Aldri skjønt!

[Anonym bruker]

Folk dom legger ut at de er ensom og deprimert osv. Får beskjed om å kontakte selv, hjelpe organisasjoner osv. 
 

Tenker at når man er så pass nede selv klarer kan ikke å hjelpe andre og være en glede for andre når man ikke er det for seg selv en gang. 
 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 9bc73...4ce

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Folk dom legger ut at de er ensom og deprimert osv. Får beskjed om å kontakte selv, hjelpe organisasjoner osv. 
 

Tenker at når man er så pass nede selv klarer kan ikke å hjelpe andre og være en glede for andre når man ikke er det for seg selv en gang. 
 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 9bc73...4ce

Tenker at det er ikke så mye mer man får gjort på et anonymt nettforum enn nettopp å gi råd om hva folk kan gjøre selv.

Anonymkode: e0e60...eae

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Folk dom legger ut at de er ensom og deprimert osv. Får beskjed om å kontakte selv, hjelpe organisasjoner osv. 
 

Tenker at når man er så pass nede selv klarer kan ikke å hjelpe andre og være en glede for andre når man ikke er det for seg selv en gang. 
 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 9bc73...4ce

Men hva er det du ønsker av svar da? Sympati fra folk her inne hjelper deg jo heller ikke noe tydeligvis.

Anonymkode: 557fe...ffc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Folk dom legger ut at de er ensom og deprimert osv. Får beskjed om å kontakte selv, hjelpe organisasjoner osv. 
 

Tenker at når man er så pass nede selv klarer kan ikke å hjelpe andre og være en glede for andre når man ikke er det for seg selv en gang. 
 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 9bc73...4ce

At det bare er piss... Klart de klarer! 

Anonymkode: 5fdef...496

[Syngensang]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Folk dom legger ut at de er ensom og deprimert osv. Får beskjed om å kontakte selv, hjelpe organisasjoner osv. 
 

Tenker at når man er så pass nede selv klarer kan ikke å hjelpe andre og være en glede for andre når man ikke er det for seg selv en gang. 
 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 9bc73...4ce

Det er jo organisasjonar som skal hjelpe den deprimerte ein får råd om å kontakte vanlegvis. Mental helse osb. Då får ein altså hjelp istaden for å hjelpe andre. Men når ein har kome seg litt ovenpå er det slett ikkje så dumt å bidra i frivillige organisasjonar med å hjelpe andre altså. Det er veldig givande på mange måtar. 

[Superdolly]

Dette er et anonymforum. Det er overhodet ingenting vi her inne kan gjøre for å hjelpe ensomme og deprimerte, uansett hvor mange innlegg en lager om saken. Og det er bare å innse det: Selv om dette er et anonymforum og selv om en person huker av for "anonym" på innleggene, så vil vedkommende etter hvert bli gjenkjent når det kommer mange, mange innlegg som alle går på det samme.

Og saken er den at i begynnelsen vil en vanligvis få medfølelse og gode råd, men som du selv sier i hi: De vil jo handle om ting en selv må gjøre. For vi her inne, både de som skriver som anonym og vi som skriver med nick, har altså ingen mulighet for å spore opp en anonym deprimert bruker og ringe vedkommende, ta henne i hånda og leie henne til fastlegen eller besøke vedkommende. (Gikk ut fra at det var en kvinne, siden det er flest kvinner her inne.)

Og etterhvert som trådene blir flere og ingenting endrer seg blir folk utålmodige: Hvorfor har ikke denne brukeren tatt til seg noen av rådene vi ga? Hva er vitsen med å fortsette å skrive her inne når hun ikke vil (klarer) å ta til seg hverken gode råd eller medfølelse? Og da vil svarene bli tøffere og hardere. Folk går lei. Man innser at når den tiende tråden med akkurat samme innhold kommer, så er det ingen vits i å komme med medfølelse, for den blir ikke tatt i mot. Det er bortkastet å komme med gode råd, for vedkommende tar det ikke til seg. Så hvorfor gidde?

Livet er brutalt, og det er i stor grad slik at man som voksen er ansvarlig for seg selv. Som voksen er det ens eget ansvar å søke legehjelp når det trengs, og det er ens eget ansvar å ta tak i ting og forsøke å ordne alt til det beste.

Og selv om man kanskje ikke akkurat klarer å stille opp og være en god hjelper sånn helt i starten, så kan man i det minste forsøke å ikke tolke absolutt alt i verste mening. 

[Anonym bruker]

Superdolly skrev (7 timer siden):

Dette er et anonymforum. Det er overhodet ingenting vi her inne kan gjøre for å hjelpe ensomme og deprimerte, uansett hvor mange innlegg en lager om saken. Og det er bare å innse det: Selv om dette er et anonymforum og selv om en person huker av for "anonym" på innleggene, så vil vedkommende etter hvert bli gjenkjent når det kommer mange, mange innlegg som alle går på det samme.

Og saken er den at i begynnelsen vil en vanligvis få medfølelse og gode råd, men som du selv sier i hi: De vil jo handle om ting en selv må gjøre. For vi her inne, både de som skriver som anonym og vi som skriver med nick, har altså ingen mulighet for å spore opp en anonym deprimert bruker og ringe vedkommende, ta henne i hånda og leie henne til fastlegen eller besøke vedkommende. (Gikk ut fra at det var en kvinne, siden det er flest kvinner her inne.)

Og etterhvert som trådene blir flere og ingenting endrer seg blir folk utålmodige: Hvorfor har ikke denne brukeren tatt til seg noen av rådene vi ga? Hva er vitsen med å fortsette å skrive her inne når hun ikke vil (klarer) å ta til seg hverken gode råd eller medfølelse? Og da vil svarene bli tøffere og hardere. Folk går lei. Man innser at når den tiende tråden med akkurat samme innhold kommer, så er det ingen vits i å komme med medfølelse, for den blir ikke tatt i mot. Det er bortkastet å komme med gode råd, for vedkommende tar det ikke til seg. Så hvorfor gidde?

Livet er brutalt, og det er i stor grad slik at man som voksen er ansvarlig for seg selv. Som voksen er det ens eget ansvar å søke legehjelp når det trengs, og det er ens eget ansvar å ta tak i ting og forsøke å ordne alt til det beste.

Og selv om man kanskje ikke akkurat klarer å stille opp og være en god hjelper sånn helt i starten, så kan man i det minste forsøke å ikke tolke absolutt alt i verste mening. 

Kloke ord og ja du har rett! Og skjønner at det er ikke er vits å klage. Og folk blir lei og irritert. 
 

Det er lett å bli mistroisk når man føler seg alene og føler folk er i mot deg. Om det er i hodet mitt eller er tilfelle vet jeg ikke helt. 

Anonymkode: 9bc73...4ce

[Anonym bruker]

Jeg tenker at den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad. Det låter som bare en klisjé, men det er sant. Når livet føles tungt og tomt, ville det ikke være oppløftende at der finnes noen som setter pris på deg? Noen som merker om du uteblir? 
Det er dét du får ved å f eks starte med noe frivillig innsats. Responsen som sier at du er viktig.
Hvis du leser denne artikkelen, så ser du at det faktisk var ved å koble seg på andre at denne deprimerte mannen fikk det bedre:

"Så lenge jeg kan huske har jeg bare vært opptatt av hvordan jeg selv skal få det bedre. Det har i det hele kun dreiet seg om min redsel, mine følelser og min depresjon. Jeg har brukt all min våkne tid på å lete etter hva som er feil og på å finne løsningen som skal fikse meg.

Denne navlebeskuende mentale manngarden har ikke tatt hensyn til andre – jeg brydde meg ikke om hvordan min depresjon virket på andre – hverken på min familie, mine venner eller mine kollegaer. Det har føltes som om verden har sirklet rundt min depresjon.

Åpenheten har på en måte gjort at jeg kobler meg på omverden. Jeg løser ikke problemet med å utelukkende fokusere mer på meg – men i måten jeg relaterer meg til omverden. Å bli en del av fellesskapet blir løsningen på det jeg har opplevd som et veldig privat problem.

Jeg er fremdeles bedrøvet, men nå våkner jeg i det minste med et formål, en intensjon om å finne ut hvordan jeg kan være rausere, og hva jeg kan gjøre for mine nærmeste, for mine kollegaer og for omverden."

En vellykket depresjon? – Ytring (nrk.no)

Anonymkode: 0f4f5...0d4