Hjelp, overbekymret mor her

[Anonym bruker]

Barnet mitt på 12 år har alltid hatt en bestevenninne, la oss kalle henne Nina. I fjor ble de to uvenner ( Nina ble sur på min datter ), og min datter ble bestevenninne med en annen jente, Sara. Nå har Nina begynt å ville henge med desse to og jeg kjenner med en gang at jeg blir bekymret. 

Idag feks, så skulle elevene på skolen samle seg i grupper for å jobbe med noe. Min datter og en kompis satte seg sammen, og spurte om Sara ville være med. Hun sa da at hun ville sitte alene. Så spør Nina om Sara vil sitte med henne, dette sier Sara ja til. 

Hvorfor får jeg med en gang en klump i magen og blir redd for at min datter skal bli venneløs? Jeg har alltid vært svært bekymret for at hun ikke skal ha venner, selv om hun alltid har hatt det. Og nå blir jeg livredd for at Nina og Sara skal bli bestevenninner, mens min datter skal bli holdt utenfor. Jeg skjuler såklart redselen min for min datter, men den spiser meg opp innvendig. Jeg tolker ALT min datter sier som ett tegn på at ting går dårlig og at hun er på vei til å miste vennen sin. Hun er heller ikke den flinkeste til å ta kontakt med bestevenninnen...

Hvordan kan jeg roe meg ned og begynne å slappe av litt???????

Anonymkode: f4565...dd3

[Anonym bruker]

Du må søke hjelp! Det er ingenting normalt eller sunt med opphenget du har i din datter. 

Anonymkode: 5a09d...de7

[Anonym bruker]

Du må roe deg mange hakk, mor! 

Anonymkode: 68fd5...d52

[Anonym bruker]

Takk for at dere sier det. Det hjelper faktisk! Men jeg er så redd for at min datter skal bli uten venner/utestengt 

Anonymkode: f4565...dd3

[Anonym bruker]

De er på vei over i ungdomsskolen. Da er det som regel mye drama blant jentene. Noen vennskap går i stå, nye oppstår. Og du kan ikke engasjere deg i alt dette, bare være på sidelinjen, trøste, støtte og selvsagt ta tak hvis det er mobbing eller systematisk utestenging.
 

Og du kan ikke bekymre deg for hver eneste lille tenk-om-hvis-om. Da blir dette en fryktelig tøff tid for deg og datteren din. 
 

Det du beskriver er så langt helt udramatisk. Det kan hende vennskap forandrer seg, og kanskje ikke. Det skal mye til at hun blir venneløs. Så ikke bekymre deg, men vær tilgjengelig hvis hun trenger støtte. 

Anonymkode: 563fb...ab1

[Anonym bruker]

Men hvordan vet du i detalj hva som skjedde? 

Anonymkode: 5a09d...de7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Men hvordan vet du i detalj hva som skjedde? 

Anonymkode: 5a09d...de7

Fordi jenta mi fortalte med det. Hun fortalte ikke at dette skjedde først, det var noe annet hun skulle fortelle. Og så kom dette frem, fordi jeg begynte å spørre

Anonymkode: f4565...dd3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (56 minutter siden):

Fordi jenta mi fortalte med det. Hun fortalte ikke at dette skjedde først, det var noe annet hun skulle fortelle. Og så kom dette frem, fordi jeg begynte å spørre

Anonymkode: f4565...dd3

Du bare må slutte å spørre henne ut! Du skader barnet ditt. 

Anonymkode: 5a09d...de7

[Anonym bruker]

Men hvorfor er du så redd? Noe fra egen oppvekst som trigger deg?

Tenker du må roe kraftig ned og jobbe med dette, oppsøke hjelp. 
Du sier du ikke viser det men kan garantere at dette påvirker barnet ditt. 
Hun har jo venner, hun evner å være med gutter og jenter og hun har vist hun klarer å bygge nye relasjoner når en går skeis. Hun klarer seg fint. 

Anonymkode: 9b2b4...325

[Anonym bruker]

Kjære Hi. Jeg har det som deg. For meg ha fler det om egne erfaringer fra barndom samt at jeg er et veldig følsomt menneske. Jobber hard med meg selv for ikke å grave for mye i sønnen min sine historier. Prøver hardt å ikke lete etter avvisning når han er sammen med flere barn. God klem sendes deg.

Anonymkode: e0d58...4e2

[Nyttårs barn]

Her må du forsøke og skille mellom deg og din datter HI.

Er datteren din stort sett fornøyd, har noen og være med og er en god venn selv så klapp deg selv på skulderen. Hun klarer seg enten Mari og Sara setter seg her eller der😂