Anonym bruker Skrevet 30. august 2021 #1 Skrevet 30. august 2021 Jeg er så frustrert for tida og føler jeg ikke passer jobben som mamma. Jeg har en 10 åring alene uten veldig mye avlastning. Familien har hjulpet litt til nå, men det er mest jeg som hjelper familien min. nå i en lang periode så har guttungen problemer med å sove hvis han ikke sover med meg. Men hvis han sover med meg så sover ikke jeg. Tilvakesnakk klikker jeg på for tida. For selvfølgelig hører ikke han feil, det var jeg som sa feil. Hvis jeg sier at han gjør noe så sier han tilbake at han gjør det ikke hele tiden osv osv. til uka skal vi til abup for utredning av add for han glemmer absolutt alt og det går ikke an å forklare en ting. Han er så langt vekk fra sånn jeg er slik at jeg sliter med å sette meg ned på hans nivå alltid. Når jeg prater med de få kameratene han har så er det mye enklere og de forstår med engang eller min yngre nevø. tenkte det skulle bli nydelig når skolen begynte for da var vi ikke oppå hverandre hele tiden. Men han vil aldri ut av huset. Jeg holder seriøst på å bli gal og ja jeg får ikke sove så da merker jeg det snapper for meg. å få han til å sove er en drøm, men all kavingen er midt på natta. Jeg orker ikke mer, det p være mamma suger big time. Av og til kunne jeg ønske det var et alternativ å sende han til faren, men det er det ikke. nattens/tidlig morgens sukk fra en sliten irritert mamma. Jeg strekker ikke til lenger. Anonymkode: a672e...04e
Anonym bruker Skrevet 30. august 2021 #2 Skrevet 30. august 2021 Er det sånn at han våkner hvis du ikke er i sengen? Eller trenger han kun at du er der når han sovner? Hvis ikke så kan det være en mulighet for at du legger deg i hans seng og flytter deg til din seng når han har sovnet? Er det en grunn til at han ikke er ute av huset? Kan du kontakte andre foreldre i klassen og lage avtaler slik han kommer seg ut litt? Min sønn har en venn med add og han glemmer også alt, klarer ikke ta imot beskjeder og er utrolig distre, og ja jeg må innrømme at det er utrolig slitsomt å ha han på besøk da han må få en beskjed minst 5-10 ganger, men jeg viser ikke til at han jeg blir sliten/frustrert for han kan jo ikke noe for det. Så jeg kan skjønne det ikke er lett når du må leve med dette hver dag. Har selv et barn med diagnose, i annen skala av add, Som også trenger nærhet om natten. Barnet mitt sover i sengen med meg hver natt selvom barnet er eldre en ditt. Men jeg får nattesøvnen jeg trenger så kan ikke klage på det. Hadde ikke så mange råd å komme med. Men håper dere får hjelp på abup og mange klemmer til deg♥️ Du er en god mor, glem ikke det♥️ Anonymkode: 836ee...08b
Anonym bruker Skrevet 30. august 2021 #3 Skrevet 30. august 2021 Anonym bruker skrev (10 minutter siden): Er det sånn at han våkner hvis du ikke er i sengen? Eller trenger han kun at du er der når han sovner? Hvis ikke så kan det være en mulighet for at du legger deg i hans seng og flytter deg til din seng når han har sovnet? Er det en grunn til at han ikke er ute av huset? Kan du kontakte andre foreldre i klassen og lage avtaler slik han kommer seg ut litt? Min sønn har en venn med add og han glemmer også alt, klarer ikke ta imot beskjeder og er utrolig distre, og ja jeg må innrømme at det er utrolig slitsomt å ha han på besøk da han må få en beskjed minst 5-10 ganger, men jeg viser ikke til at han jeg blir sliten/frustrert for han kan jo ikke noe for det. Så jeg kan skjønne det ikke er lett når du må leve med dette hver dag. Har selv et barn med diagnose, i annen skala av add, Som også trenger nærhet om natten. Barnet mitt sover i sengen med meg hver natt selvom barnet er eldre en ditt. Men jeg får nattesøvnen jeg trenger så kan ikke klage på det. Hadde ikke så mange råd å komme med. Men håper dere får hjelp på abup og mange klemmer til deg♥️ Du er en god mor, glem ikke det♥️ Anonymkode: 836ee...08b Om kvelden når han legger så legger han seg som regel helt fint. Men det kommer sånn i 01 tiden. Da er han plutselig redd, men kan ikke si hva han er redd for. Da skal han sove i min seng. Har stor seng så det burde være greit, men han sparker og er så urolig at jeg sover ikke. nå er jeg så sliten etter mange netter med lite søvn og utrolig stressende jobb. Jeg er ikke pedagogisk anlagt så han får mine småutrbudd til tider og det er jo ikke bra. det med venner er ikke så lett, for de har akkurat byttet rundt på klassene og han blir ekskludert ofte og går mye alene. Han er en sår gutt så bekymrer meg konstant Anonymkode: a672e...04e
Anonym bruker Skrevet 30. august 2021 #4 Skrevet 30. august 2021 Du er ikke alene. Har et barn på 11 år som har slitt siden han var liten. Absolutt alt er en kamp her hjemme. Det eneste som er gøy er å spille. Alt annet er bortkastet tid. Skole og lekser er en kamp. Jeg har knapt fått en hel natts søvn siden han ble født. Klærne er feil. Strammer, er for løse, feil farge, han føler han blir kvalt, sømmen er feil. Ingenting som går glatt her. Å få han ut av døren til skolen, tapper meg helt for krefter. Vi fikk avslag på bup, vi. Var ikke alvorlig nok, eller søknaden var ikke bra nok, tror jeg. Bedre at vi slites i stykker som familie. Mannen har allerede snakket om å flytte. Anonymkode: de335...4d1
Anonym bruker Skrevet 30. august 2021 #5 Skrevet 30. august 2021 Anonym bruker skrev (4 minutter siden): Du er ikke alene. Har et barn på 11 år som har slitt siden han var liten. Absolutt alt er en kamp her hjemme. Det eneste som er gøy er å spille. Alt annet er bortkastet tid. Skole og lekser er en kamp. Jeg har knapt fått en hel natts søvn siden han ble født. Klærne er feil. Strammer, er for løse, feil farge, han føler han blir kvalt, sømmen er feil. Ingenting som går glatt her. Å få han ut av døren til skolen, tapper meg helt for krefter. Vi fikk avslag på bup, vi. Var ikke alvorlig nok, eller søknaden var ikke bra nok, tror jeg. Bedre at vi slites i stykker som familie. Mannen har allerede snakket om å flytte. Anonymkode: de335...4d1 Det er sånn det er litt her og. Spesielt det med klærne. Da klikker det litt for meg. Har heldigvis funnet klær nå som er ok så da er det kun de han går med. Alt er en kamp. Har du fått sakkyndig vurdering av ppt som anbefaler henvisning til bup? I sakkyndig vurdering stod det at han bør henvises til bup. I den siste henvisning dit måtte jeg gule ut alt det stod om utfordringene som bup kunne gjelde. Jeg hadde også skrevet 3-4 A4 sider om historien fra han ble født til nå. endte opp å kjefte ut enhetslederen hos ppt i kommunen også. Har nå meldt de til fylkesmannen. jeg har heldigvis en lege som står veldig på, og etter et år så har vi endelig time. Henvist til 3 stk ulike bup i nærheten. Den som er lokal er sprengt kapasitet. Føler så med deg ♥️ Anonymkode: a672e...04e
Anonym bruker Skrevet 30. august 2021 #6 Skrevet 30. august 2021 Har en uengasjert fastlege og ikke mulighet til å bytte her hvor vi bor. ppt har vært inne i bildet og anbefalte bup. Alikvel avslag. Jeg blir syk av dette, og føler jeg stanger i veggen mot bup. Jeg har en krevende jobb i tillegg som jeg ikke kan slutte på, eller gå ned i stillingsprosent. Anonymkode: de335...4d1
Anonym bruker Skrevet 30. august 2021 #7 Skrevet 30. august 2021 Føler med dere. Vi stanget mot «systemet» i flere år med et barn som viste seg å ha flere diagnoser. Søvn, mat og hvile er basisbehov. Alle basisbehov må være oppfylt for at foreldre og barn skal fungere best mulig. For barn med diagnose er det ekstremt viktig med rutiner og at basisbehov er dekket. Ved dårlig søvn- be legen om 1-3 mg melantonin. Vi hadde best effekt om det ble gitt ved leggetid. Husk eventuelt påfyll ved halveringstida. Ha faste måltider (sukker, mye e-stoffer og junk er ofte en forverrende faktor). Innfør rutiner og forberedelser på ALT! Ikke gjør noe uten planlegging og forklaring i god tid. Det vil spare deg for uendelig mye energi og frustrasjoner hos begge. Grip tak i fastlege, ppt, familievernskontoret eller hva dere enn kan på bup. Vi hadde en elendig bup første gangen, men etter en flytting fikk vi en bedre bup. Får du en useriøs saksbehandler krev en ny revurdering! Be om avlastning evt i verste fall be barnevernet om hjelp. Husk at diagnose utløser i en del tilfeller flere hjelperessurser i skole/barnehage. Lykke til! Anonymkode: 81c4e...bb0
Anonym bruker Skrevet 30. august 2021 #8 Skrevet 30. august 2021 Kjenner meg igjen. Har to barn med sine utfordringer, og begge to sover ofte sammen med meg. Heldigvis sover det ene barnet i perioder i egen seng og da får jeg den søvnen jeg trenger. Og hender også eldstemann sover hos bestemoren. Er også alene. Er egentlig pedagogisk anlagt og ting fungerer best når jeg er det. Men i perioder når jeg er veldig sliten så hender det at det går en kule varmt . Man er tross alt et menneske. Og er barnet trygt på deg så tåler det faktisk det. Reparere etterpå er da veldig viktig. Skjønner at du er frustrert. Anonymkode: d857f...031
Anonym bruker Skrevet 30. august 2021 #9 Skrevet 30. august 2021 Kunne du ha sovet på madrass på hans rom? Da får han trygghet og du får sove uten at han sparker Det har akkurat vært skolestart, så det kan hende det roer seg Anonymkode: fa344...ece
Anonym bruker Skrevet 30. august 2021 #10 Skrevet 30. august 2021 Anonym bruker skrev (8 timer siden): Jeg er så frustrert for tida og føler jeg ikke passer jobben som mamma. Jeg har en 10 åring alene uten veldig mye avlastning. Familien har hjulpet litt til nå, men det er mest jeg som hjelper familien min. nå i en lang periode så har guttungen problemer med å sove hvis han ikke sover med meg. Men hvis han sover med meg så sover ikke jeg. Tilvakesnakk klikker jeg på for tida. For selvfølgelig hører ikke han feil, det var jeg som sa feil. Hvis jeg sier at han gjør noe så sier han tilbake at han gjør det ikke hele tiden osv osv. til uka skal vi til abup for utredning av add for han glemmer absolutt alt og det går ikke an å forklare en ting. Han er så langt vekk fra sånn jeg er slik at jeg sliter med å sette meg ned på hans nivå alltid. Når jeg prater med de få kameratene han har så er det mye enklere og de forstår med engang eller min yngre nevø. tenkte det skulle bli nydelig når skolen begynte for da var vi ikke oppå hverandre hele tiden. Men han vil aldri ut av huset. Jeg holder seriøst på å bli gal og ja jeg får ikke sove så da merker jeg det snapper for meg. å få han til å sove er en drøm, men all kavingen er midt på natta. Jeg orker ikke mer, det p være mamma suger big time. Av og til kunne jeg ønske det var et alternativ å sende han til faren, men det er det ikke. nattens/tidlig morgens sukk fra en sliten irritert mamma. Jeg strekker ikke til lenger. Anonymkode: a672e...04e Foreldrekurs asap Anonymkode: 7826a...b73
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå