Har en pinlig innrømmelse

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Hm, du er nok litt forutinntatt. Og det private er politisk, vet du, og kanskje er ikke disse foreldrene så uinteressante som du tror. Har du FORSØKT å snakke om noe du finner interessant med dem da? Kanskje de tenker at DU er kjedelig, for du snakker jo tydeligvis også bare om capribukser.

Jeg ble selv med i en mammagruppe da mitt barn begynte i første klasse. Nå er barna ungdommer og går på videregående, og vi har hatt stor glede av å kunne snakke sammen. Jeg er heldig som har denne gruppen, vi er er leger, forskere, redaktører, butikk-ansatte, kontor-medarbeidere toppledere og lærere. Og ikke tro at de butikk-ansatte er et fnugg mindre oppegående og interessante enn de andre. De kan snakke om - og har greie på - hva det skal være.

Anonymkode: 6b6f8...727

Enig i dette.

Min erfaring er at når slike ulike grupper blir trygge nok på hverandre begynner de å snakke mer åpent med hverandre, og man får de virkelig spennende samtalene, fordi man da får med så utrolig mange flere nyanser i diskusjoner enn man får om f.eks. bare to forskere snakker sammen. Selv om man har høyere utdanning så trenger man input fra andre grupper.

Jeg har selv høy utdanning, og har til og med papirer på at jeg er langt over snittet intelligent. Til en viss grad kan jeg forstå den følelsen Hi beskriver om å kjede seg med veldig trivielt snakk. Men jeg innså at det kun har med meg å gjøre. Jeg kan ikke forvente at alle er som meg, og ikke kan jeg forvente at alle har lignende interesser som meg. I tillegg har jeg også et ansvar for å gjøre samtaler mer interessante, hvis jeg synes de ikke er det i utgangspunktet. Jeg er over snittet nysgjerrig på både folk og kunnskap. Ikke nysgjerrig på rykter, men hvordan folk fungerer, hvordan andre tenker og ser på verden og hvordan dette kommer til uttrykk gjennom samtaler, kunnskap, væremåte osv. Og med den innstillingen kan man gjøre nesten enhver "kjedelig" tilsteldning verdt tiden. Selv når jeg kan føle at de ikke gir meg noe, så ser jeg at noen ganger har også slike sosiale samvær ofte en viktig funksjon i livet. Såkalt kjedelig small talk er jo ofte limet mellom ulike mennesker, og for veldig mange er det et hinder man må akseptere og komme over før man får tillit til dypere samtaler.

Jeg liker f.eks. kvalitet og godt snitt i klær slik at klærne kan vare, men mote bryr jeg meg minimalt om. Så møtte jeg en gang en person i et selskap som elsket mote. Personen var uten høyere utdanning. Er jo god på small talk, så fant ut at jeg fikk stille spørsmål og se om jeg kunne forstå den andres lidenskap for dette. Viste seg at personen så mote i historisk perspektiv, hvordan det i noen tilfeller påvirket politikk og motsatt, hvordan klær var brukt som politiske virkemidler (alle har vel hørt om røde toppluer og binders under krigen), og i tillegg et oppkomme av kunnskap om industriell revolusjon og utvikling og hva det hadde å si for utvikling av velstand. Men personen hadde også et brennende engasjement for miljø, og var langt mer oppdatert på hvor ille klesprodusentene, spesielt i u-land, utnytter folk, ødelegger lokalmiljø, forgifter både vann og grunnvann - og knyttet det igjen opp mot storkapital og storpolitikk. Og hele denne samtalen hadde jeg ikke vært så heldig å ha, hvis jeg hadde holdt på fordommer mot uutdannede med "overfladiske interesser". Har hatt mange slike samtaler opp gjennom årene, og jeg ser at hvis jeg viser interesse og spør de rette spørsmålene, så kan man få utrolig givende og utviklende samtaler, ofte der man minst venter det.

Hi nevner foreldre som jobber i bank og eksport. Min erfaring er at begge disse gruppene har innblikk i deler av samfunnet som flere kunne hatt nytte av å høre mer om. De jeg kjenner som jobber med det sier at de ikke snakker om slikt utenom jobb, for folk er sjelden interesserte. Men det er utrolig mange samtaler man kan få om ulike samfunnsområder med dem, hvis anledningen for slike samtaler er der. Og det er den jo ikke alltid, for ofte er det godt å bare koble helt bort fra jobb også, og bare snakke litt lett. Det er ikke slik at alle samtaler skal eller må være dype samtaler eller voldsomt kunnskapsbaserte samtaler. Vi trenger det lette, det ansvarsfrie, de samtalene som bare sklir uten særlige krav til mental tankevirksomhet, humor, det å ikke ta seg selv for høytidelig. Hver til sin tid. Kunsten er å se nytten i alle slike ulike samtaler og møter med andre, og også se hvordan man selv kan påvirke det i ulike retninger og være åpen for at man kan få interessante møter selv der man minst forventer det.

 

Anonymkode: 64977...049

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Egoet ditt er for stort til at du ser verdien i alle rundt deg. Det må jo bli dørgende kjedelig oppe på den høye hesten..... helt alene. 

Du hadde hatt godt av å oppleve de viktige ting her i livet. Fått litt nyanser på det. Da ville du nok sett det interessante i menneskene rundt deg.  

Anonymkode: 75e90...d33

Egoet er ikke større enn det må være, det. Og man trenger ikke være plassert på en høy hest selv om man helt realistisk VET hva man er kapabel til. F eks at jeg har 3 ganger så lang utdannelse som alle jeg omgås med. Det er ikke en kritikk av dem, men det gjør dem ikke til en spennende samtalepartner for meg. Da må de ha noe annet ekstra ved seg, og det har jeg ikke funnet.

Jeg har opplevd alle de viktige ting her i livet, i fullt monn. Og dem vil jeg gjerne snakke om. Det er bare ikke så passende midt i samtaler om billige eller dyre klesplagg.

Anonymkode: 31125...66a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke slik at alle samtaler skal eller må være dype samtaler eller voldsomt kunnskapsbaserte samtaler. Vi trenger det lette, det ansvarsfrie, de samtalene som bare sklir uten særlige krav til mental tankevirksomhet, humor, det å ikke ta seg selv for høytidelig. Hver til sin tid. Kunsten er å se nytten i alle slike ulike samtaler og møter med andre, og også se hvordan man selv kan påvirke det i ulike retninger og være åpen for at man kan få interessante møter selv der man minst forventer det.

 

Jeg er helt enig. Men når den yngste nå går i 8.klasse og jeg har skummet mange "kull" med foreldre (har flere barn) og ennå ikke helt funnet de interessante møtene, så synker forventningene. Jeg ender med å spille med i de samtalene andre starter. Sjansen for et spennende møte er større på bussen.

Anonymkode: 31125...66a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Hvem kan du diskutere med på dib da? Det må jo bli dørgende kjedelig for deg her, med det relativt lave nivået som er her.  Med det mener jeg ikke at det virkelig er et lavt nivå, men etter din standard er vel det meste på null. 

Anonymkode: 352bd...4da

Mye er nok det, ja. Men persongalleriet på dib er større enn foreldregruppa til en klasse med 28 elever. Så her startes det mange samtaler jeg kan like å ta del i. Om barneoppdragelse og mellommenneskelige ting for eksempel.

Anonymkode: 31125...66a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Jeg har heldigvis ikke det problemet! For det første har vi, takk og pris, ikke foreldresamlinger. For det andre bor vi et sted der majoriteten av foreldregruppen er ressurssterke personer med høy utdanning. Jeg er sikker på at dersom jeg måtte gå på en foreldrekveld, hadde det hatt potensiale til å bli flere spennende samtaleemner. Jeg er nok litt sånn som deg der. De fleste TV-programmer som sendes på vanlig TV av type  reality, "Skal vi danse?", mote osv. interesserer meg midt bak. Jeg er likevel ganske god på small talk og kan snakke med så godt som alle mennesker. 

Anonymkode: fe85f...b8a

Jeg tenker at jeg også kan det. Men det blir på deres premisser. De færreste kan overta mine.

Og så er det jo den der tanken: vil du virkelig være den glupeste i rommet? NEI! Du vil jo selvsagt heller være den dummeste, og suge til deg av masse interessant som de andre kommer med. Der er det jo man virkelig finner stimulans.

Anonymkode: 31125...66a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker at en del foreldre skjuler litt hva de mener/tenker for å passe inn i gruppa. Er sånn selv, jeg har mange meninger om mye, men holder de gjerne for meg selv. Jeg har noen politiske standpunkt og meninger som jeg aldri verden ville turt å si høyt på ett foreldremøte, i fare for at de stempler både meg og familien. 
 

Det handler gjerne om at jeg ikke kjenner de godt nok. Diskutere dypere tema gjør en gjerne bare med mennesker man vet tåler å være uenig uten at det blir dårlig stemning, for det kan være en mangelvare, folk som takler å være enig om å være uenig. Da kommer gjerne ikke de utradisjonelle tankene frem i dagslyset heller. 

Anonymkode: bb24e...21f

Dette er nok veldig riktig. Men jeg presiserer: det handler ikke om foreldreMØTER. På møtene er det skolen som har regien. Jeg sikter til de kosegreiene man gjør for å bli kjent.

Mekanismene er nok likevel som du skildrer, at man ikke flagger de rareste meningene med nye folk, og at man trenger litt kjennskap og vennskap for å tåle mer friksjon. 

Anonymkode: 31125...66a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (54 minutter siden):

Hm, du er nok litt forutinntatt. Og det private er politisk, vet du, og kanskje er ikke disse foreldrene så uinteressante som du tror. Har du FORSØKT å snakke om noe du finner interessant med dem da? Kanskje de tenker at DU er kjedelig, for du snakker jo tydeligvis også bare om capribukser.

Jeg ble selv med i en mammagruppe da mitt barn begynte i første klasse. Nå er barna ungdommer og går på videregående, og vi har hatt stor glede av å kunne snakke sammen. Jeg er heldig som har denne gruppen, vi er er leger, forskere, redaktører, butikk-ansatte, kontor-medarbeidere toppledere og lærere. Og ikke tro at de butikk-ansatte er et fnugg mindre oppegående og interessante enn de andre. De kan snakke om - og har greie på - hva det skal være.

Anonymkode: 6b6f8...727

Jeg er helt klart forutinntatt. Skal bestemme meg for å lytte mer interessert på dem jeg ikke kjenner så godt ennå. Og du har rett i at når jeg bare blir med på buksepraten er jeg selv en del av problemet. Det løsner ikke på de andre heller.

Butikkansatte kan ha greie på veldig mye forskjellig, det tror jeg deg på, og andre yrkesgrupper også. Når jeg selv får velge mine venner (altså, ikke dem som tilhører en fastlagt foreldregruppe) så omgås jeg mennesker av mange slag. Men jeg bor i en småby som er veldig kommersielt innrettet. Et sted som andre kommer kjørende til for å shoppe, og et sted med litt voksesmerter og litt tradisjoner. Det er der jeg kommer i klemma, for her er flertallet verken bønder, hippier eller aksjemeglere. Men de tilhører en bestemt del av middelklassen, er generelt opptatt av penger og ytre status, og til nå har jeg sett dem som lite levende og ganske stive. Får prøve å mørne dem (og meg selv) litt mer.

Anonymkode: 31125...66a

[Anonym bruker]

Jeg tenker du er litt for optimist når du tror det skal bli gode dype diskusjoner i slike sporadiske fora. Det jeg reagerer mest på er hvordan du trekker paralleller til yrke og hvor lite opplyst folk er. 
Jeg tenker du er en arrogant selvhøytidelig dame som anser deg selv å være bedre enn andre. 
Slutt med det. 
Samtidsdans a du. Lo av den da. Er det noen som diskuterer det. Av interesse. Hva diskuterer man da?

Anonymkode: 702b3...05a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg er dronningen av smalltalk og kan bli med på alle temaer. Men ikke mange kan bli med på mine. Det er vel det.

Får fortsette å leite etter juvelene.

Anonymkode: 31125...66a

Jeg tror kanskje en del av de damene har sine spesislfelt, akkurat som du har dine. Hvis man bare skal bruke tid på dem som kan akkurat like mye som seg selv om alle ting blir det ganske snevert.

Anonymkode: 0d80f...bde

[Nyttårs barn]

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Jeg er helt klart forutinntatt. Skal bestemme meg for å lytte mer interessert på dem jeg ikke kjenner så godt ennå. Og du har rett i at når jeg bare blir med på buksepraten er jeg selv en del av problemet. Det løsner ikke på de andre heller.

Butikkansatte kan ha greie på veldig mye forskjellig, det tror jeg deg på, og andre yrkesgrupper også. Når jeg selv får velge mine venner (altså, ikke dem som tilhører en fastlagt foreldregruppe) så omgås jeg mennesker av mange slag. Men jeg bor i en småby som er veldig kommersielt innrettet. Et sted som andre kommer kjørende til for å shoppe, og et sted med litt voksesmerter og litt tradisjoner. Det er der jeg kommer i klemma, for her er flertallet verken bønder, hippier eller aksjemeglere. Men de tilhører en bestemt del av middelklassen, er generelt opptatt av penger og ytre status, og til nå har jeg sett dem som lite levende og ganske stive. Får prøve å mørne dem (og meg selv) litt mer.

Anonymkode: 31125...66a

Hm, hvor er dette?

Tror du må være deg selv samtidig som du viser åpenhet og interesse for andre.

Plutselig dukker det opp en som kan bli en venn😊

Endret 29. september 2021 av Nyttårs barn

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Jeg er helt klart forutinntatt. Skal bestemme meg for å lytte mer interessert på dem jeg ikke kjenner så godt ennå. Og du har rett i at når jeg bare blir med på buksepraten er jeg selv en del av problemet. Det løsner ikke på de andre heller.

Butikkansatte kan ha greie på veldig mye forskjellig, det tror jeg deg på, og andre yrkesgrupper også. Når jeg selv får velge mine venner (altså, ikke dem som tilhører en fastlagt foreldregruppe) så omgås jeg mennesker av mange slag. Men jeg bor i en småby som er veldig kommersielt innrettet. Et sted som andre kommer kjørende til for å shoppe, og et sted med litt voksesmerter og litt tradisjoner. Det er der jeg kommer i klemma, for her er flertallet verken bønder, hippier eller aksjemeglere. Men de tilhører en bestemt del av middelklassen, er generelt opptatt av penger og ytre status, og til nå har jeg sett dem som lite levende og ganske stive. Får prøve å mørne dem (og meg selv) litt mer.

Anonymkode: 31125...66a

Når du er så fantastisk på small talk og går inn i diskusjon om bukser med liv og lyst kan det være at andre føler at de må dumme ned samtaleemnene for din del? 

Forøvrig er dette en svært fornøyelig tråd, det er morsomt å se når noen har så behov for å fortelle fremmede om hvor kloke de er. Godt for deg! 

Anonymkode: 68b9c...f82

[the amazing spidermamma]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg er ikke arrogant. Og jeg byr på meg selv mer enn de fleste. Det faller meg naturlig, i tillegg til at jeg har mye skuespiller i meg.

Du "mistenker" det ene og det andre fordi innlegget mitt er provoserende; ikke fordi jeg sier noe som tilsier at jeg er arrogant eller sosialt klønete. Men når noen sier de er bedre intellektuelt utstyrt enn andre, da klør det folk skikkelig - også hvis det er sant.  SÆRLIG hvis det er sant. Fordi de da ser det som et indirekte angrep på dem selv, eller tror det antydes at de er dumme. Det er imidlertid ikke det som antydes her.

Men det er altså miljøet jeg sikter til. Håper det er som en del her antyder, at jeg kan slumpe til å finne de 1-2 individene som kanskje matcher meg litt. Jeg er villig til å ta et par glass med både den ene og den andre, hvis det er det som skal til!

Anonymkode: 31125...66a

Nei, du misforstår, jeg blir ikke provosert av deg, men det høres ut som om du egentlig ikke mener at det er bryet verdt å bli bedre kjent med disse menneskene, og da skal du ikke være så overrasket dersom det skinner igjennom. 

Men hvis du selv mener at dette ikke synes på deg, så er det jo ikke noe problem. 

Jeg har venner fra mange ulike samfunnslag, både med doktorgrad og folk som ikke har fullført videregående. Jeg har venner som bedriver idrett på høyt nivå, noe jeg VIRKELIG ikke er interessert i, selv om jeg gleder meg hvis de gjør det bra. Jeg kommer nok aldri til å sykle Ultra-Birken sammen med dem, men det betyr ikke at jeg ikke anser dem som interessante samtalepartnere, selv om jeg selv er opptatt av helt andre ting.  Jeg synes det er morsomt å møte folk som holder på med helt andre ting enn det jeg selv gjør, og jeg synes det er gøy å finne ut hvordan de tenker. Og jeg synes det er rart (og litt uvant, for å være helt ærlig) at noen som er så velutdannet som du selv er, sier at de ikke har noe å tilføre deg. Jeg erfarer ofte at de som har mye kunnskap har gleden av å lære mer, enten det handler om saftkoking eller finansmarkedet.  Jeg gleder meg ofte over det jeg lærer i møte med folk som er totalt forskjellige fra meg. Hvis man kommer seg litt forbi smalltalken, så er det ofte mye morsomt og rart som dukker opp. Ikke hos alle, og man har ikke god kjemi med alle. 

Men kan du ikke henge med de "hederlige unntakene", da? Det er jo ikke et mål å være omgangsvenner med alle. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Mange tråder nå som handler om samvær med foreldre til barna som ditt barn går i klasse med. Mye for og imot. Jeg har lojalt dukket opp på alle arrangementer der det ble forventet eller der det ble invitert til at man møtte barnegruppas foreldre. Jeg er veldig utadvendt. Føler meg aldri sjenert eller ubekvem i sånne sammenhenger. 

Men jeg syns de andre foreldrene, med noen få hederlige unntak, er kjedelige mennesker. De er provinsielle, glade i shopping, har lite til middels utdannelse og jobber typisk i bank eller eksportfirma. En gjeng kontordamer med blikk for pene klær. Vi har INGEN ting å snakke om sammen. Men siden de ikke kan gå inn på mitt nivå og engasjere seg i angolansk politikk eller moderne samtidsdans, for å sette det litt på spissen, så ender det med at jeg må gå inn på deres nivå og snakke om capribukser kontra langbukser.

Og mht alle argumentene om at man får bedre miljø i barnegruppa dersom de voksne kjenner hverandre: nei, man får ikke det. Man får i stedet 90% samkjøring, dvs visjonsløse mennesker blir sammen enige om hva alle skal mene, og dermed tror de at de har færre konflikter. De som mener noe annet blir usynlige. Og de som kommer med et utradisjonelt forslag (som kanskje kan gagne barna, f eks at man ser nærmere på nødvendigheten av lekser i skolen) opplever at resten steiler - ikke fordi de har argumenter imot som holder vann, men fordi de er konvensjonelle og korttenkte og ikke klarer å se for seg at noen av deres vedtatte sannheter kun er vaner.

Jeg kan aldri bli venn med dem. Noen av dem tror at de er venn med meg, fordi jeg smiler og er høflig og blir med på diskusjonen om capribukser. Men mine følelser for dem kan aldri bli vennskapelige. Jeg må ha noen som møter meg intellektuelt, og det får jeg ikke i en tilfeldig sammenrasket gruppe av foreldre.

Beklager, måtte bare få det ut et sted. Nå kan dere gjerne fyre løs.

Anonymkode: 31125...66a

Det er jo du som er SÆR!!

Anonymkode: d211b...cdd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg er ikke arrogant. Og jeg byr på meg selv mer enn de fleste. Det faller meg naturlig, i tillegg til at jeg har mye skuespiller i meg.

Du "mistenker" det ene og det andre fordi innlegget mitt er provoserende; ikke fordi jeg sier noe som tilsier at jeg er arrogant eller sosialt klønete. Men når noen sier de er bedre intellektuelt utstyrt enn andre, da klør det folk skikkelig - også hvis det er sant.  SÆRLIG hvis det er sant. Fordi de da ser det som et indirekte angrep på dem selv, eller tror det antydes at de er dumme. Det er imidlertid ikke det som antydes her.

Men det er altså miljøet jeg sikter til. Håper det er som en del her antyder, at jeg kan slumpe til å finne de 1-2 individene som kanskje matcher meg litt. Jeg er villig til å ta et par glass med både den ene og den andre, hvis det er det som skal til!

Anonymkode: 31125...66a

Men jeg tviler sterkt på at noen vil orke å henge med deg. Hjelper lite å være over de andre intellektuelt sett når du åpenbart har en dårlig personlighet. Ingen liker sånne som mener de er bedre enn andre. Og du ikke bare mener det du er det. Det sier jo ALT.

Anonymkode: d211b...cdd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg er helt enig. Men når den yngste nå går i 8.klasse og jeg har skummet mange "kull" med foreldre (har flere barn) og ennå ikke helt funnet de interessante møtene, så synker forventningene. Jeg ender med å spille med i de samtalene andre starter. Sjansen for et spennende møte er større på bussen.

Anonymkode: 31125...66a

Men når du spiller med og spiller rollen til perfeksjon som du sier, så tror jo folk det er den du er. Dørgende kjedelig. Er du virkelig ikke smart nok til å se det?

Anonymkode: d211b...cdd

[*Miss Marple*]

Hva er pinlig med det?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg er helt enig. Men når den yngste nå går i 8.klasse og jeg har skummet mange "kull" med foreldre (har flere barn) og ennå ikke helt funnet de interessante møtene, så synker forventningene. Jeg ender med å spille med i de samtalene andre starter. Sjansen for et spennende møte er større på bussen.

Anonymkode: 31125...66a

Hvis du gjennom flere kull foreldre ikke har funnet noen som kan være aktuelle eller interessante nok for deg… Da tenker jeg at du enten ikke skjønner at det bor mer i folk enn det man ser på slike møteplasser - eller at du rett og slett setter for høye krav til folk. 
 

Jeg har en datter som er veldig smart og moden for alderen. Jeg jobber mye nå med å få henne til å senke forventningene hun har til andre. Og for at hun skal klare å bedre se verdien av- og det spennende i jevnaldrende selv om de ikke henger med på de temaene hun finner interessant.  Jeg føler meg inspirert til å fortsette arbeidet.. 

Anonymkode: eae06...c1f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Hvis du gjennom flere kull foreldre ikke har funnet noen som kan være aktuelle eller interessante nok for deg… Da tenker jeg at du enten ikke skjønner at det bor mer i folk enn det man ser på slike møteplasser - eller at du rett og slett setter for høye krav til folk. 
 

Jeg har en datter som er veldig smart og moden for alderen. Jeg jobber mye nå med å få henne til å senke forventningene hun har til andre. Og for at hun skal klare å bedre se verdien av- og det spennende i jevnaldrende selv om de ikke henger med på de temaene hun finner interessant.  Jeg føler meg inspirert til å fortsette arbeidet.. 

Anonymkode: eae06...c1f

Stiller vel høye krav generelt, ja, men det er ikke bare det. Det handler jo om det "skjebnefellesskapet" man er fanga i når folk ristes sammen uten en eneste fellesnevner. Så venner finner man i andre fora, og hvis du vil gjøre din datter en tjeneste så er det kanskje å ikke be henne senke forventningene, men heller lete andre steder? Det er faktisk bedre å føle seg hjemme i sin lille crowd enn å tilpasse seg og tilpasse seg til man blir usynlig.

Anonymkode: 31125...66a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Hvis du gjennom flere kull foreldre ikke har funnet noen som kan være aktuelle eller interessante nok for deg… Da tenker jeg at du enten ikke skjønner at det bor mer i folk enn det man ser på slike møteplasser - eller at du rett og slett setter for høye krav til folk. 
 

Jeg har en datter som er veldig smart og moden for alderen. Jeg jobber mye nå med å få henne til å senke forventningene hun har til andre. Og for at hun skal klare å bedre se verdien av- og det spennende i jevnaldrende selv om de ikke henger med på de temaene hun finner interessant.  Jeg føler meg inspirert til å fortsette arbeidet.. 

Anonymkode: eae06...c1f

Men dette handler jo ikke bare om å være smart, det handler jo om å greie å se utenfor eget interessefelt, utenfor egen navle rett og slett. Hi sin beskrivelse av seg seg lyser jo mye mer narsisist enn intellektuell. 

Jeg jobber med mange smarte folk, og de setter pris på folk av ulike typer. De greier jo fint å interessere seg for andre ting enn akkurat bare de få tingene som de selv liker best. 

Anonymkode: d211b...cdd

[Anonym bruker]

*Miss Marple* skrev (16 minutter siden):

Hva er pinlig med det?

Det pinlige er jo at jeg skulle ha hatt andre meninger om de folka, eller kanskje om folk flest. Men det har jeg ikke. Litt som å være alkis: jeg vet at jeg skulle ha drukket mindre, men gjør det ikke. Og som du ser, i tråden står damene i kø for å shame meg. 😉 

Anonymkode: 31125...66a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Men dette handler jo ikke bare om å være smart, det handler jo om å greie å se utenfor eget interessefelt, utenfor egen navle rett og slett. Hi sin beskrivelse av seg seg lyser jo mye mer narsisist enn intellektuell. 

Jeg jobber med mange smarte folk, og de setter pris på folk av ulike typer. De greier jo fint å interessere seg for andre ting enn akkurat bare de få tingene som de selv liker best. 

Anonymkode: d211b...cdd

Se der ja! Diagnosene kommer før det er gått mange timene 😆 Det er virkelig, virkelig provoserende at noen vet at de ikke er A4 og sier det høyt også. Man KAN jo ikke være intelligent uten å være arrogant, narsissist, sosialt klønete, fiksert på spesielle enkeltemner eller alt det andre som blir antyda her i tråden?
 

Men jo, det kan man altså. Man kan faktisk være morsom, slagferdig, snakkesalig og lettlivet i tillegg. Og man kan være et glimrende sosialt smøremiddel. Folk som er kjappe i huet lærer fort. De lærer også sosiale ferdigheter fort, derfor klarer de å etterape den gruppa de er i og speile den perfekt. Gli inn uten å stikke seg fram. Det er kun på et anonymt forum man drister seg til å si høyt at den gruppa ikke er utfordrende nok. Og her ser du jo selv hvorfor?  

Anonymkode: 31125...66a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Men når du spiller med og spiller rollen til perfeksjon som du sier, så tror jo folk det er den du er. Dørgende kjedelig. Er du virkelig ikke smart nok til å se det?

Anonymkode: d211b...cdd

Så kjedelig som mødrene til barnas venner klarer jeg ALDRI å bli, dessverre... Jeg er for lite oppdatert på vaser og puter, så noen ganger slumper jeg til å si noe om et dagsaktuelt tema i tillegg. Biter meg i leppa med det samme, da.

Anonymkode: 31125...66a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenker du er litt for optimist når du tror det skal bli gode dype diskusjoner i slike sporadiske fora. Det jeg reagerer mest på er hvordan du trekker paralleller til yrke og hvor lite opplyst folk er. 
Jeg tenker du er en arrogant selvhøytidelig dame som anser deg selv å være bedre enn andre. 
Slutt med det. 
Samtidsdans a du. Lo av den da. Er det noen som diskuterer det. Av interesse. Hva diskuterer man da?

Anonymkode: 702b3...05a

Det med samtidsdans var litt kødd, som sagt! Ingen diskuterer det i sporadiske fora, det har du aldeles rett i, og jeg gidder ikke prøve det engang. (Men jeg har skrevet artikler om emnet, vil du ha en link, eller?)

Jeg anser meg ikke for bedre enn andre på det menneskelige plan. Da ville jeg ha skrevet denne tråden med nick. Men jeg anser min kapasitet for å være ca dobbelt så høy som de fleste mennesker jeg møter. Det er et faktum. Det er slik jeg funker. 

Anonymkode: 31125...66a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Når du er så fantastisk på small talk og går inn i diskusjon om bukser med liv og lyst kan det være at andre føler at de må dumme ned samtaleemnene for din del? 

Forøvrig er dette en svært fornøyelig tråd, det er morsomt å se når noen har så behov for å fortelle fremmede om hvor kloke de er. Godt for deg! 

Anonymkode: 68b9c...f82

Det aller morsomste er vel å se de desperate forsøkene på å bevise at jeg egentlig må være den aller dummeste siden jeg sier jeg er den glupeste. Pilutta meg, liksom. Men det er helt greit, jeg skal ikke påstå at faren min er sterkere enn din heller!

Anonymkode: 31125...66a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Men jeg tviler sterkt på at noen vil orke å henge med deg. Hjelper lite å være over de andre intellektuelt sett når du åpenbart har en dårlig personlighet. Ingen liker sånne som mener de er bedre enn andre. Og du ikke bare mener det du er det. Det sier jo ALT.

Anonymkode: d211b...cdd

Som sagt: jeg mener ikke jeg er bedre enn andre. Jeg forteller at jeg er kjappere enn andre og samler tankene fortere enn andre, legger bak meg enormt mye mer arbeid enn andre på kortere tid, lærer fortere enn andre - kall det hva du vil. Det gjør meg ikke "bedre" og jeg har heller aldri påstått det, noe som alle leseføre folk vil klare å fange opp, hvis de leser tråden i stedet for å lytte til sin egen ryggmargsrefleks.

Da jeg var barn fantes ikke begrepet "evnerike barn", men det var nok det jeg var. Jeg trodde som ung at det ville jevne seg ut og at alle voksne ville ende opp på cirka samme nivå til slutt. Men vet du hva? Evnerike barn blir til evnerike voksne. Det er da de må lære seg kinesisk på fritida og sånt, for ikke å gå på veggene av kjedsomhet. Og det betyr ikke at de tror de er "bedre" enn andre. Eller, i ditt tilfelle er jeg villig til å gjøre et unntak: jeg er ikke like frekk og smålig som det du tydeligvis er...

Anonymkode: 31125...66a