Tvinge en 10 åring?

[Anonym bruker]

Kan man tvinge en 10 åring ut på samvær med en foreldre når den 10 åringen gråter hver kveld etter mor sin? Det har vært ett problem siden hun var 3-4 år. 10 åringen har ikke stor interesse å hver på besøk heller. Far er oppgitt men gjør ikke noe med det. 

Anonymkode: 94d0a...d70

[Anonym bruker]

Ja, det kan man, men først og fremst bør jo begge foreldrene jobbe for at samværet skal fungere bra. Hva er det 10-åringen gråter for? Blir hun slått eller mishandlet? 

Anonymkode: 8dcb0...ab6

[Anonym bruker]

Ja, det kan hun.

Men det bør jo absolutt jobbes med.

Først og fremst må dere jo finne ut hvorfor hun gråter sånn. Det kan være flere grunner til det. Har hun det ikke bra sammen med pappa? Har hun det ikke bra med bonusfamilien? Er hun utrygg hos dere? Er det noe dere kan gjøre for å trygge henne? Eller kommer det fra mor, er det mammaen som har sagt ting som gjør at barnet er bekymret for hvordan mor har det alene?

Mammaen og pappaen bør jo snakke sammen og finne ut av disse tingene, og sammen jobbe for å trygge barnet på at samvær er helt greit for alle, og ingen trenger gråte.

Anonymkode: c51c5...aee

[Anonym bruker]

Jeg går litt mot strømmen her og mener nei. Nå er jeg sikkert skadet av egen erfaring, men jeg likte meg heller aldri på besøk hos pappa da jeg var barn, og han gjorde også lite for å bedre situasjonen. Jeg har ikke noen kontakt med pappa i dag og lever veldig godt med det. Min oppfatning er at biologiske bånd noen ganger blir litt overdrevet. Må man virkelig ha (mye) kontakt med mennesker man ikke liker og trives med bare fordi de er familie? Jeg synes ikke det.

Anonymkode: e52d7...953

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Ja, det kan man, men først og fremst bør jo begge foreldrene jobbe for at samværet skal fungere bra. Hva er det 10-åringen gråter for? Blir hun slått eller mishandlet? 

Anonymkode: 8dcb0...ab6

Jeg har gjort mitt, tatt kontakt med mekler osv for flere år siden og sa at han må yte noe ekstra for å få tettere bånd, men han har ikke gjort det.. så da har det blitt som dette

Anonymkode: 94d0a...d70

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Ja, det kan hun.

Men det bør jo absolutt jobbes med.

Først og fremst må dere jo finne ut hvorfor hun gråter sånn. Det kan være flere grunner til det. Har hun det ikke bra sammen med pappa? Har hun det ikke bra med bonusfamilien? Er hun utrygg hos dere? Er det noe dere kan gjøre for å trygge henne? Eller kommer det fra mor, er det mammaen som har sagt ting som gjør at barnet er bekymret for hvordan mor har det alene?

Mammaen og pappaen bør jo snakke sammen og finne ut av disse tingene, og sammen jobbe for å trygge barnet på at samvær er helt greit for alle, og ingen trenger gråte.

Anonymkode: c51c5...aee

Hun liker ikke å hver vekke fra hjemmet sitt..men har grått hver gang når hun skal ut til han da hun ikke ønsker å hver der. Helt fra hun gikk i barnehagen og til slutt så måtte jeg gi beskjed at dette funker ikke lengre med at jeg levere ett gråtende barn om nekter å gå inn.. det er ekstremt sårt for meg også. Men når far ikke gjør noe for at det skal bli bedre så er det veldig vanskelig. Jeg har aldri snakket noe stygt eller gjort noe inntrykk til henne om far eller meg. Jeg prøver hele tiden men nå orker jeg ikke mer

Anonymkode: 94d0a...d70

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg går litt mot strømmen her og mener nei. Nå er jeg sikkert skadet av egen erfaring, men jeg likte meg heller aldri på besøk hos pappa da jeg var barn, og han gjorde også lite for å bedre situasjonen. Jeg har ikke noen kontakt med pappa i dag og lever veldig godt med det. Min oppfatning er at biologiske bånd noen ganger blir litt overdrevet. Må man virkelig ha (mye) kontakt med mennesker man ikke liker og trives med bare fordi de er familie? Jeg synes ikke det.

Anonymkode: e52d7...953

Ja det skjønner jeg veldig godt. Hun ønsker ikke og har ikke gjort det siden hun var 3 år.. det er veldig lenge mener jeg og når far ikke gjør noe for at det skal bli bedre eller tar initiativ til å treffes utenom hver 14 dag så er det veldig vanskelig 

Anonymkode: 94d0a...d70

[Anonym bruker]

4 hours ago, Anonym bruker said:

Kan man tvinge en 10 åring ut på samvær med en foreldre når den 10 åringen gråter hver kveld etter mor sin? Det har vært ett problem siden hun var 3-4 år. 10 åringen har ikke stor interesse å hver på besøk heller. Far er oppgitt men gjør ikke noe med det. 

Anonymkode: 94d0a...d70

er du veldig negativ til far, så er det kanskje ikke så rart

Anonymkode: d3748...c44

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

er du veldig negativ til far, så er det kanskje ikke så rart

Anonymkode: d3748...c44

Hvor har jeg skrevet at jeg er negativ til far?? 

Anonymkode: 94d0a...d70

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

er du veldig negativ til far, så er det kanskje ikke så rart

Anonymkode: d3748...c44

En mor kan bare strekke seg så langt det går, men hvis ikke far ikke gjør noe så kan ikke jeg gjør mer enn det jeg har gjort. Jeg har som sakt tatt kontakt med mekler, familievern kontor, hva annet skal jeg gjør? 

Anonymkode: 94d0a...d70

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Hun liker ikke å hver vekke fra hjemmet sitt..men har grått hver gang når hun skal ut til han da hun ikke ønsker å hver der. Helt fra hun gikk i barnehagen og til slutt så måtte jeg gi beskjed at dette funker ikke lengre med at jeg levere ett gråtende barn om nekter å gå inn.. det er ekstremt sårt for meg også. Men når far ikke gjør noe for at det skal bli bedre så er det veldig vanskelig. Jeg har aldri snakket noe stygt eller gjort noe inntrykk til henne om far eller meg. Jeg prøver hele tiden men nå orker jeg ikke mer

Anonymkode: 94d0a...d70

Er hun redd for å være på besøk andre steder også? Da bør dere jobbe med det. Hun er så stor at det er normalt å dra på tur, med overnatting, uten familien. Det kan være med håndballaget, overnatte hos en venninne, på speidertur eller å besøke besteforeldre en uke om sommeren mens mor og var jobber.

Anonymkode: 8dcb0...ab6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Er hun redd for å være på besøk andre steder også? Da bør dere jobbe med det. Hun er så stor at det er normalt å dra på tur, med overnatting, uten familien. Det kan være med håndballaget, overnatte hos en venninne, på speidertur eller å besøke besteforeldre en uke om sommeren mens mor og var jobber.

Anonymkode: 8dcb0...ab6

Hvis hun hadde vært redd for å være andre steder og, ville vel hi opplyst om det. Da hadde hun mest sannsynlig vinklet innlegget helt annerledes. Man skal ikke tvinge et barn til noe det overhode ikke vil. Det er barnet samværet er til for, ikke faren.

Anonymkode: 74a0b...160

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Er hun redd for å være på besøk andre steder også? Da bør dere jobbe med det. Hun er så stor at det er normalt å dra på tur, med overnatting, uten familien. Det kan være med håndballaget, overnatte hos en venninne, på speidertur eller å besøke besteforeldre en uke om sommeren mens mor og var jobber.

Anonymkode: 8dcb0...ab6

Hun hadde en liten periode der hun ville hjem når hun overnattet hos venninne men ikke nå lengre. Og nei det er ikke unormalt at ei på 10 år får hjemmelengsel når hun overnatter hos venninner.. er flere her som har det i venne gjengen. Men det er uannsett forskjell på å overnatte hos ei venninne enn hos faren sin så det kan ikke samenlignes

Anonymkode: 94d0a...d70

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Hvis hun hadde vært redd for å være andre steder og, ville vel hi opplyst om det. Da hadde hun mest sannsynlig vinklet innlegget helt annerledes. Man skal ikke tvinge et barn til noe det overhode ikke vil. Det er barnet samværet er til for, ikke faren.

Anonymkode: 74a0b...160

Som jeg skrev til hun over så har hun hatt en periode der også. Men er stor forskjell å overnatte hos en annen familie enn hos far som hun har gjort siden hun var liten. Det andre søskenet har og ikke ønsket å overnatte hos far av ulike grunner, noe som var årsaken av vi søkte hjelp hos mekler osv. De sier at far må ta litt initiativ med å gjør helgen ekstra hyggelig for de slik at han knytter mer bånd men det blir ikke gjort. Jeg som mor er jo veldig fortvilet over situasjonen og jeg ønsker jo at de skal ut til han. Men når det er kamp hver gang man skal reise, med å få de ut i bilen, gråt hele turen ut samt når de skal ut av bilen, så er det grenser på hva jeg kan gjør. Føler far trur at så lenge han heter far at da skal de automatisk ønske å hver med han.. han stiller ikke opp på noe ellers i forhold til skole eller noe. Det er trist synest jeg

Anonymkode: 94d0a...d70

[Anonym bruker]

Men er det min oppgave å finne en løsning på problemet når det ligger hos far? 

Anonymkode: 94d0a...d70

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Men er det min oppgave å finne en løsning på problemet når det ligger hos far? 

Anonymkode: 94d0a...d70

Nei, det er ikke din oppgave. Noen mennesker ser ikke sin egen rolle i relasjoner, de ser ikke at problemet faktisk kan ligge hos dem.  Far har jo hatt lang tid på seg til å endre samværet til det bedre. Som sagt, samværet er for barnet. Vil ikke barnet, skal det ikke tvinges. 

Anonymkode: 74a0b...160

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Nei, det er ikke din oppgave. Noen mennesker ser ikke sin egen rolle i relasjoner, de ser ikke at problemet faktisk kan ligge hos dem.  Far har jo hatt lang tid på seg til å endre samværet til det bedre. Som sagt, samværet er for barnet. Vil ikke barnet, skal det ikke tvinges. 

Anonymkode: 74a0b...160

Ja jeg føler jeg gjør jobben hans og det hjelper jo ikke hvis ikke han gjør endringer. Når hun legger seg så savner hun meg, man han hjelper ikke henne i den situasjonen men blir helst irritert og det gjør ikke saken bedre. Jeg spurte han om ikke han kunne lese en bok for henne da, men det gadd han ikke.. så hovedproblemet er jo at hun savner meg når hun legger seg

Anonymkode: 94d0a...d70

[Anonym bruker]

Ser noen prøver å kritisere morgen her. Og nei er faktisk ikke alle mødre som snakker stygt om far eller prøver å forhindre samvær. Vært i mye av det samme selv, og her har det vært alvorlige ting  inne i bildet. Et styr med å få til og med fagfolk til å skjønne at dette er ekte og ikke noe jeg som mor har sagt. Selv når andre fagfolk har sett hvordan det henger sammen i lang tid. 

Veldig for at barn skal ha kontakt med begge sine foreldre.  Men ikke til en hver pris og ikke når det går utover barnet , og ikke når den andre foreldren ikke ser sine egne feil. Her må du neste  legge litt krav på far at han må bedre seg og skape god tilknytning. Om han ikke vil dette, så er det ikke så mye annet du får gjort. 

Anonymkode: f9d53...167

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Ser noen prøver å kritisere morgen her. Og nei er faktisk ikke alle mødre som snakker stygt om far eller prøver å forhindre samvær. Vært i mye av det samme selv, og her har det vært alvorlige ting  inne i bildet. Et styr med å få til og med fagfolk til å skjønne at dette er ekte og ikke noe jeg som mor har sagt. Selv når andre fagfolk har sett hvordan det henger sammen i lang tid. 

Veldig for at barn skal ha kontakt med begge sine foreldre.  Men ikke til en hver pris og ikke når det går utover barnet , og ikke når den andre foreldren ikke ser sine egne feil. Her må du neste  legge litt krav på far at han må bedre seg og skape god tilknytning. Om han ikke vil dette, så er det ikke så mye annet du får gjort. 

Anonymkode: f9d53...167

Moren ikke morgen.  

Anonymkode: f9d53...167

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Ser noen prøver å kritisere morgen her. Og nei er faktisk ikke alle mødre som snakker stygt om far eller prøver å forhindre samvær. Vært i mye av det samme selv, og her har det vært alvorlige ting  inne i bildet. Et styr med å få til og med fagfolk til å skjønne at dette er ekte og ikke noe jeg som mor har sagt. Selv når andre fagfolk har sett hvordan det henger sammen i lang tid. 

Veldig for at barn skal ha kontakt med begge sine foreldre.  Men ikke til en hver pris og ikke når det går utover barnet , og ikke når den andre foreldren ikke ser sine egne feil. Her må du neste  legge litt krav på far at han må bedre seg og skape god tilknytning. Om han ikke vil dette, så er det ikke så mye annet du får gjort. 

Anonymkode: f9d53...167

Ja her ønsker ikke jeg å sabotere noe som helst og har ikke gjort noe annet enn å prøve å få til ett bedre samvær. Men han har ikke endret på noe og da blir det jo ikke bedre. Den på 10 har det alltid vert problemer med mens den eldste startet det med rundt 3 klasse.. hun sa det selv til faren at hun ikke ønsket å reise ut og jeg prøvdte å hjelpe hva som kunne kanskje gjør det bedre, men ingen bedring.  Tok kontakt med mekler 2-3 ganger men ble ikke bedre.. og dette er over 5 år siden jeg nevnte dette til han..

han kan ikke blir sur og slik når han ikke gjør noe med det.. 

Anonymkode: 94d0a...d70

[Anonym bruker]

Hvis jeg forstår deg riktig er problemet at hun kjeder seg hos far, ikke at han er slem på noen måte? Det bør hun tåle innimellom. Send med henne en bok.

Anonymkode: 8dcb0...ab6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hvis jeg forstår deg riktig er problemet at hun kjeder seg hos far, ikke at han er slem på noen måte? Det bør hun tåle innimellom. Send med henne en bok.

Anonymkode: 8dcb0...ab6

Kjeder seg? Her er det snakk om at han ikke ser barna sine behov å gjør noe med det, det er det som er problemet, ikke kjeding

Anonymkode: 94d0a...d70

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hvis jeg forstår deg riktig er problemet at hun kjeder seg hos far, ikke at han er slem på noen måte? Det bør hun tåle innimellom. Send med henne en bok.

Anonymkode: 8dcb0...ab6

Haha, seriøst, en bok? Er det løsningen du kan komme med? 

Anonymkode: 74a0b...160

[Anonym bruker]

Prøv å få hull på byllen sammen med FVK eller helsesykepleier. 
Og skift om til korte, hyppige samvær - noen barn er redde om natta eller har mye hjemlengsel, og det kan ikke forseres.

Anonymkode: 91cad...646

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Prøv å få hull på byllen sammen med FVK eller helsesykepleier. 
Og skift om til korte, hyppige samvær - noen barn er redde om natta eller har mye hjemlengsel, og det kan ikke forseres.

Anonymkode: 91cad...646

Det er dette jeg har ønsket men far ikke gjør.. så han blir sur på meg for at ungen er slik.. som om det var min feil. 
Nei ikke sant, noe må gjøres og nytte ikke si hallo du er 10 år, du er stor nok nå osv. 

Anonymkode: 94d0a...d70