Alenemor, hvor mange barn?

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (4 minutter siden):

Selvfølgelig. Men problemet er at det kan komme eventualiteter man ikke har tenkt på. Slik det for eksempel har vært under korona, da grensene ble stengt også for den nærmeste familien, mange mistet sine trygge jobber med høy lønn, dagpenger uteble i flere måneder på grunn av enorm pågang hos NAV, og det er ingen flere alternative jobber å oppdrive i samme bransje. Dette har aldri skjedd etter andre verdenskrig og noe som ingen kunne eller burde ha regnet med. Man kan heller ikke ta høyde for andre ekstreme ting, for eksempel at man havner i bilulykke sammen med mannen der han dør og hun blir til grønnsak. 

For øvrig er det langt under halvparten av befolkningen som greier å forsørge flere enn ett barn på en inntekt uten støtte fra staten. Tjener man under gjennomsnittslønnen, så sliter man.

Som sagt bør man vurdere om man kan ta seg av barneflokken alene. Alt det andre du kommer trekkende med er helt på siden av diskusjonen. 

Anonymkode: a0382...680

[Anonym bruker]

Jeg planlegger ikke for å bli alene, men skulle jeg eller mannen stryke med eller for alvorlig sykdom så har vi vært smarte nok til å tegne forsikringer. Dør jeg eller han så er den andre gjeldfri. 

Anonymkode: 75671...4a6

[Anonym bruker]

Jeg kunne jo overlevd med 20, men det hadde ikke vært bra hverken for dem eller meg.

Anonymkode: 29649...4f6

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Som sagt bør man vurdere om man kan ta seg av barneflokken alene. Alt det andre du kommer trekkende med er helt på siden av diskusjonen. 

Anonymkode: a0382...680

Hvorfor det? Det er også eventualiteter, og det har vist seg flere steder i landet under pandemien. For eksempel, der begge foreldre jobbet i reise- eller utelivsbransjen og mistet jobben på dagen. Mange måtte selge hus og opparbeidet seg gjeld. Det er jo ingen hypotetisk situasjon man snakker om her. Hvem kunne forutse at et par bestående av en pilot og en avdelingsleder i et reiseselskap skulle miste jobben på dagen begge to og måtte vente lenge på dagpenger? Ingen. Likevel kan man ikke regne med sånt når man planlegger barn. 

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Jeg planlegger ikke for å bli alene, men skulle jeg eller mannen stryke med eller for alvorlig sykdom så har vi vært smarte nok til å tegne forsikringer. Dør jeg eller han så er den andre gjeldfri. 

Anonymkode: 75671...4a6

Samme her. Vi har forsikringer på begge. Vi har også valgt det slik at mannen ikke kjøpe seg inn i mitt hus, slik at jeg ikke trenger å kjøpe ut hans barn og miste boligen i tilfelle han dør. 

[Anonym bruker]

Var alene ei stund med 3 barn, da var barna 12, 9 og 4 år. De gjikk fint de😀 nå har jeg 6 barn, har fått 3 med ny mann🤭 tror jeg skulle klart de også nå om jeg ble alene🙈 kansje...vet ikke🤫

Anonymkode: f7ac8...224

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (48 minutter siden):

Som sagt bør man vurdere om man kan ta seg av barneflokken alene. Alt det andre du kommer trekkende med er helt på siden av diskusjonen. 

Anonymkode: a0382...680

Både ja og nei. Mannen min og jeg hadde vært sammen i mange år før vi valgte å få barn, og jeg tør påstå at vi har et usedvanlig godt og velfungerende forhold. Vi er bestevenner, snakker om alt, tar opp ting fortløpende hvis noe ikke føles helt bra, ler masse sammen osv. Selv om jeg innser at det for noen høres latterlig naivt ut, har jeg alltid følt meg trygg på at det ikke blir brudd mellom oss. Og 26 års samliv og fire barn der eldste er 19 år nå, bekrefter vel også i stor grad dette. Alternativtet for meg om å bli alene, er derfor vært at han dør. I så fall vil jeg klare meg godt nok økonomisk fordi vi har svært gode forsikringer osv., men jeg vil jo være knust og antageligvis ikke verdens beste omsorgsperson i starten fordi jeg vil gå rundt i en tåke av sorg. Det vil jo gå likevel, det må jo det, men jeg kan jo ikke la være å skape den familien jeg ønsker meg bare fordi jeg må tenke "hva om" hele tiden. 

Anonymkode: d8a79...836

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Både ja og nei. Mannen min og jeg hadde vært sammen i mange år før vi valgte å få barn, og jeg tør påstå at vi har et usedvanlig godt og velfungerende forhold. Vi er bestevenner, snakker om alt, tar opp ting fortløpende hvis noe ikke føles helt bra, ler masse sammen osv. Selv om jeg innser at det for noen høres latterlig naivt ut, har jeg alltid følt meg trygg på at det ikke blir brudd mellom oss. Og 26 års samliv og fire barn der eldste er 19 år nå, bekrefter vel også i stor grad dette. Alternativtet for meg om å bli alene, er derfor vært at han dør. I så fall vil jeg klare meg godt nok økonomisk fordi vi har svært gode forsikringer osv., men jeg vil jo være knust og antageligvis ikke verdens beste omsorgsperson i starten fordi jeg vil gå rundt i en tåke av sorg. Det vil jo gå likevel, det må jo det, men jeg kan jo ikke la være å skape den familien jeg ønsker meg bare fordi jeg må tenke "hva om" hele tiden. 

Anonymkode: d8a79...836

Enig i det, når man tenker en ‘normal’ størrelse på familien. Men om man velger å få mer enn 3-4 barn bør man absolutt tenke gjennom verst mulig scenario. 

Anonymkode: a0382...680

[Anonym bruker]

Ein klarar som regel den ein må. Eg hadde fint greidd mine fire åleine. Eg måtte lagt om på arbeid og levemåte, men det hadde gått fint. Men elles syns eg dette er ei idiotisk problemstilling. Det kan alltid skje uforutsette ting, så om ein skal planlegge born utfrå at ein må klare det åleine så må ein jo òg ta hensyn til ein heil del andre faktorar. Klarar mannen din borna åleine. Kva om begge dør, har ein nær og sterk nok familie til at nokon av dei kan ta vare på dei? Kva om det blir børskrakk og økonomien i heile landet går adundas og vi ikkje lenger har gratis helsehjelp osb. Eller om det kjem eit virus som stengjer ned heile landet. Klarar eg å jobbe heimanfrå når barnehage og skule er stengde? Om ein skal svare ja på alt dett før ein kan få born blir det nok få menneske til å ta vare på oss når vi blir gamle.. 

Anonymkode: 8281e...0a6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Gjelder det også dersom du blir kronisk syk og mister 50% av kapasiteten din?

Anonymkode: 31f09...e61

Jeg er kronisk syk og ufør. Så ja. Flere av barns er store.

Anonymkode: 3c047...ea6

[Anonym bruker]

Jeg har tre. Å ta seg av barna i seg selv er ikke noe problem. Verre med diverse ting som skjer rundt oss som påvirker hverdagen vår uten at jeg kan få satt en stopper for det.

Anonymkode: fcd93...009