Hvor går grensen?

[Anonym bruker]

Jeg fikk en telefon fra en venninne i går. Hun bor i Tyskland, dit flyttet hun for endel år siden. Hun har to store barn, 16 og 19 som går på gymnaset. Barna trives godt der de bor, men min venninne har det ikke bra psykisk. Hun er veldig langt nede og føler seg som en fremmed der hun bor. Hun mistet jobben sin for noen år siden og har problemer med å få en ny. Covid hjelper ikke.

Hun ser ingen annen løsning enn å flytte hjem til Norge, der systemet er annerledes og hun kanskje hadde fått mer hjelp (men, som hun sier, det er jo ingen garanti).

Hun gråt og gråt og var ikke bra, jeg visste ikke hva jeg skulle si for ingenting kan jeg hjelpe med, annet enn å høre på henne.

Hun vet at barna absolutt ikke vil flytte, og forstår det godt. Men hun har kommet så skjevt ut nå at hun begynner å vurdere å flytte fra dem. Faren er en stor egoist som aldri har vært til stede annet enn som helgehjelp, som hun kaller det. 

Hun sa at hun visste at hun aldri vil klare å flytte fra dem, men håpløsheten driver henne til vanvidd.

Jeg saa jeg skulle ringe henne senere denne uka, så hun skulle vite at noen er der for henne. Men det hjelper så lite...

Hvordan skal man hjelpe i en slike situasjon ? 

Anonymkode: 6de5a...692

[Anonym bruker]

Jeg synes du utleverer altfor mye informasjon her. Vet dessverre ikke hvordan du kan hjelpe. 

Anonymkode: 7a9ed...2f8

[Anonym bruker]

Jeg synes jeg har sett samme innlegg her før...? 🤔

Anonymkode: da9a7...f33