Barnløse venner som trekker seg unna.

[Anonym bruker]

Vi er en vennegjeng på 4 par, som har fulgt hverandre i mange år. Det ene paret får ikke til å få barn, og jeg forstår at sorgen må være stor, selv om de ikke snakker om det selv. 
Vi andre har barn som nå begynner å bli store 10+. 
Vi treffer hverandre dog sjeldent med barn, men har reist mye sammen og hatt sammenkomster. 
Paret som ikke har barn har trekt seg mer og mer vekk, isolert seg fra mennesker og sosiale ting. De har fått seg en katt og en hund som er hele livet deres. Fra å være morsomme og sosiale folk har de gått til og snakke nesten utelukkende om katten og hunden, og kaller seg mamma og pappa. Jeg har tenkt at det er fint de får noen å gi kjærlighet til og har vist glede på deres vegne. De er i foreninger for disse dyrene og lever for utstillinger og å ta bilder av dyrene. De har forandret seg mye.

Føler jeg har mistet de helt, til noe jeg opplever er blitt sykelig. Det blir merkelig stemning i gruppa når de snakker om katten og hunden som barn, og kanskje derfor har de trekt seg vekk. 
 

Jeg savner de slik de var før. Vil ikke si noe, for de blir veldig lett hårsåre. 
 

Noen som har opplevde liknende? Tips?

Anonymkode: b8b96...298

[Anonym bruker]

Oj, det høres ut som de sliter. Det er nok tungt å ikke kunne få barn, men de jeg kjenner klarer å bearbeide det på en bedre måte enn dette. Vil du ha dem i livet ditt, da? Det høres ikke ut som de er noe morsomme å henge med lenger.

Anonymkode: 38bcf...176

[Tante Hufsa]

Jeg har en slik i min krets. Og selvom hund ikke er min greie så lytter jeg og deltar i samtaler om hennes hund og liv med hund. Ser ikke på det som sykt eller trist. Hun er helt super og jeg er glad i henne. Hennes liv dreier seg om hund på fritiden. Hun er fortsatt min gode venninne som er der for meg. Om du føler at vennskapet har utspilt sin rolle så er det lov å bevege seg videre. Det skal hverken påpekes eller taes opp som et problem. Det er jo ditt problem at du synes det er trist og at du savner de de var før. De har beveget seg videre. Mulig rart å kalle seg mamma for en hund. Men det er mye rare folk i verden som liker ting andre synes er rart. Så lenge det tilfører livet deres noe så er det helt ok synes jeg. 
For egen del synes jeg at å gå i kirka hver søndag, tro på Gud og leve som en god troende er veldig rart og annerledes. 😊

[Anonym bruker]

Mennesker forandrer seg når de får barn også. Selv om de ikke tror det selv, så snakker de mye om barna sine fordi det er det hverdagen handler om, og det er ikke så mye man gjør som ikke involverer barn. Det er helt ubevisst, men alle foreldre gjør det. Også de som hevder at de ikke gjør deg. På samme måte er det med de som ikke får barn, men som har dyr. Men man legger mer merke til at de som har dyr snakker om dyrene som barn. Det er mindre akseptert enn å snakke om barn som barn. 
Om de ønsker seg barn og dere snakker mye om barn (selv om dere mener dere ikke gjør det, så gjør dere det), så vil de automatisk trekke seg unna og oppsøke miljøer som de har noe felles med. 

Anonymkode: c57f0...09a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

Mennesker forandrer seg når de får barn også. Selv om de ikke tror det selv, så snakker de mye om barna sine fordi det er det hverdagen handler om, og det er ikke så mye man gjør som ikke involverer barn. Det er helt ubevisst, men alle foreldre gjør det. Også de som hevder at de ikke gjør deg. På samme måte er det med de som ikke får barn, men som har dyr. Men man legger mer merke til at de som har dyr snakker om dyrene som barn. Det er mindre akseptert enn å snakke om barn som barn. 
Om de ønsker seg barn og dere snakker mye om barn (selv om dere mener dere ikke gjør det, så gjør dere det), så vil de automatisk trekke seg unna og oppsøke miljøer som de har noe felles med. 

Anonymkode: c57f0...09a

Er så enig i dette.

Anonymkode: 5b845...049

[Anonym bruker]

Alle forandrer seg jo gjennom livet, og det er ikke alle man er "bestis" med i 20-årene man fremdeler er like mye med i 40-årene.

Det er bare sånn det er.

Du savner kanskje den barnløse tiden og vennskapet mellom dere parene da, men dere har jo alle forandret dere selv om du kanskje ikke merker det så godt på deg selv.

Anonymkode: 6b336...434

[Anonym bruker]

Foreldre snakker mye om barna sine, jeg er selv mor, men ikke så glad i barneprat og legger merke til hvor stort behov mange har for å dele og snakke om barna sine. Dette kan være sårt for de som ikke har egne barn, lett å føle seg utenfor.

Anonymkode: 44d92...1d7

[Anonym bruker]

Takk for innspill. Det er ikke slik at vi sitter og snakker mye om barn, det tilhører sjeldenhetene. Men, de snakker mye om hunden og katten. Jeg opplever at alle er høflige og hører, men jeg leser de andre, og spesielt det motsatte kjønn, at de ikke er spesielt interessert i å snakke om dyr når de har en kveld ute. 
Det er nettopp det som er så forandret. De kommer ofte for sent, da de må informere barnevakten om rutiner dyrene har osv. 

Alt de gjør handler nå om dyrene, og alt har blitt merkelig. 
 

Nei, tidene forandrer seg jo. Det er bare underlig hvordan ting endres så drastisk over få år. 

Anonymkode: b8b96...298

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Takk for innspill. Det er ikke slik at vi sitter og snakker mye om barn, det tilhører sjeldenhetene. Men, de snakker mye om hunden og katten. Jeg opplever at alle er høflige og hører, men jeg leser de andre, og spesielt det motsatte kjønn, at de ikke er spesielt interessert i å snakke om dyr når de har en kveld ute. 
Det er nettopp det som er så forandret. De kommer ofte for sent, da de må informere barnevakten om rutiner dyrene har osv. 

Alt de gjør handler nå om dyrene, og alt har blitt merkelig. 
 

Nei, tidene forandrer seg jo. Det er bare underlig hvordan ting endres så drastisk over få år. 

Anonymkode: b8b96...298

Dere snakker nok mer om barna enn dere tror

Anonymkode: c57f0...09a

[Anonym bruker]

Har opplevd lignende. Venninna mi holdt seg unna meg i mange år i den tida da de gjorde prøverørsforsøk. Jeg ble gravid 3 ganger underveis, og det tror jeg var tøft for dem å se. Men det var vondt for meg også. I starten skjønte jeg ikke hva jeg hadde gjort galt, men da jeg var gravid med den tredje, var hun ærlig og sa at hun misunte meg. Jeg var jo glad for at hun var ærlig og tenkte at det ville gjøre at vi kom nærmere igjen. Men det endra ikke på noe, de var fortsatt ikke interessert i å møte meg noe mer enn før. De boikotta 40-årsdagen min med en latterlig unnskyldning, for eksempel. 

Så fikk de seg en hund, og så begynte de å ta bittelitt mer kontakt igjen, men da var det liksom blitt for seint igjen. Jeg hadde slutta å vente på henne og skaffa meg andre venner. Jeg føler at jeg også har rett til å sørge over det som ikke ble noe av (vennskapet mitt med henne) og at jeg ikke trenger å gjenoppta det bare fordi det liksom er henne det er mest "synd" på. Jeg har også hatt det vondt med dette, jeg har også lidd tap, og jeg har blitt ghostet uten å ha gjort noe galt i det hele tatt. Jeg føler meg urettferdig behandla og har innimellom mareritt om at jeg møter henne på et kjøpesenter, der hun bare snur og nekter å snakke med meg. 

Skjønner at de ikke hadde det godt med situasjonen, men det ble jeg som ble straffet for den, helt uskyldig.

Anonymkode: 44914...8d6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Dere snakker nok mer om barna enn dere tror

Anonymkode: c57f0...09a

Barna er MENNESKER. 
Selv har jeg både dyr og barn, og snakker om begge deler, men jeg skjønner at dyrene mine er et tema som grenser til "hobby", og som jeg kun bør ta fram når jeg møter andre med samme hobby. Å fortelle om familiemedlemmer er faktisk noe litt annet.

Anonymkode: 44914...8d6

[Anonym bruker]

Tante Hufsa skrev (På 7.10.2021 den 15.14):

Jeg har en slik i min krets. Og selvom hund ikke er min greie så lytter jeg og deltar i samtaler om hennes hund og liv med hund. Ser ikke på det som sykt eller trist. Hun er helt super og jeg er glad i henne. Hennes liv dreier seg om hund på fritiden. Hun er fortsatt min gode venninne som er der for meg. Om du føler at vennskapet har utspilt sin rolle så er det lov å bevege seg videre. Det skal hverken påpekes eller taes opp som et problem. Det er jo ditt problem at du synes det er trist og at du savner de de var før. De har beveget seg videre. Mulig rart å kalle seg mamma for en hund. Men det er mye rare folk i verden som liker ting andre synes er rart. Så lenge det tilfører livet deres noe så er det helt ok synes jeg. 
For egen del synes jeg at å gå i kirka hver søndag, tro på Gud og leve som en god troende er veldig rart og annerledes. 😊

Men har du mange venner som snakker mer om Gud enn om familien sin, altså?

Anonymkode: 44914...8d6

[Tante Hufsa]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Men har du mange venner som snakker mer om Gud enn om familien sin, altså?

Anonymkode: 44914...8d6

Nei. Men har noen kollegaer som deler av sitt liv fra menigheten. Poenget er ikke antallet jeg kjenner, poenget er hva andre gjør som jeg ikke klarer relatere meg helt til. Slik som hi. 

[Anonym bruker]

Jeg snakker mer om bikkja enn om ungen innimellom 😂😂

Anonymkode: 40f72...547