Skal jeg sende melding til mannen? Vond situasjon

[Anonym bruker]

Jeg har skrevet her tidligere om hva dere ville akseptert av jobbing fra partneren deres. Min er borte ukesvis av gangen og når han er hjemme så jobber han også ekstremt mye. Han Er ikke Pappan til barna Mine men vi har vært sammen i 10 år og han har vært i barnas liv siden de var små. 
Han har alltid elsket jobbet sin men etter korona har det blitt ekstremt. Bortprioriterer familien hele tiden og kun jobbing. Har ikke bidratt til noe hverdagsrutiner på 1,5 år. 
 

Jeg er sliten og lei. Har tatt det opp utallige ganger. Gråtet, bedt, dratt.. og får lovnader om « over nyttår blir alt bedre», «til sommeren» og nå er det på nytt «ut året». 
 

jeg er helt tom og fortalte han før han dro sist at Jeg ikke visste om jeg hadde noen følelser igjen for ekteskapet etter enda en ny periode borte. Han dro. Han kom tilbake i går men jeg har vært på hytta med barna og ikke sett han. Barna skal til faren sin i morgen så han dro åå hytta før vi kom hjem for en overlapp slik at barna ikke havner i en kinkig situasjon. For vi har det ikke bra. Jeg går fra å være sint, apatisk, ingen følelser, bitter, lei meg… hvis jeg får ut frustrasjon på melding får jeg tilbake «dette orker jeg ikke». Han blir sur. Egoet hans lar meg ikke lufte sinnet engang. 
 

uansett, hørte ikke et pip i går Og sendte melding i dag tidlig om han var hjemme så jeg kunne forberede barna. Han sa han ville dra før vi kom for at barna ikke skulle merke følelsene mellom oss. Så skulle han komme i morgen tror jeg. 
 

har ikke hørt noe mer. Jeg sitter hjemme og har det så ekstremt vondt. Føler han burde gjort mer hvis han ønsker å fikse dette. Samtidig er jeg sint, lei etc.  skjønner ingenting av meg selv. Men ønsker å skrive en melding. Så jeg får en eller annen ro før jeg legger meg. Men egoet ønsker egentlig ikke å være den som strekker ut en hånd. 
 

noen tanker for en utslitt sjel…? 

Anonymkode: 7f97c...fc8

[Anonym bruker]

Er dette samme mann som kommer fra et annet land og aldri har brukt tid på å lære seg norsk, du må fungere som translatør i alle sosiale situasjoner osv.?

Anonymkode: e19a9...2b2

[Anonym bruker]

Ikke send meldinger. Snakk sammen.

Anonymkode: dfdc1...d5e

[Anonym bruker]

Jeg ble spurt om det samme i forrige tråd også (rundt 6-12 mnd siden sikkert) men nei, er ikke det. 
 

vi skal selvfølgelig snakke sammen. Han kommer tilbake i morgen tror jeg. Men han er sint og fortvilet og jeg er alt mulig akkurat nå. Sliter her jeg sitter med null kommunikasjon og vet ikke om jeg klarer å sove. Har det vondt. Selv om han har dratt meg igjennom et rent helvete de siste 1,5 årene. 
 

HI

Anonymkode: 7f97c...fc8

[Pobie]

Et han noe å samle på da? Du nærmest trygler om forandring og han lar deg ikke prate ut engang og kommer med gjentatte tomme løfter. Han må ønske forandring og det gjør han jo ikke. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Jeg ble spurt om det samme i forrige tråd også (rundt 6-12 mnd siden sikkert) men nei, er ikke det. 
 

vi skal selvfølgelig snakke sammen. Han kommer tilbake i morgen tror jeg. Men han er sint og fortvilet og jeg er alt mulig akkurat nå. Sliter her jeg sitter med null kommunikasjon og vet ikke om jeg klarer å sove. Har det vondt. Selv om han har dratt meg igjennom et rent helvete de siste 1,5 årene. 
 

HI

Anonymkode: 7f97c...fc8

Hvordan har han dratt deg gjennom et helvete? Ved å være mye borte? Du må huske at han har ikke barn. Du er ansvarlig for dine barn.

Anonymkode: 07c46...abc

[Anonym bruker]

Virker som dere begge må både lytte og snakke. Det hjelper lite om bare en av dere snakker og den andre må fikse det den som snakker ber om

Anonymkode: a625b...2ae

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Virker som dere begge må både lytte og snakke. Det hjelper lite om bare en av dere snakker og den andre må fikse det den som snakker ber om

Anonymkode: a625b...2ae

Jeg føler jeg har lyttet og gitt han den tiden han trenger. Han ønsket også å bli møtt med mer positivitet over FaceTime når han er lenge borte. Jeg tok et online-kurs for å bygge meg selv opp, hvor jeg ikke skulle føle bitterhet ovenfor situasjonen men se det positive. Det fungerte bra og mannen var veldig glad. Men det må gå begge veier. Han lover og lover, men ingenting skjer. Jeg har fått nok. Vet ikke helt hva mer jeg kan lytte til? 
 

hi 

Anonymkode: 7f97c...fc8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Hvordan har han dratt deg gjennom et helvete? Ved å være mye borte? Du må huske at han har ikke barn. Du er ansvarlig for dine barn.

Anonymkode: 07c46...abc

Ved å ikke være Tilstede i ekteskapet i det hele tatt, være borte da jeg var innlagt på sykehus, aldri være der i hverdagen, love meg bedre tider hele tiden men det skjer aldri? 
 

hvorfor må jeg huske på at han ikke har barn? Jeg ønsker han ikke hjemme for å passe på barna, men for å være en del av familien, for å være en ektemann. 
Jeg er ikke noe mer fornøyd når barna er hos pappan deres og jeg fortsatt gjør alt med hus og hund - alene - i tillegg til jobb. 
 

hi 

Anonymkode: 7f97c...fc8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg føler jeg har lyttet og gitt han den tiden han trenger. Han ønsket også å bli møtt med mer positivitet over FaceTime når han er lenge borte. Jeg tok et online-kurs for å bygge meg selv opp, hvor jeg ikke skulle føle bitterhet ovenfor situasjonen men se det positive. Det fungerte bra og mannen var veldig glad. Men det må gå begge veier. Han lover og lover, men ingenting skjer. Jeg har fått nok. Vet ikke helt hva mer jeg kan lytte til? 
 

hi 

Anonymkode: 7f97c...fc8

Har du spurt han hvorfor han velger å være så mye borte? Har han kommer dit at han ønsker egne barn, ikke bare dine? Kanskje han føler at barna og du er en familie og at han bare er en reserve? Det stikker nok dypere enn at han vil ha mer positive samtaler på FaceTime 

Anonymkode: a625b...2ae

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Har du spurt han hvorfor han velger å være så mye borte? Har han kommer dit at han ønsker egne barn, ikke bare dine? Kanskje han føler at barna og du er en familie og at han bare er en reserve? Det stikker nok dypere enn at han vil ha mer positive samtaler på FaceTime 

Anonymkode: a625b...2ae

Han har voksne barn og ønsker absolutt ingen flere. Han sier han elsker mine som sine egne i tillegg. 
 

han sier han ikke velger å være mye borte, men at forpliktelsene for jobben sier det. Han er borte 3-6 uker av gangen og hjemme 2-3 Uker. Sånn har det vært i over 1 år. Han velger kjapt jobb over meg. Jeg har krevd skilsmissse på et tidspunkt og han dro allikevel. 
nå er den delen av jobben han har holdt mye på med ferdig og han sier nå at han ønsker forandring og bygge opp forholdet våres. Han håper jeg kan tilgi og være med på det. 
tiden vil vise om dette er sant men den gnagende følelsen i magen at han velger meg nå fordi jobben er gjort, er veldig vond. 
 

hi 

Anonymkode: 7f97c...fc8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (52 minutter siden):

Jeg ble spurt om det samme i forrige tråd også (rundt 6-12 mnd siden sikkert) men nei, er ikke det. 
 

vi skal selvfølgelig snakke sammen. Han kommer tilbake i morgen tror jeg. Men han er sint og fortvilet og jeg er alt mulig akkurat nå. Sliter her jeg sitter med null kommunikasjon og vet ikke om jeg klarer å sove. Har det vondt. Selv om han har dratt meg igjennom et rent helvete de siste 1,5 årene. 
 

HI

Anonymkode: 7f97c...fc8

Mulig det var jeg som spurte da også, for det du forteller og måten du forteller det på er veldig likt det en annen bruker her har skrevet om. Og hvis du var henne så ville det påvirket svaret mitt.

Av det du har skrevet får jeg følelsen av at både du og han egentlig ønsker å holde sammen. Men, så skjærer det seg likevel. Han er så mye borte, og så fraværende når han egentlig skal være hjemme, at du både føler deg alene og blir stående med alt/det aller meste, som om du skulle bodd alene. Du blir lei deg og oppgitt. Han føler tydeligvis at du er mye negativ, og at det har gjort at han ikke føler det like kjekt å komme hjem igjen. Han prioriterer sin jobb foran det meste, virker det som, og med det kan jeg tenke meg at han ofte også kommer i situasjoner hvor han "uforskyldt" må jobbe enda litt mer og enda litt mer. Og selv om han da kanskje både har tenkt at han nå endelig skal få prioritert deg og familien, så skjer det noe med jobben, bare en oppgave eller ett prosjekt til, såå... Så føler han sikkert både på frustrasjon rundt dette selv, han føler han strekker seg langt på jobben, kanskje for langt, men vet ikke hvordan han skal snu det, så setter du krav til ham, og han blir sint fordi det blir for mye for ham, i tillegg til at han blir redd for å miste deg.

Han formidlet hva han trengte av deg, du fulgte opp med kurs og endret deg slik at han ble mer fornøyd. Men selv har han ikke greid å følge opp sine lovnader om endring.

Da har dere kommet til en ubalanse, hvor dere overhodet ikke går i takt lenger, dere lever egentlig nesten ikke sammen. Du blir lei deg fordi han ikke er der og ikke bidrar. Han er lei seg fordi han ikke er der.

For meg virker det ganske opplagt hva løsningen er - at han må begynne å jobbe mindre enn hva han har gjort. Det å jobbe mye kan gå fint det, også over ganske lang tid, men da må den som jobber så mye også kompensere på andre måter, f.eks. virkelig være tilstede når han er der, bidra på andre måter slik at hverdagen er hyggelig for begge to, at begge føler seg sett og verdsatt, og at det blir en bedre balanse i forholdet.

Men skal dere komme dit, da tror jeg dere må forsøke å snakke rolig sammen, uten å kritisere og uten å kjefte. Om jeg var deg ville jeg forsøkt å si at det er tydelig at dere begge to har det veldig vondt nå, og at hvis dere fortsatt skal holde sammen og begge ha det bra, da må dere finne nye måter å gjøre ting på. Så ville jeg spurt ham om hvordan han ønsker at dere skal ha det i fremtiden, hva han trenger for å ha det bra - og etterpå fortalt hva jeg trengte og hva jeg ønsker for fremtiden. Når begge to er så sårede og lei dere, som det dere er nå, så er det så lett for at begge går til angrep, og det må dere unngå.

Kanskje dere kan sette opp lister over hvordan dere ønsker det fremover, hva begge trenger, hva dere har gjort som ikke fungerer og hva dere fremover kan gjøre for å gjøre det bedre for hverandre og dere selv. Og også forplikte dere til dette, med en avtale om en evaluering som så og så lenge.

Jeg synes det tross alt er et godt tegn at han tenker på at ungene dine skal slippe å dras inn i konflikten mellom deg og ham, det tror jeg viser at han bryr seg.

Dere er begge to sårede og sinte her, du har ikke noe å tape på å være den som rekker ut en hånd nå, heller alt å vinne hvis det kan gjøre at han kommer deg imøte.

Får dere det ikke til alene, kanskje dere kan forsøke parterapi?

Anonymkode: e19a9...2b2

[Anonym bruker]

Det virker ikke som om dere to er noe bra for hverandre.

Anonymkode: e3443...ce5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg har skrevet her tidligere om hva dere ville akseptert av jobbing fra partneren deres. Min er borte ukesvis av gangen og når han er hjemme så jobber han også ekstremt mye. Han Er ikke Pappan til barna Mine men vi har vært sammen i 10 år og han har vært i barnas liv siden de var små. 
Han har alltid elsket jobbet sin men etter korona har det blitt ekstremt. Bortprioriterer familien hele tiden og kun jobbing. Har ikke bidratt til noe hverdagsrutiner på 1,5 år. 
 

Jeg er sliten og lei. Har tatt det opp utallige ganger. Gråtet, bedt, dratt.. og får lovnader om « over nyttår blir alt bedre», «til sommeren» og nå er det på nytt «ut året». 
 

jeg er helt tom og fortalte han før han dro sist at Jeg ikke visste om jeg hadde noen følelser igjen for ekteskapet etter enda en ny periode borte. Han dro. Han kom tilbake i går men jeg har vært på hytta med barna og ikke sett han. Barna skal til faren sin i morgen så han dro åå hytta før vi kom hjem for en overlapp slik at barna ikke havner i en kinkig situasjon. For vi har det ikke bra. Jeg går fra å være sint, apatisk, ingen følelser, bitter, lei meg… hvis jeg får ut frustrasjon på melding får jeg tilbake «dette orker jeg ikke». Han blir sur. Egoet hans lar meg ikke lufte sinnet engang. 
 

uansett, hørte ikke et pip i går Og sendte melding i dag tidlig om han var hjemme så jeg kunne forberede barna. Han sa han ville dra før vi kom for at barna ikke skulle merke følelsene mellom oss. Så skulle han komme i morgen tror jeg. 
 

har ikke hørt noe mer. Jeg sitter hjemme og har det så ekstremt vondt. Føler han burde gjort mer hvis han ønsker å fikse dette. Samtidig er jeg sint, lei etc.  skjønner ingenting av meg selv. Men ønsker å skrive en melding. Så jeg får en eller annen ro før jeg legger meg. Men egoet ønsker egentlig ikke å være den som strekker ut en hånd. 
 

noen tanker for en utslitt sjel…? 

Anonymkode: 7f97c...fc8

Parterapi

Anonymkode: fa502...78e

[Anonym bruker]

Har ikke like erfaringer som deg, men har selv opplevd uutholdelige konflikter i samboerforholdet som har fått meg til å vurdere å gå, til tross for at vi har to små barm sammen. Vi klarte løse det til slutt. Etter mye krangel, tårer og nesten brudd.

Mine råd er:

1. skriv brev (mail) der du deler dine innerste tanker og følelser. Kan virke overveldende for mange, men lettere å skrive enn å prate når temaet er sårt og tøft. Ikke minst kan du være sikker på at du får med deg alt. Og at han får med seg alt (så sant han leser det da..)

2.parterapi

3. Still ultimatum. Først små der du kan bevise at det ikke bare er tomme trusler. Signer skilsmissepaåireme om han bryter flere løfter. Se om det kan skremme ham.

Om ikke noe av dette fører dit du vil, er jeg redd det ikke er mye å gjøre😔💔

Men da vet du ihvertfall at dunhar prøvd alt❤️ Lykke til ❤️

Anonymkode: 5ec3a...78c

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke dette helt. Han er borte på jobb. Kan han velge selv om han skal jobbe eller ikke, da, ettersom du blir lei deg fordi han må jobbe? Ingen av mine jobber har hatt valgfritt oppmøte, men mulig jeg er dum sOm ikke forstår… Jeg har også en mann som har vært mye borte på jobb. Over 200 reisedøgn i året. Jeg ble ikke lei meg for det, det var jo jobben hans, og jeg var inneforstått med det fra han tok jobben.  Jeg valgte å se positivt på det; jeg hadde det fint da han var borte, og så var det godt når han var hjemme. Enkelt og greit. 

Anonymkode: e9e16...a3c

[Anonym bruker]

Vil anbefale familievernkontoret, eller privat parterapi. Jeg og min ex mann, fikk god hjelp av familievernkontoret, her endte det fortsatt med brudd, men han forsto hvorfor, han forsto hva han hadde gjort galt, hva han ikke gjorde som han burde ha gjort. Hadde ikke vi gått på familievernkontoret, så hadde han overhodet ikke forstått noe av det. Og jeg gikk jo i håp om at han ville endre seg, men det klarte han ikke. Men følte uansett vi fikk veldig godt utbytte av å gå der. Vi gikk det i 1 år.

Anonymkode: 845cf...f52

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Han har voksne barn og ønsker absolutt ingen flere. Han sier han elsker mine som sine egne i tillegg. 
 

han sier han ikke velger å være mye borte, men at forpliktelsene for jobben sier det. Han er borte 3-6 uker av gangen og hjemme 2-3 Uker. Sånn har det vært i over 1 år. Han velger kjapt jobb over meg. Jeg har krevd skilsmissse på et tidspunkt og han dro allikevel. 
nå er den delen av jobben han har holdt mye på med ferdig og han sier nå at han ønsker forandring og bygge opp forholdet våres. Han håper jeg kan tilgi og være med på det. 
tiden vil vise om dette er sant men den gnagende følelsen i magen at han velger meg nå fordi jobben er gjort, er veldig vond. 
 

hi 

Anonymkode: 7f97c...fc8

Men kan han velge å reise eller ikke reise? Eller mener du han skal droppe å reise fordi du blir lei deg, og fordi du blir alene ned barna og hunden? 

Anonymkode: a625b...2ae

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Mulig det var jeg som spurte da også, for det du forteller og måten du forteller det på er veldig likt det en annen bruker her har skrevet om. Og hvis du var henne så ville det påvirket svaret mitt.

Av det du har skrevet får jeg følelsen av at både du og han egentlig ønsker å holde sammen. Men, så skjærer det seg likevel. Han er så mye borte, og så fraværende når han egentlig skal være hjemme, at du både føler deg alene og blir stående med alt/det aller meste, som om du skulle bodd alene. Du blir lei deg og oppgitt. Han føler tydeligvis at du er mye negativ, og at det har gjort at han ikke føler det like kjekt å komme hjem igjen. Han prioriterer sin jobb foran det meste, virker det som, og med det kan jeg tenke meg at han ofte også kommer i situasjoner hvor han "uforskyldt" må jobbe enda litt mer og enda litt mer. Og selv om han da kanskje både har tenkt at han nå endelig skal få prioritert deg og familien, så skjer det noe med jobben, bare en oppgave eller ett prosjekt til, såå... Så føler han sikkert både på frustrasjon rundt dette selv, han føler han strekker seg langt på jobben, kanskje for langt, men vet ikke hvordan han skal snu det, så setter du krav til ham, og han blir sint fordi det blir for mye for ham, i tillegg til at han blir redd for å miste deg.

Han formidlet hva han trengte av deg, du fulgte opp med kurs og endret deg slik at han ble mer fornøyd. Men selv har han ikke greid å følge opp sine lovnader om endring.

Da har dere kommet til en ubalanse, hvor dere overhodet ikke går i takt lenger, dere lever egentlig nesten ikke sammen. Du blir lei deg fordi han ikke er der og ikke bidrar. Han er lei seg fordi han ikke er der.

For meg virker det ganske opplagt hva løsningen er - at han må begynne å jobbe mindre enn hva han har gjort. Det å jobbe mye kan gå fint det, også over ganske lang tid, men da må den som jobber så mye også kompensere på andre måter, f.eks. virkelig være tilstede når han er der, bidra på andre måter slik at hverdagen er hyggelig for begge to, at begge føler seg sett og verdsatt, og at det blir en bedre balanse i forholdet.

Men skal dere komme dit, da tror jeg dere må forsøke å snakke rolig sammen, uten å kritisere og uten å kjefte. Om jeg var deg ville jeg forsøkt å si at det er tydelig at dere begge to har det veldig vondt nå, og at hvis dere fortsatt skal holde sammen og begge ha det bra, da må dere finne nye måter å gjøre ting på. Så ville jeg spurt ham om hvordan han ønsker at dere skal ha det i fremtiden, hva han trenger for å ha det bra - og etterpå fortalt hva jeg trengte og hva jeg ønsker for fremtiden. Når begge to er så sårede og lei dere, som det dere er nå, så er det så lett for at begge går til angrep, og det må dere unngå.

Kanskje dere kan sette opp lister over hvordan dere ønsker det fremover, hva begge trenger, hva dere har gjort som ikke fungerer og hva dere fremover kan gjøre for å gjøre det bedre for hverandre og dere selv. Og også forplikte dere til dette, med en avtale om en evaluering som så og så lenge.

Jeg synes det tross alt er et godt tegn at han tenker på at ungene dine skal slippe å dras inn i konflikten mellom deg og ham, det tror jeg viser at han bryr seg.

Dere er begge to sårede og sinte her, du har ikke noe å tape på å være den som rekker ut en hånd nå, heller alt å vinne hvis det kan gjøre at han kommer deg imøte.

Får dere det ikke til alene, kanskje dere kan forsøke parterapi?

Anonymkode: e19a9...2b2

For en nydelig person du er 🌸 skrive et så langt og flott svar til en ukjent på nettet! 
Tusen takk!! 
 

ja du treffer spikeren på hode. Vi er i en ekstremt dårlig spiral og vanskelig å komme ut av den. Han sier nå at han skal redusere jobben og fokusere mer på familie - problemet mitt er at Jeg er så sint. Han har dyttet familien til siden mens han kun fokuserte på hva han selv ønsket, og nå som det passer for jobben, så skal han komme tilbake til familien. 
 

mitt største problem er nok at følelsene mine er forandrer etter alt dette. Jeg føler meg ikke elsket og dette har nok endrer måten jeg ser han på. Han var min trygge havn som jeg alltid ringte hvis jeg trengte det. Nå ringer jeg andre. Fryktelig vondt å vite at uansett hva jeg sier, gjør, eller hva som skjer i livet mitt, så velger han jobb. 
 

Jeg har sagt til han at vi har forskjellig kjerneverdier. Min er familie. Hans er jobb. Jeg ønsker ikke endre han heller for ønsker at familie skal komme naturlig. 
 

ja, jeg vil gjerne prate rolig. Men er jeg er bitter og sint. 💔

 

hi

Anonymkode: 7f97c...fc8

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar alle sammen 🌸 

jeg tror han kommer hjem fra hytta i dag og jeg prøver å snu negativiteten min så samtalen blir mer konstruktiv. 
 

til dere som spør om han kan velge å jobbe. Alle har et valg - alltid. Uansett hva det er. Men jeg sier ikke at han skal si opp jobben. Han har hatt samme jobb i 30 år og det er siste 1,5 år det har blitt ekstremt. Han velger å dra til hovedkontoret utenlands da han syns det er lettere å få jobbet derfra. Ser helt klart den og at han regelmessig må dit. Men 3-6 uker av gangen hver 3.uke i 1,5 år? I tillegg til karantene mesteparten her hjemme før han dro igjen. 
dette valget tok jeg IKKE da jeg giftet meg med han. Hadde det i tillegg vært en beslutning vi begge var enige i så hadde det vært en ting. Men Jeg blir dratt med på denne karusellen mot min vilje. Han var borte i 5 uker en gang og ringte meg og sa han ble en uke til. Ikke et spørsmål om det var ok. Jeg var ikke en del av beslutningen i det hele tatt. Han er ikke faren til mine barn men vi er fortsatt en familie hele gjengen. Med forpliktelser for hus, hytte, barn, hund, regninger etc. Jeg tar ALT, i tillegg til full jobb. Hadde vært fint å få være med å bestemme hvordan hverdagen blir. 
 

Det ble til og med ansatt to andre mennesker i begynnelsen av året for at kravet på mannen min skulle endres. Han jobber mer - for å kompensere og vise at de ikke klarer det uten han. Det er nok det som er mest sårende for meg. Egoet hans splitter familien. 
 

hi 

Anonymkode: 7f97c...fc8

[Anonym bruker]

Det virker som dere er litt på hver deres sted?

Han har voksne barn og kan bruke mye tid på en jobb han elsker, du har mindre hjemmeboende barn og ønsker en mann som prioriterer familien høyere enn jobben?

Han er glad i dine barn, men de er ikke hans ansvar, det er du og eksmannen som skal følge opp dem?

Kan ikke annet enn å lure på om forholdet egentlig er liv laga når dere har så forskjellige prioriteringer?

Han må jo tjene godt, noe som også kommer deg og dine barn tilgode...

Når dere har vært sammen i 10 år må man jo regne med at ting endrer seg litt også. Min mann jobber også mye, men han gjorde ikke det da vi ble sammen for 20 år siden. Den gangen var han en vanlig ansatt som bare jobbet de 37,5 timene han måtte, nå driver han for seg selv og har fire ansatte, og jobber mye mer enn full tid. Det er en utvikling. Vi har ikke barnehagebarn som må hentes lenger, selvfølgelig kan han bruke mer tid på jobb

Du kan ikke forvente at mannen din står på stedet hvil jobbmessig fordi det var sånn det var da dere ble sammen

 

Anonymkode: 07209...d16

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Tusen takk for fine svar alle sammen 🌸 

jeg tror han kommer hjem fra hytta i dag og jeg prøver å snu negativiteten min så samtalen blir mer konstruktiv. 
 

til dere som spør om han kan velge å jobbe. Alle har et valg - alltid. Uansett hva det er. Men jeg sier ikke at han skal si opp jobben. Han har hatt samme jobb i 30 år og det er siste 1,5 år det har blitt ekstremt. Han velger å dra til hovedkontoret utenlands da han syns det er lettere å få jobbet derfra. Ser helt klart den og at han regelmessig må dit. Men 3-6 uker av gangen hver 3.uke i 1,5 år? I tillegg til karantene mesteparten her hjemme før han dro igjen. 
dette valget tok jeg IKKE da jeg giftet meg med han. Hadde det i tillegg vært en beslutning vi begge var enige i så hadde det vært en ting. Men Jeg blir dratt med på denne karusellen mot min vilje. Han var borte i 5 uker en gang og ringte meg og sa han ble en uke til. Ikke et spørsmål om det var ok. Jeg var ikke en del av beslutningen i det hele tatt. Han er ikke faren til mine barn men vi er fortsatt en familie hele gjengen. Med forpliktelser for hus, hytte, barn, hund, regninger etc. Jeg tar ALT, i tillegg til full jobb. Hadde vært fint å få være med å bestemme hvordan hverdagen blir. 
 

Det ble til og med ansatt to andre mennesker i begynnelsen av året for at kravet på mannen min skulle endres. Han jobber mer - for å kompensere og vise at de ikke klarer det uten han. Det er nok det som er mest sårende for meg. Egoet hans splitter familien. 
 

hi 

Anonymkode: 7f97c...fc8

Uansett om hovedkontoret ligger i utlandet, er han omfattet av arbeidsmiljølovens bestemmelser. Og det er ikke greit å jobbe så mye overtid som han gjør, det er ulovlig. 

Anonymkode: 3ab63...ff7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det virker som dere er litt på hver deres sted?

Han har voksne barn og kan bruke mye tid på en jobb han elsker, du har mindre hjemmeboende barn og ønsker en mann som prioriterer familien høyere enn jobben?

Han er glad i dine barn, men de er ikke hans ansvar, det er du og eksmannen som skal følge opp dem?

Kan ikke annet enn å lure på om forholdet egentlig er liv laga når dere har så forskjellige prioriteringer?

Han må jo tjene godt, noe som også kommer deg og dine barn tilgode...

Når dere har vært sammen i 10 år må man jo regne med at ting endrer seg litt også. Min mann jobber også mye, men han gjorde ikke det da vi ble sammen for 20 år siden. Den gangen var han en vanlig ansatt som bare jobbet de 37,5 timene han måtte, nå driver han for seg selv og har fire ansatte, og jobber mye mer enn full tid. Det er en utvikling. Vi har ikke barnehagebarn som må hentes lenger, selvfølgelig kan han bruke mer tid på jobb

Du kan ikke forvente at mannen din står på stedet hvil jobbmessig fordi det var sånn det var da dere ble sammen

 

Anonymkode: 07209...d16

Det er vel ikke snakk om bare barn, men husholdning og det å være kjærester? Hvorfor ble han sammen med HI hvis han ikke ønsker å prioritere henne? Det er heller ikke rettferdig å forvente at hun skal ta alt ved hus, hund, regninger, planlegging osv, ALLTID.

Anonymkode: 3ab63...ff7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er vel ikke snakk om bare barn, men husholdning og det å være kjærester? Hvorfor ble han sammen med HI hvis han ikke ønsker å prioritere henne? Det er heller ikke rettferdig å forvente at hun skal ta alt ved hus, hund, regninger, planlegging osv, ALLTID.

Anonymkode: 3ab63...ff7

Takk! 
det er nettopp det. Jeg blir litt oppgitt av de som sier barna mine ikke er hans ansvar. Nei de er ikke det og Pappan deres og jeg tar godt vare på de. Men han giftet seg med meg og mine to barn. Det var et valg han tok. Jeg ønsker han da selvfølgelig som en mer inkluderende del av familien. Ikke for å ta vare på barna mlne, men å ta del i hverdagen. Med meg OG barna mine. 
 

jeg forventer ikke at han skal stå På stedet hvil arbeidsmessig. Han har hatt samme stilling hele tiden (direktør). Det er pandemien som Har endret alt for han og han jobber seg til dårlig helse. Han prioriterer kun jobb. Ikke familie, meg, hus, seg selv, sin egen helse. Når han ikke jobber så skriver han e-poster med telefonen sin så fort jeg gåR på do om Kvelden. Og han klager på jobben. Men gjør ingen endring. 
greit å ha andre prioriteringer enn meg men da må det være enighet mellom oss. Jeg ønsker ikke leve slik som dette og da lover han meg endring. Han bør da slutte å holde meg på gress. 
 

til deg som skrev kommentaren angående lønn.. må vi virkelig gå der i 2021? Fordi han jobber mye så tjener han mye som er bra for meg Og barna? jeg kan fortelle deg at jeg tjener 700.000 kr mer enn han og trenger ikke pengene hans. Jeg trenger bare han. 
 

hi 

Anonymkode: 7f97c...fc8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er vel ikke snakk om bare barn, men husholdning og det å være kjærester? Hvorfor ble han sammen med HI hvis han ikke ønsker å prioritere henne? Det er heller ikke rettferdig å forvente at hun skal ta alt ved hus, hund, regninger, planlegging osv, ALLTID.

Anonymkode: 3ab63...ff7

Nei, det er jo det jeg sier, da passer de kanskje ikke så godt sammen.

Hun vil ha en familieorientert mann.

Han er arbeidsorientert og har jobben som førsteprioritet i livet sitt.

Da er de ikke en så god match.

Det finnes menn som vil være mest mulig sammen med familien sin og ser på jobben nærmest som et nødvendig onde og ikke jobber mer enn de må, det hadde kanskje vært mer mannen for hi.

Det finnes kvinner som får helt mark av menn som "blander seg for mye" og er for mye hjemme, hvor egentid er viktig og de liker å ha kontrollen på hjemmebane og at mannen ikke er for mye hjemme. Det hadde kanskje vært mer kvinnen for denne mannen.

Anonymkode: 07209...d16