Bevitnet rasisme

[Anonym bruker]

Ble nylig vitne til en kvinne som ble utsatt for rasisme, og er så sint. Synes dette var så ubehagelig og forferdelig å se at jeg vet ikke hva jeg skal si! Sa til henne at jeg vitner dersom hun anmelder, og hun takket for det, men allikevel... Hun var på jobb og ble utsatt for det! Har hele tiden tenkt at rasisme ikke er "så vanlig" i Norge helt til jeg bevitnet dette i dag....

Jeg ser baksidene med innvandring, ikke misforstå, men å ANGRIPE et menneske som står i en jobbsituasjon på grunn av hudfarge?

KVALMT!!!

Måtte bare få det ut et sted.

Anonymkode: f62af...919

[the amazing spidermamma]

Så bra at du sa det til henne, jeg tenker at i en sånn situasjon er det helt sikkert godt å få støtte. 

De fleste orker sikkert ikke å anmelde, men uansett må vi si ifra når det skjer slikt. Helst til de som oppfører seg rasistisk, men hvis ikke det er mulig, så i hvert fall vise støtte til den som opplever det. 

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke vi får bukt med dette før vi alle tørr å siifra når vi er vitne til noe. Ja, det er ubehagelig, skummelt, fare for st det blir en opphetet diskusjon, men jeg tror faktisk de som sier slikt må få høre det av andre enn de de sier slikt til for st de skal skjønne at det ikke er greit. 
 

Jeg prøver å lære opp mine barn til å tørre å gjøre ting. Slik som når det var mindre så var det mobbing. Så de mobbing, noen som slo andre osv så skulle de gjøre noe. Om de valgte å stå og se på, så mener jeg at de er delaktige i mobbig, vold eller hva negativt det er. Helt greit om de ikke tørr å si eller gjøre noe, men de kan gå vekk, de kan finne en voksen som kan gjøre noe osv. Har mobberen ett publikum som ikke sier noe negativt, så blir det som heiagjengen hans. 
Så dette snakker jeg nå vidre om, bare om andre ting de kan oppleve. Deriblandt rasisme. Og rasisme er så mangt og en kan møte på det i så mange ulike sammenhenger, så hva som er riktig i den ene sammenhengen kan være feil i den andre. Så det å prate og diskutere det hjemme når det passer så tror jeg det legger seg bak i hodet derees slik at når de står i situasjonen så blir de mer beviste. For som de fleste av oss begynner vi å tenke etter og angre på at vi ikke gjorde mer senere. 
Det å snakke med barna har gjort at jeg også blir mer bevist, noe som har gitt utslag i at jeg har sagt ifra flere ganger når jeg har hørt eller sett noe som ikke er greit. Og det har vært overraskende kun positive opplevelser av det. Det virker som de blir så satt ut at andre enn de involverte partene snakker til de og sier at slikt ikke er greit. Jeg kjefter ikke, men sier helt rolig at slik snakk er ikke greit. Noen har jeg snakket mere med, men det har nesten bare trengtes den settningen. 
 

 

Anonymkode: fb4f4...aad

[Anonym bruker]

Ikke vær stille når sånt skjer. Snakk, ta plass, vis at du ser og støtter. De som blir utsatt for det blir sårbare og har det fælt hvis ingen viser at de ser dem.

Anonymkode: f6c12...efa