Har en pinlig innrømmelse

[Anonym bruker]

Nyttårs barn skrev (2 timer siden):

Hm, hvor er dette?

Tror du må være deg selv samtidig som du viser åpenhet og interesse for andre.

Plutselig dukker det opp en som kan bli en venn😊

Ja, jeg får stole på at du har rett. 
(Sier ikke hvor det er; plassen er litt for liten til at jeg vil oute meg selv.)

Anonymkode: 31125...66a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Så kjedelig som mødrene til barnas venner klarer jeg ALDRI å bli, dessverre... Jeg er for lite oppdatert på vaser og puter, så noen ganger slumper jeg til å si noe om et dagsaktuelt tema i tillegg. Biter meg i leppa med det samme, da.

Anonymkode: 31125...66a

Merkelig at du, som mener du er så smart, ikke ser at du selv er med på å skape det kjedsommelige i disse møtene. Du spiller på det, du sier selv du driver skuespill, du er med på å gjøre det falskt og kjedelig. Folk - selv de som ikke er like intelligent som deg, bare normalt gode menneskekjennere - vil se gjennom rollespill, skuespill og falskhet, selv om du tydeligvis ikke tror det.

Anonymkode: 64977...049

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det aller morsomste er vel å se de desperate forsøkene på å bevise at jeg egentlig må være den aller dummeste siden jeg sier jeg er den glupeste. Pilutta meg, liksom. Men det er helt greit, jeg skal ikke påstå at faren min er sterkere enn din heller!

Anonymkode: 31125...66a

Jeg hevder ikke at du er dum? Jeg antyder at det ikke er så enkelt for de andre å vite hvor smart du er og hva du egentlig vil snakke om når du bare snur deg etter vinden og følger de andres samtaleemner. 

Du virker litt nærtagende og opptatt av å bli likt?

For egen del liker jeg godt å diskutere seriøse ting, men jeg syns ikke sosiale sammenkomster med klasseforeldre er riktig arena for det. Det er noe med å skjønne at det er en tid og sted for alt. 

Anonymkode: 68b9c...f82

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jeg hevder ikke at du er dum? Jeg antyder at det ikke er så enkelt for de andre å vite hvor smart du er og hva du egentlig vil snakke om når du bare snur deg etter vinden og følger de andres samtaleemner. 

Du virker litt nærtagende og opptatt av å bli likt?

For egen del liker jeg godt å diskutere seriøse ting, men jeg syns ikke sosiale sammenkomster med klasseforeldre er riktig arena for det. Det er noe med å skjønne at det er en tid og sted for alt. 

Anonymkode: 68b9c...f82

Opptatt av å bli likt? Da hadde jeg neppe startet denne tråden... 

Jeg syns seriøse ting burde ha en plass i alle samtaler, jeg da. Men jeg lever i en verden som er uenig i det, det har jeg fått med meg.

Anonymkode: 31125...66a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Merkelig at du, som mener du er så smart, ikke ser at du selv er med på å skape det kjedsommelige i disse møtene. Du spiller på det, du sier selv du driver skuespill, du er med på å gjøre det falskt og kjedelig. Folk - selv de som ikke er like intelligent som deg, bare normalt gode menneskekjennere - vil se gjennom rollespill, skuespill og falskhet, selv om du tydeligvis ikke tror det.

Anonymkode: 64977...049

Nei, sorry. Det klarer de ikke. Og du legger da veldig mye i det. Det er ikke "falskhet" å bli med på den samtalen som faktisk utspiller seg, selv om man kun er halvveis interessert i den. Det er tilpasningsevne. Det kjedsommelige består ikke i at jeg tilpasser meg, men i at de (få) tilløpene til andre typer samtaler aldri fører noen vei, fordi ingen andre griper sjansen når den kommer. (Fra meg, som oftest...)

Anonymkode: 31125...66a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Stiller vel høye krav generelt, ja, men det er ikke bare det. Det handler jo om det "skjebnefellesskapet" man er fanga i når folk ristes sammen uten en eneste fellesnevner. Så venner finner man i andre fora, og hvis du vil gjøre din datter en tjeneste så er det kanskje å ikke be henne senke forventningene, men heller lete andre steder? Det er faktisk bedre å føle seg hjemme i sin lille crowd enn å tilpasse seg og tilpasse seg til man blir usynlig.

Anonymkode: 31125...66a

Men det er jo ikke enten-eller. 
 

Man kan ha gode venner med samme interesser og fortsatt finne gleden i mennesker som ikke er helt lik, eller oppfyller idealkravene til en samtalepartner.. 

Hvis problemstillingen din er at du ikke finner venner noen steder som er som deg selv, da forstår jeg frustrasjonen din og savnet ditt. 
 

Datteren min (12 år) har noen venner som hun identifiserer seg med - og kommer til å få flere når hun blir eldre og møter flere som har like interesser. Det hun trenger nå er å jobbe seg opp sosial kompetanse til å se verdien i, og klare å tilpasse seg de menneskene og situasjonene som ikke speiler henne selv. 

Anonymkode: eae06...c1f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Men det er jo ikke enten-eller. 
 

Man kan ha gode venner med samme interesser og fortsatt finne gleden i mennesker som ikke er helt lik, eller oppfyller idealkravene til en samtalepartner.. 

Hvis problemstillingen din er at du ikke finner venner noen steder som er som deg selv, da forstår jeg frustrasjonen din og savnet ditt. 
 

Datteren min (12 år) har noen venner som hun identifiserer seg med - og kommer til å få flere når hun blir eldre og møter flere som har like interesser. Det hun trenger nå er å jobbe seg opp sosial kompetanse til å se verdien i, og klare å tilpasse seg de menneskene og situasjonene som ikke speiler henne selv. 

Anonymkode: eae06...c1f

Det er den kompetansen jeg har. Og den er praktisk, men det er den jeg nå prøver å beskrive (uten at folk tror meg da, de tror bare jeg er stuck up og ufordragelig siden jeg ikke automatisk kjenner meg hjemme blant de "vanlige"). 

Det er sunt å kunne OMGÅS med alle - også dem man ikke ligner, eller til og med dem man misliker. Men dersom du pålegger henne å spille dummere enn hun er og late som om hun ikke er den hun faktisk er, fordi andre har forventninger til henne, da gjør du henne virkelig ingen tjenester. Dessverre er det flere jenter enn gutter som underkommuniserer vettet sitt, hvis de har for mye av det. Og i det lange løp kan det være like skadelig som å framstå som litt sær eller bli venn med bare noen få.

Anonymkode: 31125...66a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Som sagt: jeg mener ikke jeg er bedre enn andre.

Anonymkode: 31125...66a

Virker ikke slik på det du selv skriver:

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Så kjedelig som mødrene til barnas venner klarer jeg ALDRI å bli, dessverre...

Anonymkode: 31125...66a

Og videre:

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

 

Men jeg syns de andre foreldrene ... er kjedelige mennesker. De er provinsielle, glade i shopping, har lite til middels utdannelse og jobber typisk i bank eller eksportfirma. En gjeng kontordamer med blikk for pene klær. Vi har INGEN ting å snakke om sammen. Men siden de ikke kan gå inn på mitt nivå og engasjere seg i angolansk politikk eller moderne samtidsdans, for å sette det litt på spissen, så ender det med at jeg må gå inn på deres nivå og snakke om capribukser kontra langbukser.

Og mht alle argumentene om at man får bedre miljø i barnegruppa dersom de voksne kjenner hverandre: nei, man får ikke det. Man får i stedet 90% samkjøring, dvs visjonsløse mennesker blir sammen enige om hva alle skal mene, og dermed tror de at de har færre konflikter. De som mener noe annet blir usynlige. ...

 Jeg må ha noen som møter meg intellektuelt, og det får jeg ikke i en tilfeldig sammenrasket gruppe av foreldre.

 

Anonymkode: 31125...66a

 

Ang. det å bli usynlig, litt usikker på hva du egentlig mener med det.

For du har jo selv innrømmet at du velger å spille skuespill og late som om du trives storartet med å snakke om "capribukser" istedenfor å snakke om det du selv mener noe om og er interessert i.

Forstår du ikke at fordi du selv velger å ikke vise hvem du selv er, så er det stor sannsynlighet for at andre også velger å ikke vise deg hvem de er?

Ingen er så ensformige som det du skal ha det til at så godt som alle foreldre til alle dine barns klassevenner er. Da er det du som ikke har sett godt nok eller ikke er villig til å se godt nok etter.

Ut fra det du skriver får jeg inntrykk av at problem er at du ønsker at andre skal fokusere på det du selv er interessert i, for bare det føler du gir deg nok intellektuelt. Kanskje ikke det du mener, men det er det inntrykket du gir i tråden. Det, samt det at du ikke er villig til å bruke tid til å åpne opp for at også helt andre temaer og personer kan ha noe å lære deg noe, kan utfordre deg på noe. Da gir du inntrykk av å sette seg selv over andre. Men også en distansering av deg selv fra andre. Dette siste er ikke uvanlig for de som har vokst opp som evnerike barn som ikke er blitt forstått for det de er, tror jeg. Men om du snur litt på tankegangen din, går bort fra det vante og bruker nettopp ditt intellekt for å skape interessante samtaler med andre, så tror jeg du vil bli overrasket over hvor mye du kan lære av de som kanskje ikke har utdanning, men som har erfaring og interesser som har gitt dem annen type kunnskap og dermed også refleksjoner som kan stille dine tilsynelatende fastlåste tanker om andre på prøve.

Jeg tror du har mye å vinne på å tørre å endre din tilnærming til andre, tørre å åpne opp for andres historier og tanker og erfaringer og kunnskap. Og ikke minst, gi andre tid ved å lytte lenge nok. Noen ganger må man sørge for at andre får tillit til en før de vil åpne opp for de virkelig interessante samtalene. Og den tilliten får man sjelden om man ikke er seg selv, men heller velger å sette andre i bås og så spille skuespill for selv passe inn i de båsene du selv har satt andre, ofte uriktig, i.

Anonymkode: 64977...049

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Det er den kompetansen jeg har. Og den er praktisk, men det er den jeg nå prøver å beskrive (uten at folk tror meg da, de tror bare jeg er stuck up og ufordragelig siden jeg ikke automatisk kjenner meg hjemme blant de "vanlige"). 

Det er sunt å kunne OMGÅS med alle - også dem man ikke ligner, eller til og med dem man misliker. Men dersom du pålegger henne å spille dummere enn hun er og late som om hun ikke er den hun faktisk er, fordi andre har forventninger til henne, da gjør du henne virkelig ingen tjenester. Dessverre er det flere jenter enn gutter som underkommuniserer vettet sitt, hvis de har for mye av det. Og i det lange løp kan det være like skadelig som å framstå som litt sær eller bli venn med bare noen få.

Anonymkode: 31125...66a

Er det ikke akkurat dette du selv velger å gjøre når du spiller skuespill i møte med andre du selv mener ikke er like smart som deg?

Anonymkode: 64977...049

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Opptatt av å bli likt? Da hadde jeg neppe startet denne tråden... 

Jeg syns seriøse ting burde ha en plass i alle samtaler, jeg da. Men jeg lever i en verden som er uenig i det, det har jeg fått med meg.

Anonymkode: 31125...66a

Du strever jo for harde livet å forklare deg? Det vitner om en ønske om å bli likt og at du ofte føler deg utenfor. 
 

Jeg får ærlig talt litt vondt av deg, det er ikke greit å føle seg så utenfor. 

Anonymkode: 68b9c...f82

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Du strever jo for harde livet å forklare deg? Det vitner om en ønske om å bli likt og at du ofte føler deg utenfor. 
 

Jeg får ærlig talt litt vondt av deg, det er ikke greit å føle seg så utenfor. 

Anonymkode: 68b9c...f82

Jeg strever ikke, jeg gjentar meg… men leserne vil gjerne se noe annet i teksten enn det som står her. 
 

Jeg har aldri sagt at det ikke føles greit. Jeg sier at det er kjedelig. Det er mitt eneste ankepunkt. Men det er visst mer krenkende at jeg kjeder meg? 

Anonymkode: 31125...66a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Er det ikke akkurat dette du selv velger å gjøre når du spiller skuespill i møte med andre du selv mener ikke er like smart som deg?

Anonymkode: 64977...049

I den grad det er et valg, så jo. Til dels.

Men hvis jeg hadde visst fra jeg var 12 at forventningen for all framtid skulle være å etterape middelmådighet, så hadde ungdomstida blitt uutholdelig. Håpet om å treffe andre som også er slik, er en fin krykke for unge mennesker. Om ikke annet så ser man for seg at det skal bli gøy på ungdomsskolen/videregående - og kanskje klaffer det. 

Anonymkode: 31125...66a

[HeiteH]

Hvordan vet du at det ikke er andre foreldre som har større intellektuell kapasitet enn det du ser? Og hvordan vet du at de ikke kan diskuterer tema du er interessert i? Min erfaring er at det å lansere uvanlige temaer ofte engasjerer og skaper gode diskusjoner, og at det bor mye i mange som man ikke ser med det samme. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (55 minutter siden):

Ja, jeg får stole på at du har rett. 
(Sier ikke hvor det er; plassen er litt for liten til at jeg vil oute meg selv.)

Anonymkode: 31125...66a

Alle plasser har minst en som deg altså. Vi har en i bygda her også. Hun mener akkurat det samme om seg selv som deg, og alle snakker dessverre om henne bak ryggen hennes. Jeg synes det er trist, for av og til får hun ufortjent mye drittslenging mot seg

Anonymkode: d8873...f21

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Det er den kompetansen jeg har. Og den er praktisk, men det er den jeg nå prøver å beskrive (uten at folk tror meg da, de tror bare jeg er stuck up og ufordragelig siden jeg ikke automatisk kjenner meg hjemme blant de "vanlige"). 

Det er sunt å kunne OMGÅS med alle - også dem man ikke ligner, eller til og med dem man misliker. Men dersom du pålegger henne å spille dummere enn hun er og late som om hun ikke er den hun faktisk er, fordi andre har forventninger til henne, da gjør du henne virkelig ingen tjenester. Dessverre er det flere jenter enn gutter som underkommuniserer vettet sitt, hvis de har for mye av det. Og i det lange løp kan det være like skadelig som å framstå som litt sær eller bli venn med bare noen få.

Anonymkode: 31125...66a

Jeg pålegger henne ikke å spille dum. Jeg  lærer henne at folk er verdifulle og interessante på ulike måter - og oppfordrer henne til å se to ganger ekstra etter om hun kan finne det i folk før hun avskriver dem. 

Anonymkode: eae06...c1f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Virker ikke slik på det du selv skriver:

Og videre:

 

Ang. det å bli usynlig, litt usikker på hva du egentlig mener med det.

For du har jo selv innrømmet at du velger å spille skuespill og late som om du trives storartet med å snakke om "capribukser" istedenfor å snakke om det du selv mener noe om og er interessert i.

Forstår du ikke at fordi du selv velger å ikke vise hvem du selv er, så er det stor sannsynlighet for at andre også velger å ikke vise deg hvem de er?

Ingen er så ensformige som det du skal ha det til at så godt som alle foreldre til alle dine barns klassevenner er. Da er det du som ikke har sett godt nok eller ikke er villig til å se godt nok etter.

Ut fra det du skriver får jeg inntrykk av at problem er at du ønsker at andre skal fokusere på det du selv er interessert i, for bare det føler du gir deg nok intellektuelt. Kanskje ikke det du mener, men det er det inntrykket du gir i tråden. Det, samt det at du ikke er villig til å bruke tid til å åpne opp for at også helt andre temaer og personer kan ha noe å lære deg noe, kan utfordre deg på noe. Da gir du inntrykk av å sette seg selv over andre. Men også en distansering av deg selv fra andre. Dette siste er ikke uvanlig for de som har vokst opp som evnerike barn som ikke er blitt forstått for det de er, tror jeg. Men om du snur litt på tankegangen din, går bort fra det vante og bruker nettopp ditt intellekt for å skape interessante samtaler med andre, så tror jeg du vil bli overrasket over hvor mye du kan lære av de som kanskje ikke har utdanning, men som har erfaring og interesser som har gitt dem annen type kunnskap og dermed også refleksjoner som kan stille dine tilsynelatende fastlåste tanker om andre på prøve.

Jeg tror du har mye å vinne på å tørre å endre din tilnærming til andre, tørre å åpne opp for andres historier og tanker og erfaringer og kunnskap. Og ikke minst, gi andre tid ved å lytte lenge nok. Noen ganger må man sørge for at andre får tillit til en før de vil åpne opp for de virkelig interessante samtalene. Og den tilliten får man sjelden om man ikke er seg selv, men heller velger å sette andre i bås og så spille skuespill for selv passe inn i de båsene du selv har satt andre, ofte uriktig, i.

Anonymkode: 64977...049

Du, jeg sa aldri at kjedelige mennesker er dårligere mennesker. Det er din fortolkning. Jeg verdivurderer dem ikke. Og jeg sier ikke at de kjappe folka (meg inkludert) er «bedre» enn andre.
Men jeg sier som sant er, når vi sammenligner intellektuelt og akademisk nivå, så ligger jeg over. Kompleksiteten i det jeg vil snakke om (hvis jeg får velge fritt) er lite passende sammen med en del mennesker. Og der kommer grunnen til at jeg skulker de forsamlingene som består av klassekonstellasjoner. Jeg var tvunget inn i slike gjennom hele oppveksten. Nå er jeg gammel nok til å ikke måtte være venn med folk jeg ikke passer sammen med. 

Anonymkode: 31125...66a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Alle plasser har minst en som deg altså. Vi har en i bygda her også. Hun mener akkurat det samme om seg selv som deg, og alle snakker dessverre om henne bak ryggen hennes. Jeg synes det er trist, for av og til får hun ufortjent mye drittslenging mot seg

Anonymkode: d8873...f21

Great minds discuss ideas; average minds discuss events; small minds discuss people, sa Eleanor Roosevelt. Det forteller vel egentlig at hun dama du snakker om har rett…

Anonymkode: 31125...66a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg pålegger henne ikke å spille dum. Jeg  lærer henne at folk er verdifulle og interessante på ulike måter - og oppfordrer henne til å se to ganger ekstra etter om hun kan finne det i folk før hun avskriver dem. 

Anonymkode: eae06...c1f

Der gjør du noe bra og riktig, det støtter jeg deg 100% i. Skal ta med meg de ordene. 

Anonymkode: 31125...66a

[Anonym bruker]

HeiteH skrev (5 minutter siden):

Hvordan vet du at det ikke er andre foreldre som har større intellektuell kapasitet enn det du ser? Og hvordan vet du at de ikke kan diskuterer tema du er interessert i? Min erfaring er at det å lansere uvanlige temaer ofte engasjerer og skaper gode diskusjoner, og at det bor mye i mange som man ikke ser med det samme. 

Jeg kan selvsagt ikke vite. Som en annen her påpeker, man må kikke to ganger. Det er sikkert sant som du sier, at man kan åpne for noe mer da. 

Anonymkode: 31125...66a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Virker ikke slik på det du selv skriver:

Og videre:

 

Ang. det å bli usynlig, litt usikker på hva du egentlig mener med det.

For du har jo selv innrømmet at du velger å spille skuespill og late som om du trives storartet med å snakke om "capribukser" istedenfor å snakke om det du selv mener noe om og er interessert i.

Forstår du ikke at fordi du selv velger å ikke vise hvem du selv er, så er det stor sannsynlighet for at andre også velger å ikke vise deg hvem de er?

Ingen er så ensformige som det du skal ha det til at så godt som alle foreldre til alle dine barns klassevenner er. Da er det du som ikke har sett godt nok eller ikke er villig til å se godt nok etter.

Ut fra det du skriver får jeg inntrykk av at problem er at du ønsker at andre skal fokusere på det du selv er interessert i, for bare det føler du gir deg nok intellektuelt. Kanskje ikke det du mener, men det er det inntrykket du gir i tråden. Det, samt det at du ikke er villig til å bruke tid til å åpne opp for at også helt andre temaer og personer kan ha noe å lære deg noe, kan utfordre deg på noe. Da gir du inntrykk av å sette seg selv over andre. Men også en distansering av deg selv fra andre. Dette siste er ikke uvanlig for de som har vokst opp som evnerike barn som ikke er blitt forstått for det de er, tror jeg. Men om du snur litt på tankegangen din, går bort fra det vante og bruker nettopp ditt intellekt for å skape interessante samtaler med andre, så tror jeg du vil bli overrasket over hvor mye du kan lære av de som kanskje ikke har utdanning, men som har erfaring og interesser som har gitt dem annen type kunnskap og dermed også refleksjoner som kan stille dine tilsynelatende fastlåste tanker om andre på prøve.

Jeg tror du har mye å vinne på å tørre å endre din tilnærming til andre, tørre å åpne opp for andres historier og tanker og erfaringer og kunnskap. Og ikke minst, gi andre tid ved å lytte lenge nok. Noen ganger må man sørge for at andre får tillit til en før de vil åpne opp for de virkelig interessante samtalene. Og den tilliten får man sjelden om man ikke er seg selv, men heller velger å sette andre i bås og så spille skuespill for selv passe inn i de båsene du selv har satt andre, ofte uriktig, i.

Anonymkode: 64977...049

Jeg har ikke noe krav om at folk skal ha utdanning, da. Jeg deler din observasjon om at de beste samtalene kan komme i brokete forsamlinger og med folk som man ikke «venter» det av. 
Og ja, det er sant at jeg ikke har rett til å sette dem i bås for tidlig, der kan jeg skjerpe meg. 

Anonymkode: 31125...66a

[Anonym bruker]

Er deg S…..?

Anonymkode: 6b6f8...727

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Stiller vel høye krav generelt, ja, men det er ikke bare det. Det handler jo om det "skjebnefellesskapet" man er fanga i når folk ristes sammen uten en eneste fellesnevner. Så venner finner man i andre fora, og hvis du vil gjøre din datter en tjeneste så er det kanskje å ikke be henne senke forventningene, men heller lete andre steder? Det er faktisk bedre å føle seg hjemme i sin lille crowd enn å tilpasse seg og tilpasse seg til man blir usynlig.

Anonymkode: 31125...66a

Dere har jo mye til felles. Dere har barn på omtrent samme alder. Dere bor på samme sted og bør forholde dere til de samme lokale forholdene. Dere bor i den samme naturen, er omtremt like gamle osv. Selv om dere ikke har den samme spisskompetansen, burde det meste i lovene deres være ganske likt.

Anonymkode: 0d80f...bde

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (34 minutter siden):

Great minds discuss ideas; average minds discuss events; small minds discuss people, sa Eleanor Roosevelt. Det forteller vel egentlig at hun dama du snakker om har rett…

Anonymkode: 31125...66a

Problemet er at uttalelsen til ER ikke er helt riktig. Drt er bare en del av sannheten. Det er nok stort sett de smarteste som diskuterer ideer på en konstruktiv måte, men de diskuteter også alt det andre. Du finner mye persondiskusjoner og sladder både i universitets og forskermiljøer for eksempel.

Anonymkode: 0d80f...bde

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (51 minutter siden):

Jeg strever ikke, jeg gjentar meg… men leserne vil gjerne se noe annet i teksten enn det som står her. 
 

Jeg har aldri sagt at det ikke føles greit. Jeg sier at det er kjedelig. Det er mitt eneste ankepunkt. Men det er visst mer krenkende at jeg kjeder meg? 

Anonymkode: 31125...66a

Når du møter argumenter med at man føler seg krenket så tenker jeg at du har ‘tapt’ diskusjonen og at det ikke er vits å fortsette. Jeg håper du treffer gode mennesker på din vei. 

Anonymkode: 68b9c...f82

[Syngensang]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg føler meg ikke over andre. Jeg er over dem. Ikke som "overmenneske", jeg tror ikke på ulik verdi på mennesker. Men jeg er over dem i intellektuelt og akademisk nivå. Og derfor blir vi ikke venninner.

Lekser i skolen er ett av eksemplene. Mye annet er styrt av konvensjoner, og blir ikke analysert på fritt grunnlag. Folk svarer bare det de er lært opp til å svare.

Anonymkode: 31125...66a

Hadde nok diskutert capribukser med deg berre på trass. Viss du framstår like rigid og sjølvgod i verkelegheita skal du vere glad nokon ser seg bryet med å snakke med deg i det heile. 

Dei alle fleste slær inn på trygge kvardagslege samtaleevner i slike settingar fordi det er forventa at ein skal gå sånn nokolunde overeins med dei fleste, ein samlast fordi det er ein fordel at foreldra til borna kjenner kvarandre ikkje nødvendigvis fordi ein skal ha nye sjelevenner. Det kan ein jo sjølvsagt få der òg, men då må ein evne å sjå at folk rundt ein består av meir enn capribukser og opplærde konvensjonar, det ser ein ikkje når ein set seg på sin høge hest slik du verkar å ha gjort her.