Anonym bruker Skrevet 26. september 2021 #1 Skrevet 26. september 2021 Jeg er ekstremt lettrørt. Avslutninger, triste filmer, you name it, jeg begynner å gråte. Nå har en kollega siste arbeidsdag til uken, og jeg kjenner at jeg kommer til å savne han noe enormt. Hvordan kan jeg unngå å begynne å sippe som en liten baby siste dagen hans? Jeg blir så grusomt stygg når jeg gråter også. Hovne, røde øyne, snørr, hiksting. Jeg orker ikke det. Hjelp. 😂 Anonymkode: dd7c7...32b
Anonym bruker Skrevet 26. september 2021 #2 Skrevet 26. september 2021 Det er bare koselig med dem som feller noen tårer i sånne sammenhenger. Dropp sminken så går det fint. Anonymkode: a736e...426
Anonym bruker Skrevet 26. september 2021 #3 Skrevet 26. september 2021 Manne deg opp i steden for å kvinne deg opp🤷🏻♀️ Anonymkode: 51e78...886
Anonym bruker Skrevet 26. september 2021 #4 Skrevet 26. september 2021 Anonym bruker skrev (24 minutter siden): Det er bare koselig med dem som feller noen tårer i sånne sammenhenger. Dropp sminken så går det fint. Anonymkode: a736e...426 Haha, nei, ikke mye koselig når jeg faller sammen i krampegråt. Det er bare så pinlig. 😭 HI Anonymkode: dd7c7...32b
Anonym bruker Skrevet 26. september 2021 #5 Skrevet 26. september 2021 Jeg teller til ti. Ser for meg tallene visuelt, teller opp til ti, teller ned til null, teller opp til ti... Anonymkode: 66fde...a7e
Anonym bruker Skrevet 26. september 2021 #6 Skrevet 26. september 2021 Jeg biter meg på innsiden av underlepppa, og unngår å se andre personer i øynene Anonymkode: 092eb...3b7
Anonym bruker Skrevet 26. september 2021 #8 Skrevet 26. september 2021 Har ingen tips. Jeg lar det bare stå til; er en sippeguri selv også. Anonymkode: d30b8...a70
Anonym bruker Skrevet 26. september 2021 #9 Skrevet 26. september 2021 Jeg klyper meg selv hardt i det tynne skinnet mellom fingrene. Skikkelig vondt. Av og til avleder smerten fra andre følelser. Anonymkode: 6e568...82e
Anonym bruker Skrevet 27. september 2021 #10 Skrevet 27. september 2021 Sjelden jeg får det til. Forsøkt alle rakkertriks i boka. Eneste som kan hjelpe er å trekke helt unna folk, eller fikle med mobilen. Begge deler sees på som ekstremt uhøflig i en avskjedsstund. Enten være sippeguri eller hun frekke da. 😊 Anonymkode: 5d1be...a6a
Himmel og hav Skrevet 27. september 2021 #11 Skrevet 27. september 2021 Hvis jeg virkelig ikke kan gråte, så teller jeg. Jeg teller antall mennesker med briller, benkerader, lysestaker, vindusruter, hva som helst, men da fjerner jeg meg også fra selve situasjonen mentalt, og det er jo ikke så greit alltid. Ellers lar jeg det stå til, lar tårene renne, ler litt av meg selv, og tenker at sånn er jeg nå engang skrudd sammen. Vannfast mascara på sånne dager er vel derfor det heteste tipset.
Anonym bruker Skrevet 27. september 2021 #12 Skrevet 27. september 2021 Jeg tenker intenst på å ta skallet av en banan, om å om igjen 😅 ser for meg hvordan jeg gjør det, hvilke sider jeg begynner med osv, finner ikke noe mere upersonlig en det😅 å det funker for meg😜 Anonymkode: e890e...4b7
Anonym bruker Skrevet 27. september 2021 #13 Skrevet 27. september 2021 Knipeøvelser. Rart tips, men jeg lover at det virker... Anonymkode: 630d6...fe1
Anonym bruker Skrevet 27. september 2021 #14 Skrevet 27. september 2021 Fantastisk! Da skal jeg skrelle en banan intenst mens jeg gjør knipeøvelser. 😂 Anonymkode: dd7c7...32b
Anonym bruker Skrevet 27. september 2021 #15 Skrevet 27. september 2021 Jeg fikk det ikke til før jeg ble døv. For nå må jeg bare vente med å gråte til etterpå. For hvis jeg gråter mens folk snakker til meg så ser jeg ikke hva de sier mens jeg leser på munn. Da mister jeg all kommunikasjon. Det kan sammenlignes med å kjøre bil i regnvær uten å ha på vindusvisker, man ser jo ikke noe. Det er virkelig en lang øvingsak. Når jeg får tårer i øyene, blunker jeg litt før jeg holder øyene oppe, trekker pusten godt inn og blåser den rolig ut. Når jeg ikke trenger å lese på munn mer, slipper jeg løs gråten enten alene eller foran vedkommende. Anonymkode: d1d98...04e
Anonym bruker Skrevet 27. september 2021 #16 Skrevet 27. september 2021 Jeg klarer det alltid på jobb, eller riktigere - når jeg er på jobb og forholder meg til klienter/pasienter. I en avslutning for en kollega er det vanskelig. Privat er det tilnærmet umulig. Det forteller meg at jeg faktisk har en stor porsjon kontroll allikevel, selv om det føles som om jeg ikke har det. Når jeg snakker med en klient, er jeg samlet og fokusert, og opptatt av hva den andre trenger, da er det liksom ikke plass til mine egne reaksjoner. Bruker ikke noen teknikker heller tror jeg, bare tenker på hva den andre trenger å bli møtt med. Tilltater meg ikke å kjenne på egne følelser, det er kanskje det som er cluet. Anonymkode: fa676...d79
*Miss Marple* Skrevet 27. september 2021 #17 Skrevet 27. september 2021 Anonym bruker skrev (3 timer siden): Fantastisk! Da skal jeg skrelle en banan intenst mens jeg gjør knipeøvelser. 😂 Anonymkode: dd7c7...32b Ikke glem å puste, inn nesa og ut munnen. Da ser du sikkert så rar ut at ingen andre gråter heller 😂 Ellers sverger jeg også til å telle, gjerne baklengs. Jeg har alltid misunt de som kan la en tåre trille nedover kinnet og snufse forsiktig. Jeg blir ildrød i øynene, snufser og får hulk langt ned i halsen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå