jeg prøve å være morsom igjen, eller skal jeg la være? Jeg prøver å få et bedre forhold med datteren min, men det funker tydeligvis ikke. Jeg innrømmer at jeg har gjort noen feil men hun kunne vært litt mindre hårsår. 

 

Håper dere kan hjelpe meg.

Fortsetter under...

Jeg bruker ikke å si at noe er trolling, men dette må være det, for hvis ikke er du så på vidda at du absolutt ikke bør ha ansvar for barn. Mulig dette var skrevet i et forsøk på å være morsom, men dette var hverken morsomt å lese eller se for seg. Bare det å tenke ut tanken på at noen kan gjøre noe sånn, er ganske syk.

Anonymkode: 98696...482

Annonse

Jeg synes dette var artig! Ikke hør på de andre. Synes det er kjipt at datteren din reagerer på denne måten. Skjønner at du sliter. Kanskje datteren din er i en fase hvor hun skal virke "kul" ovenfor vennene sine og ikke tørr å innrømme at hun synes det er litt festlig. Jeg sier fortsett med dette, men kanskje gi henne litt tid. Hun trenger nok litt tid til å finne ut av hvem hun er.🤗

Mvh Berit

 

berit1974 skrev (Akkurat nå):

Jeg synes dette var artig! Ikke hør på de andre. Synes det er kjipt at datteren din reagerer på denne måten. Skjønner at du sliter. Kanskje datteren din er i en fase hvor hun skal virke "kul" ovenfor vennene sine og ikke tørr å innrømme at hun synes det er litt festlig. Jeg sier fortsett med dette, men kanskje gi henne litt tid. Hun trenger nok litt tid til å finne ut av hvem hun er.🤗

Mvh Berit

 

Takk for ordentlig kritikk! Jeg vet at jeg prøvde litt vel hardt, men synes problemet delvis ligger hos henne og. 

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Jeg bruker ikke å si at noe er trolling, men dette må være det, for hvis ikke er du så på vidda at du absolutt ikke bør ha ansvar for barn. Mulig dette var skrevet i et forsøk på å være morsom, men dette var hverken morsomt å lese eller se for seg. Bare det å tenke ut tanken på at noen kan gjøre noe sånn, er ganske syk.

Anonymkode: 98696...482

Hei! Jeg heter Berit og er en mor for tre barn. Vet ikke om du kan noe om livet til en mor, men det er ikke alltid lett. Ungdommer kan være tungvindte og da er det lett for mødre/fedre å føle seg forlatt. Da er det fort at man prøver ting for å passe inn. Akkurat som dere sikkert gjorde i deres unge dager. Dere kna være uenige i hennes måter, men gi henne litt tid for å utforske nye foreldre måter😌

 

Men du spør òg om gode råd. La dotter di gjere opprør i fred. Vær ein ansvarleg vaksen, set grenser og finn deg i å vere teit i nokre år. Det er meininga at ungdommane skal lausrive seg frå foreldra sine og i denne perioden vil dei ofte bli litt fjerne. Vis at du er der og at du er til å stole på. Ho har andre venner ho kan ha det morsomt med, det er ikkje din jobb no. 

Annonse

berit1974 skrev (1 time siden):

Hei! Jeg heter Berit og er en mor for tre barn. Vet ikke om du kan noe om livet til en mor, men det er ikke alltid lett. Ungdommer kan være tungvindte og da er det lett for mødre/fedre å føle seg forlatt. Da er det fort at man prøver ting for å passe inn. Akkurat som dere sikkert gjorde i deres unge dager. Dere kna være uenige i hennes måter, men gi henne litt tid for å utforske nye foreldre måter😌

 

Hei Berit! Jeg heter ...., og er mor til seks barn. Jeg har vært gjennom mange faser med denne gjengen min, men det viktigste er å lese barnet ditt. Håper fremdeles det er trolling, men hvis ikke, er mitt tips: Ikke dum ut barnet ditt foran venner. Lytt til barnet, vær der når hun trenger deg, og ikke prøv så hardt. Bli kjent med den hun er nå, og finn ut hvilken humor hun har. Husk hvordan det var da du var ung, og ikke gjør ting du ville hatet at dine foreldre gjorde. Ikke fra dagens perspektiv, men fra ditt 14 årige perspektiv.

Anonymkode: 98696...482

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...