Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2021 #1 Skrevet 8. oktober 2021 Jeg er over 40, men har prestert å bli forelska i en mann jeg møter ofte i det daglige. Han begynte plutselig å dukke opp i drømmene mine, og så utviklet det seg. Tror nok han liker meg som person, for vi har en fin tone, men ikke noe mer enn det, og jeg unngår han så mye som mulig, for å ikke nøre oppunder flammen. Likevel gir det et lite boost i hverdagen, og jeg tror jeg stråler litt ekstra. Det er noe med følelsen, og kriblinga i magen. Må innrømme at jeg tenker litt på hva som kunne ha blitt, men kommer aldri til å være utro (det har vært mannens "jobb" i dette ekteskapet). Det som foregår, skjer kun i mitt hode, og som de fleste forelskelser dør nok dette ut. Er dette galt av meg? Er det galt å bare kjenne på den gode forelskethetsfølelsen, så lenge man ikke gjør noe med den? Er det flere som nyter følelsen av at hjertet gjør et lite bykst, når de møter blikket, eller når de bare ser denne ene personen? Anonymkode: a5acd...e96
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2021 #2 Skrevet 8. oktober 2021 Kos deg med følelsen. Ikke noe galt med det. Anonymkode: f943c...018
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2021 #3 Skrevet 8. oktober 2021 Anonym bruker skrev (1 minutt siden): Jeg er over 40, men har prestert å bli forelska i en mann jeg møter ofte i det daglige. Han begynte plutselig å dukke opp i drømmene mine, og så utviklet det seg. Tror nok han liker meg som person, for vi har en fin tone, men ikke noe mer enn det, og jeg unngår han så mye som mulig, for å ikke nøre oppunder flammen. Likevel gir det et lite boost i hverdagen, og jeg tror jeg stråler litt ekstra. Det er noe med følelsen, og kriblinga i magen. Må innrømme at jeg tenker litt på hva som kunne ha blitt, men kommer aldri til å være utro (det har vært mannens "jobb" i dette ekteskapet). Det som foregår, skjer kun i mitt hode, og som de fleste forelskelser dør nok dette ut. Er dette galt av meg? Er det galt å bare kjenne på den gode forelskethetsfølelsen, så lenge man ikke gjør noe med den? Er det flere som nyter følelsen av at hjertet gjør et lite bykst, når de møter blikket, eller når de bare ser denne ene personen? Anonymkode: a5acd...e96 Har vært der selv. Men jeg drog det for langt, så nå sitter jeg singel i en liten leilighet. Anonymkode: fd7c1...5d6
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2021 #4 Skrevet 8. oktober 2021 Gjennom et langt ekteskap er det temmelig normalt å forelske seg en eller flere ganger i andre. Så lenge man holder det slik du gjør, er det jo ingen fare. Jeg er der selv nå, faktisk! 53 år, gift i 20, og såå betatt av min nye kollega 😆 Anonymkode: fa551...2d3
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2021 #5 Skrevet 8. oktober 2021 Bare fint. Ta det du vil ha og kos deg med det. Anonymkode: 4c80b...acc
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2021 #6 Skrevet 8. oktober 2021 Anonym bruker skrev (8 timer siden): Må innrømme at jeg tenker litt på hva som kunne ha blitt, men kommer aldri til å være utro (det har vært mannens "jobb" i dette ekteskapet). Mannen din er utro, mens du klandrer deg selv for en avstandsforelskelse...? Anonymkode: cdf84...90f
KellyTaylor Skrevet 8. oktober 2021 #7 Skrevet 8. oktober 2021 Du skriver at mannen har vært utro og du nå forlesket i en annen. Spør deg oppriktig - hvorfor er dere fremdeles gift?
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2021 #8 Skrevet 9. oktober 2021 KellyTaylor skrev (20 timer siden): Du skriver at mannen har vært utro og du nå forlesket i en annen. Spør deg oppriktig - hvorfor er dere fremdeles gift? Tenkte det samme. Anonymkode: a84c1...ab6
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2021 #10 Skrevet 9. oktober 2021 KellyTaylor skrev (23 timer siden): Du skriver at mannen har vært utro og du nå forlesket i en annen. Spør deg oppriktig - hvorfor er dere fremdeles gift? Hvorfor spør du? Det er hennes privatliv og ikke noe du har noe med.🙄 Anonymkode: 836eb...ff2
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2021 #11 Skrevet 9. oktober 2021 I hear you girl! Jeg vil ikke gå så langt som å si jeg er forelska, men def kraftig betatt av mann som forteller meg at jeg er vakker, at øynene er sjelens speil, at han aldri har møtt en som meg osv osv. jeg lar meg «bedåre» og blende av komplimentene. Han vet jeg er gift( dog i et ekteskap som har passert la skure og gå, hanglestadiet osv- jeg tror vi er ferdige, men «tør» ikke ta steget). Han vet ikke hvor elendig ekteskapet mitt er, men respektere på et vis at jeg er gift. Vi møtes ikke tilfeldig siden vi bor et stykke fra hverandre, men møtes i sosiale lag osv. jeg kjenner at jeg ikke kan snakke el omgås han mer enn høyst nødvendig, han drar meg ut som en bølge med understrøm som haler og drar i deg. Men…… mitt store men, jeg tenker på han mer enn bra er, tenker på om livet egentlig byr meg noe annet eller mer enn det jeg står i idag? Og på den andre siden- jeg kjenner han knapt, vet jo alt sånne vanlige ting, men ingenting som verdier, grunnsyn, sinne, sjalusi osv. altså- jeg kan ikke være betatt av noen jeg kjenner så lite? Jeg er betatt av komplimentene…… tror jeg? Og ekteskapet? Uansett om det går over styr så er kanskje ikke prins charming her mannen i mitt liv? Men kanskje han er det som skal til for å ta steget? Jeg nyter ikke dette, jeg tenker meg ihjel og lengter etter prins charming….. Anonymkode: fa923...25b
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2021 #12 Skrevet 9. oktober 2021 KellyTaylor skrev (På 8.10.2021 den 17.04): Du skriver at mannen har vært utro og du nå forlesket i en annen. Spør deg oppriktig - hvorfor er dere fremdeles gift? Mannen var utro i starten av forholdet, og det var hjerteskjærende vondt. Vil aldri gjøre noen så vondt. Men vi har vært gift i over 20 år, og fortid er fortid. Denne forelskelsen vil aldri bli noe mer enn en liten spenning. Anonymkode: a5acd...e96
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå