Ufrivillig vektnedgang

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke å stoppe vektnedgangen og trenger noen råd. Min BMI er nå på 21.5, noe som er helt i nedre grense av hva jeg ønsker å være. jeg er passert 45, så det gjør bare at jeg ser mager og syk ut.

Problemet mitt er at jeg klarer ikke å få i meg nok kalorier. Jeg synes jeg spiser normalt når jeg spiser, men har ikke lyst på noe utenom måltidene og har kun 2-3 måltider om dagen. Tvinger i meg litt sjokolade innimellom.

Jeg vet hvorfor, har vært utrolig mye stress siste året og stresset har på en måte dekket over sultfølelsen. Nå er normalen å være litt sulten, og det er akkurat som om jeg ikke takler helt å ikke være litt sulten. Har gått ned ca 10 kg på dette året.

 

Noen som har vært i samme situasjon og greid å komme seg ut av det?

Anonymkode: 3cae0...c27

[Anonym bruker]

Jeg har pga. sykdom vært veldig mye kvalm.

Jeg valgte å spise på trass, nærmest. Var ikke sulten, mye kvalm. Men jeg visste at jeg kom til å bli dårligere om jeg ikke spiste nok, så da ble det å spise uansett.

Jeg spiste tre ganger om dagen, men spiste da veldig næringstett mat. Grønnsaker, nok gode proteiner og nok riktig fett. En periode tok jeg alltid ekstra olivenolje over maten, fordi jeg visste jeg måtte ha mer næring i meg. Laget meg veldig næringstette smoothies (malte nøtter, eggeplommer, mct-olje, bær, avokado, biola eller fløte, litt salt og vaniljepulver - kan varieres med ulike typer bær/frukt/grønt i, f.eks. er avokado, banan og kakao godt også). Kalde smoothies fikk jeg i meg litt av mellom måltider, brukte det noen ganger som frokost, andre ganger som dessert.

Min motivasjon var hele tiden å gjøre det som var viktig for helsen. Jeg visste jeg måtte spise sunt og nok for å komme meg gjennom sykdom, så da tok jeg et bevisst valg om å gjøre det, selv om det ikke alltid fristet. På en måte var det lettere å få i seg maten når jeg minnet meg selv på hvorfor jeg måtte spise, selv når jeg ikke hadde lyst på mat eller følte meg for sliten og kvalm. Det var veldig mye mentalt stress i tillegg pga. livssituasjonen som ble så totalt endret, og jeg brukte også det for å minne meg på å spise, fordi jeg vet at man tåler mindre stress om man ikke får i seg riktig næring.

 

Anonymkode: 194f9...f61

[Lillepropell]

Jeg har slitt med det samme to ganger, første gang var jeg ikke så ille som andre gang og ting gikk seg til relativt fort. Eller, jeg klarte å stagnere vekten og jeg fikk den oppover etterhvert. Andre gang klarte jeg ikke å stoppe vektnedgangen og siste gang jeg veide meg hadde jeg en bmi på 17 er nok mulig den gikk enda lengre ned også. For meg var det lurt å ikke ha en vekt hjemme, for jeg tror jeg fort hadde blitt gal etter å veie meg og nedutrene jeg hadde fått for hver gang den ikke rikket seg eller gikk nedover. 
 

Jeg spiste ett måltid hver 2 time og mellommåltider mellom det. Jeg sleit med å få i meg nok mat til hvert måltid siden jeg ble fort kvalm, så dermed måtte jeg spise ofte. På jobb spiste jeg havreflarn hele dagen, ikke så mye næring eller sunt, men jeg fikk i meg litt. 
 

 

[Anonym bruker]

Er du utredet for underliggende sykdommer? Ufrivillig vektnedgang bør undersøkes av lege- også dersom årsaken er «stress». Ellers er det viktig at du får i deg mat. Still klokken for tider slik at du får i deg mat. Frokost, lunsj osv. sjokolade og nøtter gir kalorier men bør ikke være et måltid i seg selv. 

Anonymkode: 0d5bc...2bb