Så ble jeg kalt inn til min mor.

[Anonym bruker]

Min mor er en svært oppegående dame på 82 år. Hun bor i enebolig og klarer seg stort sett helt selv, kjører bil og besøker venninner. 
 

Hun er jo likevel mye alene og skifter mellom å skjønne at vi har travle liv med småbarn og full jobb og å være matyr fordi hun er ensom og hvorfor kan ikke jeg stille like mye opp som min søster som er ufør og har voksne barn som har flyttet ut. 
 

Nå var planen at min søster skulle følge mor til legen i en annen by i slutten av uken. Det er langt å kjøre og krever overnatting. Men så er mannen hennes lagt inn på sykehus og vi må endre planen. Derfor ringer mor meg nå, kl 10.30 og ber meg komme sammen med søster kl 15 og ta med middag (take away) 

Det er søndag, kl 15 er vi som regel på tur og søndagsmiddagen er en hyggelig stund i en travel hverdag. Så når jeg sier det da, at vi har jo egentlig planer, så blir hun trist og såret og ‘ja, men det hadde vært så koselig å spise sammen med noen’ (hun blir titt og ofte invitert på middag). 
 

Så nå blir det en superkort tur, lettvint middag til resten av familien og familieråd midt på dagen. 
 

Jeg trenger ingen råd, var bare godt å få ut litt frustrasjon 🤪

Anonymkode: 21194...fc2

[Anonym bruker]

Jeg hadde svart at nei, jeg kommer etter middag for kaffe og planlegging. Middag kan de fikse selv de. 

Anonymkode: 5e569...ce5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Min mor er en svært oppegående dame på 82 år. Hun bor i enebolig og klarer seg stort sett helt selv, kjører bil og besøker venninner. 
 

Hun er jo likevel mye alene og skifter mellom å skjønne at vi har travle liv med småbarn og full jobb og å være matyr fordi hun er ensom og hvorfor kan ikke jeg stille like mye opp som min søster som er ufør og har voksne barn som har flyttet ut. 
 

Nå var planen at min søster skulle følge mor til legen i en annen by i slutten av uken. Det er langt å kjøre og krever overnatting. Men så er mannen hennes lagt inn på sykehus og vi må endre planen. Derfor ringer mor meg nå, kl 10.30 og ber meg komme sammen med søster kl 15 og ta med middag (take away) 

Det er søndag, kl 15 er vi som regel på tur og søndagsmiddagen er en hyggelig stund i en travel hverdag. Så når jeg sier det da, at vi har jo egentlig planer, så blir hun trist og såret og ‘ja, men det hadde vært så koselig å spise sammen med noen’ (hun blir titt og ofte invitert på middag). 
 

Så nå blir det en superkort tur, lettvint middag til resten av familien og familieråd midt på dagen. 
 

Jeg trenger ingen råd, var bare godt å få ut litt frustrasjon 🤪

Anonymkode: 21194...fc2

Her hadde du jo en gylden mulighet til å få til både søndagstur og middag med din mor.

«Kl 15 er litt tidlig for oss, da er vi ute på tur med barna. Men vi kommer gjerne kl 17 alle sammen. X (søster) fikser takeaway så ordner vi med is til kaffen»

Anonymkode: 2e227...b37

[Pobie]

Her var det jo ikke snakk om jobb eller noe annet som ikke kunne forandret på, men en tur og middag med familien som kunne tilpasses for å inkludere moren din. Syntes ikke det var urimelig jeg, og hadde nok blitt skuffet selv hvis barna mine ikke ville fordi de kun ville ha middag med sin egen familie. 

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke helt problemet? Din mor, som er på slutten av livet, spør om du vil komme på besøk. 
Hvor er frustrasjonen? 

Anonymkode: 631cb...557

[Anonym bruker]

Høres ut som du selv er litt martyr… Kunne ikke din mamma komme til dere på middag? Eller at dere alle dro til henne? Hun er 82år og alene. Kjære vene! 

Anonymkode: ec302...d70

[Anonym bruker]

Vi kan ikke ta det senere fordi søster har en avtale kl 17. 

Akkurat denne søndagen har vi ikke invitert henne på middag siden vi ikke hadde planene helt klare, og det er heller ikke middagen som er den største frustrasjonen, men at det blir forventet at jeg skal komme ut midt på dagen. 
 

Vi snakkes på telefon hver dag, og ses 1-2 ganger i uken (pluss søster er der andre dager) så hun er ikke en stakkars gammel dame som ikke ser folk. Hun har en stående invitasjon til å komme til middag på hverdagene, men det benytter hun seg sjelden av fordi ‘det er barna som skal besøke foreldrene’. 
 

Jeg er takknemlig for å ha en så oppegående mor i så høy alder, men hun har knapt vært i jobb selv og skjønner faktisk ikke hvorfor jeg ikke bare kan slutte å jobbe om jeg er sliten. 
 

hi

Anonymkode: 21194...fc2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Vi kan ikke ta det senere fordi søster har en avtale kl 17. 

Akkurat denne søndagen har vi ikke invitert henne på middag siden vi ikke hadde planene helt klare, og det er heller ikke middagen som er den største frustrasjonen, men at det blir forventet at jeg skal komme ut midt på dagen. 
 

Vi snakkes på telefon hver dag, og ses 1-2 ganger i uken (pluss søster er der andre dager) så hun er ikke en stakkars gammel dame som ikke ser folk. Hun har en stående invitasjon til å komme til middag på hverdagene, men det benytter hun seg sjelden av fordi ‘det er barna som skal besøke foreldrene’. 
 

Jeg er takknemlig for å ha en så oppegående mor i så høy alder, men hun har knapt vært i jobb selv og skjønner faktisk ikke hvorfor jeg ikke bare kan slutte å jobbe om jeg er sliten. 
 

hi

Anonymkode: 21194...fc2

Jeg skjønner deg HI. Her har det også alltid vært sånn at det kun er besøk hos henne som teller, og de besøkene teller egentlig bare om de varer over flere dager.

Min mor var hjemmeværende mesteparten av tiden til jeg var elleve år. Etter det måtte hun jobbe, men hun sluttet samtidig å følge meg opp. Altså vet heller ikke hun hvordan det er å ha både barn og jobb.

 

Anonymkode: b859f...693

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Min mor er en svært oppegående dame på 82 år. Hun bor i enebolig og klarer seg stort sett helt selv, kjører bil og besøker venninner. 
 

Hun er jo likevel mye alene og skifter mellom å skjønne at vi har travle liv med småbarn og full jobb og å være matyr fordi hun er ensom og hvorfor kan ikke jeg stille like mye opp som min søster som er ufør og har voksne barn som har flyttet ut. 
 

Nå var planen at min søster skulle følge mor til legen i en annen by i slutten av uken. Det er langt å kjøre og krever overnatting. Men så er mannen hennes lagt inn på sykehus og vi må endre planen. Derfor ringer mor meg nå, kl 10.30 og ber meg komme sammen med søster kl 15 og ta med middag (take away) 

Det er søndag, kl 15 er vi som regel på tur og søndagsmiddagen er en hyggelig stund i en travel hverdag. Så når jeg sier det da, at vi har jo egentlig planer, så blir hun trist og såret og ‘ja, men det hadde vært så koselig å spise sammen med noen’ (hun blir titt og ofte invitert på middag). 
 

Så nå blir det en superkort tur, lettvint middag til resten av familien og familieråd midt på dagen. 
 

Jeg trenger ingen råd, var bare godt å få ut litt frustrasjon 🤪

Anonymkode: 21194...fc2

Jeg synes du kan spise med moren din jeg.  

Anonymkode: 0649b...adb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Jeg synes du kan spise med moren din jeg.  

Anonymkode: 0649b...adb

Jeg skal jo det?

Anonymkode: 21194...fc2

[Anonym bruker]

Skjønte ikke hvorfor du måtte komme idag om du skulle hjelpe henne til legen senere i uken..? 

Anonymkode: c8ebc...e5d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Skjønte ikke hvorfor du måtte komme idag om du skulle hjelpe henne til legen senere i uken..? 

Anonymkode: c8ebc...e5d

Fordi det må planlegges 🤪

Men nå har vi spist, planlagt og hatt en fin stund mens resten av familien var på fjelltur med noen venner. 
 

hi

Anonymkode: 21194...fc2

[Anonym bruker]

Uansett hvem eller hva som bare forventer at en skal slippe det en har i hendene for å imøtekomme deres behov er provoserende. 
Uansett om du hadde drevet et barnehjem eller var enslig selv, det er frekt.

 Jeg kjenner så motstand selv når noen prøver på slike varianter. 

Anonymkode: c5af6...982

[Anonym bruker]

Å gud, kjenner meg igjen. Jeg har i dag vært hos min mor fordi hun skulle signere en kontrakt. Kontrakten ghar vi vært igjennom tusen ganger på telefon. Det er en helt standard avtale. Jeg måtte altså reise en time for å se henne signere og deretter reise hjem igjen. I verdens nydeligste sensommervær. At eldre blir litt navlebeskuende er tydelig. Min mor har aldri vært yrkesaktiv og forstår svært lite av en hektisk hverdag. Resten av familien har vært på skogtur.  

Anonymkode: aba1d...4c9

[Anonym bruker]

Da jeg var to år, lærte jeg meg ordet «nei». 
Selv som 45-åring har jeg heldigvis ikke glemt det.

Anonymkode: 8b39d...4ec

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Da jeg var to år, lærte jeg meg ordet «nei». 
Selv som 45-åring har jeg heldigvis ikke glemt det.

Anonymkode: 8b39d...4ec

Da jeg var rundt fire år, lærte jeg meg empati og at noen ganger må man gjøre ting man helst ikke vil for å gjøre andre glade. Som å besøke en gammel dame en solfylt søndag ettermiddag i stede for å være sammen med kjernefamilien. 
 

Jeg er nå glad for at jeg gikk og føler meg litt lusen som klaget på forhånd. 
 

hi

Anonymkode: 21194...fc2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Vi kan ikke ta det senere fordi søster har en avtale kl 17. 

Akkurat denne søndagen har vi ikke invitert henne på middag siden vi ikke hadde planene helt klare, og det er heller ikke middagen som er den største frustrasjonen, men at det blir forventet at jeg skal komme ut midt på dagen. 
 

Vi snakkes på telefon hver dag, og ses 1-2 ganger i uken (pluss søster er der andre dager) så hun er ikke en stakkars gammel dame som ikke ser folk. Hun har en stående invitasjon til å komme til middag på hverdagene, men det benytter hun seg sjelden av fordi ‘det er barna som skal besøke foreldrene’. 
 

Jeg er takknemlig for å ha en så oppegående mor i så høy alder, men hun har knapt vært i jobb selv og skjønner faktisk ikke hvorfor jeg ikke bare kan slutte å jobbe om jeg er sliten. 
 

hi

Anonymkode: 21194...fc2

Dette handler jo ikke om middag, dette handler muligens mer om å bli sett, møtt og forstått av en mor som kanskje tenker litt mye på sine egne behov?

Du skal ikke få dårlig samvittighet om du ikke står på pinne for mor igjen og igjen. Det ubehaget du kjenner på er kanskje skamfølelse eller skyld over ikke å please henne?

Kjenner igjen dette fra min egen mor, men hun døde for mange år siden så jeg ser det så utrolig mye tydeligere nå enn jeg gjorde da hun levde. 

Anonymkode: 5b24b...200

[Anonym bruker]

Så fint at det ble en hyggelig dag, men du skal kjenne litt på og ta litt på alvor den følelsen om at du må stå på pinne for moren din. Hun er 82, men hun har ikke vondt av å få et nei av og til. Det er ikke bra for noen parter om du føler deg utnyttet og dratt i alle retninger og at besøkene hos henne blir en slitsom plikt. Min svigermor gikk først ut i jobb da mannen og søsknene var seint i tenårene, og jobbet aldri full stilling. Hun skjønner ikke at vi ikke "bare kan ta oss fri" og komme til henne når hun trenger hjelp eller at vi vil ta sårt opptjente feriedager og male huset hennes (hun har millioner på bok men vil ikke betale noen for jobben). Hun er like gammel som moren din, og helt oppegående på alt ellers, men det er noe med den selvsentrertheten som kryper på hos noen eldre. Hun ringer midt i arbeidsdagen når hun lurer på noe, printeren ikke virker eller hun vil slå av en prat, og blir blodig fornærmet om jeg eller mannen sier at vi må i et møte eller at vi er på jobb og ikke har tid til prat før til kvelden. Jeg vet ikke om det er noe som hjelper, annet enn å sette litt grenser for seg selv. 

Anonymkode: 833e0...162

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 29.8.2021 den 19.25):

Da jeg var rundt fire år, lærte jeg meg empati og at noen ganger må man gjøre ting man helst ikke vil for å gjøre andre glade. Som å besøke en gammel dame en solfylt søndag ettermiddag i stede for å være sammen med kjernefamilien. 
 

Jeg er nå glad for at jeg gikk og føler meg litt lusen som klaget på forhånd. 
 

hi

Anonymkode: 21194...fc2

Og da du var 9 lærte du deg å være selvhøytidelig og skinnhellig. Du og din mor fortjener hverandre.

Anonymkode: 8b39d...4ec

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Og da du var 9 lærte du deg å være selvhøytidelig og skinnhellig. Du og din mor fortjener hverandre.

Anonymkode: 8b39d...4ec

😘

Anonymkode: 21194...fc2