Er det min egen feil?

[Anonym bruker]

At jeg er en deprimert, singel og misfornøyd dame. Som ikke syne livet er noe å trakte etter. 
 

Mange snakker om man er sin egen lykke smed. Tenker dere det stemmer? Eller er det mer komplisert enn det? 
 

Tenker at man kan være heldig og mindre heldig med livet, som barndom, foreldre, penger, hvor skoleflink, hvor pen og godt likt, utadvendt osv. 

Så mener det blir for enkelt å si dette!

Anonymkode: e8df2...bec

[Anonym bruker]

Jeg hadde en fin barndom, og fantastiske foreldre, og greide meg fint på skolen. Jeg har mange snille barn, en kjekk ektemann, hus, hytte, bil, hund, katt og hest.

Men jeg er deprimert, har angst og er suicidal til tider. Eneste som vet hvor ille det er, er mannen. Utad er jeg den perfekte mor, hustru og medmenneske. 

Jeg tror det er noe galt med hjernen min, for jeg styrer ikke dette selv. Jeg prøver alt jeg kan, og jeg har det jo egentlig bra, så finner ikke annen forklaring.

Anonymkode: eb46f...be5

[Anonym bruker]

Det er nok din egen feil. Det er i hvert fall ingen andre sin feil. 

Anonymkode: f1a34...4f8

[Anonym bruker]

Psykiske lidelser er nok ikke noe man er skyld i selv. Men, man er selv ansvarlig for å ta tak i det. 

Singel og misfornøyd med livet er ene og alene sitt eget ansvar. Har må du bare ta tak i deg selv og tulle deg ut av egen medlidenhet. Selvmedlidenhet og sutring gjør verken deg eller livet ditt mer attraktivt. 

Anonymkode: b2375...4c9

[Anonym bruker]

Tenker at det er sannhet i det, men klart er det noen som har fått utdelt litt mer fordeler gjennom livet…. Sånn vil det alltid være. 
 

Det som er sant er at det er kun deg selv som kan jobbe for egen lykke. Andre kan ikke gjøre det for deg.

Selv har jeg levd med angst/Ocd siden barneskolen. Brukt lang tid på å få meg utdannelse da ingenting kom lett til meg. Psykiske lidelser uansett hva det er , er hele tiden en kamp som jevnlig må kjempes. … Du må selv ta tak i dine problemer, kun da kan du få mestringsfølelse. 
 

Først tar du tak i depresjonen å får behandling .. Det at du er singel har lite betydning i det lange løp. Du må klare å finne glede/tilfredstilhet i deg selv først. 

Anonymkode: c0411...1dc

[Anonym bruker]

Det er vel et filosofisk spørsmål. Hvis du vil ha æren for det gode som skjer må du ta ansvaret for det dårlige. Om du vil se på det dårlige som har skjedd deg som som noe du ikke har skyld for så må du også godta at det gode skyldes hell.

Anonymkode: 49b25...9ac

[Anonym bruker]

At du er deperimert- nei, det andre- aner ikke. Men ja, dersom du ikke har tatt tak i noe, så er det din egen feil at du er singel. Hvis du ikle er villig til å gjøre det som skal til for å finne en partner, så er du selv skyld i det

Anonymkode: 65249...a8c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det er vel et filosofisk spørsmål. Hvis du vil ha æren for det gode som skjer må du ta ansvaret for det dårlige. Om du vil se på det dårlige som har skjedd deg som som noe du ikke har skyld for så må du også godta at det gode skyldes hell.

Anonymkode: 49b25...9ac

Det er faktisk et veldig klokt svar.

Jeg synes selv det er vanskelig å ikke ta en del ære for hva jeg har oppnådd. Jeg vokste opp med fattig alenemor uten utdanning, men har selv jobbet beinhardt og forsaket mye opp igjennom for å komme dit jeg er nå, altså høyt utdannet og med svært god økonomi. Følgelig er det fristende å tenke at dette er noe alle kunne klart om de også bare hadde jobbet like hardt. 

Samtidig innser jeg at vi er ulikt utrustet og har ulike personligheter og helse. Jeg er nok ganske intelligent og viljesterk, noe som er flaks, og har klart å bruke disse egenskapene til å løfte meg selv opp og fram. I et slikt perspektiv er det jo mest flaks at jeg har klart meg godt på tross av forutsetningene jeg ble født til med tanke på sosioøkonomisk status.

Kanskje det er litt miks? Noe er flaks/uflaks fordi man er født med ulike kvaliteter, men samtidig kan også viljen drive en framover om man er villig nok til å prøve og kanskje forsake en del underveis. 

Anonymkode: 58d49...861

[Anonym bruker]

Som voksen er vi ANSVARLIG for eget (og evt barns) liv. Sykdom, sivilstatus, hvor fornøyd eller misfornøyd man er, er det kun DU som har ansvar for. Sykdom også! Det er ditt eget ansvar å sørge for egen helse. Om man ikke er i stand til det, må man jo ha verge!

Noe av det verste jeg vet, er voksne folk som sutrer om alt som går galt i livet, hvor urettferdig alt er, hvor bra alle andre har det. Jeg får lyst til å stappe en sokk i kjeften på dem og rope at "se for h******e å slutt å sutre og ta istedet tak i eget liv, det er vel f*n ikke min greie at du ikke evner å leve et godt liv".

Jeg er såkalt lykkelig, god råd, flott utdanning osv osv osv. Men jeg fikk da ikke dette tilfeldig sendt i posten?! Hvorfor mener du at DU skal få ting gratis mens du sitter og maser og sutrer over hvor fælt livet ditt er?

Anonymkode: ef8fa...7d5

[Anonym bruker]

Det er nok en kombinasjon.

Et løvetannbarn kalles det fordi det har noe folk flest ikke har, en vilje til å stikke hodet opp av grøften og klare seg bra selv med elendige forutsetninger.

Det er mange med elendige forutsetninger, men ikke så mange løvetannbarn.

Dette med psykisk sykdom er veldig komplekst, og ikke så lett for friske å sette seg inn i. For en frisk person er det lett å si at man bare må ta seg sammen, men for en psykisk syk person er det ikke sånn at sykdommen blir borte ved å ta seg sammen.

Anonymkode: 4aea1...9fb

[Den perfekte mor, påan igjen]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

At jeg er en deprimert, singel og misfornøyd dame. Som ikke syne livet er noe å trakte etter. 
 

Mange snakker om man er sin egen lykke smed. Tenker dere det stemmer? Eller er det mer komplisert enn det? 
 

Tenker at man kan være heldig og mindre heldig med livet, som barndom, foreldre, penger, hvor skoleflink, hvor pen og godt likt, utadvendt osv. 

Så mener det blir for enkelt å si dette!

Anonymkode: e8df2...bec

Å prøve legge ansvaret på hvorfor du har det som du har det på noen, enten deg selv eller andre, har ingen hensikt. Det endrer absolutt ingenting. Det er heller ingen regel som sier at alle med god barndom blir lykkelige og motsatt.

 

For å gjøre noe med det derimot, er det fornuftig å ansvarliggjøre. Og den eneste som kan gjøre noe med hvordan du har det, er deg selv. Er det noe i livet ditt nå som er vanskelig, fiks det. Gå fra partneren din, flytt, bytt jobb, oppsøk nye miljøer, eller hva det nå måtte være som ikke fungerer tilfredsstillende.

Er det gamle ting som barndom, eller følelser om hvordan andre ser på deg, aksepter det, og endre tankesettet ditt. Du kan ikke påvirke hvordan andre ser på deg, men hvordan du håndterer det. Barndommen din har også skjedd, ingenting å gjøre noe med.

For å få hjelp til dette kan du søke profesjonell hjelp.

[Anonym bruker]

Går du i terapi? 

Jeg har gått i metakognitiv terapi. Der er det ikke så nøye hvem sin "skyld" det er at tingene er som de er. Fokus er å ikke gi angsten (i mitt tilfelle) så stor plass i livet mitt. Ikke gruble over hvorfor og hvem. For meg funker det fint.

Hvis det er noe spesielt som gjør deg deprimert må det selvsagt tas tak i, og det er jo ditt ansvar å gjøre det beste ut av din egen situasjon. Men jeg tror ikke det hjelper å gruble over hvem sin skyld det er at vi har det som vi har det.

 

Anonymkode: 67b2e...1b9

[Anonym bruker]

Det er like lite vedkommendes skyld at en er deprimert som at de knekker hofta. Vi er født forskjellig, noen har mer flaks med gener enn andre. Hvem som har skylda er forøvrig i mange tilfeller helt irrelevant når du skal finne veien til å trives med deg selv. 

Jeg finnes ikke kristen, men ett uttrykk man gjerne må ta med seg uavhengig tro er denne. 

«Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan, og forstand til å se forskjellen»

 

Anonymkode: 01900...713

[Anonym bruker]

Selvsagt er det din feil. Bare å endre tankesett 

Anonymkode: 2e50a...82c

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det meste av sykdom og lidelse man kan få skyldes mer eller mindre uflaks. Jeg har et par kroniske sykdommer, den ene er genetisk. Jeg har fått den, søsknene mine har ikke. Ren uflaks at det var akkurat den sædcella som kom først og lagde meg. Det fritar meg allikevel ikke fra ansvaret for å sørge for at jeg er så frisk jeg kan være med denne sykdommen, både for min egen del og for de rundt meg. Ta medisiner, leve regelmessig, trene, følge opp legetimer osv. Så selv om man ikke er skyld i årsaken til lidelsen man har, så er man allikevel ansvarlig for å gjøre det man kan for å bli bedre om man vil bli bedre. 

Anonymkode: 61c3e...788

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Jeg hadde en fin barndom, og fantastiske foreldre, og greide meg fint på skolen. Jeg har mange snille barn, en kjekk ektemann, hus, hytte, bil, hund, katt og hest.

Men jeg er deprimert, har angst og er suicidal til tider. Eneste som vet hvor ille det er, er mannen. Utad er jeg den perfekte mor, hustru og medmenneske. 

Jeg tror det er noe galt med hjernen min, for jeg styrer ikke dette selv. Jeg prøver alt jeg kan, og jeg har det jo egentlig bra, så finner ikke annen forklaring.

Anonymkode: eb46f...be5

Kan jeg spørre om det kan ha en sammenheng med eggløsning og menstruasjon? ❤️

Jeg blir fryktelig deprimert og suicidal ved eggløsning og menstruasjon. Helt forferdelig. Men har skrevet opp, og ser at det har en sammenheng. 

Anonymkode: 12d04...ff1

[Anonym bruker]

Må det være noen sin feil?

Anonymkode: 456f9...69c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Kan jeg spørre om det kan ha en sammenheng med eggløsning og menstruasjon? ❤️

Jeg blir fryktelig deprimert og suicidal ved eggløsning og menstruasjon. Helt forferdelig. Men har skrevet opp, og ser at det har en sammenheng. 

Anonymkode: 12d04...ff1

Ikke meg du spør, men jeg kjenner meg igjen i at jeg er mye mer deprimert og lei meg rundt disse tidene. 

Anonymkode: e8df2...bec

[Hengebukksvinet]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Som voksen er vi ANSVARLIG for eget (og evt barns) liv. Sykdom, sivilstatus, hvor fornøyd eller misfornøyd man er, er det kun DU som har ansvar for. Sykdom også! Det er ditt eget ansvar å sørge for egen helse. Om man ikke er i stand til det, må man jo ha verge!

Noe av det verste jeg vet, er voksne folk som sutrer om alt som går galt i livet, hvor urettferdig alt er, hvor bra alle andre har det. Jeg får lyst til å stappe en sokk i kjeften på dem og rope at "se for h******e å slutt å sutre og ta istedet tak i eget liv, det er vel f*n ikke min greie at du ikke evner å leve et godt liv".

Jeg er såkalt lykkelig, god råd, flott utdanning osv osv osv. Men jeg fikk da ikke dette tilfeldig sendt i posten?! Hvorfor mener du at DU skal få ting gratis mens du sitter og maser og sutrer over hvor fælt livet ditt er?

Anonymkode: ef8fa...7d5

Jeg fikk kreft som 38-åring. På hvilken måte skulle jeg sørget for egen helse for å unngå det?

[Anonym bruker]

Hengebukksvinet skrev (8 minutter siden):

Jeg fikk kreft som 38-åring. På hvilken måte skulle jeg sørget for egen helse for å unngå det?

Det er ikke akkurat det hun mener. Det tror jeg du vet. 

Anonymkode: f1a34...4f8

[Hengebukksvinet]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke akkurat det hun mener. Det tror jeg du vet. 

Anonymkode: f1a34...4f8

Hva er det hun mener da? Hun skriver jo sykdom!

[Anonym bruker]

Hengebukksvinet skrev (28 minutter siden):

Jeg fikk kreft som 38-åring. På hvilken måte skulle jeg sørget for egen helse for å unngå det?

Du har ansvar for å følge legens råd, spise sunt, sove nok, ta vaksiner, ikke røyke osv. Så er det uflaks at du har fått kreft og flaks at du ikke har fått diabetes. 

Anonymkode: 49b25...9ac

[Anonym bruker]

Hengebukksvinet skrev (1 time siden):

Hva er det hun mener da? Hun skriver jo sykdom!

Nei, hun skriver ingenting om sykdom. 

Anonymkode: f1a34...4f8

[Anonym bruker]

Hengebukksvinet skrev (1 time siden):

Hva er det hun mener da? Hun skriver jo sykdom!

Mener hi... 

Anonymkode: f1a34...4f8

[Anonym bruker]

Hi har ingen sykdom. 

Anonymkode: f1a34...4f8