Ble så redd for døden da faren min døde..

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette innlegget, men må bare få ut noen tanker. Faren min døde for litt siden og jeg satt ved sykesengen da livet hans tok slutt. Min far var kristen og det er jeg også. De siste dagene før døden virket faren min redd og det var som om han fikk innblikk i en fremmed verden mens han lå for døden. Han kunne ikke snakke på slutten og var sterkt medisinert, så det kan ha medvirket. Likevel hadde jeg kanskje sett for meg at han ville forlate livet med engler rundt seg eller med et hjertesukk som uttrykte at han kunne se engler eller Jesus..Er nå så redd for at han ikke fikk oppleve det han har ventet på hele livet..Ble mer engstelig for å dø selv også..

Anonymkode: b16a8...b1b

[Anonym bruker]

Selvsagt ingen engler eller Jesus. Det er slutt når du dør. Ikke noe å være redd for.

Anonymkode: df32e...6b2

[Anonym bruker]

Jeg jobber som sykepleier, og har erfart at en del troende kristne er redde når døden nærmer seg. Min teori er at dette er pga frykten for "dommens dag", og redselen for at de kanskje ikke likevel skal komme til himmelen. 

Ellers vil jeg bare fortelle deg at jo flere dødsleier jeg opplever,jo sikrere blir jeg på at det finnes noe mer etter døden.Noe fint, trygt og at du igjen treffer de du elsker. 

Anonymkode: aa2ba...dfe

[Hengebukksvinet]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Selvsagt ingen engler eller Jesus. Det er slutt når du dør. Ikke noe å være redd for.

Anonymkode: df32e...6b2

Empatisk og innsiktsfullt der altså…Sender deg gode tanker HI❤️

Endret 11. september 2021 av Hengebukksvinet

[Anonym bruker]

Det er jo en del av de sterke smertestillende medikamentene som kan gi mareritt, HI, så jeg vil tro det var medvirkende til at din far virket redd. Noen blir jo også redde fordi de føler de ikke er klare til å dø, og når han mistet evne til å snakke også de siste dagene så kan jeg forstå om han følte seg redd, fordi man ikke vet hvor lenge døden tar heller. Andre kan være redd smertene, om de blir verre før det er slutt.

Jeg har samme erfaring som sykepleieren over her, jeg blir mer og mer overbevist om at det er noe mer, at vår jordlige død ikke er slutten på eksistensen vår. Det er slutten på det livet vi har levd i denne kroppen, men jeg tror ikke det er slutten på eksistensen til sjelen, den man er dypest sett.

Fra jeg var barn har jeg dessuten opplevd såpass mye som ikke kan forklares, at jeg må bare akseptere at det er mellom himmel og jord enn hva vi mennesker er i stand til å forklare.

Som barn var jeg veldig redd for døden. Men jo flere slike opplevelser jeg fikk i oppveksten, jo mer innså jeg at døden ikke er en endelig slutt. Det er noe mer.

Anonymkode: 0fae9...865

[Anonym bruker]

Jeg er også sykepleier, jobber med lindrende pleie og omsorg, og jeg jobber med døden hver dag. Jeg tror ikke det er noe etter døden, men det er jo min personlige tro. 

Derimot er det sånn at ikke alle dør sånn som man kan drømme om, stille og rolig med et lite sukk. Døden er dessverre ikke alltid vakker, men vi kan hjelpe den døende med lindring og med trygghet.

Slik som alle fødsler er ulike er også alle dødsfall. Jeg tror ikke det er englekor, lys i tunneler eller noe sånt, men at det enkelt og greit er over. Og som jeg da, det er min tro. Jeg tror dermed også at de som tror noe annet ikke merker at det er noe annet enn det de trodde skulle skje som skjer. 

Vi får være der for hverandre, hjelpe og lindre, støtte og bære mens vi lever. 

Så leit at du har mistet din far, jeg håper sorgen lar seg leve med.

Anonymkode: 1e2e3...021

[Anonym bruker]

Kondolerer. 
 

Jeg er ikke religiøs og har sittet ved siden av to personer da de døde, og jeg er i hvert fall overbevist om at det å dø ikke er ‘skummelt’. Begge de jeg satt med fikk en ro over ansiktet i sekundene før deres siste åndedrag og jeg følte at de fikk fred. 
 

 

Anonymkode: 52389...737

[Anonym bruker]

Kondolerer HI! Mistet faren min for en stund tilbake og satt der på dødsleie over flere dager før det siste av liv ebbet ut. Faren min var troende til det siste, men han var redd for døden for det. Han hadde i lang tid visst at livet skulle avsluttes. I de siste øyeblikkene fikk han en innvendig ro, og min personlige tro er at han er i himmelen nå. Vi kan ikke være helt sikre på hva som møter oss etter døden, men det å ha noe å tro på styrker og beroliger. Faren min hadde ikke vært den samme uten den sterke troen og det var en del av han.

Anonymkode: f59d4...515

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Kondolerer HI! Mistet faren min for en stund tilbake og satt der på dødsleie over flere dager før det siste av liv ebbet ut. Faren min var troende til det siste, men han var redd for døden for det. Han hadde i lang tid visst at livet skulle avsluttes. I de siste øyeblikkene fikk han en innvendig ro, og min personlige tro er at han er i himmelen nå. Vi kan ikke være helt sikre på hva som møter oss etter døden, men det å ha noe å tro på styrker og beroliger. Faren min hadde ikke vært den samme uten den sterke troen og det var en del av han.

Anonymkode: f59d4...515

Fedrene våre delte den sterke troen og det er jeg glad for. Selv har jeg dessverre slitt endel med tvil de siste årene, og jeg kjenner at faren min sin død ikke bidro til å styrke troen.. det er jeg lei meg for. Hi

Anonymkode: b16a8...b1b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Fedrene våre delte den sterke troen og det er jeg glad for. Selv har jeg dessverre slitt endel med tvil de siste årene, og jeg kjenner at faren min sin død ikke bidro til å styrke troen.. det er jeg lei meg for. Hi

Anonymkode: b16a8...b1b

Kondolerer så mye! Jeg har hørt mange eldre (vet selvfølgelig ikke alder på din pappa) er redd for "dommen" når de dør i troen på sin frelser. Om de har vært "kristne nok", om de vil belønnes eller straffes. Dessverre har det vært mange menigheter som har hatt stort fokus på dommedag og helvete. Det har ødelagt troen for mange på dødsleiet. 

Min bestemor var sterkt troende. I løpet av sine siste år (og særlig etter at bestefar døde) tvilte hun mye. Vi hadde mange samtaler om det. Selv om jeg ikke selv er personlig kristen,  minnet jeg henne stadig på hva Gud hadde betydd for henne og at selv om man tviler i deler av livet, vil Gud likevel være der. Han ga mennesket fri vilje og med det muligheten for tvil. Men Han visste også at tvil må til for å tro.

Jeg er sikker på at du finner troen igjen. Kanskje det ville vært godt å prate med en prest eller gå til skriftemål, det kjenner du best selv. Men ikke døm deg selv for å tvile ❤️

 

Anonymkode: c0c68...16b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

Kondolerer så mye! Jeg har hørt mange eldre (vet selvfølgelig ikke alder på din pappa) er redd for "dommen" når de dør i troen på sin frelser. Om de har vært "kristne nok", om de vil belønnes eller straffes. Dessverre har det vært mange menigheter som har hatt stort fokus på dommedag og helvete. Det har ødelagt troen for mange på dødsleiet. 

Min bestemor var sterkt troende. I løpet av sine siste år (og særlig etter at bestefar døde) tvilte hun mye. Vi hadde mange samtaler om det. Selv om jeg ikke selv er personlig kristen,  minnet jeg henne stadig på hva Gud hadde betydd for henne og at selv om man tviler i deler av livet, vil Gud likevel være der. Han ga mennesket fri vilje og med det muligheten for tvil. Men Han visste også at tvil må til for å tro.

Jeg er sikker på at du finner troen igjen. Kanskje det ville vært godt å prate med en prest eller gå til skriftemål, det kjenner du best selv. Men ikke døm deg selv for å tvile ❤️

 

Anonymkode: c0c68...16b

Takk for at du delte og du var fin som tok de viktige samtalene med bestemoren din❤️Hi

Anonymkode: b16a8...b1b