Det var den vekta da

[Anonym bruker]

Jeg er 163 cm høy, og veier nå 65 kg. For et år siden veide jeg 80 kg og bestemte meg for å ta grep, klarte gå ned til 63 kg før påske. Etter det har jeg gått opp et par kg i sommer, men er nå i gang med å gå ned igjen. Jeg føler meg selv feit. Jeg legger typisk på meg rundt livet, overkroppen og ansiktet mens hofter og ben er slanke og fine. Jeg har en stor byste som også vokser med kiloene, så føler den tar mye plass. Helt siden jeg var 14-15 år har jeg følt meg overvektig pga måten jeg legger på meg. Selv da jeg kun var noen og 50 kg følte jeg meg ikke bra.

Når jeg snakker med familie og venner sier de alltid at jeg må ikke gå ned mer i vekt nå, jeg ser tynn nok ut. Men jeg føler selv at jeg ikke er helt i mål før jeg er på 50-55 kg. Det er 10-15 kg fra nå, og jeg vet jo at jeg vil føle meg bedre selv.  Når jeg ser meg i speilet begynner jeg å gråte fordi jeg også har løs hud rundt magen etter 2 graviditeter. Jeg vet dette krymper betraktelig om jeg går litt til ned i vekt, men det vil ikke forsvinne helt. Jeg har snakket med legen om plastikkirurgi og han sier jeg får det nok dekt men må vente et år for å se om jeg holder vekta. Samboern min på den andre side sier jeg er perfekt som jeg er og sier han foretrekker meg heller med litt ekstra hud enn masse arr. 

Bør jeg heller jobbe med å akseptere at jeg ser bra ut heller enn å fortsette å streve med vekta som jeg har gjort i alle år. Jeg har en mann som liker meg som jeg er, og jeg har aldri hatt problemer med å få oppmerksomhet hos menn. Alikevel føler jeg meg ikke bra nok. Er det noe galt med meg?

 

 

Anonymkode: 11227...795

[Anonym bruker]

Hvor gammel er du?

Jeg ser på menneskene rundt meg og tenker at for veldig veldig mange kommer selvsikkerheten med alderen, mens hos noen overdøver sorgen over å "bli gammel" og de blir utrolig selvbevisste og henger seg opp i allverdens småskavanker.

Det er mye psyke i dette.

Søsteren min har vært toppidrettsutøver. Nå er hun "pensjonert" og konkurrerer ikke lenger. Det har nok vært en tøff overgang for henne. Hun ser fantastisk flott ut, men klager over småting som en åreknute bak kne liksom...

Jeg har vært alvorlig syk, kunne blitt handikappet eller i verste fall dødd, og jeg har en helt annen livsglede enn henne. For meg spiller ikke litt hengehud over keisersnittarret eller åreknuter som et verdenskart på leggene noen som helst rolle. Jeg synes det er veldig rart at hun henger seg helt opp i noe så ubetydelig som en synlig blodåre bak kne.

Anonymkode: cbb5d...41b