Flere som ble sykmeldt når foreldrene døde?

[Anonym bruker]

Mistet dessverre faren min for to måneder siden og er fortsatt 50% sykmeldt. Er det bare jeg som tar dødsfallet ekstremt tungt, selv om han var 77 år? 

Anonymkode: e2f48...234

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Mistet dessverre faren min for to måneder siden og er fortsatt 50% sykmeldt. Er det bare jeg som tar dødsfallet ekstremt tungt, selv om han var 77 år? 

Anonymkode: e2f48...234

Jeg  va sykmeldt i 2 år da mannen min døde, så jeg kan ikke se at det er noe ekstremt med 2 måneder. Du tar det som du tar det, man velger jo ikke hva sorgen skal gjøre med deg.

Anonymkode: 28427...da7

[Anonym bruker]

Jeg var sykemeldt en uke, en kollega er fremdeles sykemeldt fire måneder etterpå. Folk er forskjellig. 

Anonymkode: 54b1e...cf9

[Anonym bruker]

Var ikke sykmeldt da pappa døde helt plutselig. Men fikk fri noen dager for å reise hjem i begravelse. 

Anonymkode: e834d...8f0

[Anonym bruker]

Mannen min ble sykmeldt 100% i 1 mnd og så 50% en liten periode når mamman hans tok sitt eget liv for 7 år siden. Han er en som aldri er sykmeldt, men folk er forskjellige. Tenker at det må ta den tiden det tar. Kondolerer.

Anonymkode: d6606...c3a

[Anonym bruker]

Fikk ikke sykemelding av lege, og kun fri fra jobb ifbm begravelse, mor bodde på er annet sted, så jeg fløy over og satt med henne da hun døde, fløy hjem samme kveld, var på jobb, fløy over for møte med prest/praktisk på kveld, og fløy hjem neste morgen for jobb igjen kl 09.00 og så reiste vi hele familien til begravelse. Ble totalt utbrent av det opplegget, men legen min er av typen «enten går det bra, eller så gjør du noe med det -altså slutte å jobbe- « Håpløs type… 

Anonymkode: 14af8...8a2

[Anonym bruker]

Jeg mistet pappa nylig ila 6 uker. Var ikke sykemeldt. Fikk noen dagers velferdspermisjon, og fri til begravelse. Ellers var jeg på jobb. Pga forpliktelser på jobb var det bare å bite tennene sammen. Sov ikke ei hel natt fra februar til mot slutten av juli. Det var tøft😔

Anonymkode: 2a5f0...e74

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Mistet dessverre faren min for to måneder siden og er fortsatt 50% sykmeldt. Er det bare jeg som tar dødsfallet ekstremt tungt, selv om han var 77 år? 

Anonymkode: e2f48...234

Sorg er forskjellig fra person til person. Det var faren din, så klart er det grusomt å miste han selvom han ble 77år. Ta tiden du trenger♥️
Så trist å høre om tapet ditt, mange styrkeklemmer til deg ♥️

Anonymkode: 74a5c...e54

[Anonym bruker]

Var sykemeldt en uke. Syns det kanskje handler litt om å akseptere at livet går sin gang. Å pleie sorgen hjemme hjelper sjelden. Hvis alle gjorde som deg ville det blitt enda høyere trygdeutgifter. 

Anonymkode: 63a45...51c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Var sykemeldt en uke. Syns det kanskje handler litt om å akseptere at livet går sin gang. Å pleie sorgen hjemme hjelper sjelden. Hvis alle gjorde som deg ville det blitt enda høyere trygdeutgifter. 

Anonymkode: 63a45...51c

Veldig unødvendig svar til en person i sorg. Man bestemmer ikke hvordan kroppen reagerer i en sorgprosess.

Anonymkode: e78a5...966

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Veldig unødvendig svar til en person i sorg. Man bestemmer ikke hvordan kroppen reagerer i en sorgprosess.

Anonymkode: e78a5...966

Men hun har jo rett da

Anonymkode: a68ae...875

[Anonym bruker]

Sorg er forskjellig, men jeg tror virkelig ikke det hjelper å sette seg til hjemme. Da får man fort for mye tid til de triste, vonde følelsene. Jeg mistet en forelder for fem år siden. Uventet selvmord. Fikk sjokk, så trengte noen dager fri for å bearbeide, men etter det var det godt å komme på jobb å slippe tankekjøret hjemme. 

Anonymkode: 8d82f...d04

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

Var sykemeldt en uke. Syns det kanskje handler litt om å akseptere at livet går sin gang. Å pleie sorgen hjemme hjelper sjelden. Hvis alle gjorde som deg ville det blitt enda høyere trygdeutgifter. 

Anonymkode: 63a45...51c

Hvis man tar utgangspunkt i at menneskene eksisterer for å gi økonomisk overskudd, så, ja.
Men realiteten er jo motsatt: trygdeutgiftene eksisterer for å gi menneskene gode liv. Og i sammenhenger som dette passer det fint å bruke litt penger.

Anonymkode: 28427...da7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Sorg er forskjellig, men jeg tror virkelig ikke det hjelper å sette seg til hjemme. Da får man fort for mye tid til de triste, vonde følelsene. Jeg mistet en forelder for fem år siden. Uventet selvmord. Fikk sjokk, så trengte noen dager fri for å bearbeide, men etter det var det godt å komme på jobb å slippe tankekjøret hjemme. 

Anonymkode: 8d82f...d04

OK, for meg var det motsatt. Jeg ble atskillig dårligere av å gå på jobb.

Anonymkode: 28427...da7

[Optatium]

Jeg ble ikke sykemeldt da pappa døde siden jeg var i svangerskapspermisjon, men jeg hadde nok trengt litt tid tror jeg. Han døde nokså ung, og helt ut av det blå. 

Det viktigste er uansett at det ikke er en fasit for sorg og prosessen du inngår i. Ta den tiden du trenger, men vær bevisst nok til å se deg selv og når sørging går over i dyrking av sorg (hvilket den lett kan gjøre). 

Kondolerer og sender deg en klem 🧡

[Anonym bruker]

Jeg fant mamma død uten noen forvarsel. Gikk på jobb dagen etter. Det var hardt men godt. Tror det hadde blitt tøffere å komme tilbake etter ei stund. Men vi er forskjellige ❤

Anonymkode: 4eb5e...169

[Anonym bruker]

Sorg er ifølge folketrygdloven ikke definert som en sykdom. Det er en normal reaksjon på en tøff situasjon som de fleste opplever flere ganger i livet. Det betyr også at en lege ikke i utgangspunktet kan sykmelde en arbeidstaker på grunn av sorg, med mindre sorgen utløser diagnostiserbare sykdommer som for eksempel depresjon.

Anonymkode: c41c6...b3f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Sorg er ifølge folketrygdloven ikke definert som en sykdom. Det er en normal reaksjon på en tøff situasjon som de fleste opplever flere ganger i livet. Det betyr også at en lege ikke i utgangspunktet kan sykmelde en arbeidstaker på grunn av sorg, med mindre sorgen utløser diagnostiserbare sykdommer som for eksempel depresjon.

Anonymkode: c41c6...b3f

Dette! Og dere bør være klar over at denne typen sykmeldinger kan skape store problemer ift uføreforsikring/livsforsikring. Om dere ikke har en fra før, får dere det ikke ettee en sånn sykmelding, og om dere har en nå, kan dere aldri bytte til en med bedre betingelser. Greit å vite, bare. 

Anonymkode: 8c245...71a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Sorg er ifølge folketrygdloven ikke definert som en sykdom. Det er en normal reaksjon på en tøff situasjon som de fleste opplever flere ganger i livet. Det betyr også at en lege ikke i utgangspunktet kan sykmelde en arbeidstaker på grunn av sorg, med mindre sorgen utløser diagnostiserbare sykdommer som for eksempel depresjon.

Anonymkode: c41c6...b3f

 

https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/aktuelt/aktuelle-saker/2018/den-fastlaste-sorgen-na-en-diagnose.html

Du får ta og lese denne linken; den sier at sorg allerede i 2018 ble definert som en diagnose av WHO. Så her er det du som er ute av tritt. Og det trenger ikke ha sammenheng med depresjon. Men det dreier seg om hvilken form sorgen tar hos den enkelte, og om man kan eller ikke kan gjennomføre de arbeidsoppgavene man har. 
Hos NAV heter det nemlig at det er oppgaver man sykmeldes fra. Og da koker det igjen ned til om man kan eller ikke kan påta seg oppgavene, evt med hvilken tilrettelegging man klarer å gjøre dem.

Anonymkode: 28427...da7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Dette! Og dere bør være klar over at denne typen sykmeldinger kan skape store problemer ift uføreforsikring/livsforsikring. Om dere ikke har en fra før, får dere det ikke ettee en sånn sykmelding, og om dere har en nå, kan dere aldri bytte til en med bedre betingelser. Greit å vite, bare. 

Anonymkode: 8c245...71a

Øøøh, hvor har du dét fra, helt konkret? Uføreforsikringen leiter opp alle mulige risikomomenter, det er sikkert nok, men risikoen for at foreldrene dine skal dø er vel rundt 100%...

Anonymkode: 28427...da7

[Anonym bruker]

Faren min døde i tidlig 60-årene. Dødsleiet varte i over en uke og jeg var der mesteparten av tiden unntatt da jeg måtte ta noen viktige møter. Hadde permisjon med lønn resten av tiden, men tok unna mailer. Dro på jobb dagen etter dødsfallet (etter at det var ryddet opp og klart). Selvsagt går det inn på en, men vi er voksne og må akseptere at både foreldre og andre rundt oss vil dø på ett eller annet tidspunkt. Det eneste man kan håpe på er at en ikke lever lengre enn barna. Det tapet derimot hadde jeg nok ikke kommet over.

Anonymkode: 15248...924

[Anonym bruker]

Jeg ble sykemeldt i to uker da faren mon døde, men det var pgs at jeg ble helt slått ut av halsbetennelse dagen etter dødsfallet. Han var gammel og syk, men vi våket lenge over han og han var tross alt pappa’n min. 
 

Jeg var på jobb 6 uker etter at babyen min døde, det føltes viktig å komme seg opp og ut, men sett i ettertid var jeg fremdles i sjokk og burde gitt meg bedre tid til å lære å leve igjen. 
 

Det finnes ingen fasit på sorg, man er helt nødt til å kjenne på sine egne grenser og behov. Håper du snart får hoder over vann, jeg lover at det blir bedre. 

Anonymkode: a5b0b...f54

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (46 minutter siden):

Øøøh, hvor har du dét fra, helt konkret? Uføreforsikringen leiter opp alle mulige risikomomenter, det er sikkert nok, men risikoen for at foreldrene dine skal dø er vel rundt 100%...

Anonymkode: 28427...da7

Øhhh… det står ikke i papirene at sykmeldingen gjelder en død forelder. Det står som regel en eller annen psykiatri-diagnose, fordi dødsfall i familien ikke er en diagnose som kvalifiserer til sykmelding. Psykiatri-diagnoser og diagnoser på kroniske tilstander gjør at man ikke får kjøpt uføre-forsikringer. Det er bare sånn det er. Og jeg har flere venner som har opplevd dette, så det vet jeg veldig godt. 

Anonymkode: 8c245...71a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Øhhh… det står ikke i papirene at sykmeldingen gjelder en død forelder. Det står som regel en eller annen psykiatri-diagnose, fordi dødsfall i familien ikke er en diagnose som kvalifiserer til sykmelding. Psykiatri-diagnoser og diagnoser på kroniske tilstander gjør at man ikke får kjøpt uføre-forsikringer. Det er bare sånn det er. Og jeg har flere venner som har opplevd dette, så det vet jeg veldig godt. 

Anonymkode: 8c245...71a

Ok. jeg har "flere venner" som har fått kjøpe uføreforsikringer likevel. 

Anonymkode: 28427...da7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Ok. jeg har "flere venner" som har fått kjøpe uføreforsikringer likevel. 

Anonymkode: 28427...da7

Beklager, men det tror jeg ingenting på. Men det er kanskje fordi du snakker om «venner» og jeg snakket om faktiske, eksisterende venner. 
 

men for all del. Du trenger ikke å tro på meg eller forholde deg til det jeg sier. Der var kun et velmenende råd. 

Anonymkode: 8c245...71a