Er det en mannegreie?

[Anonym bruker]

Eller det bare her hos oss? 
 

Når mannen skal noe, på jobbreise eller ta en øl med kompiser, spør han meg (som seg hør og bør), om det passer. Min umiddelbare reaksjon er en kjapp hoderegning, titt på kalenderen osv, og så svarer jeg stort sett ja hvis jeg ser at det er få justeringer eller annet som skal til for å legge til rette. 
 

Men når jeg skal noe, ut å spise, på jobbreise eller lignende, og tilsvarende spør min mann om det passer for ham, så følger det ofte en lang utredning der han «tenker høyt», rundt henting av barn, tog, trikk og T-bane, jobbing, møter som kanskje må flyttes osv. og det er ikke det at han mener vondt, eller vil nekte meg å spise middag ute etter jobb, men det virker som om han ikke klarer å la være å involvere meg i alle hvisomattedersomatte diskusjonene, de samme diskusjonene som jeg tar i hodet mitt når det er han som spør. 
 

Disse utlegningene om alle «konsekvensene» føles for meg fullstendig utmattende, og jeg mister lysten til å gjøre det jeg planla. Er det feil å tenke at han bør spare meg for den runden, burde jeg kunne forvente at han som den voksne mannen han er, kan gjøre den vurderingen selv, uten å involvere meg i all den tankevirksomheten? 
 

og, er dette egentlig hans måte å legge ansvaret for organisering av en travel dag på meg?? For jeg gjør jo ikke det samme når det er jeg som blir spurt. 

Anonymkode: 5f4de...970

[Anonym bruker]

Jeg tror dette er personavhengig, ikke kjønnsavhengig.

Har en dame i nær familie som er på samme måte. Jeg blir innimellom smårar og nesten utslitt av det. Men det er virkelig ikke noe galt ment fra hennes side. Har forstått at det er slik hun tenker, at hun på en måte trenger å gå gjennom alt høyt.

Jeg har lært meg ulike taktikker for å takle det. På en god dag kan jeg la meg fascinere av å følge alle vendinger tankene hennes tar før hun kommer til poenget. Noen ganger kan vi til og med fleipe om det. Andre dager bør jeg absolutt ikke forsøke å fleipe med det Noen ganger leder jeg samtalen litt, forsøker å lede mer direkte til sluttsvaret/-resultatet/konklusjonen ved å bruke ledende spørsmål mot en konklusjon. Har også et par ganger, når vi ikke har stått i en slik situasjon, snakket litt om det, at hun ofte føler hun må ramse opp alle slike om og men, eller alt som foregår forut for noe, og så har hun gjerne fortalt litt om hvordan hennes tanker fungerer. Det merkelige er at hun kan være veldig direkte og "to the point" i jobbsammenhenger og med folk hun ikke omgås daglig.

Det kan være utfordrende å greie å snakke om dette uten å kritisere, eller uten at det oppfattes som kritikk. Så jeg har følt meg frem veldig forsiktig når jeg har snakket om det, og har også lært meg hvilke måter jeg kan "lede" henne til poenget.

Og noen ganger, så skjærere jeg bare gjennom og ber om å få svaret. Men da gjør jeg det gjerne på den måten at jeg ikke har mye tid akkurat nå, eller lignende. Og da kommer det gjerne et forholdsvis raskt svar. Noen ganger kan det også hjelpe å heller sende en melding, for da tror jeg "samtalen" tas før hun svarer. Andre ganger er jeg tydelig før jeg spør, f.eks. at jeg har det travelt, men trenger et raskt svar, og så spør. Den siste taktikken kan slå begge retninger, at jeg kan få et raskt svar, eller at det blir et stress for henne, og hun ikke greier å ta et standpunkt akkurat der og da.

Jeg har funnet ut at jeg bare må akseptere at dette er litt slik hun er som person, og så har jeg funnet måter å takle det på. Og minner meg på at det ikke er personlig mot meg.

Prøv deg frem. Snakk litt med ham, når et slikt spørsmål ikke er oppe. Ta utgangspunkt i at når han spør deg, så tar du den tankeprosessen taust, skummer gjennom tankemessig det du må vurdere, og så får han bare svaret. Mens når han tar den tankeprosessen høyt, da blir du fort sliten av det fordi du får inntrykk av at han da er motvillig til det du skal gjøre, selv om du egentlig ikke tror det er det han er? Du kjenner ham, finn en måte å snakke mer generelt om det uten å at det blir oppfattet som kritikk.

 

Anonymkode: bd532...2f0

[Anonym bruker]

Gjør det samme neste gang han spør

Anonymkode: 9b829...234

[Anonym bruker]

Her er det mer omvendt. Når jeg har planer en dag går jeg ofte gjennom med ham hvilke konsekvenser det har for ham: «da må du spørre foreldrene til Alva om de kan kjøre og du kan hente på trening, for å rekke det må du gå en time tidligere fra jobb. Husk at Brage  har matteprøve. Hva skal du lage til middag? Skal jeg handle inn noe? Osv»

Anonymkode: e5697...606

[Pobie]

Nei, mannen her gjør ikke dette og jeg gjør det heller ikke. Vi er mer som deg, bare tenker kjapt eller sjekker kalenderen.

Jeg ville nok bare nevnt at å dra det ut slik gjør at jeg mister lysten for det virker så ubeleilig at jeg gjør noe, og kan han prøve å holde det kort. 

Hvis det ikke gjør slutt på det, send han en melding fra jobb el.l. og spør isteden, da kan han tenke høyt for seg selv og sende deg svaret. 

[the amazing spidermamma]

Jeg gjør sånn selv av og til når mannen spør. Jeg ser at han blir irritert, og det skjønner jeg godt. Det kan også være noe han foreslår at vi skal gjøre, og jeg kommer med alle mulige dersom hvisomatte og har du tenkt på det og det og det...? 

Prøver å skjerpe meg, men merker ofte ikke at det skjer før etter at alt har kommet ut... 

[Anonym bruker]

Hadde en gang en mann som gjorde akkurat dette i den hensikt å få meg til å psyke ut og trekke spørsmålet. Jeg skjønte etterhvert at det var hans taktikk, så jeg lærte meg å bare vente det ut, eller å bli meget konkret (typ: «trenger du hjelp til å gi Lillemann  kvelds og få ham i seng i dag? Sikker? Og det går bra å smøre matpakken også? Bra, for da drar jeg på trening nå.»)

Han kunne liksom ikke slå seg vrang etter at han hadde sagt at han hadde kontroll på tingene. Men hvis jeg snudde spørsmålet («Passer det om jeg drar på trening?») så kom hele regla med maten og badingen og hvor ligger pysjen og matboksen og morgendagens regntøy og hvor lenge ville jeg være borte og hva om det ikke var bensin på bilen osv osv. Og alt sammen i en survete tone. Til å bli gal av. Det verst var den gangen da han mente jeg burde bli hjemme fra trening fordi «de stenger jo om en time, du rekker bare 45 minutters trening, og skal du dusje blir det bare 30 minutter, da er det ingen vits i.» Jeg ble faktisk ganske provosert. Late som om han brydde seg om hvilket utbytte jeg ville få av treningen, når sannheten var at han bare ikke gadd å ta kveldsstellet aleine en gang annenhver uke…

Men i mitt seinere forhold har jeg aldri hatt det sånn. Hvis jeg en sjelden gang har måttet høre på lange utredninger, så er det fordi det faktisk er vanskelig å gjennomføre; samtidig som min samboer prøver å snu hver stein for å finne en løsning der jeg får gjort det jeg ønsker. Folk er forskjellige, og noen unner ikke sine nærmeste den minste ting… mens noen bare høres sånn ut. Du får prøve å finne ut om mannen din faktisk spiller the blame game med deg og prøver å gnåle deg til å bli hjemme; eller om han bare trenger de omstendelige forklaringene og vurderingene før han kan slå fast at det går bra. 

Anonymkode: 3b433...876

[Anonym bruker]

Mannen min er ikke sånn, i alle fall. En samlivsterapeut gav oss en gang råd om å være rause mot hverandre i småbarnsfasen. Det har vi fulgt, og det gjør oss godt.

Anonymkode: 2d343...fd2

[Anonym bruker]

Dette tror jeg er mer personavhengig. Her gjelder førstemann som skriver på kalenderen, ferdig snakka. Den som ikke skriver på kalenderen, tar ansvar for heimen og alle dertil hørende oppgaver. Ingen diskusjon. 

Anonymkode: 390a0...9bc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Hadde en gang en mann som gjorde akkurat dette i den hensikt å få meg til å psyke ut og trekke spørsmålet. Jeg skjønte etterhvert at det var hans taktikk, så jeg lærte meg å bare vente det ut, eller å bli meget konkret (typ: «trenger du hjelp til å gi Lillemann  kvelds og få ham i seng i dag? Sikker? Og det går bra å smøre matpakken også? Bra, for da drar jeg på trening nå.»)

Han kunne liksom ikke slå seg vrang etter at han hadde sagt at han hadde kontroll på tingene. Men hvis jeg snudde spørsmålet («Passer det om jeg drar på trening?») så kom hele regla med maten og badingen og hvor ligger pysjen og matboksen og morgendagens regntøy og hvor lenge ville jeg være borte og hva om det ikke var bensin på bilen osv osv. Og alt sammen i en survete tone. Til å bli gal av. Det verst var den gangen da han mente jeg burde bli hjemme fra trening fordi «de stenger jo om en time, du rekker bare 45 minutters trening, og skal du dusje blir det bare 30 minutter, da er det ingen vits i.» Jeg ble faktisk ganske provosert. Late som om han brydde seg om hvilket utbytte jeg ville få av treningen, når sannheten var at han bare ikke gadd å ta kveldsstellet aleine en gang annenhver uke…

Men i mitt seinere forhold har jeg aldri hatt det sånn. Hvis jeg en sjelden gang har måttet høre på lange utredninger, så er det fordi det faktisk er vanskelig å gjennomføre; samtidig som min samboer prøver å snu hver stein for å finne en løsning der jeg får gjort det jeg ønsker. Folk er forskjellige, og noen unner ikke sine nærmeste den minste ting… mens noen bare høres sånn ut. Du får prøve å finne ut om mannen din faktisk spiller the blame game med deg og prøver å gnåle deg til å bli hjemme; eller om han bare trenger de omstendelige forklaringene og vurderingene før han kan slå fast at det går bra. 

Anonymkode: 3b433...876

Jeg faktisk ikke han mener å psyke meg ut, men effekten er likevel at jeg blir det. Nå skal det sies at jeg har vokst opp med mye skam og manipulasjon, så det er mulig det er jeg som er problemet. Likevel, all den høyttenkningen «ja du kan sikkert spise ute, men hm, da må jeg jobbe ekstra på morgenen, og så kanskje kan du levere bilen der, og så trenger jeg litt hjelp med matpakkene, og så kan jeg sitte litt ekstra på jobb på fredag»

 

Jeg blir helt tullete 🙈

Anonymkode: 5f4de...970

[Den perfekte mor, påan igjen]

Min samboer kan også svare slik, selv om han aldri gjør det på akkurat dette spørsmålet. Han kan også gjøre noe lignende i andre settinger. F.eks. i sommer. Jeg var nygravid, med alt det «overskuddet» det fører med seg. Vi har også en ett-åring som krever sitt, som sover dårlig og har stor utforskertrang. Når han da satt og ramset opp alt vi/han skulle få gjort av maling av hus, reparering av bremser, bytting av råttent rekkverk osv ble jeg kjempestresset. For jeg hadde ikke engang energi til å ta «min» del av oppfølgingen av ett-åringen, og fikk derfor dårlig samvittighet for både barnet og mannen som ikke fikk gjort alt det andre. I tillegg har jeg to ungdommer som også hadde ferie, og jeg hadde overhodet ingenting igjen til dem. 
Heldigvis fikk vi snakket ut om det, og han lot være å snakke høyt om alt som skulle gjøres, og tok det bare litt og litt.

Så spør han. Spør om hvorfor han tar denne monologen i ditt påhør, og forklar hva den gjør med deg. Forhåpentligvis er det ubetenksomhet og han vil forsøke å gjøre det annerledes.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Eller det bare her hos oss? 
 

Når mannen skal noe, på jobbreise eller ta en øl med kompiser, spør han meg (som seg hør og bør), om det passer. Min umiddelbare reaksjon er en kjapp hoderegning, titt på kalenderen osv, og så svarer jeg stort sett ja hvis jeg ser at det er få justeringer eller annet som skal til for å legge til rette. 
 

Men når jeg skal noe, ut å spise, på jobbreise eller lignende, og tilsvarende spør min mann om det passer for ham, så følger det ofte en lang utredning der han «tenker høyt», rundt henting av barn, tog, trikk og T-bane, jobbing, møter som kanskje må flyttes osv. og det er ikke det at han mener vondt, eller vil nekte meg å spise middag ute etter jobb, men det virker som om han ikke klarer å la være å involvere meg i alle hvisomattedersomatte diskusjonene, de samme diskusjonene som jeg tar i hodet mitt når det er han som spør. 
 

Disse utlegningene om alle «konsekvensene» føles for meg fullstendig utmattende, og jeg mister lysten til å gjøre det jeg planla. Er det feil å tenke at han bør spare meg for den runden, burde jeg kunne forvente at han som den voksne mannen han er, kan gjøre den vurderingen selv, uten å involvere meg i all den tankevirksomheten? 
 

og, er dette egentlig hans måte å legge ansvaret for organisering av en travel dag på meg?? For jeg gjør jo ikke det samme når det er jeg som blir spurt. 

Anonymkode: 5f4de...970

Ville vel heller sagt at det er en damegreie... 

Anonymkode: ae6e9...184

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Eller det bare her hos oss? 
 

Når mannen skal noe, på jobbreise eller ta en øl med kompiser, spør han meg (som seg hør og bør), om det passer. Min umiddelbare reaksjon er en kjapp hoderegning, titt på kalenderen osv, og så svarer jeg stort sett ja hvis jeg ser at det er få justeringer eller annet som skal til for å legge til rette. 
 

Men når jeg skal noe, ut å spise, på jobbreise eller lignende, og tilsvarende spør min mann om det passer for ham, så følger det ofte en lang utredning der han «tenker høyt», rundt henting av barn, tog, trikk og T-bane, jobbing, møter som kanskje må flyttes osv. og det er ikke det at han mener vondt, eller vil nekte meg å spise middag ute etter jobb, men det virker som om han ikke klarer å la være å involvere meg i alle hvisomattedersomatte diskusjonene, de samme diskusjonene som jeg tar i hodet mitt når det er han som spør. 
 

Disse utlegningene om alle «konsekvensene» føles for meg fullstendig utmattende, og jeg mister lysten til å gjøre det jeg planla. Er det feil å tenke at han bør spare meg for den runden, burde jeg kunne forvente at han som den voksne mannen han er, kan gjøre den vurderingen selv, uten å involvere meg i all den tankevirksomheten? 
 

og, er dette egentlig hans måte å legge ansvaret for organisering av en travel dag på meg?? For jeg gjør jo ikke det samme når det er jeg som blir spurt. 

Anonymkode: 5f4de...970

Sikkert mannegreie. Min tar feriedager om jeg må på jobbreise, for det blir så mye stress for ham å få de på skole og aktiviteter. Mens jeg er mye alene med de pga hans jobb, mens jeg jobber. 

Anonymkode: 71a10...786

[Anonym bruker]

Tja.. Mannen her i huset er hvert fall ganske lik. Jeg er som deg, sjekker kalenderen kjapt. Mannen sier alltid ja med en gang hvis jeg skal noe, men han evner ikke planlegge noe og han har hvert fall ikke peiling på om det er noe spesielt å huske på med avtaler, skole eller barnehage. Så jeg må minne han på det hvis det er noe, jeg skriver huskelapp til han og gir han 100 beskjeder før jeg går ut døra. Han har ADHD da, så derfor faller stort sett planlegging og oversikt på meg. 

Anonymkode: 2a644...63b

[Anonym bruker]

Han kan forresten også ha sånn høylytt monolog over hva han må huske på, og høres kjempestressa ut, men det er ikke for at jeg ikke skal dra. Han bare trenger litt hjelp til organiseringen  

Anonymkode: 2a644...63b

[Anonym bruker]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (1 time siden):

Min samboer kan også svare slik, selv om han aldri gjør det på akkurat dette spørsmålet. Han kan også gjøre noe lignende i andre settinger. F.eks. i sommer. Jeg var nygravid, med alt det «overskuddet» det fører med seg. Vi har også en ett-åring som krever sitt, som sover dårlig og har stor utforskertrang. Når han da satt og ramset opp alt vi/han skulle få gjort av maling av hus, reparering av bremser, bytting av råttent rekkverk osv ble jeg kjempestresset. For jeg hadde ikke engang energi til å ta «min» del av oppfølgingen av ett-åringen, og fikk derfor dårlig samvittighet for både barnet og mannen som ikke fikk gjort alt det andre. I tillegg har jeg to ungdommer som også hadde ferie, og jeg hadde overhodet ingenting igjen til dem. 
Heldigvis fikk vi snakket ut om det, og han lot være å snakke høyt om alt som skulle gjøres, og tok det bare litt og litt.

Så spør han. Spør om hvorfor han tar denne monologen i ditt påhør, og forklar hva den gjør med deg. Forhåpentligvis er det ubetenksomhet og han vil forsøke å gjøre det annerledes.

Enig i dette, HI. Fortell mannen din at du oppfatter det som om han helst vil prøve å bremse deg. Hvis det ikke er det han vil, så kan han øve seg på å si alle de tingene inni hodet.

Anonymkode: 3b433...876